Stortinget - Møte tirsdag den 22. november 2016

Dato: 22.11.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 64 S (2016–2017), jf. Dokument 8:1 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [16:29:34]

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Tingelstad Wøien, Jenny Klinge og Kjersti Toppe om å endre reglene for fravær i videregående opplæring (Innst. 64 S (2016–2017), jf. Dokument 8:1 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Henrik Asheim (H) [] (ordfører for saken): Jeg viser til Innst. 64 S for 2016–2017 om representantforslag fremsatt av representantene Anne Tingelstad Wøien, Jenny Klinge og Kjersti Toppe om å endre reglene for fravær i videregående skole.

Jeg vil aller først benytte anledningen til å takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken.

Forslagsstillerne fremmer tre konkrete forslag:

  • De ber regjeringen endre forskriften i opplæringsloven som regulerer hvor stort ubegrunnet fravær elevene kan ha, ved å la skoleeier få myndighet til å utvise skjønn i enkelttilfeller.

  • De foreslår å endre forskriften slik at foresatte og myndige elever kan levere inn egenmelding ved sykefravær, og at dette skal gjelde som gyldig dokumentasjon.

  • De foreslår at kjøreopplæring som må finne sted i skoletiden, skal defineres som gyldig fravær.

Diskusjonen rundt et nasjonalt regelverk for fravær i den videregående skolen har pågått helt siden statsråden varslet innføring av et slikt regelverk, allerede i 2014.

Forslaget ble sendt ut på høring, og et endelig forslag til forskrift ble fremlagt av statsråden. Denne forskriften ble videre debattert i Stortinget som resultat av et representantforslag, Dokument 8:86 for 2015–2016, som resulterte i justeringer av forskriften, men som samtidig slo fast at det skulle innføres en nasjonal grense på 10 pst. og med skjønn opp til 15 pst. i det enkelte fag.

Komiteen viser i sin innstilling til de merknader og forslag som ble lagt inn i behandlingen av fraværsgrensen før sommeren.

Dette er altså ingen ny sak, og det er kjente posisjoner i synet på fraværsgrensen.

Komiteen er allikevel omforent i at et for høyt fravær i skolen er problematisk av flere årsaker. Det er en klar sammenheng mellom høyt fravær og hvem som fullfører videregående skole. I tillegg vil et høyt fravær i den enkelte klasse bremse progresjonen i det enkelte fag fordi en del av undervisningen må repeteres.

Det er derfor svært gledelig at de tallene som så langt har vært frembrakt, både i media og av departementet selv, viser at fraværet i videregående skole har gått betydelig ned etter innføringen av et nasjonalt regelverk. Dette er en klar indikasjon på at krav om oppmøte også gjør at flere elever møter opp til undervisningen.

Komiteens medlemmer vil sikkert selv redegjøre godt for sitt syn i denne saken, så jeg vil nå klargjøre hva som er Høyres standpunkt til de forslagene som fremmes.

For det første: Uavhengig av holdning til regelverket i utgangspunktet mener vi det er riktig nå å la regelverket få virke i skolen, fremfor nye omkamper og endringer bare noen måneder inn i forskriftens virketid.

De gode resultatene når det gjelder fallende fravær, er også en positiv indikasjon på at regelverket bør få virke.

Det kom altså på plass en ordning med økt bruk av skjønn, fra 10 pst. til 15 pst. Dette er et skjønn som den enkelte skole kan utvise.

Til slutt spørsmålet om egenmelding: Fra Høyres side ser vi på 10 pst.-grensen som nettopp tid til egenmelding. Det er kun utover 10 pst. fravær i det enkelte fag at elevene må dokumentere hvorfor de har vært borte.

Forslaget om å gjøre kjøreopplæring til gyldig fravær mener vi ikke er riktig – først og fremst fordi kjøreopplæring aldri har vært gyldig fravær. Dette vil altså innebære en liberalisering også sammenliknet med det regelverket som var tidligere. Å ta sertifikat er naturligvis viktig for mange elever, men det er ikke å anse som så viktig at det bør være gyldig fravær.

Å ta sertifikat er noe man gjør én gang i livet, det er svært tidsbegrenset, og de som leverer denne tjenesten, er private aktører som også tar seg godt betalt. Derfor mener vi at de bør tilpasse kjøreopplæringen til før og etter skoletid samt til eventuelle midttimer og friminutt – eventuelt kan elevene ta kjøreopplæring innenfor den 10 pst.-grensen de har i dag.

Det er frivillig å gå på videregående skole. Det er en rettighet, men det er ingen plikt. Vi bruker som samfunn et sted mellom 100 000 kr og 200 000 kr per elev. Lærere og ansatte i skolen forbereder og gir god gratis undervisning til elevene, som frivillig har valgt å benytte seg av tilbudet. Etter Høyres syn er det da også rimelig å stille krav til deltakelse i den undervisningen man frivillig har valgt å benytte seg av.

Departementet har varslet at de vil følge utviklingen nøye og gjøre nødvendige justeringer. Men nok en justering og omkamp fra Stortingets side om et regelverk som har fått virke i bare noen måneder, vil etter vårt syn kun innebære forvirring i skolen fremfor den forutsigbarheten skolen selv har etterspurt.

Martin Henriksen (A) []: Arbeiderpartiet er for at vi skal ha klare regler mot ugyldig fravær, og for at vi skal ha forventninger til at elevene skal være på skolen.

Da Stortinget i juni behandlet et representantforslag om å oppheve fraværsgrensa, sa flertallet klart at den modellen regjeringa hadde lagt fram, var for rigid, og man fryktet at konsekvensen kunne bli mer frafall. Kunnskapsministeren fikk da i oppdrag å snakke med sektoren og foreslå et nytt regelverk.

Arbeiderpartiet mener at en fraværsgrense, sammen med andre tiltak, kan være et riktig virkemiddel for å redusere uønsket fravær. Forutsetningen er at den er utformet riktig og tar tak i alt fravær, sammen med andre tiltak. Det regelverket som nå praktiseres i skolen, er regjeringas andre forsøk på å få på plass en fungerende fraværsgrense. For Arbeiderpartiets del er det for tidlig å konkludere når det gjelder regelverket, tre måneder ut i skoleåret. Det er fornuftig å la forskriften virke en stund før man konkluderer endelig med hvordan den har fungert i skolen.

Vi har likevel merket oss mange av de klare tilbakemeldingene som har kommet. Skoleledere, lærere, elever og fylkespolitikere har meldt om praktiske utfordringer med grensa, som at det er større sannsynlighet for å få «ikke vurdert» i små fag som gym, arbeidsbelastning for skole og lærere og økt press på fastleger over hele landet. Dette er forhold som kan bedre seg, men som vi absolutt må ta alvorlig.

Stortinget sa i juni at fraværsgrensa skulle ledsages av følgeforskning og evalueres etter tre år. Dersom vi får flere klare tilbakemeldinger og eksempler på at denne grensa er vanskelig å praktisere i Skole-Norge og gir urimelige utslag, mener Arbeiderpartiet det er fornuftig å framskynde en evaluering. En regjering trenger ikke vente i tre år før man får en gjennomgang av en slik forskrift, særlig ikke hvis det viser seg at flere elever har falt fra mot slutten av skoleåret.

Mange skoler og fylker melder nå om lavere fravær. Dersom det stemmer, er det positivt. Samtidig er det eksempler på at det i mange fylker er sendt ut mange varsler. I Rogaland er det sendt ut over 4 000 varsler til elever om «ikke vurdert» i fag. Og vi vet ennå ikke om sluttresultatet er at flere elever dropper ut. Dersom det er tilfellet, kan ikke svaret være å vente i to år til.

Det er statsråden og regjeringas oppgave å utforme og håndheve forskriften. Det er kunnskapsministerens ansvar å følge situasjonen, ha dialog med sektoren og gjøre eventuelle nødvendige endringer eller tilpasninger av forskriften dersom det er nødvendig. Derfor foreslår Arbeiderpartiet i denne saken at «Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i reglene for fravær i videregående opplæring på bakgrunn av erfaringer med fraværsgrense så langt» – og da er det flere forhold vi mener bør vurderes.

Jeg tar med det opp Arbeiderpartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Martin Henriksen har tatt opp det forslaget han har referert til.

Bente Thorsen (FrP) []: Først av alt vil jeg takke saksordføreren for grundig gjennomgang og presentasjon av saken.

Forskrift om nasjonal grense for udokumentert fravær ble innført fra og med dette skoleåret. Fraværsregelen har blitt diskutert både lenge og grundig.

Resultatet av høringen om saken viste at av de 357 høringssvarene ga 70 pst. støtte til innføring av en fraværsgrense. Blant disse høringssvarene var det stor støtte fra lærerne og skolene som hadde sendt direkte høringssvar. Nærmere ni av ti lærere og syv av ti skoler som uttalte seg, støttet opp om innføring av en fraværsgrense. Dette viser at det er stor enighet om at det var behov for et tydeligere regelverk enn det som var.

Et annet eksempel er det som Norsk Lektorlag viser til på sine nettsider. Det er at relativt mange faglærere med det gamle regelverket følte seg presset til å sette standpunktkarakterer på elever selv om de mente at de ikke hadde godt nok grunnlag for dette. Ved å opprettholde det nye regelverket med øvre grense for udokumentert fravær unngår vi at regelverk uthules, og at det blir ulik behandling av elevene, som i eksemplet jeg nettopp viste til, der lærere følte seg presset til å sette karakterer uten at de hadde grunnlag for dette.

Fremskrittspartiet mener at det er positivt at Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet sammen med Fremskrittspartiet ble enige om at det var gode grunner til å innføre en nasjonal grense for fravær. Det er viktig at elevene lærer seg at oppmøte er viktig. Elevene har en selvstendig plikt til å gjøre det beste ut av skolegangen, både av hensyn til seg selv, til klassemiljøet, til læreren og til foreldrene og resten av samfunnet. Elevene må lære å ta fornuftige valg, og at valg har konsekvenser. Fraværsreglene bidrar til dette, mener vi.

De siste årene har fraværet økt på hver eneste videregående skole i Oslo. I snitt var hver elev i Oslo-skolen borte en hel måned av skoleåret. Fraværsprosenten har vært på over 10, men nå får vi melding fra skoler landet rundt om at fraværet har gått merkbart ned etter innføringen av reglene. Vi ser derfor fram til å evaluere ordningen når den har fått virke en tid. Så langt virker det som om regelen fungerer etter intensjonen, og det er gledelig.

Til tider høres det ut som om det ikke er lov å være borte fra skolen. Jeg må bare understreke at det er udokumentert fravær som det slås ned på. Sykdom, politisk arbeid og en rekke andre ting er fremdeles lov. Innstrammingen i fraværsreglementet går ut over dem som skulker, det går ikke ut over dem som har dokumentert fravær. Samtidig som strengere regelverk er innført, er også varsling til foreldre om fravær dersom eleven ikke er myndig, blitt et aktuelt tema.

Innføring av en tydelig fraværsgrense kan også være en fordel for elever som sliter og har problemer, ved at skolen hurtigere kommer tettere på eleven. Fraværsgrensen gjør at skolen nå må ta elevenes fravær mer på alvor ved tidlig å ta kontakt med elever for å finne ut hvorfor de er borte fra skolen, og sammen komme fram til hva som må gjøres for at eleven skal kunne fullføre sin utdanning.

Vi i Fremskrittspartiet vil også understreke viktigheten av både klare regler og et visst skjønn for rektorer når det gjelder praktiseringen av fraværsregelen. Dette er ivaretatt i forskriften ved at rektor kan vurdere om eleven skal få vurdering selv om en har hatt 15 pst. fravær.

Fraværsgrensen vil følges opp med forskning og evalueres etter tre år, i tråd med Stortingets anmodning. Fremskrittspartiet har også tillit til at regjeringen nøye følger med på både den løpende utviklingen og hvordan skolene praktiserer det nye regelverket. Inntil en god evaluering er foretatt, vil vi være varsomme med å tukle for mye med det innførte reglementet.

Anders Tyvand (KrF) []: I høst har vi kunnet lese i flere saker i mediene at tallene tyder på at det nye fraværsreglementet i videregående skole har ført til bedre oppmøte og lavere fravær. Det i seg selv er selvsagt positivt. Men vi har også lest i mange saker i mediene om fastleger som må bruke mye av tiden sin på å dokumentere fravær for elever, istedenfor å hjelpe mennesker som faktisk har behov for medisinsk hjelp. Vi har lest om helsesøstre som opplever at tiden blir spist opp av elever som trenger dokumentasjon på fraværet sitt. Og vi har lest om kunnskapsministeren, som sier at det er ikke sånn det skal være, samtidig som han står fast på å opprettholde fraværsgrensen.

Vi har også lest om statsrådens poengtering av at man ikke trenger å dokumentere fraværet sitt fra første time, for det er jo en grense på 10 pst. det er snakk om. Men jeg må si at jeg har stor forståelse for at elevene føler behov for å dokumentere fraværet sitt fra første minutt, når trusselen om å miste vurdering og karakter i faget henger over dem.

Vi har også lest om alle varselbrevene som nå er sendt ut, og om lærere som allerede for mange uker siden måtte skrive «ikke vurdering» på de første elevene, selv om læreren kanskje hadde det grunnlaget som skulle til for å kunne vurdere elevens kompetanse.

Det skulle ikke forundre meg mye om vi snart også kan lese om de elevene som har valgt å droppe ut og avslutte skolegangen fordi de mistet retten til vurdering i ett eller flere fag, og dermed også motivasjonen til å fortsette å møte opp på skolen. Da er ikke konsekvensene av fraværsgrensen lenger positive, men tvert imot negative.

Kristelig Folkeparti ønsker et fraværsreglement i skolen. Vi mener at når vi gir ungdommen en rett til videregående opplæring, skal vi også forvente at de møter opp og er til stede når undervisningen foregår. Men vi ønsker ikke et reglement der læreren ikke har mulighet til å gi elevene vurdering og karakter i faget dersom fraværet overstiger en bestemt grense. Det blir for rigid, og det kan virke mot sin hensikt. Det er så mange ulike grunner til at noen elever har et høyt fravær i perioder, og vi må jo prøve å motivere elevene til å komme på skolen og være til stede, ikke skremme dem til det. Som representanten fra Forandringsfabrikken sa under høringen: Vi må sørge for at skolen blir et sted hvor det er trygt å være, ikke et sted som det er skummelt å være borte fra.

Så erkjenner Kristelig Folkeparti at det er et flertall i Stortinget for å opprettholde det fraværsreglementet som nå er innført. Men jeg vil takke forslagsstillerne for å ha fremmet noen forslag i dokumentet som kan bidra til noe mer fleksibilitet i dette regelverket. Kristelig Folkeparti vil støtte to av disse forslagene, men forslag nr. 3, som omhandler godkjenning av kjøreopplæring som fraværsgrunn, kommer vi ikke til å støtte. Kjøreopplæring har aldri vært en del av videregående opplæring og er det heller ikke nå. Men for elever på yrkesfag som har behov for sertifikat når de skal ut i lære, mener vi at det bør være mulig også å godta denne typen fravær når man velger å utvise skjønn i vurderingen av om eleven skal få vurdering i faget eller ikke.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslagene nr. 2 og 3?

Anders Tyvand (KrF) []: Ja.

Presidenten: Da har representanten Anders Tyvand tatt opp forslagene nr. 2 og 3.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) []: Innføring av en nasjonal fraværsgrense denne høsten har skapt usikkerhet, merarbeid og ulik praksis hos elevene, skoleeier, på legekontorene og blant foreldrene. Eksempler fra mange skoler og stor pågang hos fastlegene viser at fraværsgrensen slik den er blitt innrettet av regjeringa, har fått utilsiktede og uheldige konsekvenser. Det er årsaken til at vi har fremmet dette forslaget.

Elever har i høst strømmet til fastlegene for å få legeerklæring for sykdom som ikke krever behandling. Dette fører til at verdifull tid for legene ikke blir brukt til pasienter som virkelig trenger det. Det er naturlig at elevene tenker at de ønsker dokumentasjon for fravær fra dag én, i tilfelle noe uforutsett skulle oppstå senere i løpet av året. Det kalles å være føre var.

Å være føre var er også Senterpartiets hensikt med dette forslaget. Vi ønsker å rette opp åpenbare dumheter ved regelverket regjeringa har innført, nå når vi allerede ser dem. Derfor er det klokt å tukle med regelverket.

Senterpartiet registrerer at det meldes at fraværet har gått ned etter at det nye regelverket trådte i kraft. Selvsagt gjør det det. Men det kan ikke brukes som en fasit på at ordningen virker etter hensikten, for det var vel ikke regjeringas intensjon at elever skal gå på skolen med feber når de åpenbart ikke har noe på skolen å gjøre, av hensyn til seg sjøl og sine omgivelser. Det var vel heller ikke regjeringas intensjon at like tilfeller blir behandlet ulikt og registrert ulikt, alt etter skolenes og fastlegenes praksis. Noen får erklæring, og andre blir henvist til fastlegen, f.eks. i sin egen kommune langt unna. Slik kunne jeg ha fortsatt.

Senterpartiet mener det er naturlig at fraværsreglene i størst mulig grad følger reglene i arbeidslivet. Det betyr at vi mener at egenmelding må være akseptabelt når man f.eks. ikke er syk nok til medisinsk behandling, men har influensa, migrene osv. Da mener vi det må være fornuftig å gi myndige elever rett til egenmelding, og, for umyndige, gi foreldrene rett til å dokumentere årsaken til sin unges fravær. De foresatte er myndighetspersonene for disse ungdommene. Det er pussig å umyndiggjøre dem, som regelverket nå legger opp til.

Etter at regjeringa av Stortinget ble bedt om å justere reglene, har regjeringa gitt en ytterst smal åpning for skjønnsvurdering for rektor når det gjelder fra 10 til 15 pst. fravær. Dette mener regjeringa er nok, og en absolutt grense. Senterpartiet mener derimot at det må være opp til skoleeier å utøve skjønn utover dette i enkelttilfeller, og også ha mulighet til å sette karakterer dersom fraværet overstiger dette i løpet av et semester. Det kan være tilfeller der denne 15 pst.-reglen ikke passer. For eksempel viste Blå Kors i høringen overfor komiteen til eksempler på elever som ved deres hjelp kan klare å gjennomføre videregående skole med resultater. Men dette må gjøres med sterk støtte, involvering, forståelse og tro på elevene, selv om fraværet fra ordinære timer kan være høyt. En for rigid grense må ikke bidra til at enkelte elever velger veier som er uønskede for både elev, foreldre og samfunnet for øvrig. Står det mellom skole og rus, er skole absolutt å foretrekke.

I tillegg mener Senterpartiet at det må være opp til skoleeier om man ønsker å innlemme deler av kjøreopplæringen i kategorien gyldig fravær. Det gjelder særlig elever som går på yrkesfag, og som i mange tilfeller vil ha behov for førerkort når de bli lærlinger, men det vil også kunne gjelde elever som er bosatt i distriktene der kjøreopplæring foregår med utgangspunkt i skolen. Vi mener det dokumenterbare fraværet må knyttes til det i kjøreopplæringen som er å regne som obligatorisk. Øvingstimer må legges utenom skoletida.

Senterpartiet hadde helst sett at vi ikke hadde hatt behov for et nasjonalt regelverk for fravær, men vi har likevel valgt å gå inn for å prøve ut dette og evaluere det etter tre år. Imidlertid mener vi at de uønskede effektene vi opplever allerede nå, må endres nå og ikke seinere. Det kan ha stor betydning for elevene. Da kan ikke vi somle.

I innstillinga vises det til fylker hvor det allerede er sendt ut en rekke varselbrev. I Rogaland, som har blitt nevnt tidligere, er 3 000 varselbrev sendt ut til elever som står i fare for å miste halvårsvurdering i fag på videregående. Blir håndhevingen av et nasjonalt fraværsreglement for streng, står vi i fare for å bidra til mer frafall enn vi har i dag. Det er ikke ønskelig, derfor må vi være fleksible og klare til å gjøre endringer raskt når vi ser at det slår uheldig ut.

I innstillinga fremmer SV, Kristelig Folkeparti og Venstre to forslag sammen med Senterpartiet. Siden Arbeiderpartiet fremmer et likelydende forslag, men ber regjeringa «vurdere endringer», regner jeg med – i hvert fall håper – at Arbeiderpartiet kan støtte forslagene nr. 2 og nr. 3, fra disse partiene, slik at det faktisk blir endringer når det gjelder skjønn, og at det blir lov til å levere egenmelding. Blir det flertall for Arbeiderpartiets forslag, vil det i prinsippet si at vi følger regjeringas oppskrift, og at endringer ikke kommer før regjeringa synes det passer.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp forslag?

Anne Tingelstad Wøien (Sp) []: Ja, det ønsker jeg. Jeg tar opp forslag nr. 4, fra Senterpartiet og Venstre.

Presidenten: Representanten Anne Tingelstad Wøien har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Iselin Nybø (V) []: Jeg tror at fraværsreglementet må være den politiske saken som opptar elever i videregående skole mest om dagen. Jeg har vært på flere skolebesøk i den siste tiden og forberedt meg på å snakke om maktfordelingsprinsippet og kompliserte spørsmål rundt kabinettsspørsmål osv., men alt det koker ned til, er spørsmål om fraværsreglementet.

Vi har sett noen positive konsekvenser av dette reglementet, det er ikke til å stikke under stol. At elever faktisk møter opp til timene, er bra for klassen, som da er den samme klassen i hver time, men ikke minst er det bra for lærerne, som da står der og føler de kan gå videre fordi de ikke må gjenta alt på grunn av at folk ikke var til stede i forrige time, osv. Så det er klart at der har det vært en markant endring.

Samtidig er det noen negative konsekvenser som vi heller ikke kan stikke under stol. Vi vet at det er sendt ut mange varsler, og at mange står i fare for ikke å få vurdering. Det bekymrer selvfølgelig elevene selv, men ikke minst skolene og skoleeier.

Det jeg bekymrer meg mest for, og som Venstre er mest opptatt av, er – ikke disse som skulker, eller som hele tiden er på grensen til om de kan få vurdering eller ikke – de som sliter med å komme seg på skolen. Det er de som har utfordringer, og det er gjerne dem vi nå ser får disse varslene, og som vi er usikre på om klarer å komme seg igjennom videregående skole. Vi vil få et svar på det når vi får en evaluering, men det som virkelig er noe som bekymrer meg, er om denne fraværsgrensen hjelper de mest ressurssterke elevene, men svikter de svakeste. Det skal jeg være ærlig og si at bekymrer meg.

Når det gjelder de spørsmålene og tilbakemeldingene jeg har fått når jeg har vært på skolebesøk, har det handlet om at regelverket i og for seg kunne de nok levd med, men de opplever det som voldsomt rigid. De opplever det som både uhensiktsmessig og ikke minst dyrt å skulle gå til legen hver gang de er syke. Som de sier: Hvis man ligger og spyr, kan man ikke gå på skolen, men det er heller ikke særlig fristende å gå til legen den dagen. Man vil heller bare la det gå over og gå på skolen når man har blitt frisk igjen. Så kan vi si at ja, ja, men det kan være 10 pst. udokumentert fravær, og meningen er jo at man skal kunne bruke de 10 pst. til nettopp slike ting, men jeg har stor forståelse for dette, for jeg hadde gjort akkurat det samme selv. De føler de må ha de 10 pst. i bakhånd, i tilfelle det skjer noe uforutsett, som de ikke kan få legeerklæring for – man kan ikke ha omgangssyke over to gymtimer og så forsove seg den tredje gangen. Så de føler på presset om at de må sikre seg dokumentasjon på alt de kan dokumentere, i tilfelle det skulle skje noe uforutsett, som de ikke kan dokumentere, i framtiden. Vi kan si at det ikke var slik det var tenkt, men jeg har stor forståelse for at det er slik det oppleves der ute.

Kjøreopplæring er også noe som har vært diskutert. Jeg er helt enig med representanten Tingelstad Wøien, ikke minst fordi for mange av dem som går på videregående i dag, er det å ha sertifikatet en helt vesentlig del av å få seg en jobb etterpå. I mange yrker er det helt nødvendig. Det oppleves som urettferdig eller i alle fall veldig rigid at man ikke også kan se på den delen som en del av opplæringen, i og med at det er så nødvendig for dem å ha sertifikat. Vi har også fått tilbakemeldinger fra en del fylkeskommuner. Både Rogaland og Sogn og Fjordane er helt tydelige på at de ønsker at dette skal være en del av fritaksgrunnene, fordi de opplever at elevene deres har vanskeligheter med å tilpasse seg kjøreopplæring utelukkende på fritiden. Det henger jo sammen med store avstander, men det henger også sammen med et liv der bil og det å ha sertifikatet er nødvendig og naturlig.

Jeg opplever ikke at denne saken er en omkamp. Jeg opplever at dette handler om å tilpasse et regelverk som oppleves å være for rigid. Vi sammenlikner det ofte med arbeidslivet, men dette er betydelig mer rigid enn det de aller fleste av oss har opplevd – og kommer til å oppleve – i næringslivet og arbeidslivet for øvrig. Der har man muligheten for egenmelding. Det er jo det elevene ber om. De ber om litt mer fleksibilitet.

Jeg håper vi får flertall for våre forslag, som vi har sammen med Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Hvis ikke vil vi stemme subsidiært for Arbeiderpartiets forslag.

Audun Lysbakken (SV) []: Vi trenger en runde om fraværsreglene nå, for etter en opphetet debatt både i samfunnet, på skolene og her i Stortinget i sommer begynner vi å se noen effekter. Og la meg være den første til å si at vi ser både det som ser ut til å være positive effekter, og det som ser ut til å være negative effekter. Da er det store spørsmålet: Hvordan kan vi ta med oss videre det som er noen gode tendenser når det gjelder oppmøte i timene, og gjøre noe med de tingene som det er grunn til å bekymre seg for?

Det som har skapt mye uro på mange skoler, er økt byråkrati, som mange lærere tar opp. Det er mye frustrasjon i helsevesenet, særlig hos fastlegene, knyttet til det inntrykket som elever har fått, og som det ikke er rart at de har fått, og det er heller ikke rart at mange føler behov for å få dokumentert sitt fravær fra første time.

Så er det en side ved dette som vi også må ta på alvor, som gjelder den økende summen av press og stress på ungdommene våre. Det er relevant, synes jeg, å se på hvordan fraværsreglene også er blitt løftet inn av flere eksperter i høst i debatten om hvordan vi kan skape en hverdag som i større grad motvirker psykisk stress og press blant ungdom.

Samtidig er det mange rapporter fra skolene som tyder på økt tilstedeværelse i klasserommet. Det er for tidlig å konkludere med om det vil være en langvarig trend, men økt oppmøte er i seg selv positivt.

Det store, ukjente som vi fortsatt vet lite om, er effekten for frafall. Jeg sa i forbindelse med at fraværsregelen ble innført, at jeg regnet med at den ville være effektiv mot skulk, men at grunnen til SVs skepsis nettopp var en frykt knyttet til at vi likevel kunne få økt frafall, fordi fraværsreglene når de praktiseres på en rigid måte, betyr at skoler i praksis blir pålagt å gi opp elever, når de egentlig burde fått en tydelig melding om å følge opp elever. Derfor mener jeg at det store antallet varsler, 3 000 bare i Rogaland f.eks., mange på en del av de store yrkesskolene rundt om i landet, er en bekymring. Hvis det blir mer frafall av dette, vil det være et sterkt argument mot det regelverket som er innført. Men det er all grunn til heller ikke her å trekke noen konklusjoner på forhånd. Ingenting vil være bedre enn om det viser seg at den bekymringen er grunnløs.

Det er viktig å ta med seg i denne diskusjonen at fraværsreglene ble mindre rigide etter den behandlingen Stortinget hadde i sommer. Jeg mener at det som har skjedd etterpå, har vist at det var en helt nødvendig retning å gå i. Så mener jeg likevel at på noen punkter er reglene fortsatt så rigide at også de som er varme tilhengere av en nasjonal grense, burde være med på å gjøre en del oppmykninger. Det gjelder større rom for skjønn på den enkelte skole, og det gjelder det helt rimelige kravet som vi er med på å fremme her, om et visst rom for egenmelding. Jeg tror at det vil være med på å minske både presset på helsevesenet, faren for syke elever i klasserommet og det store stresset som nå er rundt en eneste times udokumentert fravær i skolen.

Så SV er med på å fremme forslagene nr. 2 og 3. Jeg vil gjenta representanten Tingelstad Wøiens oppfordring til Arbeiderpartiet knyttet til de forslagene, for det er bare gjennom å stemme for forslagene nr. 2 og 3 at vi kan være sikre på at noe skjer. Dette er, mener jeg, rimelige oppmykninger også for partier som har vært for fraværsgrensen. SV vil stemme imot forslag nr. 4. Jeg synes ikke det er rimelig at vi skal ha en generell åpning for at kjøreopplæring er gyldig fravær fra undervisning. Det mener jeg det ikke er gode nok grunner til, men jeg vil, i likhet med Kristelig Folkeparti, mene at det burde være en adgang til det i spesielle tilfeller, der f.eks. det å ha sertifikat er nødvendig for å få læreplass eller en fordel for å få læreplass. Men jeg oppfatter forslaget fra Senterpartiet og Venstre som for vidt, derfor vil vi stemme imot det. Så vil SV stemme subsidiært for Arbeiderpartiets forslag, hvis våre forslag faller.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er ingen tvil om at fraværsgrensen har skapt stor debatt. Det er også veldig bra og veldig naturlig, for dette er noe som griper rett inn i livene til mange elever. Men jeg må også nevne mange som ofte blir glemt i diskusjonen: de som jobber i skolen, altså mange lærere. Det er bra at det skaper debatt.

Da vi diskuterte denne saken i juni, ba Stortinget meg om å utarbeide et nytt regelverk for fravær, i dialog med sektoren. Det fulgte jeg opp. Partene i sektoren var positive til mer lokalt skjønn, slik Stortinget ba om, men med bevisstheten om og erkjennelsen av at mer lokalt skjønn også betyr at man kan åpne for mer forskjellsbehandling. Det er en helt reell avveining.

Samtidig mente organisasjonene at det måtte være en øvre grense for udokumentert fravær, og det er også i tråd med de signalene vi fikk da forslaget om å innføre en fraværsgrense var på offentlig høring. Høringsinstansene den gang var delt i spørsmålet om hvorvidt en fraværsgrense bør åpne for unntak basert på en individuell skjønnsmessig vurdering. Flertallet uttalte at de ønsket en fastsatt grense med klare unntak. Høringsinstansene pekte på at en slik innretning er enklest å håndheve, det er forutsigbart, og det sikrer likebehandling, i hvert fall større grad av likebehandling, av elevene.

Forslagsstillerne sier at det har kommet eksempler fra mange skoler på at fraværsgrensen har ført til usikkerhet og ulik praksis. Jeg mener det kan skje i en innkjøringsperiode. Husk på at dette er et helt nytt regelverk. Men vi har gjort alt vi kan, både fra departementets og fra direktoratets side, og også i samarbeid med organisasjonene i skolen, for å få ut informasjon om dette. På Utdanningsdirektoratets hjemmesider har vi laget spørsmål og svar som bl.a. Elevorganisasjonen har vært med og påvirket innholdet i, selv om de selvfølgelig ikke er enig i at vi skal ha en fraværsgrense. Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet jobber også sammen for å se på problemstillinger som er knyttet til nettopp forholdet mellom helsevesenet og skolen.

Det er altså ikke slik at jeg sitter i departementet med lukkede persienner og lukket dør og ikke vil følge med på hva som skjer der ute. Snarere tvert imot, jeg har vært veldig opptatt av å få innspill, få tilbakemeldinger, få erfaringene fra fylkene, fra skolene og fra lærerne om hvordan dette fungerer og slår ut i praksis. Det er litt delte erfaringer, men når vi har kontakt med lærerorganisasjonene, med fylkene og med fylkesutdanningssjefene, tyder mye på at fraværsgrensen virker etter hensikten, altså at fraværet går ned. Men det er helt riktig, som representanten Lysbakken sier, vi vet ikke om det vil være en langvarig effekt, om det vil holde seg over flere år. Og det synes jeg også er en grunn til at man ikke, etter bare noe få måneder, bør gjøre store endringer i regelverket. Når det er sagt, er det heller ikke slik at jeg som statsråd er gift med hver eneste bokstav i regelverket som det er i dag, så justeringer kan være aktuelt.

Men tilbake til tilbakemeldingene vi får. Utdanningsforbundet, som er den desidert største lærerorganisasjonen, har spurt sine hovedtillitsvalgte om hvordan fraværsgrensen har fungert, og de melder om positiv endring i form av økt tilstedeværelse. Hedmark rapporterer om en nedgang i fraværet på 30 pst. Hordaland rapporterer om mindre fravær og at færre enn før er i faresonen for ikke å få vurdering med karakter – en interessant tilbakemelding fra Hordaland! Fra Finnmark er tilbakemeldingen at det er enklere å gjennomføre planlagt undervisning og å følge opp elever. Både Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag mener at regelen har fungert etter hensikten, og at fraværet har gått mye ned. Dette er når vi spør «linjevei», som det heter, men de pleier ikke å være redde for å gi tilbakemeldinger der heller. I media har det, som flere har nevnt, kommet mange oppslag om at tilstedeværelsen øker, og at fraværet går ned, og det er veldig bra.

Alt i alt er det grunn til å tro at noe av situasjonen nå har roet seg, at regelen begynner å bli bedre kjent. Vi har vært raske med å forsøke å korrigere feiltolkning av regelverket. Vi har vært opptatt av at Utdanningsdirektoratet skal gi god og rask informasjon, både der det er klare regler og der det er mulighet for skjønn. Jeg kommer likevel til å fortsette å følge utviklingen nøye og fortsette å ha nær dialog med sektoren og med lærerorganisasjonene, men også med andre organisasjoner, f.eks. elevorganisasjonene, og også vurdere, ved behov, eventuelt mindre justeringer i regelverket, men innenfor prinsippet om at man skal ha en nasjonal fraværsgrense.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Martin Henriksen (A) []: Dette er den store evaluerings- og utredningsdagen for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Det er viktig at man lytter til de erfaringene som er ute i skolene i forbindelse med fraværsgrensen. Det man ser, er at for en del elever kan lite fravær få ganske store konsekvenser, f.eks. i små fag som gym. Et lite fravær der kan fort føre til at man får ikke vurdert. I Rogaland er det visstnok sendt opp mot 4 000 varsler til elever. Det man sier, er at skolene og fylkene har liten mulighet til å hente inn igjen elever som nå – når man ser på flere skoler – er over 10 pst.-grensen. Nå har man ikke mulighet til å gi ekstraundervisning f.eks. i gym. Det er lite fleksibilitet til å hente inn igjen elever som det kanskje ellers er fullt grunnlag for å gi karakter til. En slik mulighet ville fort kunne få ned frafallsstatistikken hvis dette viser seg å være et problem. Spørsmålet er: Når statsråden sier at det kan være aktuelt å vurdere endringer, vil han vurdere en slik endring og gi fylkene fleksibilitet, f.eks. til å gi ekstratimer?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg er ikke helt sikker på om jeg forsto det siste spørsmålet. Men la meg kommentere problemstillingen litt likevel.

Grunnen til at fraværsgrensen gjelder i det enkelte fag, og dermed er lavere i de små fagene, er at da er det færre timer, og da er en logisk konsekvens at det er desto viktigere å være til stede i de timene som er. Jeg tror nok – dette er en antakelse – at f.eks. gymfaget er et av de fagene som har fått markant høyere tilstedeværelse med den nye fraværsregelen.

Så er det en misforståelse jeg har lagt merke til, og det er at nettopp fordi elevene også får en halvårsvurdering og der kan få ikke vurdert hvis de har over 10 pst. fravær det første halvåret, er det slik at fraværsgrensen som sådan gjelder for hele året. Så der er det en balanse. På den ene siden er det bra at elevene tidlig får varsel. Det var noe Stortinget var opptatt av – man skulle kunne justere seg i løpet av året. På den annen side kan det også bidra til at noen elever føler at de er nærmere å miste en karakter enn det de egentlig er.

Martin Henriksen (A) []: Mitt neste spørsmål handler egentlig om de små fagene, men bare for å klargjøre forrige spørsmål for statsråden: På enkelte skoler er det en god del elever som allerede er over 10 pst.-grensen og får ikke vurdert. For eksempel i gym, som er et lite fag, skal det ikke mye til før man havner over den grensen. Dersom skolene hadde hatt en slags fleksibilitet, verktøy og virkemidler til nærmest å kunne hente inn elevene igjen ved f.eks. å gi ekstraundervisning i særlig de små fagene, som gym, ville det vært en form for skjønn og fleksibilitet som gjorde at man kunne unngå at elever som det ellers var fullt ut mulig å gi vurdering, mistet karakterene og havnet i frafallsfella.

Spørsmålet er: Når statsråden sier at justeringer kan være til hjelp – kan slike endringer være aktuelt? Hvor lenge må man eventuelt vente? Når kan det være aktuelt for statsråden å gjøre endringer i fraværsreglementet?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Når det gjelder tidspunkt, synes jeg representanten Henriksen hadde et godt resonnement, nemlig at dette er et nytt regelverk. Nå må man se hvordan det fungerer. Vi samler opp alle disse innspillene. Jeg er litt skeptisk til den vurderingen, eller det forslaget, som representanten Henriksen har. Jeg har heller ikke hørt det fremmet før. Grunnen til det er at jeg tror det er litt viktig for elevene nettopp å vite på forhånd hva det er de har å forholde seg til, altså at de har et årstimetall, og at det er 10 pst. eller eventuelt 15 pst. av det.

Så er det veldig viktig å understreke at selv om man skulle få ikke vurdert til jul, betyr ikke det at man nødvendigvis har overskredet fraværsgrensen. Fraværsgrensen gjelder for hele året. Det er også slik at elevene har mulighet og rett til å dokumentere fravær helt fram til boka avsluttes, altså før standpunktkarakter gis.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) []: Jeg har bare lyst til å understreke at dette ikke er noen omkamp for Senterpartiet, for vi var faktisk et av partiene som var med på en merknad der vi sa at vi ønsket å prøve ut nasjonale regler. Det vi ønsker, er at hvis vi skal ha nasjonale regler, må de tilpasses slik at de fungerer, ellers kan vi risikere i neste omgang at vi ikke har noen nasjonale regler, og at vi går tilbake. Så vår hensikt er på en måte å tilpasse reglene på en god måte.

Statsråden var opptatt av å si at han hadde vært i nært samarbeid med sektoren og forhørt seg med dem. Det tror jeg på. Det som jeg ikke hørte statsråden nevne noe om, er det merarbeidet som dette har ført til for legestanden. Jeg vet at statsråden etter innføringen av fraværsregelen har vært i kontakt med legestanden. Jeg må spørre statsråden: Mener han at det skal være sånn at det er greit at vi påfører legestanden et økt byråkrati, for det gjør vi faktisk, slik som det er i dag? Jeg lurer på hvorfor vi da ikke kan endre dette nå, når vi allerede ser at det må være fornuftig med f.eks. egenmeldinger.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Som jeg nevnte i innlegget mitt, har Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet sittet sammen for å se på noen av de problemstillingene som har dukket opp rundt f.eks. fastlegeordningen. Så er det også viktig å si at heller ikke der har vi faste tall. Men etter hva jeg forstår, skal Legeforeningen forsøke å få noe litt mer håndfast på bordet. Vi kan ikke basere en evaluering eller gjennomgang bare på at noen steder er det oppslag. På samme måte – det skal jeg innrømme – må jeg si at i forbindelse med alle de positive oppslagene som kommer, må vi også ha is i magen og si at det ikke er den endelige fasiten. Vi må se hvordan utviklingen blir, selv om det er mye som tyder på at dette fungerer etter hensikten, i betydningen at det blir mer nærvær.

Når det gjelder egenmeldinger, er det en av de tingene de lærerorganisasjonene som støtter en fraværsgrense, har vært veldig skeptiske til. Jeg deler det. Det skyldes bl.a. to ting. For det første er det mange myndige elever på videregående skole. For det andre blir det lett slik at byrden, eller det å vurdere denne meldingen, blir liggende på den enkelte lærer eller skole.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) []: Jeg synes det kanskje er litt pussig, jeg må innrømme det. Hvis det er mange myndige elever på en skole, så er de over 18 år, og da er de stort sett inne i sitt siste år på skolen. De to første årene må vi faktisk ha tillit til at foreldrene er myndige personer og kan avgjøre dette og skrive en melding på vegne av sitt barn. Det var i grunnen ikke det jeg hadde tenkt å spørre om, men jeg måtte bare kommentere det.

Det som er utfordringen, er spesielt det som gjelder legene, og jeg er glad for at statsråden ønsker å gå nærmere inn på det og se på hva slags belastning legene har fått. Jeg vet at enkelte steder sier legene at en ikke behøver noen legeerklæring, fordi en kan ha et fravær på 10 pst. Andre steder sier en at en må til sin fastlege, og når eleven bor på hybel, vil vedkommende kanskje måtte bruke en hel dag for å få en legeerklæring.

Jeg må stille statsråden følgende spørsmål: Mener han at foreldrene ikke er gode nok myndighetspersoner for sine barn?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg mener absolutt at foreldre er gode nok myndighetspersoner for sine barn, men jeg mener at når vi skal lage et fraværsregelverk i den videregående skolen, må vi for det første ta hensyn til alle elevene som er der, også de forskjellige aldrene.

Det andre er at jeg mener at det er et ryddig regelverk å ha et skille mellom dokumentert og udokumentert fravær, og at man har en slags tredjeinstans som dokumenterer i de fleste tilfellene.

Det tredje er: Senterpartiet foreslår heller ikke at man skal ha full egenmelding. Man foreslår noen egenmeldingsdager, og jeg er veldig redd for at det vil gjøre systemet enda vanskeligere å forstå for en del elever.

Det fjerde er, som også ble nevnt i debatten her, at 10 pst.-grensen – jeg vil ikke si at det er som egenmeldingsdager – er der nettopp fordi det kan være gode grunner til at man er borte fra skolen, uten at det nødvendigvis lar seg dokumentere, eller at man må dokumentere det.

Anders Tyvand (KrF) []: Jeg støtter statsrådens vurdering når det gjelder forslaget om å la kjøreopplæring være godkjent fraværsgrunn. Samtidig forventes en del av dem som skal ut i lære som lærlinger, å ha sertifikat. Det er nødvendig for en del av dem for å kunne utføre den jobben de skal gjøre som lærlinger. Da blir mitt spørsmål til statsråden, nå som det er innført et rom for å utvise skjønn i fraværsreglementet:

Mener statsråden at det å godkjenne fravær knyttet til kjøreopplæring for disse elevene som skal ut i lære senere, bør kunne godkjennes?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: For det første er jeg glad for at ikke Stortinget mener at kjøreopplæring generelt bør være en gyldig fraværsgrunn. Mange av lærerorganisasjonene er også veldig opptatt av det, og jeg tror de har et veldig godt poeng ved at det også sier noe om hvordan man prioriterer skole sammenlignet med andre ting – selv om det selvfølgelig er helt naturlig at man ønsker seg lappen så fort som mulig når man blir 18 år.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet, oppfatter jeg at det er i rektors skjønnsgrense: Vil kjøreopplæring kunne godtas som en grunn for noen bestemte elever? Jeg må si at jeg har litt vanskeligheter med å svare på det på stående fot. Jeg tror nok det vil være utenfor det som beskrives i regelverket som skjønnsrommet, nemlig at det skal ha noe med livssituasjonen å gjøre. Jeg må eventuelt komme tilbake til representanten Tyvand om dette.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) []: Representanten Martin Henriksen var inne på det i sted, og statsråden har antydet at han vil kunne komme til se på det, om det skal gjøres vurderinger, osv. Mitt spørsmål er:

Når kunne statsråden eventuelt tenke seg å se på noe sånt? Det sies på den ene sida at det skal være en evaluering etter tre år, og da forventer jeg en ordentlig og stor justering, osv. Men ser statsråden for seg at han f.eks. i februar eller i april eller i juni eller før neste skoleår har gjort noen endringer i dette regelverket?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det var et veldig åpent spørsmål. Men det betyr ikke at etter tre år, etter en runde med evaluering og forskning og slikt, så vil man kunne gjøre justeringer. Det store spørsmålet etter tre år vil være om vi bør ha en fraværsregel i det hele tatt. Og jeg har sagt at hvis erfaringene er kjempedårlige – det er ingenting som tyder på det nå – så er det selvfølgelig noe vi må vurdere.

Jeg er ikke i stand til å sette noe tidspunkt for det, for det kommer an på hva slags informasjon vi får inn, og diskusjoner med partene. Jeg ser også på hva partiene på Stortinget er opptatt av, og på problemstillingene de løfter. Men det er ikke mulig for meg å sette noen dato for det nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lisbeth Berg-Hansen (A) []: Alle er vi enige om og opptatt av å redusere det udokumenterte fraværet i videregående skole, rett og slett få bort skulkingen. Men så var det denne forskjellen på å barbere seg og å skjære av seg haka. Jeg skal ikke påstå at vi er der, men jeg vil understreke viktigheten av Arbeiderpartiets forslag om kunnskapsministerens store ansvar for å følge situasjonen.

Jeg kan gi kunnskapsministeren en beskrivelse fra virkeligheten med på veien. Som mor til to ungdommer i videregående skole kan jeg beskrive mange forskjellige ting som skal løses, og særlig for oss som må sende ungene våre på hybel når de er 16 år.

Representanten Nybø beskrev veldig godt situasjonen med omgangssyke. Min sønn, som går på skole i Trondheim, fikk nettopp det. Uten at jeg skal gå i detalj, akkurat som henne: Han lå selvfølgelig med hodet i ei bøtte et par dager. Som også representanten Nybø var inne på – tidlig på året ville man sikret seg og fått dette fraværet dokumentert. Så er det sånn at på legevakten slipper du i hvert fall ikke inn uten å være mye nærmere døden enn omgangssyke. Og når fastlegen er 32 mil unna, hva gjør du da?

For øvrig, da barnebarna mine gikk i barnehagen og fikk omgangssyke, fikk de beskjed om ikke å vise seg i barnehagen før det hadde gått 48 timer etter siste gangen de hadde kastet opp. Så her er to litt forskjellige verdener i alle fall.

Mye mer bekymret er jeg for de ungdommene som sliter med psyken. I denne alderen er ikke det det enkleste å snakke om. Ofte er de redde for å bli stigmatisert. Det å fortelle at man går til psykiater eller psykolog, er derfor for mange helt uaktuelt. Så vet jeg at det selvfølgelig er noe du kan få dokumentert, at det kan være godkjent, men redselen er så stor for at det skal komme ut at man går til den typen behandling, at de knapt nok tør å levere en sånn dokumentasjon på skolen. Husk på at vi snakker om ungdom i en svært sårbar alder. Så hvis man med et rigid regelverk risikerer at ungdom ikke vil gå til behandling for psykiske utfordringer, har vi i hvert fall skåret av oss haka og mer enn det.

Igjen – jeg har stor forståelse for betydningen av å ta skulkerne, men man trenger ikke å behandle alle som om det eneste de vil, er å ikke være på skolen. Det påhviler i hvert fall kunnskapsministeren et stort ansvar for å følge situasjonen tett. Og husk på at mens statsråden venter på at dette skal virke, er det faktisk ungdommer som går på videregående skole nå.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Forrige kapittel
Neste kapittel