Statsminister Erna Solberg [10:08:37]: Ved stortingsvalget 11. september 2017 oppnådde partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti flertall i Stortinget. På den bakgrunn fortsatte regjeringen sitt arbeid etter valget. Etter sonderinger med Høyre og Fremskrittspartiet frem mot årsskiftet besluttet Venstre å innlede forhandlinger om å delta i en trepartiregjering. Forhandlingene ledet frem til Jeløya-plattformen. Styrende organer i de tre partier sluttet seg til den politiske plattformen 14. januar, og Venstre ble en del av regjeringen 17. januar. Regjeringen vil legge Jeløya-plattformen til grunn for sitt videre arbeid.

Et fritt samfunn oppstår ikke av seg selv. Vi er avhengig av fungerende felleskap og felles verdier og institusjoner som rettssikkerhet, personvern, ytringsfrihet, tillit, frie medier, markedsøkonomi, eiendomsrett og frivillighet. Regjeringen vil stå opp for disse verdiene og institusjonene som bærer vårt samfunn.

Kulturliv og sivilsamfunn er viktige forutsetninger for en opplyst offentlighet. De er investeringer i demokrati og allmenndannelsen. Kulturen skal være fri med personlig engasjement og frivillighet som grunnlag.

Regjeringens utgangspunkt er troen på at mennesker som blir gitt tillit, også tar ansvar. Frie, selvstendige mennesker utløser innsats og skaperkraft. Et godt samfunn og gode fellesskap skapes nedenfra – i familiene, på arbeidsplassene og i de frivillige organisasjonene.

Regjeringen vil spre makt og myndighet. Norge er et langstrakt og mangfoldig land. Utfordringene er ulike, innbyggernes ønsker og mål er forskjellige, og forutsetningene for bosetting og verdiskaping varierer. Potensialet for utvikling skal ivaretas i alle deler av landet, i distrikter og i byer. Økt innflytelse for enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn vil bidra til løsninger som er bedre tilpasset den enkelte.

Regjeringen vil også legge til rette for at samer og nasjonale minoriteter i Norge skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Regjeringen vil arbeide for et rettferdig samfunn med muligheter for alle – en kunnskapsskole, lik tilgang til grunnleggende velferdstjenester og et sosialt sikkerhetsnett som fanger opp dem som faller utenfor. Det skaper trygghet i hverdagen og gir flere muligheten til å lykkes uavhengig av bakgrunn og opprinnelse.

Målet er å skape et bærekraftig velferdssamfunn. Regjeringen har identifisert seks utfordringer som må løses dersom vi skal lykkes med å nå målet. Vi må omstille norsk økonomi fordi vi trenger vekst, nye arbeidsplasser og flere ben å stå på. Vi må oppfylle Norges klimaforpliktelser fordi vi skal ta vår del av ansvaret for å løse klimautfordringene. Vi må skape et inkluderende arbeidsliv. Den teknologiske utviklingen skaper store muligheter for hjemflagging av arbeidsplasser, myndiggjøring av folk og effektivisering, men utfordrer også eksisterende arbeidsplasser og den enkeltes kompetanse. Vi må sikre gode velferdsordninger. Det er gledelig at flere lever lenger. Samtidig er bærekraften i velferdsordningene avhengig av at flere da er yrkesaktive lenger. Vi må redusere fattigdom. For mange rammes av fattigdom og utenforskap, uten mulighet til å skape seg sitt eget, gode liv. Vi må gjennomføre et integreringsløft. Den internasjonale migrasjonen er uforutsigbar, og vi må ha høy beredskap for raske skiftninger. Det er helt sentralt både for den enkelte og for bærekraften i våre velferdsordninger at vi lykkes bedre med integreringen i arbeidslivet.

Flere av disse utfordringene har det vært arbeidet med lenge. Viktige initiativ har vært tatt både i forrige periode og under tidligere regjeringer. De må videreføres. Men det må gjøres mer. Satsing på kunnskap og kompetanse vil være avgjørende for å lykkes. På noen områder må innsatsen forsterkes. På andre områder må innsatsen innrettes annerledes, slik at den gir de ønskede resultater. Regjeringen vil arbeide for å løse disse utfordringene på en bedre måte.

Regjeringen vil arbeide for å få flere i arbeid. Arbeid er viktig både for å føle en tilhørighet til fellesskapet og en grunnleggende forutsetning for vårt velferdssamfunn. Den største delen av vår nasjonalformue er verdien av det arbeidet vi legger ned. I tiårene som kommer, forrykkes forholdet mellom antallet nordmenn i arbeidsfør alder og antallet nordmenn over arbeidsfør alder. Utviklingen reflekteres allerede i dag i redusert sysselsettingsandel og økte utgifter til pensjon. Det må derfor skapes flere jobber, og flere må kvalifiseres for jobbene.

Da må vi starte tidlig. Barnehager med høy kvalitet styrker både barnas og de voksnes kompetanse. I skolen må tidlig innsats prioriteres. Målet er at ingen elever skal gå ut av grunnskolen uten å ha lært å lese, skrive og regne skikkelig. I det siste har vi sett en gledelig utvikling hvor flere fullfører videregående opplæring. Det må støttes opp om denne utviklingen, slik at enda flere fullfører. Viktige bidrag vil være forsterket satsing på yrkesfagene og flere lærlingplasser.

En god skole er helt avgjørende for at alle barn får mulighet til å forfølge sine drømmer, uavhengig av kjønn og sosial bakgrunn. Læreren er den viktigste personen for elevenes læring. Derfor må Lærerløftet fortsette. Fortsatt satsing på videreutdanning, ny lærerutdanning, karriereveier og andre tiltak vil bidra til å heve statusen til læreryrket. Målet er at alle elever skal undervises av kompetente lærere.

Samfunnet må investere enda mer i kunnskap, forskning og utvikling. Særlig i en omstillingsfase for norsk økonomi bør vi satse på forskning som kan løse sentrale utfordringer i samfunnet og samtidig skape nye jobber i Norge.

Det norske arbeidslivet er i endring. Automatisering, digitalisering og robotisering er begreper som beskriver en trend hvor ansattes arbeidsoppgaver endrer seg vesentlig. Det kan gi økt verdiskaping, mindre farlig og ensformig arbeid, mindre forurensning og hjemflagging av norske arbeidsplasser. Men for enkelte kan utviklingen bety at den kompetansen man har, ikke lenger etterspørres i arbeidsmarkedet. Regjeringens mål er klart: I det norske arbeidslivet skal ingen gå ut på dato. Regjeringen vil derfor utvikle en ny kompetansepolitikk som svarer på vår tids utfordringer.

Arbeidslinjen må styrkes. Det må lønne seg å jobbe fremfor å gå på trygd. Mye tyder på at krav til aktivitet for unge sosialhjelpsmottakere har vært vellykket. Regjeringen vil arbeide for at krav til aktivitet i større grad tas i bruk som virkemiddel for å få flere i jobb og for å få flere til å lære seg norsk.

Det er mange mennesker i vårt samfunn som søker arbeid, men som ikke får det. Blir man stående utenfor arbeidslivet i en periode, er det vanskeligere å finne en ny jobb – dette på tross av at mange arbeidsgivere som har forsøkt å ansette noen med hull i cv-en, har funnet verdifull arbeidskraft. Vi må i vårt samfunn gi flere en ny sjanse. En rekke private arbeidsgivere er gode til dette. Statlige virksomheter kan bli mye bedre. Regjeringen vil derfor ta initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flere inn i arbeidslivet.

Arbeidslivskriminalitet er en trussel mot vår velferd og samfunnsorden. Den felles innsatsen fra myndighetene og arbeidslivets parter mot samfunnsskadelig og ulovlig aktivitet i arbeidslivet må fortsette. Nye virkemidler må tas i bruk, og de kriminelle aktørene må bekjempes offensivt. I disse dager får alle statlige virksomheter beskjed om å gjøre mer for å sikre at de ikke anskaffer varer og tjenester fra useriøse aktører. Samtidig vil regjeringen gjøre hverdagen enklere for de seriøse aktørene i arbeidslivet.

Fast ansettelse skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet, og regjeringen vil føre en politikk basert på det. Regjeringen vil jobbe for et fungerende trepartssamarbeid. Et arbeidsliv med høy organisasjonsgrad er et vern mot useriøse aktører og en konkurransefordel for Norge.

Et lavere skatte- og avgiftsnivå og mindre byråkrati vil støtte opp om arbeid og arbeidsplasser i hele landet. Regjeringen vil fortsette arbeidet for å gjøre det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser og å redusere næringslivets kostnader ved å rapportere til og samhandle med det offentlige.

En høy skatt på folks hjem, som rammer uavhengig av betalingsevne, er usosialt. Regjeringen vil derfor redusere både eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget.

Regjeringen vil legge til rette for grønn omstilling. Norge har påtatt seg store forpliktelser om reduserte utslipp av klimagasser. De forpliktelsene må vi følge opp. Det vil kreve betydelige omstillinger. Særlig gjelder det innen transportsektoren, men også andre sektorer må bidra med nødvendige utslippskutt. Vårt nye arbeidsliv må være grønt, smart og nyskapende. Verdens anstrengelser for å nå klimamålene er også en stor mulighet for Norge og norske bedrifter. På mange områder ligger vi langt fremme med grønn teknologi. Gjennom bruk av markedet og satsing på innovasjon, forskning og utvikling vil regjeringen bidra til at flere norske bedrifter vinner i konkurransen om å levere nullutslippsløsninger. Det er også viktig for at Norge skal få flere ben å stå på økonomisk, og for å redusere vår klimarisiko.

Regjeringen vil bygge hele landet. I høst vedtok Stortinget ny Nasjonal transportplan. Det er en ambisiøs plan, som regjeringen vil arbeide for å følge opp. Planen vil gi en bedre infrastruktur over hele landet. Den vil knytte mennesker sammen, redusere antall ulykker og dødsfall og styrke vekst og verdiskaping.

Satsing på jernbane og kollektivtransport i byene vil gi bedre mobilitet, bidra til å løse klimautfordringene og skape en enklere hverdag for folk flest og for næringslivet. Satsing på utbygging av veinettet og gode hovedferdselsårer mellom landets regioner vil bidra til effektiv persontransport og lønnsomhet for næringslivet og tungtransporten. Gode veier gir kortere reisetid, mindre miljøbelastning og færre ulykker.

Stadig mer av infrastrukturen i samfunnet er digital. Utbyggingen av raskere bredbånd skjer i høyt tempo på markedsmessig grunnlag. Regjeringen vil bidra der det ikke er et marked. Regjeringen vil satse på et bedre stamnett og fiber til utlandet for å styrke samfunnssikkerheten og muligheten til å etablere nye arbeidsplasser over hele landet.

Regjeringen vil øke tempoet på digitaliseringen av Norge. Innen offentlig sektor betyr mer digitalisering forenkling for ansatte og innbyggere. Slik vil vi frigjøre ressurser til bedre tjenester og bedre kvalitet i saksbehandlingen. Mer digitalt samarbeid mellom offentlig og privat sektor kan utløse store gevinster. Digitale løsninger krever kompetanse til både utvikling og daglig bruk. Skole og høyere utdanning må forberede elever og studenter på en digital fremtid. Lover og reguleringer må tilpasses digitale løsninger.

Ifølge investeringsbarometeret for Nord-Norge planlegges det offentlige og private investeringer i landsdelen for over 700 mrd. kr frem mot 2025. Mange steder bidrar havnæringene, reiseliv og annen aktivitet til flere jobber og ny optimisme. Regjeringen vil øke investeringene i infrastruktur, forenkle regelverket for næringslivet og øke satsingen på forskning og utvikling for å støtte opp om den positive utviklingen i distriktene.

Norge skal være mulighetslandet – et land hvor alle har mulighet til å lykkes, uansett bakgrunn. Det skal være dine evner og din innsats som avgjør hva du kan oppnå, ikke hvilken familie du er født inn i, eller hvor du vokser opp. Det viktigste politiske virkemiddelet for å oppnå dette er satsingen på en sterk, offentlig kunnskapsskole. Et viktig mål er å sikre at også barn som vokser opp i familier med lav inntekt, har de samme gode fremtidsmulighetene som andre. Å sikre alle barn gode oppvekstvilkår er avgjørende for at de skal bli til selvstendige og trygge voksne, som kan bidra aktivt til samfunnet og fellesskapet, bl.a. gjennom arbeid. Regjeringen vil forsterke arbeidet for å få det til.

Regjeringen vil styrke likestillingen i samfunnet og bidra aktivt i arbeidet mot seksuell trakassering, slik at kvinner og menn får samme muligheter.

Ettersom den teknologiske utviklingen skyter fart, blir økt satsing på kompetanse stadig mer avgjørende. Arbeid er den viktigste måten man kan påvirke sin egen evne til å forsørge seg og sin familie på. Regjeringen vil arbeide for å inkludere flere i arbeidslivet, bl.a. personer med nedsatt funksjonsevne, slik at også de får frihet til å skape sin egen fremtid.

Regjeringen vil modernisere velferden. Den endrede sammensetningen av den norske befolkningen vil sette velferdsordningene under press de kommende tiårene. For regjeringen vil ikke bare opprettholde, men også forsterke tilbud og kvalitet. Spesielt er det viktig å forsterke sikkerhetsnettet for dem som i dag ikke fanges godt nok opp. Særlig gjelder dette innen rus og psykisk helse. Derfor vil regjeringen i denne perioden gjennomføre en rusreform for å sørge for at rusavhengige får den hjelpen de trenger, og legge frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Mye av moderniseringen fremover må skje gjennom nye og bedre måter å jobbe på, styrket kompetanse og større valgfrihet for brukerne. Økt digitalisering og effektivisering må frigjøre tid til mer omsorg. Regjeringen vil arbeide for at Norge skal være et aldersvennlig samfunn. Mennesker som har levd et langt liv, skal også ha et liv med mening og verdighet. Regjeringen vil derfor gjennomføre eldrereformen «Leve hele livet». Regjeringen vil også videreføre prøveordningen med statlig finansiert eldreomsorg for å høste flere erfaringer med forsøket.

Regjeringen vil skape et enklere Norge. Skapertrangen og kreativiteten i samfunnet må få slippe til. Det bør ikke styres og reguleres mer enn nødvendig. Deregulering og ny teknologi bidrar til en enklere hverdag for næringsdrivende, innbyggere og offentlig ansatte.

Regjeringen vil skape et tryggere Norge. Truslene mot samfunnets sikkerhet endrer seg stadig. Norge har opplevd hvor hardt og smertefullt terror kan ramme. Arbeidet med å styrke beredskap og sikkerhet har hatt høy prioritet de siste årene. Innsatsen har gitt resultater. Politiet er styrket, bedre trent og bedre utrustet. Nye helikoptre og nytt beredskapssenter vil styrke beredskapen ytterligere. Regjeringen vil følge opp nærpolitireformen og fortsette å styrke kapasiteten i politiet.

Samtidig endrer truslene seg. Det må vi møte gjennom å sikre særlig sårbare områder, forebygge radikalisering og ta IKT-sikkerhet på alvor. Vi blir stadig mer avhengig av digitale løsninger. Styrket sikkerhet og beredskap på IKT-området må ha høy oppmerksomhet i alle sektorer de kommende årene.

Norges sikkerhetspolitiske omgivelser er i endring. Situasjonen i våre nærområder og i Europas randsone er mer utfordrende enn tidligere. Økende uro i Midtøsten, internasjonal terrorisme og et mer selvhevdende Russland har bidratt til dette. Regjeringen vil derfor følge opp langtidsplanen for Forsvaret og landmaktproposisjonen. Til sammen vil dette innebære en betydelig styrking av Norges forsvarsevne.

Regjeringen vil føre en politikk tilpasset et mer mangfoldig Norge. Innvandring er en kilde til nye impulser og kulturell utveksling. Variasjon bidrar til nytenkning, innovasjon og kreativitet. Samtidig som innvandring har bidratt til økonomisk vekst i Norge og gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, ser regjeringen utfordringer knyttet til innvandring og integrering. Folkeforflytning setter det norske samfunnet på prøve, uansett årsak. Ikke minst gjelder det den norske velferdsstatens bærekraft. Det er derfor nødvendig å føre en restriktiv, rettssikker og ansvarlig innvandringspolitikk. Norge skal være en pådriver for å finne gode løsninger for verdens flyktninger, både gjennom hjelp i nærområdene og ved å ta imot kvoteflyktninger. Mennesker som får lovlig opphold i Norge, skal tas imot på en god måte. Regjeringen vil legge om integreringspolitikken for å få flere raskere i arbeid. Introduksjonsprogrammet må bli mer målrettet. Sivilsamfunnet må mobiliseres for å få til bedre hverdagsintegrering.

Regjeringen vil føre en politikk som støtter opp om FNs bærekraftsmål. Verden veves stadig tettere sammen. Gjennom økonomi og handel, teknologi og IKT, økt turisme, kulturelle impulser, migrasjon, krig og konflikt opplever vi stadig at hendelser andre steder i verden får store påvirkninger her hjemme. Norge må derfor føre en utenrikspolitikk som ivaretar Norges interesser, og som bidrar til økt internasjonalt samarbeid knyttet til grenseoverskridende utfordringer. Miljø- og klimautfordringer, krig og terror, mennesker på flukt, fattigdom og manglende utvikling er problemer som ikke kan løses av det enkelte land alene. Norge skal være et land som bidrar og tar ansvar i verden. Norge skal støtte internasjonalt samarbeid, bl.a. gjennom NATO, EØS og FN. Vi må ta på alvor at våre utenrikspolitiske omgivelser har blitt mer omskiftelige de siste årene. Regjeringen vil prioritere å ivareta nasjonale interesser, fortsette oppbyggingen av Forsvaret, være en ansvarlig og god alliert og bidra til fred og stabilitet der hvor vi har gode forutsetninger for å kunne bidra.

Regjeringen vil at Norge skal være en pådriver for internasjonale avtaler, internasjonal rettsorden, menneskerettigheter og friere handel, som inkluderer flere land i den globale økonomien og den økonomiske veksten. Regjeringen anser FNs bærekraftsmål som sentrale for å løse vår tids globale utfordringer. Vi vil derfor spille en aktiv rolle i oppfølgingen av målene internasjonalt og i Norge. Som ledd i dette vil vi følge opp satsingen på et globalt utdanningsløft som skal sikre tilgang til utdanning for alle.

Norge er en handelsnasjon. En åpen økonomi og en utstrakt internasjonal handel har vært avgjørende for å skape det Norge vi kjenner i dag. I uminnelige tider har nordmenn reist til, og handlet med, andre land. I dag er EØS-avtalen rammen for handelen med våre nærmeste naboer i Europa. Regjeringen vil basere Norges forhold til Europa på EØS-avtalen. Avtalen sikrer markedsadgang for norske varer og tjenester og er av stor betydning for arbeidsplasser og velferd. Tegn til økende proteksjonisme i andre land gir grunn til bekymring. Regjeringen vil arbeide internasjonalt for friere handel.

Norge har en sterk posisjon internasjonalt som havnasjon. Regjeringen vil ta nye initiativ for en bærekraftig utnyttelse av ressursene i havene globalt, bekjempe forurensning og styrke internasjonalt samarbeid. Blant annet har regjeringen tatt initiativ til et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi. Panelet vil ledes av statsministeren og bestå av regjeringssjefer i en rekke kyststater fra ulike verdenshjørner, også utviklingsland.

Regjeringens mål er et bærekraftig velferdssamfunn. Vi må lykkes med dette hvis vi skal klare å levere samfunnet videre til våre barn i like god stand som vi mottok det fra våre forfedre. Regjeringen vil føre en politikk for å øke arbeidsinnsatsen i samfunnet i takt med det økende behovet for velferdstjenester. Flere jobber må skapes i norsk økonomi, og flere må kvalifiseres for disse jobbene. Regjeringen vil ta vare på de kvalitetene ved det norske samfunnet som vi alle er opptatt av. Små forskjeller gir vårt samfunn økt bærekraft. Et bærekraftig samfunn må også respektere naturens tålegrenser. Regjeringen vil støtte opp om en omstilling av norsk økonomi som bidrar til å oppfylle Norges klimaforpliktelser.

En restriktiv, ansvarlig og rettssikker innvandringspolitikk vil også bidra til å styrke bærekraften på sikt. Arbeidet med integrering må forsterkes, slik at flere innvandrere får muligheten til å inkluderes i arbeidslivet, stå på egne ben og bli bidragsytere til det norske velferdssamfunnet. Regjeringen vil legge frem saker for Stortinget for å nå disse målene. Reformer og modernisering av offentlig sektor må fortsette i årene som kommer. Det er nødvendig for å oppnå bærekraft og for å sikre at Norge fortsatt er et av verdens beste land å bo i.

Utfordringene Norge står overfor, er betydelige, men vårt utgangspunkt for å løse dem er det beste. Norge har en høyt utdannet befolkning, en solid økonomi, store naturressurser og små forskjeller. Regjeringen tar oppgavene på stort alvor og vil møte utfordringene med ydmykhet. Jeg vil invitere Stortinget til konstruktivt samarbeid for å skape et bærekraftig velferdssamfunn.