Stortinget - Møte tirsdag den 22. november 2016

Dato: 22.11.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 69 S (2016–2017), jf. Dokument 8:114 S (2015–2016))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [14:28:59]

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Iselin Nybø og Abid Q. Raja om å endre skolefritidsordningen til en aktiv fritidsordning og styrke kvaliteten i tilbudet (Innst. 69 S (2016–2017), jf. Dokument 8:114 S (2015–2016))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og inntil 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Martin Henriksen (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg si takk til komiteen for arbeidet, og takk til Venstre, som har fremmet forslag om en viktig sak.

Vi vet stadig mer om hvor viktig tidlig innsats er for barns utvikling. Vi vet også at det knapt er noe som er så lønnsomt for samfunnet som å investere i barna våre, gjennom gode barnehager, skoler og SFO. Likevel mener jeg at skolefritidsordningen er en av de mest forsømte delene av skoledagen.

På ukedagene tilbringer barn i Norge mesteparten av tida si i en barnehage, på skolen eller i SFO. Alle partier har innsett at det er avgjørende med kvalitet i barnehagen, kompetente voksne og gode pedagogiske opplegg. Alle partier har nå erkjent hvor viktig det er med tidlig innsats i skolen. SFO har på ingen måte fått den samme oppmerksomheten. Tvert imot, i sin tale til Høyres landsmøte i vår valgte statsministeren nærmest å harselere med dem som er opptatt av ting som skolemat og skolefritid, og mente da at «det viktigste veivalget» i norsk skole var valget mellom tidlig innsats og skolefritid/skolemat. Denne motsetningen er gal, og det er meningsløst å framstille skolefritidsordningen som en motsats til tidlig innsats. En bedre SFO er en viktig del av å gjøre mer for barna tidlig, sikre dem mer og bedre læring, støtte opp under den undervisningen som foregår i skoletida, og sørge for kompetente voksne som følger barna gjennom dagen.

I dag er skolefritidsordningen i stor grad den ubrukte tida – time på time etter vanlig skoletid som i altfor mange tilfeller kunne vært brukt bedre og mer målrettet for å støtte målet om tidlig innsats. Det finnes mange skoler og kommuner som har laget gode opplegg, egne kvalitetsstandarder for hva SFO i deres kommune skal være. Oslo, med sin satsing på aktivitetsskole, er et eksempel på det, og det er oppmuntrende å se slike eksempler, der de tar i bruk godt kvalitetsarbeid. Men det skjer altså i stor grad på tross av oss i denne salen, iallfall gjøres det uten særlig drahjelp. I opplæringsloven er det så godt som ingen krav til innhold og kvalitet i skolefritidsordningen. Forskjellene mellom kommunene er stor. Det er stor variasjon i prisen foreldrene må betale for en plass i skolefritidsordningen, det er stor variasjon i kvalitet, og det er stor variasjon i hva slags type innhold og hvilke aktiviteter som legges inn i SFO-tida.

SFO og aktivitetsskole er en del av skolen med et stort ubrukt potensial, og det er på tide at vi gir det større nasjonal oppmerksomhet. Derfor ser Arbeiderpartiet fram til at vi får en grundig nasjonal evaluering, og deretter en stortingsmelding om SFO. Det som er klart for oss, er at vi har større forventninger til en nasjonal evaluering enn at det skal være en sammenstilling av fakta om dagens SFO. Vi har større forventninger til en stortingsmelding enn at det bare skal være flikking på status quo.

En bedre SFO eller aktivitetsskole vil være en viktig del av å styrke sosial utjevning, øke foreldrenes mulighet til deltakelse i arbeidslivet, bedre integrering og – aller viktigst – være et bidrag til økt gjennomføring i skolen ved at alle barn får bedre muligheter. Derfor fortjener dette temaet større politisk oppmerksomhet enn det har hatt til nå, og vi gleder oss til den videre debatten om SFO i Norge.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Kent Gudmundsen (H) []: Som medlem av utdanningskomiteen er det ingen tvil om at kvalitet og innhold i skolen for meg alltid vil være det viktigste, det som alltid vil ha høyest prioritet, men også kvalitet og innhold i skolefritidsordningen er en viktig del av en samlet politikk for barns oppvekst og muligheter. Det er derfor viktig at kommunene bidrar til at skolefritidsordningen og det tilbudet som den representerer, ikke bare blir en ren oppbevaringsplass, men bidrar til at barns utvikling, mestringsfølelse og ikke minst sosiale kompetanse får vokse. I så måte vil jeg berømme saksordføreren for at det i den innstillingen vi har til behandling i dag, er et veldig bredt flertall for hvordan vi skal følge opp kvalitet og innhold i skolefritidsordningen, der vi både peker på behovet for en evaluering, og der vi ber regjeringen – etter at barnefamilieutvalget, som er nedsatt av regjeringen, har avgitt sin innstilling – komme med en stortingsmelding.

En ting som også er viktig å ha med seg i debatten, spesielt når jeg nå hører saksordførerens milde harselering med Høyres leder Erna Solbergs tale til landsmøtet, er det faktum at vi kommer til å mangle tilgang på kvalifiserte pedagoger i norsk grunnskole i framtiden. Og når man vet at tidlig innsats er særlig viktig, at vi må ha mange kvalifiserte lærere inn i norsk skole om vi skal greie å nå de mange målene, hvis vi skal få ned andelen som mangler grunnleggende ferdigheter etter ti års skolegang, og hvis vi skal få ned frafallet i videregående skole, er det ingen tvil om at vi først og fremst er nødt til å løse primæroppdraget, nemlig skolepolitikken, på en god måte.

Jeg mener at det ikke nødvendigvis til enhver tid er et motsetningsforhold i denne saken, tvert imot. Vi ser at tilgangen på lærekrefter og muligheter varierer stort rundt omkring i Norge. Det gir mange muligheter for den som har et godt skolefritidsordningstilbud, men gir selvfølgelig også noen utfordringer. Gjennom årene har vi sett en rekke eksempler på hvordan SFO har fått utvikle seg fra en offentlig tilsynsordning for de yngste elevene, til å bli et variert tilbud som imøtekommer foreldrenes og ikke minst barnas behov. Aktivitetsskolen i Oslo er et eksempel som viser dette mangfoldet som sektoren har å tilby, og som ikke minst har tilført mye positivt.

Det har sikkert også en sammenheng med at vi ser at så mye som 65 pst. av barna fra 1. til 4. trinn nå velger å benytte seg av en skolefritidsordning. Det er klart at jo flere som benytter seg av en slik ordning, jo større krav stilles det til at den har et godt innhold. Hvordan tilbudet er, varierer selvfølgelig mellom ulike deler av landet og gjenspeiler også ofte lokalsamfunnets behov og ikke minst muligheter for å tilby et variert innhold.

Det er viktig å ha med seg at opplæringsloven stiller krav til et godt læringsmiljø – et miljø som fremmer helse, trivsel, medvirkning og utvikling for barn, ikke minst, og at dette også gjelder for SFO. Imidlertid finnes det lite nyere forskning eller en helhetlig evaluering av tilbudet, som bl.a. også FUG, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, har pekt på. Derfor er det, som jeg nevnte innledningsvis, veldig bra at vi nå står sammen om å se behovet for en sånn evaluering, og at man kan følge opp kvalitet og innhold i SFO-ordningen på en mer helhetlig måte.

Uavhengig av dette arbeidet vil jeg understreke at det påhviler kommunene et særlig ansvar for å arbeide bredt for å følge opp med tidlig innsats i barnetrinnet, og at man skal bidra til at barn på en best mulig måte kan tilegne seg grunnleggende ferdigheter, og ikke minst hindre mobbing for å sikre et godt læringsmiljø. Skrekkhistorien som vi for noen få uker siden fikk høre om fra Alta, hvor barn er blitt utsatt for grov personhets i skolefritidsordningen, er fullstendig uakseptabel. Jeg forventer at alle kommuner er aktive i å sikre gode oppvekstmiljø, og ikke minst at fylkesmennene følger opp kommunene og ivaretar dette.

Jeg vil avslutte med å si at jeg ser fram til rapporten fra barnefamilieutvalget som regjeringen har nedsatt, og som bl.a. vil gjennomgå støtteordninger for barnefamilier generelt, men ikke minst skolefritidsordningen. I sum vil en evaluering sammen med denne rapporten gi et langt bedre utgangspunkt for videre oppfølging av hvilke krav vi skal stille til drift, og hvordan vi skal innrette SFO-tilbudet for framtiden.

Lill Harriet Sandaune (FrP) []: En samlet komité mener at skolefritidsordningen/aktivitetsskolen i Oslo er en viktig del av en samlet politikk for utdanning, barn og familier, og at innholdet i SFO er avgjørende for at SFO ikke skal bli en ren oppbevaringsplass for ungene, men tilføre noe til barnas utvikling og mestring. Det er også Fremskrittspartiet tilhenger av.

Bruken av SFO har steget betraktelig siden den ble innført. I årene med SFO har også oppmerksomheten om kvaliteten i skolen, testing og måling av norske elevers kunnskapsnivå i forhold til elever i andre land, blitt mye større. Dette mener vi i Fremskrittspartiet er positivt, og den nye virkeligheten bør også gjenspeiles i SFO-tilbudet. SFO bør brukes til både læring og fritidsaktivitet.

Vi i Fremskrittspartiet vil imidlertid understreke at det er viktig å skille mellom skole og fritid. Norge er et land med tradisjon for et rikt tilbud av fritidsaktiviteter utenfor skoletid, slik som idrettslag, korps, speider osv. Vi mener det er viktig å holde fast på dette skillet og er imot en skolemodell der fritidsaktiviteter blir lagt inn i den normale skoledagen, slik tilhengerne av heldagsskolen ønsker. Vi i Fremskrittspartiet ser imidlertid ingen motsetning mellom dette og det å ha slike fritidsaktiviteter innarbeidet i skolefritidsordningen der det er ønskelig fra skolefritidsordningen selv.

Kommunene bør ha stor frihet til å organisere innholdet i tilbudet i skolefritidsordningen og eventuelt samarbeide med frivillige lag og organisasjoner. Det er med på å gi et mangfold i SFO-tilbudet. Slik bør det være, siden mangfoldet i Norge er stort. Nettopp de lokale og regionale ulikhetene og hensynet til at folk er forskjellige, er noe av årsaken til at kommunene har ansvar for finansieringen av og strukturen i grunnskolene og er skoleeier til de fleste grunnskolene. De har stor frihet til å bestemme innhold og omfang i skolehverdagen innenfor gjeldende regelverk. Det samme gjelder for skolefritids- og aktivitetsskoleordningen.

Vi har ulike steder og ulike behov. Det er i svært liten grad lagt nasjonale retningslinjer for innholdet. Derfor er det også variasjon mellom kommunene i hvilket tilbud elevene får, og det er store forskjeller i pris. Det mener vi i Fremskrittspartiet er naturlig. Å legge for mange nasjonale føringer på SFO vil bryte med prinsippet om lokalt selvstyre.

Så stor som deltakelsen i SFO er blitt blant norske barn, er det likevel naturlig at noen føringer legges sentralt, og i dag dekkes dette av opplæringsloven, som stiller generelle krav til et godt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, samt krav til medvirkning for foreldre og barn i saker som angår deres arbeidsmiljø. Dette gjelder også for SFO. Når det gjelder hvordan SFO så organiseres, har vi tillit til at politikerne og skolene på lokalplanet klarer å ta ansvar for det på en god måte, i tråd med foreldre og foresattes krav og ønsker.

Vi merker oss at Foreldreutvalget for grunnopplæringen har etterspurt en nasjonal evaluering av SFO. Med tanke på hvor viktig og stor denne ordningen er blitt, mener vi i Fremskrittspartiet at det vil være hensiktsmessig at det iverksettes en slik kartlegging, og vi slutter oss derfor til komiteens ønske:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nasjonal evaluering av skolefritidsordningen (SFO) og følge den opp med en stortingsmelding.»

Anders Tyvand (KrF) []: Skolefritidsordningen er et verdifullt tilbud for mange. Men man skal ikke snakke med veldig mange foreldre før man forstår at dette er et tilbud som også varierer mye i både innhold og kvalitet fra sted til sted. Noen steder bærer skolefritidsordningen nesten litt preg av å være et oppbevaringstilbud, en slags felles barnevaktordning, andre steder har man fylt ordningen med innhold, inngått samarbeid med ulike aktører innen idrett og frivillighet og gjort det til noe mer enn bare et sted der barna skal være fram til foreldrene kommer fra jobb. Noen steder har man også forsøkt å legge noe av SFO-tiden inn som et avbrekk midt i skoledagen og heller valgt å avslutte skoledagen litt senere. Da har de også innført et tilbud om leksehjelp og øvetid innenfor skoletiden.

Jeg tror vi trenger en debatt om hva SFO skal være. Jeg tror vi trenger en debatt om hva hensikten med SFO skal være, hvilke krav vi skal stille, hvor ambisjonsnivået skal legges, og også i hvilken grad vi trenger nasjonale regler og føringer for skolefritidsordningen. Her vil jeg tro at det er ganske mange ulike svar og løsninger. Noen ser kanskje for seg en styrking av SFO-tilbudet som et første skritt på veien mot en heldagsskole, andre vil nok mene at det er feil vei å gå. Så er det kanskje et poeng at den frie leken fortsatt må ha et rom også i skolefritidsordningen. Mye av den leken som før foregikk i gaten etter skoletid, er nå flyttet til skolegården i SFO-tiden.

Kristelig Folkeparti mener at SFO-ordningen fortsatt skal være et frivillig tilbud, men vi ønsker å se nærmere på hvordan vi kan heve kvaliteten i tilbudet. Det er viktig at barna får tilsyn og omsorg når de er på SFO, og foreldrene skal kunne være trygge på at barna blir ivaretatt på en god måte. Men jeg er ikke sikker på – hvis vi skal prioritere, og det må man jo som regel i politikken – om det er i SFO-tilbudet Kristelig Folkeparti kommer til å stille de tøffeste kravene om pedagognorm og lærertetthet. Det er skolen som først og fremst er læringsarenaen. Det er der vi når samtlige elever, og det er der Kristelig Folkeparti virkelig ønsker å sette inn støtet. Det bekymrer meg mye mer at vi har altfor mange ufaglærte lærere i skolen, enn at vi har få pedagoger i skolefritidsordningen. Jeg skal ikke forskuttere for mye hvordan Kristelig Folkeparti vil stille seg når stortingsmeldingen om SFO-tilbudet kommer, men jeg mener nok at flere voksne og flere pedagoger i barnehagene og en nasjonal norm for lærertetthet i skolen er viktigere enn flere pedagoger i SFO-ordningen.

Men jeg vil rose forslagsstillerne for initiativet. Jeg mener dette er en debatt det er bra å løfte, og jeg mener det er fornuftig at komiteen nå samler seg om å be om at det gjennomføres en nasjonal evaluering av tilbudet før det legges fram en stortingsmelding.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) []: Det er bra at Venstre foreslår en gjennomgang av dagens SFO-ordning i en stortingsmelding. Likevel mener Senterpartiet at det vil være klokt med en evaluering av ordningen først. Selv om Senterpartiet støtter en helhetlig gjennomgang av SFO, er det åpenbart at partiene har ulike målsettinger og prioriteringer som motivasjon for å be om en slik stortingsmelding.

For Senterpartiet er det ikke et mål at alle elever i 1.–4. klasse skal gå i en standardisert skolefritidsordning, eller at andelen voksenstyrt og obligatorisk aktivitet i SFO-tida skal øke på bekostning av frilek, der ungene først og fremst får anledning til å være unger. Aktivitets-SFO kan høres tilforlatelig positivt ut. Men hvor går grensen mellom aktivitets-SFO og heldagsskole? Representantforslaget viser til enkelteksempler på at unger enkelte steder deltar i aktiviteter på SFO som er relatert til temaer de jobber med på skolen – altså skolearbeid, men i en annen form. Det er sikkert prisverdig tenkning, men da mener jeg vi snakker mer om heldagsskole enn om en fritidsordning.

Venstre mener bl.a. at læringsstøttende arbeid skal være en del av SFO. Dette skal være arbeid som skal

«styrke elevenes akademiske kompetanse, men med en lystbetont innfallsvinkel, rotfestet i lek og mestring».

Vi skal stimulere til å styrke elevenes akademiske kompetanse, ja, men det er veldig spesielt at de praktiske ferdighetene og den praktiske kompetansen ikke nevnes som viktig å styrke. I en tid der mange har problemer med å se bak og fram på en hammer, hadde det kanskje vært viktig.

For Senterpartiet er utgangspunktet at SFO skal være et frivillig tilbud, med frivillig innhold tilrettelagt av den enkelte skoleeier.

Skolefritidsordningen ble lovfestet med Reform 97, da grunnskolen ble utvidet og 6-åringene begynte i skolen. Det var heftige diskusjoner på den tida om hvordan skoletilbudet for 6-åringene skulle være. Det ble forsikret overfor foreldrene om at det skulle bli mye lek og ikke en framskyvning av førsteklasse. I dag ser vi at vi har gått bort fra dette. Det er mer vekt på læring fra dag én. Da er det uhyre viktig ikke å glemme lekens betydning for læring – både den frie leken og den styrte leken.

Så hører vi også i dag at mange prater om SFO som «oppbevaring». Ja, da er det grunn til å minne om bakgrunnen for denne ordningen, nemlig at de yngste elevene trengte tilsyn i tida etter skoledagens slutt og før foreldrene kom hjem fra arbeid. SFO skulle ikke være en del av skolen og fylles med pedagogisk innhold. Tvert imot: I begrepet «skolefritidsordning» ligger en forventning om fritid i betydningen aktiv lek og utforsking. Altfor få barn får anledning til å kjede seg i dag. Å kjede seg betyr at man må finne på noe på egen hånd, og det er faktisk bra. Fri lek er svært viktig for barns utvikling.

Jeg hadde en gang en gutt på skolen som sa at han ikke ville gå i SFO i 2. klasse. På spørsmål om hvorfor han ikke ville det, sa han: «Nei, for når vi endelig får begynne å leke, så kommer mor og henter meg.» Han hadde behov for å få lov til å leke med sine venner, men tilbudet var for fullt av pålagte aktiviteter, slik at frileken ikke kom i gang før mor kom og hentet ham. Mange steder er det nemlig langt til naboen. Da er det viktig at vi legger til rette for at ungene får leke med hverandre.

Jeg vil også peke på at behovet for antall timer i SFO har gått ned siden starten, siden skoledagen er utvidet i flere etapper. Særlig gjelder dette for de yngste ungene.

Senterpartiet mener det er viktig å fokusere på kvalitet i tilbudet. En fortsatt tilsynsordning med innlagte aktiviteter står ikke i motstrid til behovet for å sikre kvalitet i ordningen. Selvsagt må vi sikre at ungene er i lokaler som er forsvarlige og tilpasset formålet. Selvsagt må det være personale som er kvalifisert til å arbeide med unger. Men det betyr ikke at SFO skal snekres etter én mal og med tilbud som gjør at ordningen blir et obligatorisk tilbud som gjør frivillige lag og organisasjoners aktiviteter overflødige. For meg virker det som om det til grunn for forslaget ligger en overdreven tro på at det blir «kvalitet» bare vi putter mest mulig pedagogisk opplegg og styrte aktiviteter inn i ordningen, tilsvarende at man ikke har forstått betydningen av lek og egenstyrt aktivitet. Det synes jeg er å gjøre ungene stor urett.

Uten å foregripe stortingsmeldinga vil jeg tilføye at det viktigste vi kan gjøre for å få en bedre SFO, er å sørge for at det blir stilt krav om bemanning, altså antall voksne per elev, og at personalet har barnefaglig kompetanse.

Iselin Nybø (V) []: Barneombudet har omtalt SFO-tilbudet i ganske harde ordelag tidligere. I en artikkel i VG i 2009 ble det sagt at burhøns er bedre beskyttet enn SFO-barn. I en artikkel i Aftenposten ble det sagt at «SFO er på vei til å bli en oppbevaringsplass for barn». La meg understreke med en gang at rundt omkring i dette landet har vi veldig mange gode SFO-tilbud. Det er mange unger som hver eneste dag koser seg, lærer noe og utvikler seg i det SFO-tilbudet de har.

Men det vi ser, er at det er veldig store variasjoner rundt omkring i landet i hvilket tilbud man får gjennom SFO-en, og hvor godt det fungerer. Det er det som er bakgrunnen for ønsket til Venstre om å løfte dette temaet og få en stortingsmelding om det.

Så ser vi her bare i de innleggene som har vært før nå, at vi har litt ulike meninger om hva SFO-en skal være, og hvordan den best utvikler seg. Men gjennom en stortingsmelding får vi i alle fall belyst det, og vi får tatt en debatt. Derfor er vi veldig glad for at vi har fått med hele komiteen på forslaget, sånn at vi faktisk både får en evaluering, og at vi får en stortingsmelding, sånn at det kommer en sak om SFO-ordningen.

Innholdet i SFO-en: Der er jeg helt enig med forrige taler som sa at det handler om de ansatte. Det handler om at man har tilstrekkelig antall ansatte, og at man har ansatte med barnefaglig kompetanse. I grunnskolens informasjonssystem kan vi se at 12 000 av de ansatte er uten relevant kompetanse. Det er helt riktig at vi i dag har store utfordringer i skolen med å få tilstrekkelig antall lærere til å jobbe der, og utfordringen blir ikke mindre hvis vi også skal se på de ansattes bakgrunn når det gjelder SFO. Men det kan ikke være noen grunn til at vi ikke skal løfte den problemstillingen, for det er klart at de timene ungene tilbringer på SFO, skal være gode timer, det skal være kvalitetstid, og da er det forskjell på om man har ansatte som har barnefaglig kompetanse, og om de ikke har det. Det handler ikke nødvendigvis om at man skal fylle all den tiden med tvungen lek eller innhold fra A til Å, det betyr selvfølgelig at det skal være fri lek, men også det handler om å ha ansatte med den kompetansen, som ser hva behovet til den enkelte er, og utviklingen til den enkelte.

Jeg mener også at et godt SFO-tilbud handler om pris, og vi ser i dag at i forsøkene vi har hatt der det har vært gratis SFO, har mange – om ikke alle – valgt å benytte seg av tilbudet, fordi det er et høyt verdsatt tilbud både blant foreldre og unger. Vi har sett at i Trondheim var det 40 unger som mistet tilbudet sitt i 2014 som følge av at foreldrene ikke betalte. Nå har det ikke noe å si om det er Trondheim eller en annen by, for dette skjer i hele landet når foreldrene ikke kan betale – at ungene mister et tilbud som er høyt verdsatt og oppleves som nyttig og kjekt for ungene. Jeg mener det også må være en del av den debatten.

Jeg mener det er et stort potensial for å utvikle SFO – selv om ikke alle SFO-er skal være like, for det er forskjeller i landet, og vi har ulike ting vi kan spille på. Jeg mener forskjeller i utgangspunktet er bra, for man kan benytte ulike fritidsaktiviteter man kan ta inn, man kan ha leksehjelp – det er så mange ting man kan gjøre for å utvikle SFO-en, og alt trenger ikke være likt. Men vi trenger å ha noen overordnede planer for hvordan vi ønsker å ha SFO-en, og det er det som er bakgrunnen for forslaget.

Jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til regjeringens arbeid med dette tidligere. I samarbeidsavtalen som Venstre og Kristelig Folkeparti inngikk med regjeringen i begynnelsen av denne stortingsperioden, er et av punktene at vi skulle jobbe med tiltakspakke rettet mot barn i fattige familier, og differensiering av foreldrebetaling i barnehage og SFO har vært en del av det. Så har vi sett at på barnehager har vi levert, men på SFO var det statsråden kom med i årets budsjettforslag, en modell for hvordan differensiering kunne skje, men pengene lå ikke der. Grunnen til at jeg tar opp dette nå, er at det viser seg at det ikke nytter bare å vedta at vi skal evaluere og så ha en stortingsmelding. Det skjer ikke av seg selv. Dette er noe vi må følge opp og ha trykk på, og Venstre kommer ikke til å gi seg med dette. SFO-tilbudet er en viktig sak for oss, det er noe vi kommer til å fokusere på framover, så dette er ikke noe vi bare kan vedta at det skal komme en stortingsmelding om, og så lene oss tilbake. Vi forventer at statsråden følger opp dette aktivt.

Audun Lysbakken (SV) []: Det er altfor sjelden Stortinget diskuterer SFO-ordningen grundig. Det var egentlig en ordning som kom som et svar på situasjonen til generasjonen til statsråden og undertegnede, nøkkelbarna på 80-tallet, som gikk på skolen i en tid da skoledagen rett og slett ikke var tilpasset den nye arbeidsdagen, der både mødre og fedre i stadig større grad jobbet heltid.

Det har også gjort at norske politikere i altfor liten grad har diskutert seg gjennom hva vi vil med all den tiden ungene våre er på skolen. Vi har et SFO-tilbud med veldig store variasjoner. Jeg synes det er viktig å understreke det som flere andre har sagt, at det ikke er sånn at SFO jevnt over er et dårlig tilbud. Det gjøres en fantastisk jobb på mange SFO-er rundt om i landet. Men det er likevel sånn at kvaliteten ikke alltid er god nok, og at prisene varierer så mye at mange av de barna som kanskje hadde hatt aller størst nytte av å delta, ikke får lov. Prisen varierer mellom ulike kommuner helt fra 600 kr i måneden til det femdobbelte.

Den rød-grønne regjeringen gjorde en del riktige ting både når det gjaldt å gjøre innholdet i SFO til nasjonal politikk, og når det gjaldt å sette i gang forsøk med gratis kjernetid. Jeg synes det er viktig i denne debatten å rose det rød-grønne byrådet i Oslo som virkelig har tatt fatt i dette, som ser hvor viktig aktivitetsskolen i Oslo er for integreringen og for å skape en sosial arena for mange av de barna som mangler det, og som har satt i gang en i mine øyne fantastisk vellykket ordning med gratis kjernetid i AKS i de bydelene i Oslo der det er flest barn som har stort behov for det, og der deltakelsen har vært veldig lav.

Jeg synes likevel det er viktig at vi, når vi nå skal diskutere innholdet i SFO, også diskuterer balansen mellom skole og SFO. Vi har i dag en situasjon der veldig mange av de minste ungene våre er på skolen fra åtte om morgenen til en gang mellom fire og fem om ettermiddagen De bruker veldig mye tid på skolen uten at det er skole, og uten at vi har en samlende tanke om hva de skal bruke all tiden til. SVs løsning er å ta noe av SFO-tiden, legge den inn i skoledagen og lage en mer praktisk og variert skoledag – det vi kaller heldagsskole. Det vil innebære å utvide skoledagen med to timer fra 1. til 4. trinn – en sekstimers dag for de minste. Det vil gi en mulighet til å gjøre skolen mer variert, en skole der barna kan lære mer, en skole der vi kan gjenreise respekten for praktisk læring, en skole der det er rom for mat og fysisk aktivitet, og en skole der en kan legge hjemmeleksene inn i skoledagen.

Det vil også være et svar på manges bekymring knyttet til vilkårene for den frie leken – den uorganiserte fritiden. Den store utfordringen for dette i dag er jo ikke SFO, men hjemmeleksene, som gjør at ungene våre først er på skolen – noen helt til nærmere klokken fem – og så skal de på de få timene de har igjen før leggetid, hjem og gjøre lekser. Med heldagsskolen – det å bruke den tiden ungene allerede er på skolen, på en bedre måte – vil vi også kunne legge hjemmeleksene inn i skoledagen og gi ungene mer fritid, mer rom for fri lek når de kommer hjem.

Jeg synes det er et viktig og godt vedtak vi gjør her i dag. Det trengs en grundig evaluering av SFO, ikke minst for å finne ut både hva som forener de tilbudene som gis rundt om i landet, hva som ikke gjør det, hvor de gjør de bra, hvor de gjør det mindre bra, hvem som kan lære av hverandre, og så forhåpentligvis få et kunnskapsgrunnlag som gjør at en ny stortingsmelding både kan bli en god melding og legge til rette for en god debatt, der vi utvikler løsninger for framtidens SFO.

SV ønsker flere forsøk med gratis kjernetid rundt om i landet, også utenfor Oslo. Det har vi foreslått penger til i vårt alternative budsjett. Vi ønsker å ta tid fra SFO og legge inn i skoledagen, men også vi ønsker at det skal være en skolefritidsordning ved skoledagens slutt, også når vi har fått en litt lengre og mer variert skoledag. Betydningen av at det er et tilbud med godt kvalifiserte voksne, nok voksne og et meningsfullt innhold, er veldig stort i et skolepolitisk perspektiv, men også når det gjelder å skape en hverdag som ungene våre kan trives med, og som familiene får til å henge bedre sammen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Om lag 150 000 barn tilbringer tid i skolefritidsordningen hver dag. Det er en viktig arena for vennskap, for lek og en del steder også for læring. Alle disse barna ikke bare fortjener, men skal ha et godt tilbud der de kan være trygge og kan utfolde seg. Det er vi alle enige om, og det er verdt å minne om at de samme reglene for trygghet og rammer som man har i skolen, også gjelder i skolefritidsordningen.

Forslagstillerne peker i representantforslaget på mange av utfordringene og dilemmaene med dagens SFO-ordning. Ett av dem er at Stortinget har bestemt at man skal ha stor grad av kommunal handlefrihet når det gjelder skolefritidsordningen. Det har den fordelen at noen kommuner vil satse ekstra offensivt. For eksempel gjorde både det forrige og det nåværende byrådet i Oslo det – de innførte aktivitetsskole i Oslo – mens andre vil prioritere andre ting lokalt. Det er en styrke, for det gjør at man får en variasjon og flere nye ideer som kan dukke opp, men samtidig fører det til ulikheter i tjenestetilbudet. Det er helt klart at kommunene gjør ulike valg når det gjelder skolefritidsordningen, og det kan også være veldig forskjellige utfordringer i forskjellige kommuner. La meg gi noen eksempler:

Noen kommuner har veldig lav SFO-pris og bruker det for å tiltrekke seg barnefamilier. Andre kommuner har lagt stor vekt på innholdet i SFO og synes dermed de kan forsvare en noe høyere pris. Noen kommuner har høy deltagelse i SFO, til tross for relativt høy pris, mens andre kommuner igjen har svært lav deltakelse i SFO. Det kan handle om ulike kulturelle eller strukturelle forhold, som f.eks. grad av sysselsetting eller familiemønstre.

Forslagsstillerne peker på nyhetsoppslag om at SFO-ordningen enkelte steder fremstår som ren oppbevaring. Det kan nok finnes eksempler på at enkelte skolefritidsordninger holder for lav kvalitet, men det er ikke noen grunn til å tro at det er normalen, i hvert fall gitt de kriteriene de har å forholde seg til. Jeg vil derfor vise til Innbyggerundersøkelsen fra 2015, hvor Difi, Direktoratet for forvaltning og IKT, spurte brukerne om deres tilfredshet med tjenestetilbudet, og der var det bare 4 pst. som svarte at de var misfornøyd. Men igjen: Det er variasjoner.

I noen kommuner har man lagt vekt på å få mer læringsstøttende aktiviteter inn i SFO. I andre kommuner har man gått motsatt vei og lagt vekt på at SFO nettopp skal være barnas fritidsarena. Det skal være en skolefritidsordning – et sted der de skal være med venner, leke og i stor grad velge aktiviteter selv. Det er ikke det samme som at SFO er ren oppbevaring. Det kan også være et bevisst verdivalg fra kommunepolitikernes side.

Det finnes lite nyere forskning om kvaliteten i skolefritidsordningen. Det er imidlertid satt ned et utvalg som bl.a. skal vurdere det samlede tjenestetilbudet for barn og unge, og skolefritidsordningen inngår i denne sammenhengen. Det vil være et viktig fundament for videre politikkutvikling.

Samtidig er det flere som har etterspurt en evaluering av SFO, altså nettopp mer informasjon og forskning om kvaliteten. En evaluering vil kunne gi oss et bedre grunnlag for å vurdere om kommuner utnytter handlingsrommet i dagens regelverk og om de tilbyr gode skolefritidsordninger, eller om det er behov for å gjøre endringer fra nasjonalt hold i SFO-ordningen. Jeg vil derfor igangsette arbeidet med en slik evaluering, og så vil resultatet av en slik evaluering forelegges Stortinget på egnet måte. Så vil jeg bruke det resultatet og et eventuelt innspill fra Stortinget i arbeidet med en stortingsmelding, som vil komme etter at evaluering og barnefamilieutvalgets utredning foreligger.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Martin Henriksen (A) []: Det er veldig bra at vi har en debatt nå om skolefritidsordningen i Stortinget. Jeg tror knapt jeg har hørt statsråden snakke om skolefritidsordningen tidligere, så det var godt at han fikk anledning til det nå.

I Høyres gjeldende stortingsvalgprogram klarte jeg ikke å finne skolefritidsordningen omtalt. I det foreløpige forslaget til stortingsvalgprogram for Høyre er SFO knapt nevnt, det er nevnt én gang, i forbindelse med forslag om å endre barnetrygda. Og i Sundvolden-erklæringen er SFO kun nevnt når det gjelder endring av foreldrebetalingen.

Det første spørsmålet mitt til statsråden er rett og slett: Hvordan vil statsråden følge opp vedtaket om å få en nasjonal evaluering og deretter en stortingsmelding, og hvor raskt tror han det er mulig å få på plass en sånn evaluering?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg følger alltid opp de vedtak som blir gjort i Stortinget. Hvor raskt det er mulig å gjøre det? Hvis man skal gjøre dette på en god og grundig måte, må departementet først lage et prospekt for å finne ut hva man skal bestille, og så må man finne en god leverandør som kan gjøre det. Så jeg tør ikke si noe om hvor raskt det er mulig å få det til.

Barnefamilieutvalget kommer – så vidt jeg vet – med sin NOU i løpet av neste halvår, så da vil den ene milepælen komme.

Martin Henriksen (A) []: Barnefamilieutvalget skal – slik jeg har forstått det – først og fremst gå inn på de økonomiske støtteordningene til barnefamiliene, men det kan for så vidt være relevant også for SFO, avhengig av hva de kommer fram til.

Med utgangspunkt i det vi har hørt i dag, vet vi at det er voldsomme forskjeller i pris for en plass i SFO mellom kommunene. I noen kommuner betaler foreldrene godt over 3 000 kr for en plass. Det er store variasjoner både i kvalitet og i innhold, og det betyr jo at barn, avhengig av hvor foreldrene deres bor, får et ulikt tilbud. De er heller ikke garantert den samme kvalitetsstandarden engang, for det står ikke noe om det i opplæringsloven. I Oslo har man en egen modell, der styres SFO, eller AKS, som det heter i Oslo, av en rammeplan med utvalgte målområder, og det skal være sammenheng mellom skolen og AKS, men det skal være en vesensforskjell mellom skole og AKS.

Kunne statsråden sett for seg at man hentet inspirasjon fra modellen i Oslo, som det har vært bred politisk enighet om, når han nå skal starte arbeidet med en evaluering og så en stortingsmelding?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det kan være. Det så forpliktende som representanten Henriksen får det.

Jeg mener først og fremst at en stortingsmelding vil være interessant ikke bare på grunn av dilemmaene, for den må jo også gi noen svar og løsninger. Men det er noen dilemmaer her, og flere av dem har også blitt pekt på i innleggene fra de forskjellige partiene. Det ene dilemmaet er hvor mye ressurser, vekt og rammer legger man på det som er skolefritidsordningen, kontra det som er skoledagen. Mitt – og flertallspartienes – viktigste prosjekt har vært å styrke skoledagen og skoleinnholdet.

Det andre er at jeg er helt enig i at Oslo gjør veldig mye bra med aktivitetsskolen og har gjort det lenge, men det er ikke alltid gitt at fordi én eller flere kommuner gjør noe bra, så må det bli nasjonal politikk av det. Der har man også noen dilemmaer knyttet til kommunenes rett til å bestemme – forskjellige behov og forskjellige politiske konstellasjoner.

Det tredje er at jeg har fortsatt ikke endret mitt standpunkt om heldagsskolen, så jeg vil nok være opptatt av at man fortsatt skal ha et skille mellom skolen og skolefritidsordningen.

Abid Q. Raja (V) []: I disse dager driver samarbeidspartiene og forhandler med regjeringspartiene, og i Venstres alternative budsjett har vi omtalt SFO i betydelig grad, og en helt konkret ting vi foreslår, er å ha en prøveordning i to kommuner. Vi foreslår Skedsmo og Drammen, hvor vi har prioritert penger for å ha gratis SFO for lavinntektsfamilier, altså familier som har en samlet inntekt på under 505 000 kr, hvis jeg ikke husker feil. De skal da få gratis SFO. Vi vet allerede nå at inntekt er en stor barriere, særlig for lavinntektsfamilier, når det gjelder å få barna sine inn i SFO. Vi har tall som viser at hvis man reduserer prisen eller gjør det gratis, så øker det deltagelsen.

Synes statsråden det er en god idé å ha to slike prøvekommuner, og vil statsråden bidra aktivt til at de to kommunene kommer på plass som prøvekommuner?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg kommer ikke til så si noe om hvorvidt jeg synes at akkurat Skedsmo og Drammen skal være prøvekommuner, men jeg er generelt veldig positiv til at man nettopp forsøker ting før man oppskalerer.

Når det gjelder forslaget om gradering av prisen på SFO, har jo ikke mitt primærstandpunkt vært at vi skal ha en nasjonal ordning på det. Mitt primærstandpunkt har vært at det er en grunn til at kommunene selv kan regulere dette, og at det er mye fornuft i det. På den andre siden har også vi lagt frem forskjellige modeller for hvordan dette kan gjøres i budsjettet, selv om vi ikke fant rom til å prioritere penger til det i år. Så jeg tror nok ikke det er dette det blir budsjettkrise av i forhandlingene som nå foregår.

Abid Q. Raja (V) []: Nei, ikke budsjettkrise, men jeg var litt overrasket over at saksordfører Martin Henriksen nevnte at statsråden ikke har vært så opptatt av SFO, eller i hvert fall ikke omtalt det noe særlig. Men hvis det stemmer at man er litt lite opptatt av SFO i departementet, vil ikke det være særlig bra.

Jeg regner jo med at statsråden er opptatt av dette. Kan dette på dette på langsiktig vis være med på å spille på lag med at unge klarer å fullføre videregående skole? Ser man at det er et helhetlig løp her? Vi snakker ofte om tidlig innsats, og ved å bringe nettopp tidlig innsats inn i skolen og legge til rette for at flere barn kan delta på SFO – som skal være læringsstøttende aktiviteter – må vi ha tro på at det faktisk gir et utbytte, også læringsmessig. Leksehjelp kunne vært en del av den organiserte SFO. Alt dette kunne bidratt i en retning hvor man får færre unge som faller ut. Ser man at gode ideer også må ha politisk engasjement fra statsråden for å få det til, eller må man finne løsninger i et vakuum?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det hjelper alltid å ha engasjement for en sak. Jeg er veldig opptatt av alle problemstillingene som representanten nevner, forskjeller i levevilkår, forskjellige utfall i skolen, forskjeller som er systematiske, som sier noe om nettopp hvem som har størst risiko for å falle fra i skolen – eller ikke. Jeg ser at en god SFO kan være med på å bidra inn i de problemstillingene. Men jeg tror nok uansett at SFO vil være mindre viktig enn barnehage, skole, undervisning og alt som foregår rundt det.

Det jeg er opptatt av, er at jo, det er veldig klokt at SFO har et opplegg for f.eks. leksehjelp, eller i hvert fall at man gjør leksene på SFO. På den annen side synes jeg helt åpenbart også at det er altfor lenge hvis barna skal ha først skole og så en type læringsstøttende halvveisskole fram til kl. fire–fem om ettermiddagen. Noe av poenget med SFO er faktisk også at barna skal få lov til bare å leke.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg merker meg at statsråden er mot heldagsskolen. Det er ikke så overraskende. Men det jeg også ser, er at Høyres program kommer med forslag om nye timeutvidelser i grunnskolen. Det tyder vel på at den reelle diskusjonen framover egentlig ikke kommer til å handle om hvorvidt skoledagen skal utvides noe, men med hva. Jeg tror vi har kommet til en grense for hvor mange nye timer med tradisjonell undervisning det er klokt å legge inn i skoledagen, mens vi har behov for en mer praktisk og variert dag.

Det var ikke det jeg egentlig hadde tenkt å spørre om. Den evalueringen som Stortinget nå ber om, blir veldig viktig, og gitt den litt frynsete erfaringen vi har med statsråd Røe Isaksen og evalueringer, tenkte jeg at jeg ville spørre ham med en gang om han har en tidsplan for når den evalueringen skal settes i gang, og når vi kan forvente at vi vil få en slik evaluering.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det svarte jeg også på i det første spørsmålet. Nei, jeg har ikke noen konkret tidsplan, men vi kommer til å sette i gang med en sånn evaluering. Det er en veldig tydelig beskjed: Alle partier på Stortinget, inkludert regjeringspartiene, ber oss om å gjøre dette, og jeg synes også det er en god idé å gjøre det, men en konkret tidsplan har vi ikke.

Men jeg mener at hvis man skal ha en evaluering, må det også være en viss grundighet i den. Vi snakker ikke om en Questback-undersøkelse, og vi har Difi-tall for foreldrene. Det må være både å se på noen overordnede ting – hva vet vi om kompetanse, kvalitet, pris og den slags – og kanskje også noen dypdykk ned i forskjellige erfaringer som forskjellige kommuner har. Og så tror jeg – som jeg synes jeg hører fra flere partier i denne sal – at det også er et mål å synliggjøre at det er noen spenninger og avveininger her i diskusjonen om SFO.

Martin Henriksen (A) []: Det er klart det er noen spenninger, avveininger og dilemmaer når man skal prioritere ressurser til skole, barnehage og SFO. Men det vi ofte hører, når det nå engang er debatter om SFO, er at det er i skolen man trenger kunnskap og læringsarbeid, det er der man trenger flere lærere. Så blir det en unnskyldning for ikke å satse videre på SFO eller aktivitetsskole.

Ja, det viktigste kunnskapsarbeidet skjer i skolen, og det er også der Arbeiderpartiet setter inn flere lærere, vil ha lese-, skrive- og regnegaranti og setter inn store ressurser på tidlig innsats. Men vi vet at SFO også betyr noe, og når så mange titusener av barn bruker mange timer på SFO, vet vi at de i stor grad blir fulgt opp av assistenter. Noen av dem har fagbrev, men veldig mange er ufaglært. Vi trenger ikke engang å snakke om pedagogisk personale og leksehjelp med lærere, for det er veldig dyrt, men vil statsråden i hvert fall arbeide for å få flere med fagbrev også i SFO, som er en gruppe som har blitt utelatt fra det arbeidet så langt?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er den typen ting som vi selvfølgelig må omtale i en kommende stortingsmelding. Men dette er igjen, mener jeg, noe av den samme diskusjonen, for det handler litt om hva SFO skal være. Hvis SFO skal bidra til læring – og det er det bra hvis SFO gjør – betyr det at hele SFO-tiden skal gjøre det? Betyr det at målet vårt er å ha de samme kravene til pedagogisk innhold som man har i skolen, selv om opplegget ikke skal være undervisning? Det er alle enige om. Betyr det at vi skal ha nasjonale krav til kommunene? I så fall: Hvordan skal de kompenseres for det? Dette er den typen diskusjoner og spørsmål hvor jeg mener det ikke er selvsagt hvor vi skal lande. Først burde vi få en god evaluering for å se hvordan kommunene har håndtert den store friheten de har hatt, og så får vi se på hvordan vi skal gå videre med det, og hvilke saker vi skal ta opp i en stortingsmelding.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Abid Q. Raja (V) []: På mitt andre spørsmål, som handlet om frafall, svarte statsråden at SFO var mindre viktig enn barnehage og skole. Jeg synes det var en litt uheldig gradering av dette. Muligens bommer statsråden når man ser på den betydningen SFO har for barnas sosiale læring – både for å få venner, få selvtillit og få selvfølelse – og hvilken betydning det kan ha for å lykkes senere i skoleverdenen. Og ikke minst: Hvis man sammenligner det å være i en veldig bra SFO og det at man grunnet inntekten i familien ikke kan delta i SFO, sier det seg selv at det selvfølgelig kan ha stor betydning for barnets utvikling videre. Særlig bra blir det heller ikke dersom man ser på hvilke aktiviteter som er mulig å få inn i SFO, hvis man klarer å organisere dette på skikkelig vis.

I går var jeg hos Foreldreutvalget for grunnopplæringen, og de var veldig fascinert over at dette nå skulle få et enstemmig vedtak i Stortinget, så de hilste. Det var veldig gøy også for meg som forslagsstiller å se at det arbeidet som vi startet i forbindelse med landsmøtet til Venstre, som var i april, nå får enstemmig tilslutning.

I forbindelse med landsmøtet besøkte jeg Mortensrud skole. Hvis jeg ikke tar feil, var det SV i regjering som hadde et prøveprosjekt med dette, hvor det var en andel på under 30 pst. som deltok i SFO – under 30 pst. Så gjorde man det gratis, og andelen gikk opp til over 90 pst. Det viser jo nettopp at når man gjør dette gratis, gir det stor gevinst for de barna som på grunn av inntekten ikke får delta i SFO – eller i AKS i Oslo.

Det vi også vet, er at det er nettopp de med lavest inntekt som deltar minst. Det er også de med høyest inntekt og andre grupper som ikke deltar, for det er tross alt frivillig. Men hvis man ser på hvilke ferdigheter man kan oppøve i privat regi, ville det være stor forskjell på om foreldrene har god økonomi eller ikke. En godt organisert SFO kan inneholde både musikk, drama, dans, sang og idrettsopplæring, og det kan også ha et likestillingsfremmende formål. Man kunne også hatt matlaging og – som jeg var inne på tidligere – leksehjelp. Det er tross alt ikke alle foreldre som kan yte leksehjelp til sine barn.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med at dette får enstemmig tilslutning fra komiteen. Ideelt sett ville jeg også sett i stortingsmeldingen at man både prøver ut at kommuner får gratis SFO sett ut fra inntekt, og at man eventuelt har prøveordninger hvor man utvider SFO fra 1. til 4. trinn til å gjelde fra 1. til 7. trinn.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Forrige kapittel
Neste kapittel