Presidenten: Etter
ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset
til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Oskar J. Grimstad (FrP) [11:13:25 ] (ordførar for saka): Det
er i dag brei politisk einigheit om at fiskeri og sjømat skal ha
ein større plass i framtidas næringsutvikling i Noreg, og det er
naudsynt med aktiv rekruttering til næringa.
Gjennom ungdomsfiskeordninga
kan unge over 12 år få prøve seg i næringa som sommarjobb. Ordninga
er avgrensa gjennom krav til kva for reiskapar som skal brukast.
Forslagsstillarane meiner at ungdomsfiskeordninga bør bli utvida,
slik at dette enkle og greie tiltaket for å gi ungdommen ein sjanse
til å prøve seg i næringa skal gjelde heile året.
Det er delte syn
på tryggleiken i dette når det gjeld unge heilt ned til 12–13-årsalderen,
som kan møte krevjande vêrforhold og omgang med farleg utstyr i
kalde, nærmast arktiske forhold i vinterhalvåret. Men ein samla
komité er einig i at ungdomsfiskeordninga og dessutan skulekvotar
og lærlingkvoteordninga er viktige tiltak for naudsynt rekruttering.
Skal Noreg som
leiande fiskerinasjon framleis vere i leiinga, er det viktig at
rekrutteringa til sjøs er god. I dag peikar mange på at det kan
vere grunn til å bekymre seg for ei utvikling der det jamt over
blir rekruttert for lite ungdom til næringa, og ein stadig større
del av fiskarane er nær pensjonsalder. I innstillinga til sjømatindustrimeldinga
bad eit fleirtal regjeringa utarbeide ein strategi for å styrkje
rekrutteringa til fiskerinæringa, og at ein også burde utgreie ungdomsfiskeordninga.
I innstillinga
vår i dag er komiteen opptatt av at det er viktig å få belyst følgjande
problemstillingar som grunnlag for å gå vidare med spørsmålet om
ungdomsfiske heile året: omsynet til behandling av råstoff, kvalitet,
tryggleiksaspektet – som eg var inne på ved å utvide ordninga til
heile året – kapasitetsmoglegheiter ved mottaksanlegg og konsekvensar
for kvoteuttak. Ein peikar også på at ei eventuelt endra ordning
må spesifisere dei aldersgruppene det skal gjelde for, og andre
kriterium som skal gjelde for deltaking.
I innstillinga
fremjar fleirtalet i komiteen, medlemer frå Arbeidarpartiet, Kristeleg
Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med strategien for rekruttering til fiskerier om å utrede ungdomsfiskeordningen
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Det gir eit handlingsrom,
og etter nærmare diskusjon går også regjeringspartia inn på dette
forslaget.
Ein samla komité
meiner at det er viktig at berekraftige omsyn blir varetatte med
denne ordninga, og viser til brevet av 13. oktober frå fiskeriministeren.
Komiteen støttar at ordninga ikkje skal innebere utfordringar for våre
tilsynsmyndigheiter, og dessutan at ordninga ikkje må medføre store
kontrollmessige utfordringar, og då særleg i den hektiske perioden
av året der vinterfisket går føre seg, med særleg store fangstar.
Det er svært viktig at fisket blir gjennomført på ein berekraftig
måte, og at ikkje ressursuttaket blir uforsvarleg høgt.
Heilt til slutt
vil eg takke komiteen for eit godt samarbeid og tilrår med dette
innstillinga frå komiteen.
Ingrid Heggø (A) [11:16:58 ] : Forslagsstillarane set fokus
på eit veldig viktig område, nemleg korleis vi kan få til ei vellykka
framtidig rekruttering i fiskerinæringa. Saksordføraren har greidd
ut om synet til komiteen på ein veldig god og ryddig måte, og eg
vil berre peika på nokre av grunnane til at vi ikkje går inn på
desse framlegga.
Det har å gjera
med det faktum at framlegga er utan konsekvensutgreiing, og ministeren
har i sitt svarbrev òg peika på nokre utfordringar ved å vedta eit
framlegg om å utvida ungdomsfiskeordninga til å gjelda heile året.
Det er avgjerande viktig å få belyst alle desse sidene, før ein
går vidare med eit slikt framlegg. For Arbeidarpartiet er det alltid
viktig at vi veit konsekvensane, før vi går inn på eit framlegg,
sjølv om vi støttar intensjonen i det framlegget som ligg føre,
om at det er viktig å betra rekrutteringa og vekkja interessa såpass
tidleg som det ungdomsfiskeordninga faktisk gjer.
Frank Bakke-Jensen (H) [11:18:22 ] : Målt mot de rekrutteringsverktøyene
vi hadde for ikke veldig mange år siden, ville dette ha vært et
ganske greit forslag, men det er slik at vi i løpet av tre år har
innført noe som heter lærlingkvote. Det vil si at ungdom som har
tatt en utdannelse på en fagskole og har behov for å komme om bord
i en båt for å lære yrket, får med seg en egen kvote. Dette er et
veldig godt lærlingtilskudd til flåten, og det har vært veldig vellykket.
Vi har doblet
kvoten til fagskolene – de yrkesskolene som utdanner unge mennesker
for at de skal rekruttere til fiskeryrket. De har fått doblet kvoten
sin slik at de nå har råstoff til å gå ut med båtene og fiske. Det
gjør at den utdannelsen er blitt mye bedre, og vi har en ungdomsfiskeordning
om sommeren som gjør at ungdom som har lyst til å snuse på dette
yrket, kan gjøre en avtale med en registrert fiskebåt og gå ut.
Det gjør at vi
nå ser at vi får ungdom til yrket, og vi får ungdom til yrket gjennom
et veldig godt kvalifisert opplæringsløp. Derfor, målt mot ekstra
byråkrati og ekstra kostnader ved å ha et kontrollorgan oppe og
kjøre gjennom alle feriene – juleferie, påskeferie – da de etablerte
fiskerne gjerne også vil ha ferie, mener jeg faktisk at effekten
vil være veldig liten. Vi rekrutterer godt til yrket nå, og ungdommen
har fått gode virkemidler for å bli gode fagfolk i det som er en
av Norges viktigste næringer.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:20:16 ] : Fiskerinæringen
er en av våre viktigste næringer og en viktig del av framtidens
næringsliv i Norge. Det er gode tider i fiskeriene. Etterspørselen
etter norsk sjømat øker, og tidligere i høst kom det tall som viste
at vi i 2016 nok en gang slo alle rekorder. Norske fartøy fisket
fisk og skalldyr til en verdi av 16,9 mrd. kr, noe som er en økning
på 2,7 mrd. fra året før. Det viser at det ligger store muligheter
og potensial i denne næringen.
Så er det også
slik at vi har noen utfordringer, og en av utfordringene er nettopp
dette med rekruttering. Rekrutteringen går ned. Ungdom kan oppleve
det som vanskelig å komme inn i yrket, man får færre møter med næringen
enn tidligere, og skal vi sikre sjømatnæringen nok kompetanse i
framtiden, må vi legge til rette for at unge mennesker synes fiskerisektoren
er spennende – ja, at det er attraktivt.
Da mener Kristelig
Folkeparti at ordninger som ungdomsfiskeordningen kan være viktig
nettopp for å legge til rette for møte mellom ungdom og næring og
gi dem en smakebit på hvordan livet som fisker er. Derfor støtter
vi forslagsstillernes intensjon om økt rekruttering og mener at
revitalisering av ungdomsfiskeordningen kan være et viktig steg
å ta.
Men det er også
noen problemstillinger vi må se nærmere på før vi tar denne beslutningen.
Derfor er det da også en samlet komité som peker på dette i innstillingen.
Det er viktig at vi sikrer at ordningen er treffsikker og riktig
rammet inn. Derfor er da Kristelig Folkeparti sammen med Arbeiderpartiet,
Venstre og SV med på å be regjeringen utrede ungdomsfiskeordningen
og komme tilbake på egnet måte.
Jeg synes det
er prisverdig at også representanten Oskar J. Grimstad sier at de
nå i salen vil støtte dette forslaget. Det viser at det er mulig
å skape gode, brede flertall for en viktig næring, for en viktig
spydspiss inn i denne næringen, som er ungdommen.
Pål Farstad (V) [11:22:50 ] : Ungdomsfiskeordningen har bidratt
til at ungdom har kunnet skaffe seg et innblikk i og et stykke på
vei forståelse av hva fiskeryrket innebærer. Jeg sier et stykke
på vei. En utvidelse av denne ordningen til de deler av året da
det ikke er like smult som på sommeren, vil gi et enda bedre innblikk
i hva det vil si å være fisker.
Men det gir også
noen nye utfordringer hvis denne ordningen skal utvides. Hva med
sikkerhetsaspektet ved å utvide ordningen til de deler av året som
har et grovere vær? Hva med kvalitetsbehandlingen av fisken? Fiskeriet
er et fag som skal læres, og det stilles stadig strengere krav til
kvalitet og hvordan fiskeredskap håndteres. Hva med kontrollmessige
utfordringer og kapasitet ved fiskemottak i sesongfiskeriene og
konsekvenser for kvoteuttak? Hva med avgrensing av aldersgrupper
og andre kriterier som skal gjelde for deltakelse? Dette må det
ses nærmere på, slik komiteen ønsker.
Jeg har lang fartstid
i fiskerinæringen, og rekruttering til fiskeryrket er jeg virkelig
opptatt av. Norge har hele tiden behov for at lærevillig og interessert
ungdom bestemmer seg for å velge fiske som yrkesvei. Hvis vi skjøtter
våre fiskebestander godt, slik vi gjør i dag, er dette en næring
med et evighetsperspektiv, en næring som også i framtiden vil bidra
solid til norsk økonomi og velferd. Jeg synes det er grunn til å
gi honnør til SV som setter dette spørsmålet på dagsordenen, og
jeg er sikker på at vi finner løsninger for et utvidet ungdomsfiske.
Jeg vil bare avslutte
med å si at det er prisverdig at Høyre og Fremskrittspartiet nå
blir med på «fellesen».
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:25:20 ] : Eg vil først takke
komiteen for eit konstruktivt arbeid rundt representantforslaget
vårt. For SV er det akseptabelt at vi ser dette i samanheng med
strategi for rekruttering til fiskeria, som vi skal handsame igjen
når han kjem tilbake til Stortinget på eigna måte.
Vi hadde ein debatt
seinast i går der vi snakka om at vi alle deler ambisjonen om at
Noreg skal vere verdas leiande sjømatnasjon. Skal vi klare det,
må det vere folk til å vere ute på havet, som har erfaring med havet
og kan ta imot fisken og verdiane frå havet. I dette arbeidet er
moglegheita for ungdom å starte tidleg og kome seg tidleg ut på
sjøen ei ryggrad. Vi ser korleis folk har begynt i det små i kystfisket
og bevegd seg innanfor andre næringar innanfor det maritime, innanfor
offshore osv. Utan den rekrutteringsbasen som kjem frå kystens folk og
som skjer på ungdomsnivå rundt omkring, ville ikkje Noreg ha vore
i nærleiken av å ha den rolla vi faktisk har internasjonalt med
alt som er utanskjers og utanfor kysten.
Dette arbeidet
er ekstremt viktig. Så er utviklinga slik, som éin veldig godt beskreiv
det, at viss du går rundt omkring på kaiene, ser du at folka der
har meir hår i øyra enn på hovudet. Det skjer ei forgubbing. I 1990
var 40 pst. av fiskarane under 40 år. I dag er 30 pst. under 40 år.
Det er kanskje eit halvt år i auke kvart år, altså nesten sånn at
du får ein auke år for år. Det er altså ein veldig alarmerande situasjon,
og dette er ikkje berre alarmerande for fiskerifeltet, dette er
alarmerande for Noregs ambisjonar på havområdet generelt.
Så vi treng å
gjere noko. I denne samanhengen peikte vi da på ungdomsfiske som
den første terskelen for å kome inn. Altså den første inngangsbilletten
til å begynne å kome i gang og få smaken på det å jobbe på havet. Forsking
viser at det er avgjerande for om du seinare vier livet til dette
arbeidet. Kjem du opp i 20-åra, skjer veldig lite av rekrutteringa
der. Det er i ungdomstida, på den nedre delen av 20-åra, at rekrutteringa
skjer.
Men det er klart
det er mange andre sider ved rekrutteringa til fiskeria, og det
er også mange omsyn vi må ta. Andre dimensjonar som også har innverknad
på den totale rekrutteringa til fiskeria og til havfeltet generelt,
er yrkesfagopplæringa, lærlingkvoten som er knytt til dei, og rekrutteringskvoteordninga
– dette har også små roller i dette. Generelt har det vi ser rundt
omkring i kommunane med tilskot for å etablere seg som fiskar, vore
stor suksess mange stader.
Så er det den
store elefanten i rommet i denne saka: Terskelen for å kunne bli
fiskar har blitt høgare. Det er rett og slett dyrare å kome inn
i fisket for unge menneske som ønskjer å bli sjølvstendige fiskarar.
Så alt dette bidreg negativt til å møte utfordringa med forgubbinga
vi ser i fiskeria. Derfor er det ekstremt viktig at vi er offensive
på dette området. Eg trur uansett kva ulike parti meiner om korleis
strukturen i norsk fiskeri skal vere i framtida – om det berre skal
vere nokre få trålarar som skal ta opp all fisken, eller om det
skal vere ein variert fiskeflåte – er vi alle avhengige av å ha
ei sterk rekruttering av ungdomar til havet. Derfor meiner eg det
er så viktig at vi får sett dette på tapeten.
Dette er i stor
grad eigentleg ei utsetjing av å behandle denne saka reelt. Men
det betyr at vi kanskje kan få ei enda større og meir omfangsrik
behandling av denne saka. Når statsråden kjem med denne strategien
til Stortinget, ser eg verkeleg fram til at han er ordentleg ambisiøs.
For viss ikkje han er ambisiøs, trekkjer det teppet under dei felles
visjonane våre om at Noreg skal vere ein verdsleiande sjømatnasjon.
Statsråd Per Sandberg [11:30:13 ] : Ambisiøse skal vi være.
Det er nesten som det var rigget fra representanten Knag Fylkesnes,
for nå kom det en hel masse flott ungdom på galleriet, og da er
det greit å behandle en sak som handler om å rekruttere ungdom inn
i fiskeri og havbruk – det er en god debatt i så måte.
Formålet med ungdomsfiskeordningen
er å bidra til rekruttering til fiskerinæringen – en fiskerinæring
som er annerledes i dag, og som vil være annerledes i morgen, men
som er viktig. Det er ingen ny ordning. Det er en ordning som har
blitt godt mottatt langs kysten helt siden den ble innført på 1990-tallet.
Jeg mener, i likhet med alle andre, at det fortsatt er viktig å
legge til rette for at ungdom langs kysten og også ungdom fra innlandet og
fra de store byene kan få lov til å prøve seg i fiskeryrket. I tillegg
til ungdomsfiskeordningen har vi de siste årene forsterket skolekvoteordningen.
Vi har innført lærlingekvote og lagt til rette for elevbedrifter
innenfor fiskeri.
Det er i utgangspunktet
små forskjeller mellom ungdomsfiskeordning og adgangen til fritidsfiske.
Begge ordningene åpner for at fangstene kan omsettes, og selve fiskeaktivitetene
er i utgangspunktet underlagt de samme begrensninger når det gjelder
valg av redskap som kan brukes.
Hensikten med
å innføre en særlig ungdomsfiskeordning var i stor grad å skape
oppmerksomhet om hvilke muligheter som faktisk finnes, og hvilke
muligheter som ligger tilgjengelig i det åpne fisket for ungdom
som ønsker en sommerjobb.
Til tross for
mange likheter har ikke ungdomsfiske vært omfattet av de samme kvantumsbegrensningene som
fritidsfiske. Svake bestander av kysttorsk har vært argumenter for
å innføre en kvantumsbegrensning også i ungdomsfiskeordningen. Men
fram til nå har det vært vurdert slik at redskapsbegrensningene
som ligger i ordningen, anses som tilstrekkelige i så måte. Den
som deltar i ungdomsfiskeordningen, har imidlertid, i motsetning
til fritidsfiskeren, fått anledning til å benytte registrert fiskefartøy
dersom dette fartøyet ikke er i ordinær drift i den perioden det
benyttes til ungdomsfiske. Dette framhever at ungdomsfiskeordningen
er noe mer enn den generelle ordningen for fritidsfiske. Ungdom
kan sjelden stille med eget fartøy, og jeg mener at et slikt unntak
til å benytte ordinært fiskefartøy er et godt og nødvendig tilbud
for ungdommen.
Som alle vet,
er det store forekomster av fisk nær kysten i vinterhalvåret, og
den kommersielle flåten lander store kvanta i et svært høyt antall
av landingene. Den store omsetningen i vinterhalvåret innebærer
også utfordringer for tilsynsmyndighetene. Deres oppgave er å påse
at vi får en riktig oversikt over ressursuttaket fra havet, som
jeg tror vi alle sammen er enige om, og derfor bidrar til at vi
får en bærekraftig forvaltning av bestandene, slik at de som kommer
etter oss, også har ressurser å høste av. Dersom et registrert fiskefartøy
kan benyttes i ungdomsfiskeordningen når det er høysesong i fiskeriene,
etter at fartøyets kvote i yrkesfisket er fisket opp, medfører det
nye kontrollutfordringer. Jeg ønsker ikke at vi skal pålegge kontrollmyndighetene
en ekstra belastning når formålet med å bidra til rekruttering av unge
inn i fiskerinæringen totalt sett er godt ivaretatt med eksisterende
ordninger.
Selv om det kan
virke forlokkende at ungdommene skal få delta i vinterfisket, ser
jeg at forslaget fra representantene Knag Fylkesnes og Valen vil
medføre unødig store kontrollutfordringer, særlig i den hektiske
perioden av året da vinterfisket foregår. Det vil ikke være mulig
å gjennomføre et sånt forslag uten at vi får et betydelig større
byråkrati av et fiskeriregelverk som allerede i utgangspunktet er
svært komplisert. Den løsningen vi nå har med ungdomsfiskeordning
i mesteparten av sommerferien, og med elevbedriftsordning, skole-
og lærlingekvoter er samlet sett svært godt egnet til å oppmuntre
til rekruttering til norsk fiskeri. Da får vi som tilsynsmyndigheter
også opprettholdt våre forpliktelser til å få gjennomført fisket
på en ansvarlig og god måte.
Marit Nybakk hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:36:06 ] : Det er vanskeleg
for meg å sjå kva regjeringa har tenkt å gjere som verkeleg monar
for å sørgje for at ungdom tidleg kjem seg ut i fiske, når ein er
så avvisande til å sjå på ungdomsfiskeordninga som Sandberg var
i innlegget sitt. Den gigantiske prisutviklinga vi har sett innan
fiskeria dei siste åra, gjer at ungdom har store problem med å kome
seg inn i fiske. Då er det ekstremt viktig at ein – i alle fall
sett frå perspektivet til regjeringspartia – har andre ordningar
som gjer at ungdom kan kome inn. Men når ein då avviser dette, som
statsråden gjorde i innlegget sitt, lurer eg på korleis Sandberg
skal sørgje for å få til denne rekrutteringa.
Statsråd Per Sandberg [11:37:12 ] : Jeg vet ikke om jeg var
avvisende. Representanten Knag Fylkesnes viser til andre ordninger.
Jeg var så vidt inne på det, men jeg kan gjerne ta alle ordningene.
Vi har en ungdomsfiskeordning. Ordning med ungdomsfiske gir ungdom
mellom 12 og 15 år anledning til å drive fiske i sommerferien. Vi
har undervisningskvoter gjennom elevbedriftsordning – det er et
pedagogisk program hvor elever i grunnskolen erfarer hva det innebærer
å starte med fiske osv. Vi har undervisningskvoter gjennom skolekvoter,
som tildeles videregående skoler som underviser i naturfag og fiske
og fangst. Vi har undervisningskvoter gjennom lærlingekvoter. Lærlingekvotene
er tenkt for de siste to årene, hvor lærlingene er i praksis om
bord i et fartøy. Vi har også rekrutteringskvoter.
Vi har en rekke
ordninger som jeg mener vi kan forsterke og bruke i mye større grad
– og det gjør vi. Jeg har nå til vurdering bl.a. dette med rekrutteringskvoter
og kriteriene for å få rekrutteringskvoter. Vi kan sannsynligvis
gjøre mer innenfor de ordningene som allerede ligger der, i stedet
for å utvide ungdomsfiskeordningen, som vil skape komplikasjoner
både med hensyn til sikkerhet og kontroll.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:38:25 ] : Poenget er at oppslutninga
rundt ungdomsfiskeordninga har gått ned dei seinare åra. Organisasjonar,
og også ungdomen sjølve, meiner at det å utvide ordninga vil kunne
føre til større oppslutning rundt ho. Ungdomsfiskeordninga har i
utgangspunktet problem; ein slit med å få folk til å ta ho ordentleg
i bruk. Ein bør sjå på den ordninga, utvide ho på ulike måtar –
altså vere imøtekomande.
Ja, det er nokre
store utfordringar her også, men eg trur at om målet er å sørgje
for at ungdom raskare kjem ut i fiske, slik at ein får smaken på
sjøen tidleg, er ungdomsfiskeordninga eller liknande typar ordningar
retta mot ungdom i den fasen, ekstremt viktig. Når dette no går
ned, er spørsmålet: Kva tenkjer statsråden da at ein skal gjere
om ein avviser forslaget frå SV om å utvide ordninga til å gjelde
for heile året?
Statsråd Per Sandberg [11:39:30 ] : Jeg er helt enig med representanten
Knag Fylkesnes i at vi alle sammen har et ansvar for å markedsføre
ungdomsfiskeordningen. Hvis det er lavere rekruttering nå, kan vi
alle sammen, tror jeg, bidra til å drive markedsføring rundt den
ordningen som eksisterer i dag, for å få flere til å slutte seg
til. Der har vi alle en felles utfordring. Hvis det er det som er
bekymringen til representanten Knag Fylkesnes, kan jeg som statsråd
også gjøre betydelig mer for å markedsføre denne ordningen. Jeg
tror også at næringskomiteen vil bidra i stor grad med å markedsføre den.
Hvis det bare er å rekruttere flere inn i ungdomsfiskeordningen,
tror jeg vi har noe til felles. Men det behøver ikke å bety at vi
utvider, for det skaper utfordringer på den andre siden, og det
kan skape negativt omdømme rundt ungdomsfiskeordningen hvis vi utvider
den til hele året, og skaper problemer i store deler av sesongen
med hensyn til sikkerhet og kontroll osv.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:40:27 ] : Da forstår eg statsråden
rett, at ein skal sjå på ordninga for å sjå om det er mogleg gjennom
informasjonstiltak å auke tilslutninga til ho. Det får vi berre
håpe fungerer. Så får vi kome tilbake til om sjølve ordninga skal
utvidast eller ikkje.
Eit nærslekta
tema til det å sørgje for at folk kjem inn i fisket, får smaken
av og blir interessert i det, er at dei òg seinare kan få eit liv
på havet som sjølvstendige fiskarar.
Statsråden og
eg har hatt ein diskusjon per spørsmål og svar om desse tinga, og
eg vil difor spørje statsråden om han er bekymra for den prisutviklinga
som vi no ser, iallfall gjennom media. Eg veit at statsråden ikkje
har tilgang på den typen informasjon – eg har ikkje den typen statistikk
sjølv over prisutviklinga på kva det kostar å komme seg inn i fisket
– men er han bekymra for den utviklinga som no skjer, og at den
har uheldige konsekvensar for rekrutteringa av unge fiskarar til
yrket?
Statsråd Per Sandberg [11:41:30 ] : Absolutt. Disse diskusjonene
har representanten Knag Fylkesnes og jeg hatt gjennom snart ett
år. Vi har jubileum med meg som fiskeriminister nå den 16. desember
– da har jeg sittet her i ett år. Vi har hatt mange friske, gode
diskusjoner, og denne type debatter er veldig viktig.
Så vet jeg ikke
om det er riktig at jeg skal si at jeg er bekymret over prisutviklingen,
for den har vært sånn over lang, lang tid, og det at man har en
slik prisutvikling, betyr også at det går veldig godt. Det betyr
at det går i riktig retning både når det gjelder eksporttall, rekruttering
og utbytting av fartøy – vi setter ny eksportrekord i år igjen,
sannsynligvis passerer vi 90 mrd. kr. Det går rivende godt i Nord-Norge.
Det er jo sånn
at for ungdom å komme seg inn i næringslivet, eller komme seg inn
på boligfronten, så er det utfordringer. Jeg tror ikke på det å
legge til rette for kapital, eller at noen innenfor enkelte yrker
skal ha andre ordninger for å komme seg inn, kjøpe seg båt osv.
Jeg er tilhenger av at også ungdom går steg for steg for å komme
seg inn i næringslivet.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:42:43 ] : Eg var ikkje klar
over at vi hadde eit jubileum snart, og eg trur at statsråden og
eg faktisk møtte kvarandre den 16. desember, så vi får satse på
eit dakapo på Dagsnytt 18 over kanskje same tema, men fornya.
Når det gjeld
denne utviklinga, er det ei utvikling som direkte påverkar rekrutteringa,
for det gjer terskelen høgare for å kome inn. Som statsråden var
inne på, så er dette ei utvikling som har skjedd over tid, men som har
eksplodert det siste året. Det er berre å spørje dei ulike meklarhusa,
om statsråden har ønske om det. Det har eksplodert under statsråd
Sandberg sitt snart eittårige jubileum – det har han sørgt for.
Det går bra med dei norske fiskeria på den eine sida, men mindre
bra med dei unge fiskarane som kjem inn – altså, dei unge menneska
tar i mindre grad del i den verdiskapinga. Vil fiskeriministeren
iallfall ta initiativ til å skaffe informasjon om korleis prisutviklinga
har vore, sånn at statsråden er informert om utviklinga?
Statsråd Per Sandberg [11:43:54 ] : Nå deler ikke jeg representanten
Knag Fylkesnes sine bekymringer på det feltet, for jeg har registrert
at det siste halve året har vært veldig positivt faktisk. Flere
og flere ungdommer satser, og satser stort, for å komme seg inn
i fiskeryrket. Mye av årsaken til at man kan satse nå, er at verdien
på det man har, er blitt like stor lengst nord i landet som sør
i landet. Derfor er det mye enklere nå å få finansiering til å gå
inn med stor tyngde i fiskeri. Jeg har fått en rekke positive tilbakemeldinger
om ungdom som virkelig nå satser. Jeg tror at når man får flere
og flere ungdommer som står fram på denne måten, er det i seg selv en
rekrutteringsarena for å få flere ungdommer til å satse stort på
å gå inn i fiskeri.
Så registrerer
jeg – politisk er jo kanskje representanten Knag Fylkesnes og jeg
like – at vi tar i når vi skal få fram argumentene våre. Men at
det har eksplodert, eller at det fosser ut med fartøy, eller slike
ting – jeg vil ikke dele den oppfatningen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Frank Bakke-Jensen (H) [11:45:25 ] : Vi skal ikke legge fra
oss virkningen av de debattene vi fører i denne salen. Jeg vet ikke
om det er parlamentarisk riktig, men av og til kan man få en følelse
av at representanten Knag Fylkesnes er født bedrøvet. På den måten
han evner å snakke ned en næring som fiskeriene i denne salen, kan man
nesten lure på om han er interessert i at det skal rekrutteres til
næringen, eller om det er en næring han har liggende på nattbordet
kun for å dekke eget markeringsbehov.
Det er feil at
det er veldig dyrt å komme seg inn i næringen. Det er veldig mange
unge mennesker som kommer inn i fiskerinæringen i dag. De kommer
inn i åpen gruppe, de kjøper seg en fiskebåt, og de får lov til
å delta der.
Den strukturkvoteordningen
som representanten Knag Fylkesnes til stadighet angriper, kom for
at fellesskapet ikke var interessert i å bruke offentlige midler
på å modernisere flåten. Strukturkvoteordningen er ganske enkelt
en ordning som sier til næringen at dere må gjerne modernisere flåten,
dere må gjerne lage moderne arbeidsplasser, dere må gjerne legge
til rette sånn at unge mennesker vil komme inn i næringen deres,
men dere må ta kostnaden selv. Det er strukturkvoteordningen – og
den har virket. Vi har altså fornyet en fiskeflåte som i dag er
effektiv, og som i dag står i stil til det ressursgrunnlaget vi
har. En for stor flåte er jo den største faren verden over, hvor
man har for mange fiskere, for mange båter, til det ressursgrunnlaget
man har. Vi rekrutterer altså unge mennesker inn i en moderne flåte
som leverer kvalitativt god fisk til et voksende marked. Det kan nesten
ikke være en vakrere arena å gå inn i. Og det kommer unge mennesker
dit. Så har vi noen ordninger som gjør at vi nå har de samme betingelsene
for å investere i et fiskefartøy i Finnmark som det man har i Nordland, mens
man for et år siden så at folk måtte flytte fra Alta til Vesterålen
for å få et pantegrunnlag på båten sin, fordi båten var mer verdt
hvis man bodde i Nordland enn den var om man bodde i Finnmark. Vi
har altså lagt til rette for at unge mennesker skal kunne investere
i denne næringen uansett om man bor i Finnmark, Nordland, Troms
eller i et av de andre fylkene. Rettighetene kjøpes nå tilbake til
Finnmark. Vi har altså kjøpt en tråler med rettigheter fra Møre.
Når representanten Knag Fylkesnes er skeptisk til det, må det være
hans forakt for trålerflåten, men da er det sånn at i Finnmark synes
vi det er veldig greit at det av og til kommer en og annen stor
båt til lands og leverer fangst, og vi synes det er veldig greit
at den også er eid av finnmarkinger.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:48:31 ] : Det er ei ekstremt
viktig sak vi diskuterer her, og berre fordi eg representerer eit
syn som er i strid med det synet som Bakke-Jensen står for, så betyr
ikkje det at eg snakkar ned fiskerinæringa. Når eg seier at talas
tale er klar – det står dårleg til med rekrutteringa til fiskeria
– er ikkje det å snakke ned fiskeria. Det er å ta eit problem på
alvor. Når eg er bekymra for den prisutviklinga som det er når det
gjeld å kome seg inn i fiskaryrket, og at det effektivt forhindrar
ungdom som ikkje har gode bankforbindelsar, å kome inn i fiskaryrket,
er ikkje det å snakke ned næringa. Det er å påpeike eit problem,
og ikkje minst å gjere den næringa her open for ungdom som ønskjer
å kome inn.
Sjølv om det går
bra med norsk fiskerinæring, må spørsmålet alltid vere: Kven tener
på denne positive utviklinga? Når verdiane aukar, når det blir dyrare
å kome seg inn i fiskaryrket, så må dei som kjem seg inn i dette her,
ta opp lån. Den prisauken vi har sett, er i stor grad noko som også
blir lånefinansiert. Det betyr at gjeldsbyrda i fiskeria aukar.
Kva skjer då? Jo, det betyr at meir av verdiskapinga frå fiskeria
går til å betene lån, går til finanssektoren, ikkje til verdiskaping
i kystsamfunna. Det er også litt av bakgrunnen for at enkelte forskarar
meiner at effektiviteten i norske fiskeri har gått ned. Det er fordi
stadig meir av inntektene går til å betene lån.
Det er ikkje å
snakke ned næringa å påpeike dette her. Det er av kjærleik til denne
næringa ein tar opp desse problema, at verdiskapinga skal kome kystsamfunna til
gode, at det skal kome ungdommen langs kysten til gode, at dei skal
kunne ta del i fisket. Å påpeike at no blir kystsamfunn stengde
ute, no blir ungdom stengde ute frå å kome ut i fiskeria, no skjer
stor verdiskaping her, men det kjem ikkje desse miljøa her til gode,
er ikkje å snakke ned. Det er å tale for. Det er å tale for kystnasjonen
Noreg å meine at bankane ikkje skal vere dei som sit igjen med den
store verdiskapinga. Det skal ikkje vere dei store finansmiljøa
som skal tene på denne utviklinga her, det skal kome kystsamfunna
og den norske befolkninga til gode. Det er ikkje å snakke ned næringa.
Når vi da er inne
på kva som skal vere naturlege visjonar for dette: SV har ingen
forakt for trålflåten, men vi meiner at det skal vere arbeidsdeling
her. Det skal vere punkt der kystflåten arbeider, og punkt der trålflåten
arbeider. Det må vere uproblematisk og avklart, ikkje sånn som i
dag, der det eine grip inn i det andre og skapar store konfliktar
– heilt unødvendige konfliktar – langs kysten. Det treng vi å få
ei avklaring på. Vi kan ikkje ha det sånn at vi skal gå framover
på dette feltet her med å generere nye konfliktar. Vi må heller
prøve å gå framover og skape forsoning.
Oskar J. Grimstad (FrP) [11:51:50 ] : Statsråden har vore inne
på alle dei rekrutteringsordningane som finst i dag, og det er ei
rekkje moglegheiter for dei unge å kome seg inn i eit fiskeri i
dag. Men den viktigaste faktoren er faktisk at det handlar om lønsemd.
Rekrutteringa skjer alle tider best der ein har god lønsemd. Det
har vi sett lenge innanfor oljesektoren, der lønsnivået har vore
høgt. No ser vi at etter ein periode med låge prisar i kvitfisknæringa,
har den prisen kome opp, og det gir god lønsemd. Det betyr også
at det er meir attraktivt å kome inn i det. Det betyr at ein får
betre betalt for produkta, men det betyr også at det blir dyrare
å kome inn i denne næringa, så desse faktorane følgjer kvarandre. Så
ein må ta omsyn til lønsemda som gir evne til å betale renter og
avdrag, kanskje på same nivå, men med eit større kronetal. Det er
der eg meiner at representanten frå SV bommar når han berre peiker
på at det har blitt for dyrt å kome seg inn i næringa.
Vi ser også at
om fasilitetane om bord i båtane – vi snakkar kanskje spesielt her
om trålarane – er gode, så klarar ein å rekruttere. Vi såg no nyleg
det blei presentert ein ny trålar i Møre og Romsdal, ei nydeleg,
flott skute med alle moglege fasilitetar om bord, gode arbeidsplassar,
trygge arbeidsplassar og god lønsemd. Det er det som rekrutterer.
Eg skal vere einig
med representanten Bakke-Jensen i at å få ein trålar frå Møre til
Finnmark er bra. Det er eit teikn på at det er lønsemd, det er teikn
på at det er nokon som tør å satse. Det er for få som tør å satse.
Når ein er nærast ressursane og ikkje klarar å satse, mens ein klarer
å satse – og satsar tøft også – der ein er større seglingslengde
frå ressursane, så må det på ein eller annan slags måte vere ein
grunn til det.
Det er eingong
slik at dette med fiskeri og lønsemd vil gå opp og ned, men no ser
vi framover at lønsemda sannsynlegvis vil vere god over lang tid,
og det er mitt håp at det klarar å utvikle seg positivt også i dei
to nordlegaste fylka. Det er iallfall gode eksempel på det, og det er
eg svært glad for.
Frank Bakke-Jensen (H) [11:54:33 ] : Det er ikke min mening
å forlenge debatten.
Til representanten
Fylkesnes: Vi tar ting på alvor. Derfor har vi etablert pliktkommisjonen,
som skal se på leveringsforpliktelsene – noe jeg fremmet forslag
om under den forrige regjeringen, og som ble nedstemt. Det har vi
tatt opp. Nå ser vi på de konfliktene, gjør noe med dem. Vi evaluerer
strukturkvoteordningen: Eidesen-utvalget går inn og ser på hvordan
denne ordningen har virket, og hva det vil føre til i framtiden.
Vi tar de tingene på alvor.
Angående gjeldsbyrden
har vi vedtatt at næringen skal betjene denne gjelden selv. Vi har
sagt at næringen må ta kostnadene ved å modernisere flåten selv.
Vi har tatt grep slik at ungdom i Finnmark har de samme rammebetingelsene
når de går i banken, som det ungdom i Nordland har. Det mener jeg
er en god ordning for å få folk til å satse.
Min far hadde
en fiskebåt på 31 fot. I dag fisker en slik båt tre ganger så mye
som det faderen gjorde. Ikke fordi faderen var en dårlig fisker,
men fordi båten er bygd mye, mye bedre, er mye, mye mer effektiv.
Fiskeletingsutstyret er mer effektivt, fiskeutstyret er mye, mye mer
effektivt. Det fører til at det blir færre fiskere også i den næringen.
Dette handler ikke om at folk ikke vil inn dit, det handler om at
vi har en flåte som er mer effektiv. Vi tar opp ressursene mer effektivt,
med færre hender – på samme måte som vi har færre folk på ligningskontoret,
færre folk på bensinstasjonene og færre folk i bankene. Det er ikke
alarmerende. Det som kan være alarmerende, er hvis en plutselig
ser at vi har en flåte som ikke er moderne, at vi har en flåte som
ikke fornyer seg, at vi har en flåte som ikke rekrutterer. Vi har
tatt rekruttering på alvor. Derfor har vi lærlingkvoter. Fiskebåten
er nå en lærebedrift der ungdommen kommer om bord og får kyndig
undervisning for å bli dyktige fagfolk i framtida. Derfor har vi
doblet kvoten til de videregående skolene. Skolene skal kunne gi
god undervisning til de unge menneskene.
Ungdomsfiskeordningen
er en ferieordning og veldig bra for ungdom som har lyst til å snuse
på dette yrket, men det er jo ikke den som er avgjørende for om
vi rekrutterer til fiskeriyrket – om noen 12-, 13- og 14-åringer
får lov til å dra seg noen fisker i påskeferien eller til jul. Det
handler ikke om det. Det handler om de rette grepene vi har gjort
– lærlingordningen, at vi har doblet kvoten til skolene, gitt ungdom
muligheten til å gå i banken og finansiere fiskefartøy, og en ordning
som gjør at det nå er mulig å modernisere flåten, slik at man kommer
om bord på en moderne arbeidsplass. Det rekrutterer til dette yrket.
Statsråd Per Sandberg [11:57:35 ] : Jeg vil heller ikke trekke
ut debatten, men det er et viktig tema. Innstillingen ligger jo
her nå, og jeg har ikke noen utfordringer når det gjelder å utrede
eller legge strategier for rekruttering og inkludere ungdom i det.
Det er enkelt å gjøre, og det tror jeg det er rimelig greit å gjøre
også, for da får man samlet noen data om det representanten Knag Fylkesnes
er veldig opptatt av – at vi ser et fall i rekruttering. Da er det
kanskje viktig å gå inn i utviklingen, for det har skjedd ting siden
1999, og særlig siden 2010–2011. I 2013 fikk vi i hvert fall et
dramatisk fall i antall deltakere i ungdomsfisket. I 2010 var det
145 deltakere, i 2011 var det 168 og i 2015 83 deltakere. Det er
en halvering. Det kan være greit å finne ut hvorfor vi fikk det store
fallet. Det kan være ulike årsaker til det. Ungdommen har stor sans
for valgfrihet, så det kan hende det var andre tilbud som var mer
attraktive på det tidspunktet, og det skal vi respektere.
Når representanten
Knag Fylkesnes stiller spørsmål om hvem det er som tjener på at
fiskeri og havbruk går godt, er min påstand at alle tjener på det.
Det er ingen som taper på at norsk næringsliv går godt, enten det
er havbruk eller fiskeri. Etter de store debattene og det som går
på strukturering, har fiskeren hatt en betydelig bedre utvikling
i lønnsomhet, altså mer penger i posen, enn man har hatt på land.
Det har vært en mye mer rivende utvikling i så måte for fiskeren.
Hvis man skal følge argumentet til representanten Knag Fylkesnes,
har også ungdomsfiskeordningen gjort at noen få har tjent mer, for
i 2015 var verdien per deltaker nesten 17 000 kr, mens den i 2009
bare var 8 000 kr. Så verdien ved å delta i ungdomsfisket har også
doblet seg. Det er et mindre antall deltakere, men det er en større
lønnsomhet i det.
Jeg må si at jeg
er helt enig med representanten Bakke-Jensen. Hvis man framover
skal rekruttere ungdom til fiskeri og havbruk, må man i hvert fall
ha fasiliteter og teknologi som ungdommen etterspør og har lyst
på.
Presidenten: Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:00:56 ] : Det er eit uttrykk
som heiter «Follow the Money». På grunn av den auka prisveksten
på dette feltet veit vi at pengane i større grad går til å betene
lån, det er eit faktum – altså går mindre til verdiskaping langs
kysten. Det er berre å ta det på alvor, det meiner eg at representantane
Grimstad og Bakke-Jensen bør gjere, dei bør ta det ordentleg på
alvor. Når det gjeld fornying av flåten, er det interessant at båtane
med ei lengd som har vore utanfor strukturkvoteordninga, har fornya
seg like mykje som dei som har vore innanfor. Ein har ikkje vore
avhengig av å lage den typen gjeldskarusell for å fornye og skape
ny teknologi. Det må vere eit paradoks – for Bakke-Jensen i alle
fall.
Viss det viser
seg at denne prisgaloppen trekkjer teppet unna rekrutteringa til
den store sjømatnasjonen Noreg, bør i alle fall regjeringspartia
vere villige til å sjå på kva som kan dempe denne prisgaloppen.
Viss ikkje begynner eg å lure på kva i all verda ein vil.
Ingrid Heggø (A) [12:02:18 ] : Dette utarta etter kvart til
ein overordna fiskeridebatt, og det er reelle skilnader i fiskeripolitikken,
det er ikkje til å leggja skjul på. Men eg synest at det å halda
seg til det denne saka gjeld, nemleg utviding av ungdomsfiskeordninga,
kan vera ein fordel. Dette er eit veldig viktig tema, og eg skal ikkje
på nokon måte leggja lok på debatten, men med fare for å vera ein
festbrems: Vi får alle rimeleg god anledning framover til å diskutera
dei generelle overordna politiske skiljelinjene i fiskeripolitikken.
Det er store, viktige saker, dei står faktisk i kø, og eg vil som
avslutning takka regjeringspartia for det signalet dei har gjeve,
at dei faktisk vil gå inn og støtta det forslaget som ligg føre,
slik at det vert ein samla komité som stemmer her i dag.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.