Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Gunnar Gundersen (H) [10:18:42 ] (ordfører for saken): Jeg
får beklage på vegne av en hel komité. Vi satt nemlig i et «blamøte»,
og så ble det brannalarm borte i det andre bygget. Derfor var det
dårlig oppmøte på de to første sakene. Vi er kanskje ikke helt forberedt
for denne heller.
Når det gjelder
toppindustrisenter, er regjeringen med på å utrede. Vi er alle enige
om at norsk industri og hele det norske samfunnet står overfor store
utfordringer når det gjelder automasjon og digitalisering. Vi skal over
i en ny tid. Regjeringen har for det første gått inn og støttet
utredningsarbeidet rundt norsk toppindustrisenter. Man har varslet
at dette kommer man tilbake til i industrimeldingen som kommer utpå
våren, og man har også vedtatt et statsbudsjett der man skal utrede
det med henblikk på å komme tilbake til det i RNB til våren.
Jeg tror egentlig
det holder som kommentar. Vi ser det omstillingsbehovet som norsk
økonomi har. Vi må få nye bein å stå på. Den industrien vi har,
er god, men den står overfor store utfordringer med å møte nye trender,
og – som jeg sa – digitaliserings- og automasjonsutfordringene.
Med det tror jeg egentlig jeg bare lar saken ligge. Vi kommer tilbake
til den diskusjonen senere.
Else-May Botten (A) [10:20:31 ] : Jeg skal ikke si at jeg ble
tatt på senga på komitémøtet, men vi måtte i hvert fall springe
ganske fort for å komme hit.
Det er viktig
å ha en tydelig og offensiv industripolitikk. Denne saken er en
av de sakene som er viktig for å løfte fram det. Vi trenger en industripolitikk
som bygger opp under økt verdiskaping og å trygge og skape nye arbeidsplasser.
Vi trenger en industripolitikk som legger de riktige rammebetingelsene
for framtidens industriutvikling, og vi trenger en industripolitikk
som bygger opp under hjemflagging, og ikke utflagging.
Da vi fant oljen
på slutten av 1960-tallet, rigget vi etter hvert viktige rammebetingelser
for hvordan vi skulle bygge opp under denne industrien. Oljefondet,
handlingsregelen, avskrivingsregler osv. var noe av det vi tok tak
i. Da er jo selvfølgelig utfordringen til statsråden nå hva vi gjør
når vi skal utvikle industrien vår videre. Vi liker å tro at vi
er i front på innovasjon og ny teknologi i Norge, og det er vi også
på mange måter. Men når vi ser rapporten fra Nordisk råd, som viser
at vi ligger bakom svenskene og danskene når det gjelder robotisering, tenker
jeg at det er viktig å ta opp den konkurransen og se den på en konstruktiv
og positiv måte. Den rapporten viser at vi er minst digitalisert
og automatisert i Norden. Nabolandene våre har 150 roboter per 10 000
industriansatt, mens Norge har 40. Vi er glade for at statlig eide selskaper
som er høyteknologiske bedrifter, som Kongsberg Gruppen og Telenor,
har tatt initiativ for å få økt fokus på digitalisering og deling
av kompetanse på et nasjonalt nivå. Vi må tore å ha ambisjoner og
satse, og vi må tore å bygge de beste lagene. Arbeiderpartiet har hatt
et eget industriutvalg som har jobbet med framtidens industripolitikk,
og vi har vedtatt en rekke offensive forslag. Å få etablert et toppindustrisenter
var et av de forslagene, på bakgrunn av innspillene Walter Qvam
fra Kongsberg Gruppen bl.a. har kommet med. Han er egentlig fadder
for dette forslaget. Så har partene i arbeidslivet vært svært konstruktive
og aktive i den jobben.
På bakgrunn av
dette forslaget som Terje Lien Aasland, Odd Omland, Tore Hagebakken
og jeg fremmet i vår, synes vi det er veldig positivt at statsråden
ga sin støtte til dette – ikke minst under Arendalsuka. Det var et
veldig bra arrangement, som også viste at her er vi med og ønsker
å kjøre dette løpet. Men vi har også forventninger om at rammene
rundt dette toppindustrisenteret skal ligge klart når industrimeldingen
kommer. Regjeringen har i grunnen liten tid på seg til å vise landet hva
slags industripolitikk den ønsker å føre fordi industrimeldingen
har latt vente på seg. Jeg mener at Sverre Narvesen i NCE Raufoss
sier det veldig tydelig at Norge trenger en tydelig industripolitikk.
Da er det en jobb for oss som er politikere og som har makten, å
vise at det kan vi levere på.
Vi er glade for
at vi har en komité som står bak dette, og vi håper dette vil være
en suksess framover som bidrar til at vi bygger et offensivt industrilag
som finner nye løsninger for framtiden, både for å skape flere arbeidsplasser
og for å ta innover seg den klimautfordringen vi står overfor, og
som kan være med og bidra til at vi går i front på dette området.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:24:38 ] : Først av alt har
jeg lyst til å takke forslagsstillerne for et godt forslag. Jeg
vil også takke næringen for det initiativet som de har tatt, og
også for den positive tilnærmingen som næringsministeren har vist.
Det er når vi jobber sammen at vi kan få til det viktige.
Det skal skje
mye viktig innenfor industri. Industri 4.0 er det som kommer nå.
Vi vet at det kan betegnes som en revolusjon. Utviklingen kjennetegnes
ved økt bruk av roboter, sensorer, 3D-printing, avanserte materialer
og store datamengder og programvarer som kobles sammen.
Da trenger norsk
industri flere samarbeidsarenaer, vi trenger mer kompetansedeling,
og vi trenger flere test- og demonstrasjonsanlegg for å sikre den
omstillingen som nå vil komme, også på bakgrunn av digitalisering.
Vi har noen klynger
som er gode. Fra et flertall i komiteen understreker vi at et sånt
toppindustrisenter må utfylle og ikke erstatte disse klyngene. Det
er nettopp i det samspillet vi tror at både klyngene og et toppindustrisenter
blir best mulig. Undertegnede og representanten fra Venstre har
bl.a. i innstillingen trukket fram tre klynger som er med i programmet
Klyngene som omstillingsmotor, som denne regjeringen har opprettet.
Det er Kongsberg, Raufoss og Halden, som har hver sin spisskompetanse,
som det er viktig å ta med og spille opp til et toppindustrisenter,
men som samtidig må bestå som egne enheter med spisskompetanse som
kan gjøre andre klynger og dette toppindustrisenteret bedre.
Jeg gleder meg
til å se og følge utviklingen videre. På høringen til budsjettet
ble det sagt at ved sommerstid i 2017 ønsket de fra toppindustrisenterets
side å være oppe å stå. Fra Kristelig Folkepartis side har vi tenkt
å følge denne prosessen nøye, eventuelt også med bevilgninger som
måtte trenges når vi kommer til revidert nasjonalbudsjett.
Geir Pollestad (Sp) [10:27:18 ] (leiar i komiteen): Eg vil
starta med å takka forslagsstillarane. Så vil eg også retta ein
takk til representanten Grimstad, som heldt innlegg i dei to fyrste
sakene slik at me fekk tid til å innfinna oss. Det var bra.
Saka om toppindustrisenteret
er på alle måtar ei gladsak. Det er eit av mange nødvendige tiltak
for ein ny industripolitikk. Utgangspunktet er det beste, for det
er brei politisk einigheit om tiltaket, det har støtte frå LO og
NHO, det er omtalt i statsbudsjettet, og det er vilje til å få dette
til.
Eg vil berre knyte
ein kommentar til ein av merknadene som Høgre og Framstegspartiet
har, fordi dei er veldig opptekne av at under den raud-grøne regjeringa var
det lite utvikling for annan industri enn den petroleumsrelaterte.
Det meiner eg er ei litt korttenkt utsegn. Eg meiner at på same
måte som dagens opposisjon ikkje gjev dagens regjering skulda for
fallet i oljeprisen, så var det i alle fall i delar av landet veldig
naturleg at industrien var retta inn mot petroleumsrelatert verksemd
når oljeprisen låg over 100 dollar fatet. Bedriftene stod i den situasjonen
at dei kunne velja om dei ville bruka ressursane sine på verksemd
som dei tente svært mykje på, eller om dei skulle ta ned noko av
den aktiviteten for å satsa på andre område, som dei tente noko
mindre på. La meg minne om at oljeprisfallet var det ingen som spådde.
Alle visste at det ville koma ein gong i tida, men ingen visste
kor lenge det var til. Eg synest at Høgre og Framstegspartiet, som
heller ikkje då oljeprisen var over 100 dollar, var veldig ivrige
på at no måtte ein ta ned aktiviteten innanfor olje og gass, kunne
ha vore noko rausare i si historieforteljing.
Men toppindustrisenteret
kjem. Det er veldig bra. Eg håpar me får ein god politisk debatt
også framover om innretninga av dette, men ikkje minst òg om andre verkemiddel
som kjem, og som har ein klar forventning om at næringsministeren
vil levera på når industrimeldinga omsider kjem til Stortinget.
Presidenten: Presidenten
vil gjøre representantene oppmerksomme på at det er en del surr
i teknologien her. Det betyr at det er presidenten som tar tiden,
og det blir ikke noe lys, det blir bare banket, så det er om å gjøre å
fatte seg i korthet.
Pål Farstad (V) [10:30:27 ] : Framtiden vil kreve at vi industrialiserer
det grønne skiftet. Da er det viktig å utvikle den beste kompetansen
og foredle denne, slik at den virkelig blir tilgjengelig for alle
industri- og næringsmiljøer i Norge. I dette bildet er etablering
av et toppindustrisenter særs interessant. Så takk til så vel forslagsstillerne
som initiativtakerne og for næringsministerens håndtering av dette
så langt.
Som del av komiteens
flertall vil jeg understreke at et toppindustrisenter må utfylle,
ikke erstatte de eksisterende klyngevirkemidlene. For meg og Venstre
er det viktig at man i forprosjektet som er påstartet for å se nærmere
på hva et toppindustrisenter kan bli, får gjøre sitt arbeid om hva
det bør eller skal inneholde før det konkluderes med om og hvordan
et toppindustrisenter skal etableres.
Jeg forventer
at forslaget og diskusjonen om et toppindustrisenter tas inn i arbeidet
med industrimeldingen som regjeringen arbeider med.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:31:58 ] : Eg tenkte eg berre
skulle vise til eit interessant og illustrerande tal som er relevant
for denne diskusjonen: Noreg har færre robotar per tilsett i industrien
enn land som Sverige og Danmark, og langt færre enn Sør-Korea, Japan
og Tyskland. Vi ligg altså under gjennomsnittleg robottettleik per
industritilsett på verdsbasis. Det høyrest kanskje litt rart ut
å trekkje fram robottettleik i ei sak som denne – kva har det med
det å gjere? Men eg trur det er eit ganske interessant nøkkeltal
for å forstå den situasjonen norsk industri er i. Noreg ligg rett
og slett langt bak andre land i å utnytte ny teknologi. Det nye
industriregimet med robotisering, automatisering og auka digitalisering
er ein av dei sterke trendane internasjonalt, og det er grunn til
å tru at Noreg med utgangspunkt i tal som dette ligg altfor langt
bak.
Når ein ser til
andre land og korleis dei har møtt dette, er det nettopp å etablere
denne typen senter, gjerne fleire senter, men det er ofte land som
er langt større enn Noreg. I USA etablerte ein den typen avansert
industriproduksjonssenter i kvar enkelt stat på føderale pengar sin
kostnad. I Storbritannia har dei laga liknande system med denne
typen senter som skal betene industrien og skal vere ein møteplass
mellom forsking, teknologimiljø og industri. Så det er openbert
at dette er ein veg å gå.
Eg trur også det
er openbert for dei fleste at Kongsberg Gruppen kanskje er det miljøet
i Noreg som ligg fremst i dette arbeidet. Det er også derfor vi
har peikt på dei, og vi må kome i gang raskt. Det hastar.
Så må eg seie
at eg har sjølvsagt også forståing for at statsråden vil sjå dette
i ein større samanheng i industrimeldinga. Industrimeldinga har
jo latt vente på seg, og det i ei tid da vi verkeleg treng ein overordna
strategi for korleis ein skal hjelpe norsk industri over i neste
fase. Vi ligg altså fire år etter dei andre industrilanda som ligg rundt
Noreg. Dei har allereie store nasjonale strategiar som dei er godt
i gang med og har kome langt med, mens Noreg ligg etter.
Rykta går om at
industrimeldinga som kjem frå statsråden, er spennande, utan at
eg veit noko om innhaldet i den. Eg berre høyrer rykte frå industrien.
Så vi i SV ser fram til meldinga – det er på høg tid. Eg håpar også at
den har spenstige og ambisiøse forslag som Noreg verkeleg treng.
Vi er faktisk
i ei tid der vi kan begynne å tenkje på å reindustrialisere Noreg,
nyindustrialisere Noreg, med utgangspunkt i dei nye teknologiane.
Noreg har masse kraft, høg kompetanse – alt ligg til rette for at
dette kan vere ein ny vår for norsk industri.
Med dette håpar
eg iallfall at tempoplanen for industrimeldinga blir halden oppe,
og så håpar eg verkeleg også at industrimeldinga er så ambisiøs
som det den treng å vere.
Statsråd Monica Mæland [10:35:39 ] : Vi opplever store endringer
i norsk økonomi og næringsliv. Nedgangen i olje- og gassektoren
har hatt ringvirkninger til flere næringer og flere deler av landet.
Samtidig pågår det en enorm teknologiutvikling globalt, og vi har
alvorlige klima- og miljøutfordringer, som gjør at det grønne skiftet
må prioriteres både i industrien og i samfunnet for øvrig.
Vi har en lang
og stolt industrihistorie i Norge, med arbeidsplasser i hele landet.
Det må vi sikre også i fortsettelsen. Norsk industri har gjennom
årene endret seg mye, og omstilling gjennom bruk av teknologi og
innovasjon har alltid vært en drivkraft. I dag ser vi at kunnskap,
teknologi og globale markeder endres i et veldig raskt tempo. Prosesser
endres og digitaliseres, produksjonen blir mer effektiv, mer presis
og mer automatisert, nye verdikjeder og forretningsmodeller vokser
fram. Industri over hele verden preges av disse endringene.
Utviklingen åpner
muligheter og skjerper konkurransen for norske bedrifter. Teknologiskiftene
kan gi konkurransefordeler gjennom at kostnadene på arbeidskraft
blir mindre avgjørende, og at kunnskap, teknologi og kompetanse
anvendes på en ny måte. Norge har høyteknologiske industrimiljøer
og kompetent arbeidskraft. Vi har tett dialog mellom ledere og fagarbeidere
i industrien. For å lykkes må bedriftene se hvilke muligheter som
ligger i utviklingen, og evne å samarbeide på tvers av bransjer
og næringer.
Mange må gjennom
en teknologisk omstilling for å styrke konkurransekraften, og dette
kan bli utfordrende spesielt for de små og mellomstore bedriftene.
For små aktører kan det være krevende å hente kunnskap, ta i bruk
og utvikle ny teknologi. Automatisert produksjon i spesialiserte
næringer krever spesialtilpasninger og investeringer i forskning
og utvikling.
Behovet for økt
digitalisering er en sentral del av dette. Jeg er glad for at næringslivet
har tatt initiativ til samarbeid om hvordan denne utfordringen kan
møtes. Forslaget om etablering av et toppindustrisenter er møtt
med stor interesse i næringslivet og i akademiske miljøer. Et stort
antall bedrifter og FoU-institusjoner har også engasjert seg.
Nærings- og fiskeridepartementet
deltar i finansieringen av forprosjektet sammen med etablererbedriftene.
Vi har hatt flere møter med initiativtakerne, og vi har fått innspill
til den kommende industrimeldingen av etablererbedriftene. Vi deler
i stor grad utfordringsbildet som skisseres, og utfordringene og
mulighetene som ligger i den teknologiske utviklingen, vil selvsagt
bli belyst og drøftet i industrimeldingen. Jeg er veldig positiv til
tanken om å dele kunnskap og etablere samarbeidsarenaer. Tiltaket
kan bidra til raskere og bedre koblinger mellom ulike kompetanser,
prosjekter og sektorer i ulike deler av landet. Det har da også
vært denne regjeringen som har styrket klyngepolitikken gjennom
satsing på klynger og det å oppgradere klyngene til et enda høyere
nivå i denne perioden.
I statsbudsjettet
for 2017 har vi også foreslått å opprette en «katapultordning».
Det skal bidra til deling av informasjon og kunnskap gjennom at
bedrifter og FoU-aktører kan bruke og teste ut og demonstrere ny
teknologi og nye løsninger.
Jeg ser fram til
ferdigstillingen av arbeidet i forprosjektet og prospektet som skal
legges fram på nyåret. Det er viktig at toppindustrisenteret finner
sin rolle og sine oppgaver i samarbeid med andre aktører. Det må
legges vekt på at senteret har en godt gjennomtenkt organisering
og en god forretningsmodell. Med hensyn til spørsmålet om videre
statlig engasjement i prosjektet må vi avvente det til vi har tilstrekkelig
grunnlag for å vurdere statens rolle når forprosjektet er avsluttet.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Else-May Botten (A) [10:40:09]:
Jeg er veldig glad for at statsråden er positiv til dette, og for
at det er satt i gang et forprosjekt. Men det er store forventninger
i industrien til at dette skal bli et realisert toppindustrisenter,
og at staten faktisk skal være med og ha en aktiv del i det. Spørsmålet
mitt går på at vi ser at i statsbudsjettet for 2017 ligger det ingen
penger inne fra regjeringspartiene. Hvis man er opptatt av å kjøre
videre dette prosjektet og få realisert det, er det sånn at Høyre
og Fremskrittspartiet allerede har bestemt at nei, dette skal ikke
staten eller myndighetene ha noe med å gjøre, eller skal det være
et virkemiddelapparat som partiene er med på?
Statsråd Monica Mæland [10:41:00]:
Som jeg har redegjort for, mener jeg at dette kan være et veldig
positivt prosjekt. Jeg er nok litt forundret over tidspunktet representantene
fremmet dette forslaget på, for på det tidspunktet var det faktisk
ingen som kjente innholdet i toppindustrisenteret. Jeg har vært
veldig opptatt av å få en gjennomgang av hva dette er, for hvem,
hvordan og hvor. Det var slik på forsommeren at avhengig av hvem man
spurte, fikk man helt forskjellige svar. Derfor har det vært viktig
for meg å være i tett dialog med initiativtakerne og få i gang dette
forprosjektet, nettopp for at det skal kunne materialisere seg.
Så tar vi stilling
til dette når vi ser innholdet i senteret. Det må være noe som industrien
etterspør, ikke minst de små og mellomstore bedriftene. Men staten
er med, det er også de største bedriftene som har staten på eiersiden,
og så vil forprosjektet avgjøre på hvilken måte staten skal bidra.
Men vi er fullt ut i stand til å treffe avgjørelser hvis vi mener
at det er riktig.
Else-May Botten (A) [10:42:02]:
Jeg er veldig enig i at det er viktig å få rammene på plass, og
jeg er veldig glad for at statsråden nå jobber med det. Men jeg
håper jo at man har en litt mer offensiv innfallsvinkel til det
og tenker at ja, det skal kanskje ikke ta et år før man har de rammene
på plass, og så skal dette komme i 2018-budsjettet eventuelt. Her
er det ingen signaler fra regjeringen om at man ønsker å følge det
opp økonomisk. Det er derfor jeg lurer på: Opplever statsråden at
det er den mest offensive måten å gjøre dette på, eller burde man faktisk
ha lagt inn penger for å kunne følge opp når man har rammebetingelsene
klare?
Statsråd Monica Mæland [10:42:41]:
Selv om det er fristende i et valgår å drive symbolpolitikk, er
jeg opptatt av ikke å gjøre det. Jeg er faktisk opptatt av at vi
lager og iverksetter tiltak som virker, og som treffer i den situasjonen
vi er i. Jeg oppfatter det som veldig offensivt at vi tar initiativ
til å møte etablererbedriftene, at vi tar initiativ til at det iverksettes
et forprosjekt, at vi ber om en søknad om økonomisk støtte, som
faktisk behandles på under 24 timer. Så i den grad man har trengt
signaler fra staten, har man i aller høyeste grad fått det. Vi har
også hatt møter gjennom høsten med prosjekter for å følge utviklingen.
Så jeg er på alle måter positiv, men jeg er altså opptatt av at
resultatet blir bra, og så er det fullt mulig å engasjere seg når
og på det tidspunktet det er aktuelt for statens del.
Else-May Botten (A) [10:43:31]:
Nå er det jo sånn at i budsjettet ligger det 50 mill. kr til en
katapult, men innretningen er ikke oppklart der heller. Der har
man altså penger, men når det gjelder toppindustrisenteret, som man
også bygger opp under å vise at man ønsker, har man ikke penger.
Hva er forskjellen? Det burde jo kanskje være lettere å få til ett
toppindustrisenter enn mange katapulter i forhold til innretningen.
Hva er det som gjør at man egentlig ikke klarer å treffe innretningen
på noen av de områdene, verken på toppindustri eller katapult, men
har penger til katapult og ikke toppindustrisenter?
Statsråd Monica Mæland [10:44:07]:
Vi har penger til toppindustrisenter. På dette tidspunktet er det
de ber om, prosjektstøtte. Der bidrar vi. Vi har ikke fått noen søknad,
ingen søknad, fordi prosjektet ikke er ferdig, og i motsetning til
representanten vet jeg heller ikke hva innholdet skal være – det
er mulig at representanten har andre opplysninger enn meg. Men dette
jobbes det med. De som etablerer dette, er altså ikke klare for
å komme med en søknad om innholdet.
Når det gjelder
katapulter, har vi fått veldig tydelige innspill på hva dette er.
Dette er testsentre, dette er på mange måter industriens sløydsaler,
som kan etableres i ulike deler av landet, innenfor ulike næringer,
som skal utarbeides i samarbeid med industrien, og dette er et av de
innspillene – kanskje det viktigste – vi har fått i vårt møte med
næringen om industrimeldingen.
Geir Pollestad (Sp) [10:45:04]:
Det er jo noko smått ironisk over at ein i ein debatt om industri
4.0 må teikna seg manuelt til replikk!
Me har fått meldingar
frå denne regjeringa før. Nå ventar me på industrimeldinga, og ein
forventar at dette toppindustrisenteret skal verta omtalt der. Men
eg har eit generelt spørsmål knytt til industrimeldinga og innretninga
på den, for då me fekk skogmeldinga frå regjeringa, var det ei veldig
god verkelegheitsbeskriving, men blotta for politiske tiltak og
politiske verkemiddel. Då er spørsmålet mitt knytt til industrimeldinga:
Vil den vera beskrivande? Det antek eg, men vil den òg innehalda målretta
tiltak i ein aktiv næringspolitikk?
Statsråd Monica Mæland [10:46:02]:
Jeg kommer ikke til å gå inn på innholdet i industrimeldingen –
den kommer som varslet rett over nyttår. Men det jeg kan si, er
at måten vi har jobbet på, er å reise rundt og møte representanter
for næringslivet, for industrien, for organisasjonene og for FoU-miljøene.
Vi har fått innspill, konkrete innspill, som vi nå tar stilling
til. Så ja, vi skal både være beskrivende og komme med konkrete
tiltak. Katapult er altså et helt konkret tiltak som er spilt inn
av industrien. Generelt er jeg veldig glad for at det industrien melder
tilbake, er: gjør mer av det regjeringen gjør av politikk på næringsområdet.
Det er den store tilbakemeldingen vi får når vi reiser rundt.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV)
[10:46:50]: I innlegget mitt trakk eg fram talet på robotar i industrien
som eit nøkkeltal på tilstanden i norsk industri når det gjeld utnytting
av den nye teknologien. Meiner statsråden at Noreg ligg godt an
i dag til å ta i bruk dei nye moglegheitene som teknologien gir
på industrifeltet, eller meiner statsråden at vi ikkje ligg godt
an?
Statsråd Monica Mæland [10:47:23]:
Jeg tror jeg erkjenner, i likhet med representanten Pollestad, at
vi gjennom årene har hatt et ganske annet næringsliv enn det mange
andre land har hatt. Vi har valgt ut noen næringer som vi er veldig,
veldig gode på, men som også er veldig dominerende, hvor vi har
mye høyteknologi, og vi har veldig mye kompetanse. Olje- og gassnæringen
er en slik næring, som er blitt veldig dominerende, og hvor vi er
kjempegode og nesten ikke kan sammenlignes med andre land. Det betyr
at resten av industrien har et stykke å gå. Det kan vi se på sammenligningen.
Men vi må erkjenne at vår industri er annerledes enn mange andre
lands. Vi har mye nisjeproduksjon, og det skjer mye positivt. Jeg
er mye rundt i små og mellomstore bedrifter innenfor mange ulike
næringer. De er i ferd med å ta i bruk ny teknologi. Digitalisering,
robotisering og automatisering er for oss en fantastisk mulighet
til å beholde industri, men kanskje også til å hjemføre industri, etter
mange år hvor vi har gjort det motsatte.
Presidenten: Knag
Fylkesnes kan få en replikk til, hvis han ønsker.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:48:24 ] : Tusen takk, president
– eg begynte å lure på min eigen matematikk her. Det er teknologien
her som gjer at vi berre må hugse.
Med beskrivinga
til statsråden her, som eg deler: Vil statsråden kunne vere einig
i at vi, når vi først no får industrimeldinga – så seint som no,
mens alle andre industrialiserte land er i gang med nasjonale strategiar
for fleire år sidan – ligg litt etter i dei nasjonale strategiane
på dette viktige industrifeltet?
Statsråd Monica Mæland [10:49:12 ] : Etterpåklokskap er alltid
en spesiell sportsgren. Det har jo gått veldig, veldig bra i Norge,
og det er klart at behovet vårt for å gå i gang med denne typen
strategiarbeid har vært annerledes enn for veldig mange andre land,
som Tyskland, som Storbritannia, som vi har vært og besøkt, nettopp
for å lære noe av måten de jobber på. Det er i hvert fall på høy
tid at omstillingsarbeidet gires opp. Det skjønner alle i norsk
næringsliv, selv om omstilling er en evigvarende del av det å drive
industri. Men ja, vi er i hvert fall ikke for tidlig ute, for å
si det på den måten. Det er på høy tid at vi får en moderne industripolitikk,
med tanke på den utviklingen som kommer, og den kommer fryktelig
fort, og alle, absolutt alle innenfor alle næringer, må ta det inn
over seg.
Presidenten: Dermed
er replikkordskiftet omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Gunnar Gundersen (H) [10:50:14 ] : Jeg får først si at jeg
får takke komiteen for en grei behandling av saken, det glemte jeg
i forfjamselsen i starten.
Når det gjelder
representanten Bottens innlegg, om at man vil se hva slags industripolitikk
vi ønsker å føre, er det akkurat som statsråden sa: Vi ønsker å
gjøre mer av det vi har gjort. Det har vært en politikk siden 2013:
å fokusere på konkurransekraft, altså å investere i samferdsel,
FoU, kunnskap, vekstfremmende skattelettelser – og ikke minst klynger
– og der har man utøvd ganske mye. Signalet jeg får når jeg er ute
i Bedrifts-Norge, er: gjør mer av det man allerede har gjort. Det
er det man skal fokusere mest på. Noe annet tror jeg ikke noen av
oss ville forvente heller.
Det er åpenbart
viktig at vi begynner å dele kunnskap. Det gjelder rundt omkring
i hele landet. Vi må få virkemidler som sprer kunnskapen rundt til
hele landet. Litt kaldt vann i blodet kan man jo helle, for det
er ingen som vet hva toppindustrisenteret skal inneholde ennå. Det
er en prosjektskisse. Når man sier at man er klar til å bevilge
penger og ser fram til noe som skal fungere over hele landet, så
sier vi: Ja vel, det er selvfølgelig det vi må vente på og se. Men
jeg har sett noen planer for toppindustrisenteret som minner mer
om at man nærmer seg et statsstøttet konsulentselskap, med ganske
store bevilgninger. Da tror jeg man får et litt annet perspektiv
på det. La oss nå vente og se hva som faktisk kommer ut av planleggingen,
så tar vi stilling til det da.
Regjeringen har
som sagt varslet nye tiltak gjennom katapultsentre. Det kan godt
hende at toppindustrisenteret kan tilpasses den satsingen. Men det
er for mange løse tråder til at vi kan gå lenger i behandlingen
enn det vi har gjort i dag. Vi venter alle i spenning på hva som faktisk
kommer.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:52:35 ] : Eg teikna meg på
grunn av representanten Gundersens innlegg. Eg vil berre stoppe
opp ved utsegna om at vi skal gjere meir av det vi har gjort. Vi
skal sjølvsagt gjere meir av det vi har gjort, men den nye teknologien
krev av oss at vi må gjere ting kvalitativt annleis. Det bildet
vi ser frå andre land, er at ein frå offentleg side går ganske intervensjonistisk
til verks, for ein ser at dette ikkje løyser seg av seg sjølv. Om
vi tar USA, som på mange måtar politisk aksemessig ligg langt til
høgre for den norske politiske aksen ideologisk sett og i måten
ein tenkjer samfunn på, går ein der offensivt til verks med føderale midlar,
statlege midlar for å seie det sånn, og fullfinansierer desse sentra,
fordi ein ser at denne satsinga, den nye tenkinga, ikkje vil skje
av seg sjølv.
Fiskeriministeren
er også her. Dette er jo eit industrielt felt som er høgst relevant
også på fiskeriområdet. Vi veit jo som næringskomité at det store
og nye teknologiske skiftet ikkje skjer av seg sjølv, heller ikkje
på fiskerifeltet. Her må det ligge nasjonale insentiv om ein skal
få ting til å skje. Det er akkurat det som kjenneteiknar dei ulike
industrinasjonanes svar på den nye teknologien, det at ein har ein
intervensjonistisk linje på dette området.
Derfor vil eg
seie at for det første kan vi ikkje berre halde fram med det vi
tidlegare har gjort, vi må faktisk gjere noko heilt nytt. For det
andre må staten faktisk her, anten ein liker det eller ikkje, spele
ei veldig sentral rolle. Det har land som har regjeringar som ligg
langt til høgre, anerkjent. Derfor vil eg bli veldig skuffa om ein
i industrimeldinga kjem med gode skildringar, mens når det kjem
til tiltakssida, er statens rolle for å få til det skiftet fråverande.
Frank Bakke-Jensen (H) [10:55:06 ] : Sørlandet er en vakker
del av Norge, og det er lett å la seg forføre hvis man får seg en
uke i Arendal.
Planene om toppindustrisenteret
er veldig gode. Det er alle enige om. Men det er slik at da vi fikk
det presentert i august i fjor, var det nesten uten innhold. Vi
er i en omstillingstid. Det er det mange som har vært klar over
lenge. Vi skal bruke de rette verktøyene. At man i denne salen blir
angrepet på at man vil bruke den etablerte modellen – forstudie,
forprosjekt og så prosjekt – når det gjelder hvordan vi skal bruke
offentlige midler, finner jeg merkelig. Man har stilt seg positiv
til initiativet som er tatt fra industrimiljøene. Man er åpen om
at å dele kunnskap er et godt virkemiddel. Man har sagt at man skal
dele, sette seg sammen, tenke godt og så komme med en skisse med
mat i – så skal vi se om det er mulig å bevilge mer penger.
For to–tre dager
siden ble vi angrepet i denne salen for at vi bruker for mye penger.
Da må det være mulig å bli enige om at de pengene vi bruker, skal
vi bruke riktig. Jeg tror det er stor enighet om hvordan det offentlige skal
være en god medspiller til industrien i en omstillingsperiode. Da
tror jeg også det er stor enighet om at når det gjelder de gode
modellene for hvordan vi bruker midlene – forstudie, forprosjekt
og så prosjekt – er vi på trygg grunn.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Presidenten har
forstått det slik at deler av næringskomiteen var forhindret fra
å møte under behandling av sak nr. 3 på grunn av brannalarm. Vi
går derfor tilbake til behandling av sak nr. 3.