Presidenten: Etter
ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten
foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den
fordelte taletid.
Videre foreslås det at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Lill Harriet Sandaune (FrP) [16:03:25 ] (ordfører for saken):
Representantforslaget fra Rasmus Hansson om å gjøre ny campus for
NTNU til en spydspiss for bærekraftsløsninger har blitt behandlet
i komiteen, og som saksordfører vil jeg gjerne takke for godt samarbeid.
Forslaget om å gjøre den nye campusen
for NTNU til en spydspiss for bærekraftsløsninger har gode intensjoner. En
samlet komité viser til regjeringens beslutning i august 2015 om
en felles campus for NTNU på Gløshaugen i Trondheim, som skal være
en såkalt bycampus. Dette er et stort statlig byggeprosjekt som
gir store muligheter til å utvikle løsninger for bygg, transport
og annen infrastruktur som kan utgjøre viktige nye bidrag til en
grønn omstilling.
Etter fusjonen med høyskolene i
Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag er NTNU nå Norges største universitet,
og universitetet har allerede mange fremragende forskningsmiljøer
som kan bidra til å utvikle nye og mer bærekraftige løsninger for
framtidens bygninger og arealer. Nettopp det at Trøndelag har et
unikt forskningsmiljø på miljø- og teknologiområdet, er viktig i
denne sammenhengen. NTNU, SINTEF og andre er i verdensklasse på
flere teknologiforskningsområder og har vilje og evne til å være
både innovative og internasjonale.
Her vil vi i Fremskrittspartiet
også trekke fram det ambisiøse prosjektet Hell Arena som nå er på
gang, der det bl.a. skal forskes på å lagre sol- og vindenergi i
bakken, testing av intelligente kjøresystemer med autonome biler uten
sjåfør, samt forskning på trafikksikkerhet og ny transportteknologi.
Med en slik klynge av teknologi- og miljøekspertise som Trøndelag
nå har og vil videreutvikle, er det derfor naturlig at man også
har miljøambisjoner for Campus NTNU.
Som representant fra Trøndelag
vil jeg påpeke at NTNU allerede har en tydelig miljøambisjon for
sin virksomhet, og universitetet har en egen fagekspertise på miljøområdet
som skal benyttes for å finne de beste og mest bærekraftige løsningene
for prosjektet Campus NTNU. Det overordnede miljømålet for NTNU
lyder slik:
«NTNU skal være et foregangsuniversitet
som benytter kunnskap fra forskningen i egen praksis for å sikre
en gjennomgående miljøforsvarlig virksomhet. Dette medfører at vi
skal ha full oversikt over hvor stor miljøpåvirkning virksomheten
har, og synliggjøre dette overfor ansatte, studenter og omverdenen.
NTNU skal til enhver tid ha klare mål for hvordan miljøpåvirkningen
skal reduseres.»
Dette er en god ambisjon som det
er naturlig at NTNU har, og som jeg stoler på at de mener alvor
med. Fremskrittspartiet vil i den sammenheng påpeke at Norge trenger
store og tunge forskningsmiljøer som er fri for bindinger til ulike
interessegrupper og næringer. Det sikrer vi gjennom å ha universiteter
som er reelt frie institusjoner med stor frihet til selv å fordele
midlene, uten for mange politiske føringer.
Nettopp i den situasjonen Norge
er nå, med et økende behov for omstilling, innovasjon og framtidig
verdiskaping, har vi tro på at det mest virkningsfulle er å gi forskere og
akademikere størst mulig frihet til å forske og arbeide selvstendig.
Vi har også tillitt til at NTNU selv er de beste til å bestemme
hvordan de skal følge opp sitt eget overordnede miljømål. Fremskrittspartiet
mener den ansvarlige ekspertisen på NTNU og i andre fagmiljøer har
langt større kompetanse og fagkunnskap enn det som er i denne salen, og
mener at de selv vil være best i stand til å bestemme hvordan man
skal utvikle og bygge effektive, rasjonelle og miljøvennlige bygg
og campus.
Trøndelag går en spennende tid
i møte, der utbyggingen av NTNUs nye campus skal bli et strategisk
verktøy som skal sikre NTNUs faglige ambisjoner, og videreutvikle fremragende
undervisning, forskning, innovasjon og formidling for framtidens
Norge.
Heidi Greni (Sp) [16:08:15 ] : Forslaget som er fremmet av
representanten Rasmus Hansson, er konstruktivt. Når vi skal utvikle
ny campus for NTNU, er det ikke bare spørsmål om å finne fram til
gode bygningsmessige og økonomiske løsninger, det er også spørsmål
om hvordan vi gjør det til et prosjekt som utvikler landets største
universitet og vårt fremste naturvitenskapelige miljø. Vi må rett
og slett tenke på at det som kommer NTNU-miljøet til gode, også
vil komme samfunnet totalt sett til gode.
Campus for NTNU skal være et bycampus,
som det heter i planene. Det betyr ikke nødvendigvis at det må være en
konsentrert bygningsmasse med alt på samme tomt. NTNU må fortsatt
være til stede i Midtbyen. Men det nye universitets- og høyskoleområdet
skal være et eksempel på et byggeprosjekt der det er tatt hensyn
til god intern infrastruktur, god byutvikling som kommer hele Trondheim
til gode – ikke bare universitets- og høyskolemiljøet – og der både
bygningsmassen og infrastrukturen ivaretar høye miljøkrav.
Jeg mener komiteens flertallsforslag
lever opp til intensjonene i representantforslaget.
Senterpartiet inngår i et flertall
som ber regjeringen legge til rette for at den nye campusen på NTNU
utvikles med ambisiøse miljøløsninger. Vi forutsetter at det skal
innebære en bygningsmasse som produserer mer energi enn den bruker.
Videre forutsetter vi at det legges opp til utslippsfrie transportløsninger
og annen infrastruktur som stimulerer til både ny forskning og nye
arbeidsplasser.
Trøndelags-regionen har mye å by
på for lavutslippssamfunnet. Våre store naturområder blir viktige
i det grønne skiftet. I min forståelse er det viktigste med det
grønne skiftet at vi får en omstilling fra fossil til fornybar energi. Vi
har store arealer for vindkraft og stort potensial for havkraft,
og ikke minst har vi store skogsområder som står til disposisjon
for utvikling av fornybare løsninger, både som råstoff for miljøvennlig
transport og – ikke minst – som miljøvennlig byggemateriale.
Tidligere i år behandlet Stortinget
et representantforslag fra Senterpartiet om planlegging av nytt
regjeringskvartal. Der fremmet vi sammen med Arbeiderpartiet og SV
et forslag der vi ba regjeringen vurdere hvordan bygging av nytt
regjeringskvartal kan brukes til å vise fram og fremme bruk av tre.
Norge har lange tradisjoner innen treforedling, vi har rik tilgang
på skog og høy teknisk kompetanse som gir oss fortrinn innen trenæringen.
Forretningsmulighetene knyttet
til det grønne skiftet og bioøkonomien er i en tidlig fase, og vi
trenger store og nyskapende prosjekter. Den nye campusen på NTNU
bør bli et slikt prosjekt. Det må utvikles med ambisiøse miljøløsninger,
der bruk av tre som byggemateriale må være en av forutsetningene.
Fra Senterpartiets side ser vi
utbyggingen av NTNU som en stor mulighet til å koble Statsbygg,
arkitektmiljøene, entreprenørmiljøene og forskningsmiljøene på NTNU sammen
i forskning og utvikling av nye løsninger for bruk av tre for å
fremme en mer miljøvennlig bygningsmasse. Denne muligheten må ikke
de ansvarlige for utvikling av ny universitetscampus i Trondheim
la gå fra seg.
Jeg er som sørtrønder glad for
at vi står framfor realiseringen av ny campus på NTNU. Det er viktig
for landets største og – mener i alle fall vi trøndere – landets
viktigste universitets- og forskningsmiljø. Jeg er også, som jeg
sa innledningsvis, glad for representantforslaget, som gir Stortinget
mulighet til å legge gode føringer for hvordan utbyggingen skal
skje, og hvordan vi kan oppnå effekter som har betydning for hele
samfunnet. Ny campus i Trondheim må bli et utviklingsprosjekt for
miljøvennlig byggeskikk og byutvikling som kommer hele landet til
gode. Det er en rolle vi trøndere finner det helt naturlig å påta oss.
Trond Giske (A) [16:12:40 ] (komiteens leder): Som den tredje
sørtrønderen i komiteen kan jeg slutte meg til det som er sagt om
at dette er en viktig sak, og at det er en enorm mulighet til å
utvikle en ny og spennende campus. Forslaget fra Rasmus Hansson
er konstruktivt og godt. Når en slik stor utbygging skal gjøres
i det som blir et utstillingsvindu for kunnskap og forskning, er
det en strålende idé å gjøre det til en spydspiss for bærekraftsløsninger.
Det håper jeg også kan skje i et
samarbeid med de forskningsmiljøene som er ved institusjonen. Vi
har noen av de mest fremragende forskere innenfor ulike felt som kan
være aktuelt for dette byggeprosjektet – ikke bare på energiøkonomisering
og den type ting, men også på materialteknologi og mye annet. Så
dette er jeg glad for at et bredt flertall i komiteen har sluttet
seg til.
Når man lager en slik ny campus,
er det også en glimrende mulighet til å lage framtidens løsninger
for undervisning og forskning, slik at vi, når vi skal løfte dette
store prosjektet, tenker på hvordan framtidens arbeidsform kommer
til å være – i en digital tidsalder hvor studentene kanskje ikke
sitter i en forelesningssal og lytter til forelesere, men kanskje
jobber på en helt annen og mer fleksibel måte – nært knyttet til
miljøspørsmål, transport, bygningsmasse, osv., men også til det
utdanningsmessige. Det blir en kjempeviktig sak.
Det blir også et stort løft å finansiere
denne campusen. Å finne gode løsninger mellom Finansdepartementet
og Kunnskapsdepartementet på f.eks. avhending av eiendommen som
NTNU har, blir en viktig del av en slik løsning.
Jeg er glad for at vi har samlet
oss om dette, og jeg har lyst til å korrigere foregående taler med
at det ikke bare er vi trøndere som mener at NTNU er landets fremste,
de mener det i hvert fall både på Gjøvik og i Ålesund – så dette er
i ferd med å spre seg.
Norunn Tveiten Benestad (H) [16:14:56 ] : NTNU er etter fusjonsprosessen
blitt vårt største universitet. Et nytt byggeprosjekt og en bycampus
på Gløshaugen vil fornye hele NTNU og sette en standard for mange
årtier framover. Det vil prege ikke bare universitetsområdet, men hele
Trondheim, og det vil også ha effekt på resten av landet.
En ny campus vil gi plass og rom
for både studenter, forskere og personale. Den vil binde sammen
nye fagmiljøer, og ikke minst vil en ny campus kunne gi muligheter for
interaksjon mellom universiteter og eksterne aktører.
Med den størrelsen som NTNU har
som arbeidsplass og studieplass, vil nybygg der ha en viktig signaleffekt.
Og med den naturvitenskapelige og teknologiske profilen NTNU har,
vil det etter mitt skjønn være utenkelig om ikke dette også skulle
bli en campus der miljø og bærekraftige løsninger vil stå i sentrum.
NTNU har også selv som mål å bli
en viktig leverandør til det grønne skiftet på både forsknings-
og utdanningssiden. De sier selv at NTNU skal være et foregangsuniversitet
som benytter kunnskap fra forskning i egen praksis, for å sikre
gjennomgående miljøforsvarlig virksomhet. Det betyr at de ønsker
full oversikt over hvor stor miljøpåvirkning NTNU har, og at de
vil synliggjøre dette for både ansatte, studenter og omverdenen.
Og de vil ha klare mål for hvordan miljøpåvirkningen skal reduseres.
Derfor har jeg stor forventning
til at NTNU i samarbeid med departementet sørger for at de innfrir
sine miljømål når det gjelder ny campus. Flertallet i komiteen har
pekt ut noen målsettinger vi mener det er viktig å fokusere på. Høyre
støtter flertallets innstilling i saken og ber regjeringa legge
til rette for at den nye campusen på NTNU utvikles med ambisiøse
målsettinger, slik det foreligger i komiteens tilråding.
Som modell har et mindretall i
komiteen pekt på de såkalte «living labs». Om denne modellen er
den beste løsningen, mener vi i Høyre må avgjøres på et faglig grunnlag og
ikke politisk. Det ønsker vi derfor ikke å legge inn i dette vedtaket
i dag.
Iselin Nybø (V) [16:17:15 ] : Uavhengig av hvor vi er fra i
landet, tror jeg vi alle er enige om at i tillegg til å være Norges
største universitet er NTNU et av de mest offensive og framoverlente
utdannings- og forskningsmiljøene vi har i landet.
Vi har mange byggeprosjekter rundt
omkring i det ganske land, men det som gjør den nye campusen på
NTNU til en fantastisk mulighet som vi ikke kan la gå fra oss, er nettopp
at det er på NTNU. Nettopp det store byggeprosjektet som da kan
realiseres så tett sammen med den forskningen, den innovasjonen
og den utviklingen som skjer på NTNU, er det som gjør at vi nå har
en helt unik mulighet til å sette bærekraft, miljø og teknologi
fremst når vi nå skal utvikle den nye campusen på NTNU.
Jeg ønsker å uttrykke veldig tydelig
at dette er ikke noe som regjeringen kan gjøre på egen hånd, eller
som NTNU bare skal outsource som et hvilket som helst byggeprosjekt.
Det må være selve poenget at en kan koble den kompetansen som denne
institusjonen allerede sitter på, til byggeprosjektet, både fordi
vi da oppnår bærekraftige, framtidsrettede og miljøvennlige løsninger,
og fordi den prosessen en skal igjennom, kan være viktig i et forskningsøyemed
og i et utviklings- og innovasjonsøyemed. Det å la denne sjansen
gå fra seg ville vært veldig synd.
Derfor er jeg glad for at selv
om det foreligger to forslag, er vi i stor grad enige om intensjonen.
Venstre ønsker i alle fall å stemme subsidiært for flertallets forslag
til vedtak, hvis det forslaget som vi selv, sammen med SV, står bak,
ikke får flertall. Jeg tar i alle fall opp forslaget fra Venstre
og SV nå.
Jeg gleder meg over at flertallet
er så offensive, og ser fram til at vi skal starte denne prosessen.
Vi vet det kommer til å koste penger, vi vet det er et stort prosjekt,
men at NTNU er så tydelige og framoverlente på hva de ønsker å oppnå
med dette, synes jeg er utelukkende positivt.
Presidenten: Representanten
Iselin Nybø har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Rasmus Hansson (MDG) [16:19:58 ] : Takk til saksordføreren
og komiteen, som har kommet fram til en god, enstemmig avgjørelse
om å støtte forslaget om å gjøre NTNUs nye campus til en grønn spydspiss
for å utvikle nye, grønne løsninger. Ingenting kan være mer selvfølgelig,
det er på NTNU det bør skje. For en gammel pre-NTNU-er som meg er
det veldig hyggelig å få være med på å fatte dette vedtaket.
Vi er veldig fornøyd med at vedtaket
gir uttrykk for veldig klare ambisjoner, og ikke minst at Stortinget
er helt konkret og tydelig på at den bygningsmassen som nå skal etableres,
skal produsere mer energi enn den bruker. Det er en føring som trekker
med seg mye når det gjelder utvikling og nytenking.
Jeg vil også benytte anledningen
til å takke formannskapet i Trondheim kommune, som har gitt veldig
klar støtte til dette prosjektet, og Trondheim kommune, som har
jobbet godt med å legge til rette for en utvikling av denne nasjonale
institusjonen.
Dette er ikke bare en miljøpolitisk
merkedag, det er en forskningspolitisk merkedag. For det å velge
å gjøre det stedet, den bygningsmassen og den campusen – som framtidig
forskning og undervisning innenfor hele NTNUs fagspekter skal gjøre
– til et laboratorium i seg selv, er et veldig nyttig vedtak og
en veldig fornuftig utnyttelse av de ressursene som skal inn i dette
prosjektet. Dette vil gi et løft for NTNU, det vil gi et løft for
utvikling av bærekraftige bygningsløsninger og områdeløsninger i
Norge.
Vi kommer selvfølgelig til å følge
denne saken nøye – ikke minst det faktum at denne typen ambisjoner
også krever vilje til investering. Og det krever én ting til: Det
å utvikle bærekraftige bygningsløsninger er ikke bare å levere plussenergiløsninger
og effektive energiløsninger, det er mye mer. Det er å sørge for
at både materialproduksjon, byggeprosess, tilrettelegging, gjenbruk,
endringer og reparasjoner kan foregå på en måte som ikke bare reduserer klimagassutslipp,
men som fjerner avfall, og som er basert på resirkulering og effektiv
gjenbruk. Det er altså helheten som er det viktige, ikke bare karbonene
og klimaet.
Fleksibilitet når det gjelder etablerte
standardkrav, som til dels er driveren for gammeldagse og utslippskrevende løsninger,
er et viktig stikkord her. Jeg håper at de myndighetene som blir
involvert, med forskningsministeren i spissen, vil være oppmerksom
på nødvendigheten av å se på de underliggende standardbyggekravene
for at man skal få den nødvendige fleksibiliteten i dette prosjektet.
I vårt representantforslag la vi
vekt på potensialet for ringvirkninger av dette prosjektet og for
arbeidsplasser i Norge gjennom satsing på å bruke norske materialer
og resirkulerbare materialer. Det håper vi at det vil bli lagt vekt på,
for dette er en mulighet til å løfte norsk byggevareindustri på
alle områder.
Til slutt, som flere har minnet
om allerede: Dette bør også bli en standard for utviklingen av regjeringskvartalet, hvor
det foreløpig har vært litt for tungt å få regjeringen med på et
ambisjonsnivå som kler en så svær satsing som det regjeringskvartalutbyggingen
er. Også der bør det samme ambisjonsnivået som det vi nå legger
for NTNU, legges. Også i regjeringskvartalet må vi sørge for at
standarden blir så høy og så banebrytende at det er et kvartal og
en bygningsmasse som vil framstå som moderne og framtidsrettet også
om 50 år.
Audun Lysbakken (SV) [16:24:47 ] : Iselin Nybø har egentlig
redegjort godt for det fellesforslaget som SV og Venstre har lagt
inn, som går hakket lenger enn resten av komiteen. Men for ordens
skyld tenkte jeg bare jeg skulle melde fra om at SV også vil stemme
subsidiært for flertallsforslaget.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [16:25:23 ] : I henhold til FNs
klimapanel står bygninger for ca. 19 pst. av alle globale utslipp
av klimagasser. For å nå klimamålsettingene må vi derfor satse mer
på å redusere energibruken i bygg. Nye bygninger for universiteter
og høyskoler må være energieffektive. I tillegg er det viktig å
redusere energibruken i bygningene som institusjonene bruker i dag.
Energieffektive bygg er et prioritert
område ved NTNU, og energibruken ved universitetet er redusert med 17 pst.
siden 2010. Det er en veldig positiv utvikling, sett i lys av at
universitetet har fått flere studenter og flere ansatte i den samme
perioden. Det er klare forventninger til at NTNU fortsetter arbeidet,
og at utviklingen av campus vil bidra til lavere energibruk samlet
sett.
NTNU har som institusjon store
ambisjoner for sitt bidrag til et grønt skifte. I møtet med de store
samfunnsutfordringene utnytter universitetet sin teknisk-naturvitenskapelige
hovedprofil, faglige bredde og tverrfaglige kompetanse. NTNU har
ambisjon om å være et foregangsuniversitet som benytter kunnskap
fra forskning for å sikre en gjennomgående miljøforsvarlig virksomhet.
I visjonsrapporten «NTNU 2060 Visjoner for campusutvikling» har universitetet
trukket opp hovedlinjer for miljøambisjonen. Visjonen er en bygningsmasse
som samlet er på nullenerginivå.
Universitetet utvikler kunnskap
som er vesentlig for en vellykket grønn omstilling gjennom utdanning
og forskning. Studieprogrammer og fag innenfor bl.a. energi og miljø,
miljøanalyser, bygg- og miljøteknikk, miljøkjemi, biologi, byforming
og planlegging bidrar til grunnleggende kunnskap om en bærekraftig
utvikling. Universitetet har internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer
som arbeider med problemstillinger innenfor miljø og bærekraft. NTNU
er bl.a. vertskap for fire forskningssentre for miljøvennlig energi
og partner i ytterligere ti. Dette er ordninger med langsiktig forskningsinnsats
på høyt internasjonalt nivå som løser energi- og klimautfordringer.
Teknologiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagdisipliner samvirker
gjennom disse sentrene for å utvikle bærekraftige løsninger.
NTNU er i samarbeid med Kunnskapsdepartementet
i gang med å planlegge for realisering av samling av campus i området
rundt Gløshaugen. NTNU vil i planleggingsarbeidet trekke på kompetansen
i egne fagmiljøer. Det er ikke satt miljømål eller miljøkrav for
prosjektet, fordi planleggingsarbeidet er i en tidlig fase. Men
NTNU har ambisjoner om et fremtidsrettet og grønt campus. Universitetet
ønsker å flytte kunnskapsfronten i Norge og ta i bruk egen campus
som forskningsarena, noe flere representanter har etterlyst. NTNU
vil bruke campusprosjektet til å teste ut løsninger og bruke ny
kunnskap innenfor bygg, energi og bærekraft. Kunnskapsdepartementet
og NTNU tar sikte på at campusutvikling blir et målområde også i
universitetets utviklingsavtale med departementet. Den avtalen vil
tre i kraft fra 2017.
Kunnskapsdepartementet har klare
krav til prosjektet når det gjelder effektive og fleksible bygninger.
Fleksible arealer som kan tilpasses endrede behov over tid, vil
være en investering i reduserte driftskostnader på lang sikt. En mer
fleksibel bygningsmasse, mer effektiv bruk og energieffektive arealer
samt andre tiltak vil være en del av de miljømessige vurderingene
som blir gjort for prosjektet. Samling av fagmiljøene rundt Gløshaugen
er i seg selv også et miljøtiltak som bidrar til redusert CO2 -utslipp gjennom kortere
avstander og lettere tilgang til kollektivtransport.
Nullutslippsbygg eller plusshus
krever kostnadsrammer som legger til rette for dette. Foreløpige
anslag viser at miljøtiltak som innebærer nullutslipp, kan utgjøre
10–15 pst. i økte kostnader på kostnadsrammen for campusprosjektet.
Planlegging av campus NTNU er ennå i en tidlig fase, og satsing
på bærekraftige tiltak må derfor vurderes i en helhet, sett i sammenheng
med ambisjonene for klimautslipp, utvikling på teknologi- og miljøfeltet
og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.