Erlend Wiborg (FrP) [12:44:30](ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for godt arbeid og samarbeid i saken.

Alle partier i denne sal har et brennende engasjement for landets pensjonister, og det er bra at man har dette engasjementet. Det ligger også litt nybrottsarbeid i denne saken, for dette er første gang Stortinget behandler en slik sak, og i denne formen. Den har hatt en fremdrift parallelt med statsbudsjettet, noe som i seg selv sier noe om viktigheten. Det har også vært et ønske fra flere av pensjonistenes organisasjoner å ha en fremdrift parallelt med budsjettet.

Komiteen deler seg i hovedsak mellom samarbeidspartiene og opposisjonen. Ikke minst rettes det mildt sagt spesielle anklager mot undertegnede og mitt parti i saken, noe jeg også kommer litt tilbake til.

Saken – og debatten – kommer i all hovedsak til å handle om to ting: Det ene er hvordan Stortinget skal behandle pensjonsoppgjørene, rent teknisk. Det andre handler om det som egentlig bør være essensen i saken, nemlig hvordan inntektsutviklingen til landets pensjonister har vært.

La meg begynne med inntektsutviklingen. Pensjonene har blitt justert i henhold til den modell som pensjonsforliket la til grunn. Men så er det også slik at pensjonsforliket i liten grad tok hensyn til at det i år med lav inntektsutvikling i samfunnet for øvrig kan bli en lav eller negativ kjøpekraftsutvikling for pensjonistene. Det er ikke bare jeg som synes dette er uheldig.

Uavhengig av hvilken modell som velges for pensjonsoppgjøret, er det også en diskusjon om annen inntekt skal, og bør, tas med i beskrivelsen av pensjonistenes økonomiske utvikling. Kanskje ser vi her en debatt om hva som kommer først: Har pensjonistene fått økte øvrige inntekter utover pensjonen fordi pensjonen ikke oppleves som god nok, eller ville de uansett valgt øvre inntekt og dermed lavere pensjonsinntekt. Samarbeidspartiene er i alle fall klare på at når man skal beskrive pensjonistenes økonomiske utvikling, må man ta med all inntekt, på lik linje med det vi gjør på alle andre områder i samfunnet. Det blir meget spesielt å ta vekk enkeltelementer som faktisk er til stede, når vi skal se på hvordan inntektsutviklingen har vært.

Så kort om hvordan oppgjørene behandles. Pensjonsforliket, som Fremskrittspartiet – som kjent – var det eneste partiet som var imot, har en klar modell for hvordan pensjonene skal reguleres. Omleggingen av Stortingets behandling av oppgjøret er derfor en logisk konsekvens av denne modellen. Selv skulle jeg selvfølgelig sett at vi hadde en helt annen modell, men Fremskrittspartiet – og undertegnede – må forholde seg til hva flertallet i denne sal ønsker. At vi i dag behandler oppgjøret slik vi gjør, er i flertallets øyne en god måte å belyse pensjonsoppgjøret og pensjonistenes utvikling på.

Så et par ord om flere av de påstandene som rettes mot Fremskrittspartiet. Noen kommer til og med med påstander om at Fremskrittspartiet står bak pensjonsreformen. Det er sånn at vi har en regjering som styrer på bakgrunn av pensjonsreformen, og det skyldes rett og slett at vi har tatt inn over oss at det per dags dato ikke er flertall for en annen pensjonsreform enn den flertallet dessverre vedtok.

Fremskrittspartiet har vært delaktig i å styrke pensjonistenes økonomi på mange områder. Det ene er at Fremskrittspartiet og regjeringen, sammen med våre samarbeidspartier, har redusert den sterkt usosiale avkortningen for gifte og samboende pensjonister. Vi ser her, og vi kommer også til å se det senere i uken når vi skal behandle budsjettet, at flere ønsker, og tidligere også har ønsket, å øke avkortningen, altså at man skal få mindre i pensjon kun på grunn av at man velger en samlivsform som gift eller samboende. Jeg er glad for at regjeringen har levert på det området. Vi har sørget for målrettede skattelettelser for landets pensjonister. Vi har også sammen med våre samarbeidspartier sørget for økt pensjon til enslige minstepensjonister, ikke bare i år, men vi legger også opp til det for neste år. Så Fremskrittspartiet står på pensjonistenes side og vil fortsette å kjempe deres sak.

Lise Christoffersen (A) [12:54:27]: Som det står i meldinga, handler den om regulering av pensjoner fra 1. mai 2016. I dag skriver vi 12. desember. Først nå har Stortinget oppgjøret til behandling, mer enn sju måneder etter at oppgjøret ble avsluttet. Det kan knapt kalles en reell behandling. Neste oppgjør ligger fem måneder fram i tid. Dagens sak handler derfor heller ikke om det kommende oppgjøret.

Pensjonistenes organisasjoner har sagt klart og tydelig ifra om hva de mener om den nye praksisen regjeringspartiene har innført, at trygdeoppgjøret ikke lenger skal til Stortinget. Særlig viktig er det når man for andre år på rad opplever at pensjonistene går i minus. Tidligere i år sa regjeringen at den ventet at det også ville skje i 2017 og 2018, men nå ser det ut til at disse prognosene er justert. Likevel gjenstår det å si at Arbeiderpartiet mener det er en underlig framgangsmåte av regjeringen at den ensidig bestemmer seg for at Stortinget ikke lenger skal involveres i de årlige trygdeoppgjørene. Spesielt merkelig blir det i lys av den tidligere Fremskrittsparti-statsrådens uttalelser til Stortinget i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2015, der pensjonistene for første gang etter pensjonsreformen opplevde en nedgang i verdien av pensjonene. Han var da særdeles stolt av å «tilhøre en regjering som så tydelig sier at de skal foreta en gjennomgang av reguleringsprinsippene i god tid før neste trygdeoppgjør», altså trygdeoppgjøret for i år – 2016. Og han nøyde seg ikke med å være stolt av det – han sa videre:

«Jeg vil si det så sterkt at med denne regjering – med Fremskrittspartiet i regjering – er det første gang man setter seg ned og begynner å gå igjennom reguleringsprinsippene.»

Det ble med det. Regjeringen foreslo ingen endring. Stortinget fikk aldri noen forklaring på hvorfor. Regjeringen sluttet bare å legge oppgjørene fram for Stortinget. Det må vel være lov å kalle dette for et skikkelig mageplask, tatt i betraktning den høye sigarføringen fra Fremskrittsparti-statsråden i fjor.

Før sommeren la SV ut en redningsbøye til regjeringen, da de med tilslutning fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet fremmet representantforslag om å gjenoppta tidligere praksis med å legge trygdeoppgjørene fram for Stortinget. Høyre og Fremskrittspartiet valgte ikke å gripe den.

Arbeiderpartiet mener at trygdeoppgjøret, som bestemmer inntektene for rundt én million innbyggere, er så viktig at det bør behandles av Stortinget. Det er nødvendig, også for at organisasjonenes drøftingsrett skal være reell. Om det foreligger særlige forhold som bør hensyntas, bør de forelegges Stortinget. Opposisjonen mener at negativ reallønnsutvikling over tid er et slikt særlig forhold. Det mente også Fremskrittspartiet i fjor, men ikke i år.

Regjeringens tabeller over inntektsutviklingen for pensjonistene viser at det er viktig at oppgjørene fortsatt kommer til Stortinget, og det blir enda tydeligere med statsrådens svar til SV, der tabellene utdypes. De viser store forskjeller i inntektene til den eldre delen av befolkningen. Forskjellene i inntekt mellom menn og kvinner er enda større, og forskjellene øker når vi også tar hensyn til skattekutt: Svaret til SV og statsrådens svar på et tilsvarende spørsmål fra Arbeiderpartiet i tilknytning til revidert budsjett viser at skattekuttene først og fremst kommer pensjonistene med de høyeste inntektene til gode. Det er et faktum som regjeringen unnlot å beskrive, både i revidert budsjett og i dagens melding. Det måtte vi spørre om.

Det har vært underlig å være vitne til Fremskrittspartiets krumspring i denne saken. Jeg har allerede nevnt avstanden mellom ord og handling når det gjelder tidligere statsråd Robert Eriksson. Det samme gjelder Fremskrittspartiets stortingsgruppe, med et hemmelig gruppenotat som hadde ett formål: å tilsløre at Fremskrittspartiet hadde endret standpunkt. De ville ikke lenger ha oppgjørene til Stortinget, men gjennom noen merkelige manøvrer legge ansvaret for det på andre partier, bl.a. gjennom å underkjenne sin egen statsråds håndtering av trygdeoppgjøret.

Til slutt vil jeg nevne at jeg i spørretimen 16. november i år stilte spørsmål til finansminister Siv Jensen om hun kunne tenke seg å endre sin budsjettpraksis, slik at oppgjørene igjen kommer til Stortinget. Hun valgte å holde seg borte og sendte arbeidsministeren i sitt sted.

Vi gjør et siste forsøk og tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om å få trygdeoppgjøret tilbake til Stortinget fra 2017.

Arve Kambe (H) [13:06:17] (komiteens leder): For å ta det siste som Christoffersen snakket om, er det nettopp det regjeringen gjør med å fremme forslag sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre i statsbudsjettet for 2017 og for 2016, der man øker minstepensjonen med 4 000 kr.

Det er fordeler og ulemper med trygdeoppgjøret. Jeg synes saksordføreren redegjør for det på en god måte.

I replikkvekslingen med Arbeiderpartiet synes jeg vi fikk fram at forskjellen egentlig ikke er stor. I penger eksisterer den ikke engang mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, og Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Det er ganske interessant å se. Dermed har man altså en svær diskusjon om tidspunktet for trygdeoppgjøret, mens vi har i dag – eller i forfjor – ymseposten på statsbudsjettet. Men det er en rekke andre budsjettposter som ligner på trygdeoppgjøret, som vi vet på forhånd når regjeringen legger fram statsbudsjettet. Det er estimert prisstigning, og det er estimert lønnsoppgjør i stat, kommune og privat næringsliv. Det er de to estimatene som vi bruker på alle andre, som også er nøkkelestimatene i trygdeoppgjøret. Dermed er det egentlig rimelig teoretisk å si at den fortsatt skal være på ymseposten, når alle andre har det på en egen bevilgningspost. Derfor blir dette en rimelig teknisk diskusjon, som jeg tror vi ikke hadde hatt i det hele tatt dersom det ikke hadde vært så lav lønnsvekst og prisstigning, som i praksis har bidratt til en reallønnsnedgang de to siste årene – ikke en reduksjon, men en nedgang. Som regjeringen sier – og som Arbeiderpartiet sier – er dette en ordning som ble innført etter pensjonsforliket, som alle partier på Stortinget etterpå har stilt seg bak.

Vi har ingen ønsker om at pensjonister over tid skal ligge lenger bak enn andre. Det er derfor regjeringen både har lagt fram en grundig sak her i dag, og har sagt at man sammen med de parlamentariske lederne skal drøfte situasjonen for å se om det er noen justeringer som skal gjøres. Det var en diskusjon som kom i fjor, som ikke ble fulgt opp av partiene, fordi man så at de første årene tjente pensjonistene på denne, og de neste to årene har man tapt på det. I sum kommer man egentlig rimelig likt ut. Vi er ganske interessert i å se det i sammenheng.

Representanten Wiborg har helt rett. Pensjonsreformen har også bidratt til at det er lønnsomt å jobbe ved siden av pensjonen. Man kan ikke unnta det som et faktum når man skal lage statistikk for pensjonister. Svært mange har faktisk fått en relativt stor skattefordel, og man får ikke trekk i pensjonen enten man er uføretrygdet eller ikke. Det er en kjempevekst, som følger arbeidslinjen.

I 2016 har vi vedtatt å øke minstepensjonen med 4 000 kr per minstepensjonist. Vi har også i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre foreslått en ytterligere økning i 2017. Så har vi i tillegg redusert avkortningen for gifte/samboende pensjonister i 2016-budsjettet. Summen av dette sammen med de øvrige skatte- og avgiftslettelser og redusert formuesskatt bidrar til at pensjonistene i sum kommer rimelig greit ut.

Jeg synes det er en grei avklaring fra Arbeiderpartiet at alle partier i denne salen i dag sier at pensjonsforliket ligger fast. Arbeiderpartiet sa at underreguleringen på 0,75 pst. ligger fast. Arbeiderpartiet sa at de har ingen budsjettmidler – ikke på årets budsjett, og sannsynligvis heller ikke på neste års budsjett – som avviker fra den måten regjeringen har lagt fram trygdeoppgjøret på. Da er man inne i en skinndiskusjon som går på når Stortinget skal sette inn den endelige bevilgningen. Trygdeoppgjøret kommer i mai, som vanlig. G-en blir fordelt av Stortinget i mai etter forutgående forhandlinger mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene. Saken kommer til Stortinget. Poenget er bare at regjeringen og Stortinget allerede i desember – altså denne uken – vedtar det man tror G-en blir, og det man tror lønnsoppgjøret vil bli, og dermed hvordan trygdeoppgjøret vil bli.

Arve Kambe (H) [13:14:20]: Jeg synes den begynnelsen fra SV var bra, for SV begynte jo den rød-grønne regjeringsperioden med å hevde at de var imot pensjonsforlikets intensjoner og pensjonsreformen, mens de i åtte år, med finansminister og andre, gjorde alt de kunne for å innføre pensjonsforliket og kutte for minstepensjonistene, og de bidro til at gifte og samboende også fikk kutt i pensjonen, til tross for andre ting. Fremskrittspartiet har i denne stortingsperioden tvert imot ikke stemt for andre ting enn pensjonsforliket. Så én ting er hva representanter sier i ulike medier osv., men når man kommer inn i denne salen, har man stått på Sundvolden-erklæringen og bidrar f.eks. i dag også til at trygdeoppgjøret avrundes på en fin måte.

Når det kommer til hvor lenge man skal vente, mener jeg at regjeringen er i gang, sammen med partiene på Stortinget, med å finne ut hvordan det er med prisstigningen, og det avgjøres hvert år i trygdeoppgjøret.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:17:58]: Saksordfører Wiborg sa at det er to ting vi nå skal ta stilling til, og det er hvordan inntektsutviklingen har vært for pensjonister, og hvordan Stortinget skal behandle oppgjøret framover. Jeg er enig i den todelingen.

Inntektsutviklingen for pensjonister har vært sånn at det som en følge av stadig forskjellig inntekt i samfunnet, som er grunnlaget for pensjonen, blir også pensjonsutbetalingene stadig mer forskjellige, og når en så i tillegg har prosentvise tillegg og disse større inntektsforskjellene, er utgangspunktet at inntektsforskjellene også mellom pensjonister øker. Så er det da forbedret noe ved at minstepensjonene er økt, noe Senterpartiet er veldig glad for, men hovedtrekkene er at pensjonistene også får økte inntektsforskjeller.

Hvordan saken er behandlet i Stortinget, er en del av diskusjonen. Når det fra Høyres side her blir sagt at forhandlingsretten er høyst reell, er det en uttalelse jeg håper Høyre også kan presentere på pensjonistenes møter, sånn at en kan få en vurdering fra dem sjøl av i hvilken grad det er sant eller ikke. Jeg tror pensjonistorganisasjonene i dag ikke oppfatter de samtaler som er, som går over svært kort tid, som reelle forhandlinger, det er i hvert fall veldig ukjent for meg, slik jeg kjenner forhandlingsinstitutter fra deler av arbeids- og næringslivet.

Det som er kjernen i saken, er at pensjonistenes pensjoner er et grunnleggende fordelingspolitisk spørsmål, og at dette er storsamfunnets og Stortingets ansvar. I tråd med et godt og velorganisert samfunnsliv må det etter Senterpartiets vurdering være sånn at en bør involvere og ansvarliggjøre pensjonistorganisasjonene i større grad ved å gjennomføre reelle drøftinger mellom staten og pensjonistorganisasjonene. Vi oppfatter ikke, som nevnt, det som er samtalen i dag, som reelle drøftinger, og drøftingene må baseres på Stortingets vilje ved foregående års behandling av pensjonistoppgjøret, og pensjonistoppgjøret må gjelde ett år fram i tid – enkle, forutsigbare og greie prinsipper. Resultatet av disse drøftingene må legges fram og behandles som egen sak i vårsesjonen. Det er helt logisk at en behandler det på samme måten som de oppgjør som ellers er, hvor Stortinget og staten ikke er parter, slik at vi får en helhetlig behandling av det som er de økonomiske forhold for ulike grupper i samfunnet.

Vi mener så at det tallmaterialet som skal legges til grunn, må tilsvare det som brukes i lønnsoppgjørene. Det er det for så vidt ingen uenighet om. Teknisk beregningsutvalg kommer med de beste vurderingene av hva som er regnskapstall for året før, og hva som er budsjetterte inntekts- og kostnadstall for ulike grupper i inneværende år, altså er det å ha et teknisk beregningsgrunnlag vesentlig å få til.

Senterpartiet mener at resultatet av disse drøftingene skal behandles som egen sak i vårsesjonen og finansieres over ymseposten i statsbudsjettet. Det er en sentral ting at en her hele tida har det som en politisk vurdering. Derfor er det veldig naturlig for Senterpartiet å være med på forslaget som vi har, nemlig at Stortinget ber «regjeringen gjeninnføre praksisen med at trygdeoppgjørene legges frem som egen sak for Stortinget fra og med trygdeoppgjøret for 2017». Altså: Det vil realisere her at en har reelle forhandlinger, basert på foregående års behandling i Stortinget, og så tar Stortinget stilling til det resultatet, enten det blir enighet eller uenighet, og behandler det, og kommer med sin avklaring på det.

Det som er sentralt for Senterpartiet, er at vi står bak det pensjonsforliket som er innført, vi står bak den underreguleringen som er, men vi står også for en mye sterkere omfordeling av pensjoner, for det er helt nødvendig å tenke framover for at vi skal greie å opprettholde mer likeverdighet mellom ulike mennesker.

Karin Andersen (SV) [13:29:19]: Hovedspørsmålet i dag må være om de reguleringsprinsippene som er lagt til grunn for pensjonsoppgjøret, er slik de bør være. Det handler om framtida, men det har vært skrevet veldig mye rar historie her i dag, og jeg må bare raskt gå igjennom det. Da pensjonsforliket først kom i stand, var det to partier som ikke stemte for det, og det var SV og Fremskrittspartiet. Da SV gikk i regjering, aksepterte vi pensjonsforliket slik det var, akkurat på samme måte som Fremskrittspartiet gjorde – eller vi trodde de gjorde – men her det utrolig mange rare krumspring og mye politisk spill. Jeg registrerer også at hukommelsen er litt kort når komiteens leder ikke engang husker tilbake til pensjonistoppgjøret i fjor, der Fremskrittspartiet fremmet forslag i Stortinget som ikke var i tråd med det regjeringen foreslo. Så det å beskylde opposisjonen for politisk spill nå er ganske drøyt. Jeg vet ikke hva som ligger fast her, men det er kanskje én ting i regjering, og det er i hvert fall noe helt annet i Stortinget.

Så bakteppet for det vi diskuterer nå, er sjølsagt reguleringen av pensjonene, men det er jo også hva som skjer med andre ting i samfunnet, som f.eks. skattepolitikken, der regjeringens skattetabeller viser at de aller rikeste, enten det nå gjelder inntekt, formue, arv eller pensjon, har fått store lettelser, mens de med små inntekter nesten ikke har fått noen ting. Det er med det bakteppet man også må se på hvordan det ligger an med pensjonene når det nå i to år har vært en nedgang i realinntektene for pensjonistene – og tabellene vi har bedt regjeringen vise oss, viser at man antar at dette også kan skje til neste år.

Jeg har vært med på denne behandlingen i mange år, og jeg kan si med hånda på hjertet at det ikke var meningen at man skulle oppleve reallønnsnedgang over mange år for pensjonistene. Det ble sett på som et lite unntak man neppe trodde var mulig. Når det da skjer om igjen og om igjen, ønsker SV at vi må diskutere det. Vi mener det er helt urimelig at pensjonistene skal oppleve det, særlig når man ser at dette handler om påslag som er regnet i prosent. Som sagt er et prosentpåslag på en liten inntekt eller en liten pensjon noe helt annet enn et prosentpåslag på en høy inntekt eller en høy pensjon. Det er kroner vi lever av, det er ikke disse prosentene. Det er jo ikke sånn – bortsett fra noen honnørrabatter – at pensjonister får billigere varer fordi de har fått et mindre kronepålegg enn det andre i samfunnet har fått, som har et høyere inntektsgrunnlag å regne inntektsøkningen sin ut fra. Det er det som er hovedspørsmålet som Stortinget bør ta stilling til framover.

Vi ønsker at saken skal komme til Stortinget slik som den har gjort før, og på et mer egnet tidspunkt enn det den gjør nå. Men hovedproblemet i dag er at man ikke har fått gått igjennom reguleringsprinsippene slik statsråden fra Fremskrittspartiet lovte Stortinget at man skulle. Jeg vet ikke hvem som har stoppet dette i regjering. Det er mulig det er Høyre som har stoppet det, og Fremskrittspartiet har da heller ikke lagt breisida til for å få dette til.

Så må jeg også rette opp en annen feil som har blitt sagt her, nemlig at det ikke skjedde noe på dette området mens de rød-grønne satt. Jo, det ble gjort et prinsippvedtak da om å trappe opp minstepensjonen fra ca. 1,8 G til 2 G, og det ble gjort over flere inntektsoppgjør, slik at man endte opp med en minstepensjon som er vesentlig høyere enn den man i utgangspunktet hadde. Så det er ikke lett å diskutere pensjon, det er noe av det vanskeligste vi gjør, for det er veldig kompliserte og store systemer. Men fra SVs side vil vi si at intensjonen med å være med på de endringene som ble gjort mens vi satt i regjering, var helt klar: Når reguleringsprinsippet slår ut slik som det gjør i dag, mener vi at vi må gå igjennom det. Da må man sammenligne hva de pensjonistene med lavest pensjon sitter igjen med i sum etter både trygdeoppgjøret og skatteopplegget.

Statsråd Anniken Hauglie [13:41:35]: I meldingen som behandles i dag, legger regjeringen fram informasjon om årets regulering av pensjoner og om pensjonistenes inntektsforhold. En del av informasjonen tilsvarer den som framgikk av de tidligere budsjettproposisjonene som ble fremmet i forbindelse med trygdeoppgjøret, herunder protokollen fra drøftingsmøtene med organisasjonene og statistiske opplysninger.

Men meldingen inneholder også mer informasjon enn hva som framgikk av de tidligere proposisjonene. Det redegjøres nå også nærmere for utviklingen i pensjonistenes samlede inntektsforhold de senere årene og faktorer som påvirker denne. Videre omtales gjeldende regler for reguleringen av pensjoner og bakgrunnen for disse.

Stortinget har gjennom brede pensjonsforlik fastsatt klare regler for hvordan pensjonene skal reguleres, og jeg vil understreke at årets trygdeoppgjør er gjennomført fullt ut i tråd med disse reglene.

Gjeldende regler for reguleringen gjør det også mulig å ta hensyn til utgifter til pensjon på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett allerede i forslaget til statsbudsjett. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 i fjor høst ble det derfor vedtatt en budsjettmessig endring som innebærer at den anslåtte effekten av inneværende års regulering av grunnbeløpet og pensjoner ble budsjettert på relevante poster på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett. Tidligere ble disse midlene budsjettert på kap. 2309, Tilfeldige utgifter, under Finansdepartementet, for så å bli flyttet til Arbeids- og sosialdepartementets budsjett gjennom en egen proposisjon om tilleggsbevilgninger i forbindelse med trygdeoppgjøret.

Som en følge av denne omleggingen, hvor altså anslått budsjetteffekt av pensjonsreguleringen allerede var lagt inn i statsbudsjettet, var det ikke behov for en egen budsjettproposisjon med forslag til tilleggsbevilgninger i forbindelse med årets trygdeoppgjør. Denne budsjettomleggingen har ingen realitetsbetydning for gjennomføringen av selve trygdeoppgjøret.

Stortinget har mulighet til å behandle utviklingen i pensjonistenes økonomi i den ordinære budsjettbehandlingen og i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Det er i budsjettene partiene reelt sett forplikter seg ved å prioritere, og det var i den forbindelse at regjeringen i fjor høst foreslo å øke grunnpensjonen for gifte og samboende, og hvor også Stortinget vedtok å styrke enslige minstepensjonisters økonomi.

Regjeringen har med endret budsjettpraksis ikke ønsket å begrense Stortingets involvering i trygdeoppgjøret. Snarere tvert imot var hensikten med omleggingen å få en mer tydelig debatt om pensjonistenes inntektsutvikling ved å knytte diskusjonen mer direkte til behandlingen av statsbudsjettet, hvor også prioriteringer kan følges av penger gjennom forpliktende vedtak i Stortinget. Det er gjennom en slik diskusjon om statsbudsjettet at Kristelig Folkeparti, Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre også i år legger inn en økning i pensjonen til enslige minstepensjonister på 4 000 kr fra 1. september 2017. Dette understreker at det nettopp er i budsjettbehandlingen at man eventuelt kan bli enige om tiltak som styrker pensjonistenes økonomi, utover det som følger av den ordinære reguleringen.

Jeg registrerer at spørsmålet likevel har skapt engasjement både i Stortinget og blant pensjonistorganisasjonene. Jeg ser også at det har vært gitt inntrykk av at regjeringen skulle ha lagt opp til at Stortinget ikke skulle få seg forelagt resultatet av trygdeoppgjøret. Det medfører ikke riktighet. Det er ingen uenighet om at informasjon om en så viktig sak kommer til Stortinget.

Det er også derfor regjeringen har lagt fram meldingen som behandles i dag. Stortinget får med denne meldingen grundig informasjon om årets pensjonsregulering. Når vi diskuterer pensjonistenes økonomi, bør vi etter mitt syn ikke bare se på reguleringen isolert sett, men helheten i den økonomiske situasjonen til våre pensjonister. Derfor har vi i meldingen også redegjort for utviklingen i pensjonistenes samlede inntektsforhold de senere årene og faktorer som påvirker denne utviklingen.

Dag Terje Andersen (A) [13:55:18]: Det er første gangen vi har en sånn sak til behandling som vi har til behandling nå. Og jeg håper det er siste. Det er ikke noe i det pensjonsforliket som vi fortsatt står bak, som gir grunnlag for den nye praksisen med at det ikke skal en egen proposisjon, enn si i det hele tatt en egen sak, til Stortinget i forbindelse med trygdeoppgjøret. Påskuddet for ikke å ha en proposisjon er jo at regjeringa har valgt å budsjettere pengene på fagdepartementets budsjett istedenfor på ymseposten, som var praksis tidligere. Det er ikke noe i pensjonsforliket som tilsier det. Jeg kjenner heller ikke til at regjeringa har tatt kontakt med avtalepartene for å avklare det. Det er i hvert fall ikke noe som gir grunn til, selv om en gjør den budsjettekniske endringen, at en ikke kan legge fram en egen sak til Stortinget.

Jeg håper statsråden setter pris på at noen partier står bak pensjonsreformen. Nå ser det ut som at alle partier gjør det når de er i regjering, bortsett fra regjeringens representanter i Stortinget for tida. Men i realiteten kan man bli ganske utrygg når man hører på representanten Kambe og hans utlegninger om pensjonssystemet og forhandlingsrett. Først: Han påstår at det aldri skjedde noen endringer i de åtte årene under den forrige regjeringa. Etter samtale med pensjonistene, som altså heter drøftinger, gjorde det det i 2007 og 2008, som Karin Andersen presist sa i sitt hovedinnlegg. Men allikevel kommer representanten Kambe tilbake og stiller det samme spørsmålet etterpå. Jo, det har altså skjedd – etter avtale med pensjonistene, innenfor rammen – en oppjustering av minstepensjonene. Det er det vi mener bør kunne skje i reelle drøftinger. Vi står bak pensjonsavtalen. Men som en del av pensjonsavtalen skal det altså være reelle drøftinger når rammen er gitt, med alle trygdedes organisasjoner, herunder pensjonistene. De skal være reelle. Det er ikke noe i forliket som tilsier noe annet.

Og jeg kan altså ikke skjønne hvorfor statsråden ikke rett og slett kan gi seg og innse at det å avvikle muligheten til å ha en ordentlig debatt i Stortinget om levevilkårene til over 1 million nordmenn på det tidspunktet da saken faktisk er aktuell, altså i forbindelse med trygdeoppgjøret, og det at regjeringa ensidig kan bestemme det uten i det hele tatt å konsultere de støttespillerne de har i Stortinget på å beholde pensjonsforliket sånn som det var, innebærer at regjeringa har brutt pensjonsforliket på det punktet.

Arve Kambe (H) [13:58:31]: Jeg satte pris på innlegget til Lise Christoffersen, for det gir meg en anledning til også å presisere forskjellen mellom forhandlingsrett og drøftingsrett, der jeg er helt enig i at det som har vært premissene for enhver regjering, har vært drøftingsretten. Det som har vært hovedpoenget mitt – og regjeringens – har vært at det reelle innholdet i de endringene som vi har gjort, kun er av budsjettpostart og ikke realiteter – med andre ord at systemet er det samme. Og det ser det ut til at Stortinget i dag er rimelig enstemmig om.

I arbeids- og sosialkomiteens høring om denne saken ønsket pensjonistorganisasjonene, representert av Pensjonistforbundet og Jan Davidsen, reelle forhandlinger, ikke drøftinger. Men mindretallsmerknaden fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i saken i dag er ganske tydelig på at man ikke ønsker reelle forhandlinger fra de rød-grønnes side, som Jan Davidsen har tatt til orde for. Jeg skjønner godt at Arbeiderpartiet er litt engasjert i dag, for de har blitt avkledt rimelig enkelt, og kanskje aller mest av SV. For med all den retorikken som Arbeiderpartiet har hatt i denne saken, også her i salen, skulle man faktisk tro at de hadde gjort noe med det, men som representanten Lundteigen gjorde oppmerksom på: I åtte rød-grønne år brukte man trygdeoppgjøret verken til forhandlinger eller til reelle drøftinger, i den forstand at drøftinger medfører at man endrer det slik som pensjonistorganisasjonene ønsker. Det var det Lundteigen sa fra Stortingets talerstol. Det at Arbeiderpartiet en eller to ganger økte minstepensjonene, har jo ikke med trygdeoppgjøret å gjøre, for det er ikke alle pensjonister som er minstepensjonister. Men det at Arbeiderpartiet har stemt imot reduksjon i avkortning for gifte og samboende, kunne hatt større negative konsekvenser. Og nå er det usikkerhet om Arbeiderpartiet går til valg på å øke avkortningen eller beholde dagens regelverk.

Jeg er glad for at statsråden minner om at pensjonsforliket ligger fast, og så er jeg helt enig med representanten Dag Terje Andersen i at det ser ut som om to av partiene har forskjellige synspunkter på pensjonsforliket avhengig av om man er inne i eller ute av regjering. Det viktigste er det som skjer i salen når man stemmer. Det er ingen tvil om at vi nå har på plass et trygdeoppgjør som for andre året på rad har en reallønnsnedgang. Så har vi også på plass et system der man, som statsråden sier, konsulterer de parlamentariske lederne for å se på behovet for endringer i framtiden.

Karin Andersen (SV) [14:01:46]: Det er lenge siden jeg har vært med i en debatt der det blir sagt så mye som ikke er riktig. Punkt én: Det er ett parti som spiller ulikt i regjering og i Stortinget, og det er Fremskrittspartiet, og det burde Høyre adressere. Det tør de tydeligvis ikke, men holder fremdeles på å snakke om at opposisjonen på Stortinget opptrer som sjølstendige partier. Det skulle jammen bare mangle at de ikke gjorde det.

Så er det slik at en del av trygdeoppgjøret i to år var en opptrapping av minstepensjonen, det var en del av forhandlingene, og det var alle pensjonistene med på. Og vi fikk det til fordi vi mente at det var riktig å løfte minstepensjonene opp til 2 G. Noen av oss kunne ønske at det også kom høyere, men det var altså en del av drøftingene i forkant av trygdeoppgjøret. Vi bestemte oss for det, og vi gjennomførte det over flere år sammen med pensjonistorganisasjonene. Så det er direkte feil det som representanten Kambe sier her oppe.

I tillegg til det er det bare representanten Kambe og representanten fra Fremskrittspartiet som i dag har brukt begrepet «forhandlinger». Ingen andre har gjort det. Så det er også feil – og en feil som de forsøker å skyve over på opposisjonen, som om det er noen i opposisjonen som har sagt dette.

Til slutt til statsrådens tale om at av hensyn til oljeindustrien og oljeprisen er det pensjonistene som skal godta lønnsnedslag. Det sier altså en representant for den regjeringen som har brukt 20 mrd. kr i skattelette – mest til dem som har mest fra før. Det hadde man råd til. Det er vel sånn at den som har den sterkeste ryggen, burde bære den tyngste børa, også når det går i motbakke. Dette skjer til og med når det ikke finnes økonomisk faglig grunnlag – eller økonomer – som støtter at dette blir det arbeidsplasser av som kunne ha bidratt til økonomien, slik at vi hadde råd til pensjonene. Dette synes jeg var fælt å høre på – at det er det som er grunnen.

Spørsmålet vi nå må stille oss, er: Har vi et reguleringssystem på pensjonene som fører til at mange pensjonister nå etter hvert vil bli fattige, hvis utviklingen fortsetter slik som den gjør? Jeg registrerer at Fremskrittspartiet og Høyre tydeligvis mener at det er greit at de aller rikeste skal få skattelette, at de som har millioner, for ikke å si milliarder, skal få penger uten å gjøre noen verdens ting for det, mens pensjonistene skal være de som bærer byrdene hvis det blir vanskelige tider i landet. Jeg håper pensjonistene merker seg dette.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:04:56]: Så langt jeg husker, var det som skjedde i 2007 og 2008 at man i forhandlingene mellom staten og pensjonistorganisasjonene ble enige om en løsning. Og det jeg svarte på, var at den løsningen som man da ble enige om, den ble ikke forandret i Stortinget. Det var kjernen i det jeg svarte på. Det er et standpunkt som Stortinget tar, ut fra de resultater som man står overfor, basert på det som er drøftet i Stortinget året før.

Det som skjedde i forbindelse med denne innstillinga som vi nå har, og årets behandling av den, var at det var en høring hvor pensjonistorganisasjonene ønsket reelle forhandlinger. De var helt tydelige på det. Vi har nå fått fram at Fremskrittspartiets talsmann er for reelle forhandlinger, og Høyres talsmann er tilhenger av det som kalles for forutgående forhandlinger. Begge har brukt begrepet «forhandlinger». Og forhandlinger er drøftinger, samtaler om det som skal bli et resultat som man så blir enige om eller ikke enige om. Dersom man blir enige om det, legges resultatet fram for Stortinget som en enighet. Hvis man ikke blir enige, legger staten fram sitt syn, som Stortinget så skal ta stilling til. Det er kjernen i det som er gangen i det som ligger i den merknaden som Senterpartiet er med på her avslutningsvis, at sånn må det være. Og Stortinget har et sjølstendig ansvar for på ethvert tidspunkt å ta stilling til det som blir framlagt, enten det er et ensidig forslag fra statens side, eller det er et omforent resultat av forhandlinger mellom partene. Det er kjernen i det, og jeg er interessert i å høre om noen av representantene fra regjeringspartiene er uenig i at sånn skal systemet fungere.