Mazyar Keshvari (FrP) [10:02:38]: Fisk har i alle år vært viktig for kystnasjonen Norge, noe som strekker seg helt tilbake til den tiden da Norge ble befolket etter hvert som iskanten trakk seg vekk fra kysten. Da fikk vi tilgang til et av verdens mest ressursrike farvann. Forvaltningen av disse ressursene er viktig for Norge, både i et historisk og i et framtidig perspektiv. Fisk utgjør i dag den nest største eksportvaren fra Norge etter olje og gass.

Riksrevisjonens undersøkelse av fiskeriforvaltningen i Nordsjøen og Skagerrak, Dokument 3:9 for 2016–2017, er et viktig bidrag i så måte. Nordsjøen og Skagerrak er omsluttet av tett befolkede områder, og fisket har derfor vært høyere enn de bærekraftige nivåene for flere fiskeslags del. Komiteen har merket seg at fiskeriforvaltningen i det kystnære fisket i sør historisk sett ikke har hatt like høy prioritering som de større bestandene i nordområdene, og at dette i stor grad kan forklares med forskjellen i den økonomiske betydningen dette fisket har hatt.

Komiteen har videre merket seg at områdene i sør har fått økt betydning som følge av økosystembasert forvaltning, hvor en har lagt større vekt på å få oversikt og iverksette tiltak også for det kystnære fisket. Strenge reguleringer og kontroll har bidratt til gjenoppbygging av mange bestander, men fremdeles er enkelte bestander truet eller sårbare. Tilstanden er dårligst for torsk og sei.

Samarbeidet med EU er helt nødvendig for å sikre en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene i Nordsjøen og Skagerrak. Komiteen viser i innstillingen til at det er inngått tre fiskeriavtaler som er særlig relevante for dette området. Avtalene gir partene gjensidig rett til å fiske i hverandres fiskerisoner, basert på årlig forhandlede kvoter.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at det til tross for avtaler og forhandlinger av kvoter foregår et stort overfiske og utkast av yngel. Kvoteregulering og forbud gjør at fiskere underrapporterer fangst eller rapporterer feil fiskeslag. I norsk sone er det et påbud om at all bifangst skal føres i land, men fiskerne kan ha økonomiske motiver for å omgå dette påbudet. God kontroll med ressursuttaket og etterlevelsen av regelverket er derfor en viktig forutsetning for å få en bærekraftig fiskeriforvaltning.

Hovedfunnene i Riksrevisjonens undersøkelse kan oppsummeres som følger:

• Norge og EU samarbeider om forvaltningen av fiskebestandene, men mange spørsmål er fremdeles ikke løst.

• Fiskerimyndighetene har lagt for lite vekt på forvaltningen av kystbestandene.

• De samlede kontrollressursene, inkludert samarbeidet om kontroll med EU, blir ikke utnyttet godt nok.

• Arbeidet med å forenkle fiskeriregelverket har gitt få resultater.

Etter Riksrevisjonens vurdering er det kritikkverdig at fiskerimyndighetene ikke har fulgt godt nok med på den store økningen i leppefisket, og at nedgangen i bestander av kysttorsk og kystbrisling ikke har vært fulgt godt nok opp med tiltak. Komiteen viser til at kontrollen med fisket ikke er god nok. Ifølge Riksrevisjonen har departementet kritikkverdig svak oppfølging av fiskesalgslagenes kontrollarbeid. Salgslagene har en krevende dobbeltrolle både som fiskernes representant og som myndighetsutøver i fiskerikontrollen.

Etter Riksrevisjonens oppfatning bør departementets forventninger tydeliggjøres, og det bør bli et bedre samarbeid om stedlige kontroller. Komiteen er tilfreds med at fiskeriministeren i sitt svar til Riksrevisjonen opplyser at han er opptatt av å følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen. Jeg regner med at statsråden vil følge opp i sitt innlegg og si noe mer om hvilke tiltak som er iverksatt, og hva som er på trappene.

Komiteen deler fiskeriministerens betraktninger når det gjelder Storbritannias utmelding av EU. Størstedelen av farvannene i det nordlige Nordsjøen ligger enten under norsk eller britisk jurisdiksjon. Storbritannias uttreden vil ventelig åpne for nye drøftelser om fordeling av fiskeressursene i området. Komiteen har merket seg at EU allerede i dag har de største kvotene på alle fiskeslagene, med unntak av sei og reker.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling, som for øvrig er enstemmig.

Dag Terje Andersen (A) [10:07:39] (komiteens leder): Jeg vil starte med å gi min fulle tilslutning til Keshvaris framstilling av den enstemmige innstillinga fra komiteen og si at jeg er veldig glad for at Riksrevisjonen har gått så grundig inn i denne saken.

Når det står at en har tatt forvaltningen av kystbestandene for lite på alvor, så er det helt i tråd med den opplevelsen vi der ute i virkeligheten har. Hos oss i Vestfold – og, vil jeg tro, i andre fylker langs Skagerrak – har det lenge vært en følelse av at de som vi oppfatter som veldig viktige bestander, har vært stemoderlig behandlet av fiskeriforvaltningen. Derfor er jeg glad for de råd som gis av Riksrevisjonen, og forventer at statsråden følger opp de klare rådene. Det er – som Keshvari var inne på – en rekke påpekninger av ting som ikke fungerer godt nok. Derfor er det viktigste for meg at dette arbeidet blir fulgt opp. Vi opplever jo, vi som bor der nede, at en fysisk ser forandringer når det gjelder muligheten til å få seg en torsk hvis en drar ut på sjøen og prøver på det. Det er merkbart dårlig tilgang på flere av ressursene i havet – særlig torsk. Tilsynelatende er det for oss en ubalanse i form av at sel og andre predatorer på en måte er med og høster av den samme ressursen. Alle disse dyrene skal vi ha, men det må være en balanse i forvaltningen.

Jeg vil kort bare si at jeg utfordrer statsråden til å gjøre en forskjell. Her kan statsråden virkelig gjøre en forskjell, og jeg håper at vi vil merke at nå blir også forvaltningen av våre bestander i framtida tatt på alvor.

Nils T. Bjørke (Sp) [10:09:59]: Ei berekraftig forvalting av fiskeriressursane våre er særs viktig for oss alle. For å seia det på ein litt spøkefull måte: Ved å forvalta og gjera det rette vert me alle mette.

I likskap med jordbrukarane våre er også fiskarane folk som ser det dei driv med, i eit generasjonsperspektiv. Slik sett har utviklinga med makt, pengar og kvotar på færre hender vore ei uheldig side av politikken. Fiskerinæringa er så avgjerande for Noreg på så mange vis – som kjelde til mat, som kjelde til arbeidsplassar og som kjelde til ei lang rekke med lokal verdiskaping.

Me treng ein variert fiskeflåte. Når Riksrevisjonen har vurdert fiskeriforvaltinga i Nordsjøen og Skagerrak, seier dei at det i all hovudsak går bra. Men på enkelte område er det usemje om korleis forvaltinga av enkelte fiskeartar skal vera. Det gjev grunn til uro at ein ikkje får sams forvalting. Me kan gjera mykje på eigen kjøl òg. Me treng, som Riksrevisjonen peikar på, å følgja betre med på leppefisket og på nedgangen i talet på kysttorsk og kystbrisling. Her forventar me at det vil koma tiltak frå Nærings- og fiskeridepartementets side.

Frå Senterpartiets side har me vore opptekne av at Noreg i langt større grad og på eit tidlegare tidspunkt enn kva regjeringa vil, skulle ha vore i dialog med Storbritannia, no når dei går ut av Den europeiske union. Det gjeld òg på fiskerifeltet. Det me ser, er at det vil verta nye diskusjonar mellom oss når det gjeld fiskeriressursane i den nordlige delen av Nordsjøen. Me bør få betre moglegheit til å driva lokal utvikling av moglegheitene til fisken. Det er i samband med dette at komiteen har funne grunn til å peika på at oppfølginga av arbeidet til fiskesalslaga bør det vera eit nærare samarbeid om og kontroll med.

Regjeringa har i mange samanhengar fortalt at dei er opptekne av å forenkla regelverket. Komiteen er samrøystes om at resultata av dette arbeidet etter fem år er heller små. Difor er ein samd om at det må verta betre framdrift i dette forenklingsarbeidet. Det er t.d. ikkje haldbart at det skal vera fleire forskrifter om det same forholdet, og ulike reglar for dei same fiskeslaga, i Nordsjøen og Skagerrak. Det bør vera ei enkel sak å gje Fiskeridirektoratet lov til å destruera umerkt reiskap som vert inndregen, utan at den einskilde saka må meldast først.

Målet med forenklinga må vera at den enkelte fiskar får meir tid til faktisk å fiska, og at styresmaktene har eit regelverk som gjer det lettare å effektivisera kontrollen med fisket.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:12:53]: Eg sluttar meg også til innstillinga i sin heilskap. Innlegget til Keshvari sette eg veldig pris på, og det set også dette i eit større perspektiv. Dei første busetjingane i Noreg kom jo havvegen. Ein kom ikkje innlandsvegen, ein kom frå havet og busette seg i Noreg da isen trekte seg tilbake. Gjennom heile historia til Noreg, med verdas nest lengste kystlinje, har havet vore grunnlaget for heile oppbygginga av nasjonen vår.

Skagerrak og Nordsjøen har vore heilt sentrale i dette. Viss ein ser på historiske skildringar frå tidleg på 1800-talet, drog ein altså torsk på 30 kilo der. Det var ikkje uvanleg. Det er rike fiskehav vi snakkar om her, Skagerrak og Nordsjøen – like rike som Lofothavet er i dag, meiner historikarar. Det er det biologiske potensialet her. Men alle som bur langs kysten av desse to hava, veit at vi ikkje er i nærleiken av å ha det rike havet, ein ser at vi ikkje er i nærleiken av det potensialet som dei hava har.

Dette er eit vanskeleg fellesområde. Det er veldig mange nasjonar som har haustingsrett. Det har vore ulike utfordringar med forvaltinga opp gjennom historia, og det er det framleis i dag.

Riksrevisjonens gjennomgang er dyster lesing. Vi har jo hørt historia om at kontrollen med fiskeriforvaltinga har blitt dårlegare og dårlegare med åra, men det Riksrevisjonen peiker på her, med forvaltinga av desse hava, er veldig urovekkjande. Spesielt kvitfisk blir trekt opp som svært problematisk. Men her er det problem med fiskesalslaga si handtering, måling og veging, vi har ikkje aning om utstrekt juks går føre seg eller ikkje, Fiskeridirektoratets bruk av data er ikkje effektiv for å finne ut om noko gale går føre seg her, om forvaltinga er i tråd med dei vedtatte bestandsmåla, kvotane som er sette, og ikkje minst rolla til Kystvakta, som vi veit har ei ganske stor utfordring med bl.a. helikopter og kapasitet osv. Så på omtrent alle nivå av forvaltinga av desse hava er det vesentlege feil og manglar.

Eit veldig interessant poeng vidare er at der det faktisk er ein sterk kontroll, er når det gjeld dei fiskebestandane som er av stor økonomisk nytte i dag. Riksrevisjonen peiker da på at ein må ha ei større og breiare økosystemforståing her, for det er ikkje slik at torsken berre lever sitt eige liv, heilt uavhengig av resten av havet. Desse tinga heng nøye saman – viss ein skal forvalte f.eks. torsken. Dei påpeiker mangel på ein heilskapleg tilgang på forvaltinga av det.

Spørsmålet er om vi har mista kontroll over den viktigaste verdien til nasjonen vår, nemleg havet. For ifølgje rapporten til Riksrevisjonen er det ikkje noko som tyder på at vi faktisk har kontroll her. Det kontrollkomiteen ber om, er ein full gjennomgang av forvaltinga av kontrollsystemet, og det er ei brei oppgåve som vi må vurdere om fiskeriministeren, men også andre ministrar, skal ha, viss ein verkeleg skal kunne få dette til. I løpet av prosessen her sende vi også inn spørsmål – dette er Skagerrak og Nordsjøen, men vi har jo andre hav, Norskehavet, Barentshavet osv., kva er stoda der? Det innblikket vi fekk, var at det kanskje er litt betre, men det var urovekkjande beskrivingar frå departementet sjølv også der. Heller ikkje der bruker ein data ein får inn, effektivt for å sikre kontroll. Så her har vi rett og slett eit problem, for å seie det rett ut, og eg forventar at fiskeriministeren trykkjer på ein eller annan alarmknapp han har ein eller annan plass på dashbordet sitt i regjeringa, og seier at dette må vi berre få rydda opp i, dette kan ikkje berre skure og gå, putle og gå.

Så håper eg at Riksrevisjonen held fram med sitt gode arbeid og ser mot havet vidare, for ein treng å undersøkje dette. Det er eit komplekst system, og det er bra at vi har ein riksrevisjon som har kapasitet til å gå grundig til verks i desse sakene.

Statsråd Per Sandberg [10:17:31]: Jeg vil gjerne begynne med to forbehold. For det første er det noen ganger en utfordring å få til alt man vil, særlig når man forvalter ulike områder med flere parter. For det andre vil det alltid være sånn at de økonomiske prioriteringene vil være noe førende og avgjørende for oppgaver man må prioritere. Men det er ingen tvil om at denne regjeringen, med god støtte fra Stortinget, har prioritert høyt både forskningsinnsats og forvaltningsressurser i henhold til de utfordringene vi står overfor.

Det er ingen uenighet om at Norge og EU burde ha kommet mye lenger, og at man burde hatt en mye bedre felles forvaltning, slik både Riksrevisjonen og komiteen slår fast. Jeg har derfor tatt flere initiativ overfor EU, og vi skal nå etablere en arbeidsgruppe som skal komme med forslag om en enda bedre forvaltning av rekefisket i Skagerrak. Norge og EU er også enige om å etablere en arbeidsgruppe for kontroll av fisket på fellesbestandene i Nordsjøen. Dette har ikke vært enkelt tidligere, men jeg tror det er flere som ser de utfordringene vi står overfor.

Jeg har også planer om innenfor kort tid å sette ned et offentlig utvalg for å se på den overordnede, helhetlige framtidige ressurskontrollen. For, som representanten Knag Fylkesnes peker på: Selv om det er bedre på andre områder, er det ikke godt nok.

Når det gjelder forvaltningsplanene for ulike fiskebestander, er det avtalt et møte med EU første halvår 2018 for å drøfte dette. Jeg håper at vi nå skal få fart på dette arbeidet, som jeg pekte på har vært noe vanskelig å få EU med på og gi tilstrekkelig oppmerksomhet. Jeg legger her til at selv om vi ikke har felles planer, baserer vi kvotefastsettelsen på rådgivning fra Det internasjonale råd for havforskning, sånn at bærekrafthensyn er ivaretatt.

I framtiden vil også Storbritannia, etter at de er ute av EU og ferdig med overgangsperioden, bli en ny og svært viktig partner for oss når det gjelder forvaltningen av Nordsjøen. Det gjør at dynamikken i forvaltningssamarbeidet vil forandre seg. Dette gir, mener jeg, muligheter for en betydelig bedre forvaltning, et mer utviklet og bedre harmonisert regelverk og forhåpentligvis også enda større og sterkere fiskebestander, til gunst for alle de tre partene i dette samarbeidet.

Komiteen peker på at EU nå innfører regelverk som sikrer at fisk skal føres i land. Utkastforbud er en av de viktigste sakene vi har jobbet med overfor EU i flere år. Og det er et stort steg i riktig retning at dette innføres. Det skal være fullt implementert i 2019.

Jeg registrerer også at komiteen er opptatt av forvaltningen av kystnære bestander. Det er jeg også, det kan jeg love. Men her må man også ta litt inn over seg at vi nødvendigvis må gjøre noen prioriteringer mellom ulike bestander og ulike områder når forskningsmidler og forvaltningsressurser skal prioriteres. Jeg har likevel bedt Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet om å styrke innsatsen knyttet til kystnære lokale fiskebestander i 2018. Det arbeides særlig med å finne en god regulering som bl.a. sikrer et mer bærekraftig leppefiske.

Så er komiteen, som Riksrevisjonen, opptatt av en så god nasjonal kontroll av fiskeriene som mulig. Her har Riksrevisjonens arbeid vært veldig nyttig for oss alle sammen. Departementet har bl.a. understreket forventningene til at salgslagene følger opp sitt lovpålagte kontrollansvar. Fiskeridirektoratet følger også salgslagenes kontrollarbeid gjennom tilsyn og har forsterket samarbeidet med Justervesenet om kontroll av vekter og veiing, osv.

Til slutt: Riksrevisjonen har levert en meget god og nyttig gjennomgang av forvaltningen i Nordsjøen og Skagerrak. Dette gir oss alle et ansvar for å styrke og forsterke arbeidet med å følge opp deres anbefalinger, og det blir en av mine prioriterte oppgaver.