Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Det anses vedtatt.
Torhild Aarbergsbotten (H) [11:06:26 ] (ordfører for saken):
Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i denne saken. Et bredt
flertall i komiteen, med unntak av Senterpartiet, har sluttet seg
til de foreslåtte lovendringer.
Det foreslås at det i naturmangfoldloven
blir inntatt en bestemmelse som gir adgang for administrative myndigheter
til å foreta beslag, og en bestemmelse som gir adgang for administrative
myndigheter til å foreta inndragning og til å pålegge lovovertreder
å dekke utgifter i forbindelse med inndragning. Bestemmelsene skal
gjelde ved visse typer lovbrudd. I tillegg foreslås det i proposisjonen
også noen klargjøringer og oppretting av inkurier i naturmangfoldloven
og viltloven, som omfatter
klargjøring
av forbudet mot unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres
reir, bo eller hi
klargjøring
av adgangen til å fravike de regler som ellers gjelder ved felling
klargjøring
av klagerett på vedtak om uttak av hjortevilt og bever mv.
retting
av henvisning til bestemmelser i naturmangfoldloven
Bakgrunnen for at et bredt flertall
støtter departementets forslag til lovendringer, er behovet for
å bedre ivaretakelsen av arter og biologisk mangfold og for å sikre
bærekraftig handel med truede arter av vill flora og fauna som er
regulert etter CITES-konvensjonen. Det er også behov for en mer
effektiv håndheving av EUs tømmerforordning.
Det er viktig å forhindre at fremmede
organismer som det er forbudt å importere, omsette eller sette ut
etter reglene i naturmangfoldloven eller tilhørende forskrifter,
slipper ut i miljøet og forårsaker uheldige følger for det biologiske
mangfoldet. I tillegg er det viktig å fjerne slike gjenstander og
organismer fra omsetning, slik at en ikke bidrar til et uønsket
marked for disse. Derfor ser vi behovet for at administrative myndigheter
kan foreta slike handlinger, slik at beslag og inndragning kan foregå
uten unødig opphold. En sikrer da at gjenstander eller organismer
ikke kommer ut i naturen eller blir ulovlig omsatt i tiden en bruker
for å undersøke lovligheten nærmere.
Det er viktig å påpeke at administrative
beslag eller inndragning ikke skal komme til erstatning for en påtalemessig
forfølgning der påtalemessig forfølgning er ønskelig. Mens beslag
er et midlertidig og vanligvis kortvarig tiltak, innebærer inndragning
at eieren mister eiendomsretten. I hovedsak vil adgangen til administrativ
inndragning derfor ikke gjelde ting av vesentlig verdi, slik som
lovteksten presiserer. Lovteksten presiserer at for ting av vesentlig verdi
skal som hovedregel inndragning etter straffeloven, ikke naturmangfoldloven,
benyttes. Komiteen støtter denne ordlyden.
Vi ser at adgang til administrative
beslag eller inndragning kan bety mindre rettssikkerhet for enkeltmennesker
i denne type saker. Vi mener likevel at hensynet til ivaretakelsen
av arter og det biologiske mangfold er såpass viktig at lovendringen
kan støttes. Vi mener også at lovendringen kan bety mindre byråkrati,
siden beslag eller inndragning kan skje når mistanke om overtredelse
av lovverket blir avdekket, f.eks. ved grensekontroll.
Jeg vil til slutt anbefale innstillingen
fra flertallet i komiteen til I, II og III.
Marit Arnstad (Sp) [11:10:14 ] : Jeg tar ordet – litt kort
– for å begrunne hvorfor Senterpartiet kommer til å stemme imot
II, som inneholder endringene i § 72 a og § 72 b og § 15, i første
rekke. Grunnen til det er at det er noe prinsipielt med denne saken,
som også er viktig: Beslag og inndragning er strafferettslige tvangsmiddel,
og det å iverksette en praksis der man gir administrative myndigheter
mulighet og rett til beslag og inndragning, er ikke bare et spørsmål
om effektiv statsforvaltning, men det er et spørsmål om forholdet
mellom det som er strafferettslige tvangsmiddel, og det administrative
myndigheter skal kunne gjøre. Vi mener det tilligger påtalemyndigheten
å kunne foreta beslag og inndragning. Vi har merket oss at dette
har vært omstridt i høringsrunden, og at både Politidirektoratet,
Økokrim og Østfold politidistrikt har hatt sterke motforestillinger
mot at man her skal åpne for at administrativ myndighet skal foreta
beslag eller inndragning. Derfor kommer ikke Senterpartiet til å
støtte forslaget om å endre § 72.
Vi kommer heller ikke til å støtte
forslaget om å endre § 15. Ved første øyekast kan det se ut som
om § 15 er en klargjøring av spørsmålet om forbudet mot unødig skade og
lidelse på viltlevende dyr, men i realiteten er det nok ikke bare
en klargjøring, men også en utvidelse, hvis en ser nøye på den formen
lovendringen har fått. Det er også påpekt av en rekke av høringsinstansene.
Vi mener at hvis dette er en utvidelse, burde det også ha vært begrunnet
og ført opp på en annen måte. Vi kan ikke stemme for en lovendring
som i realiteten utvider bestemmelsen i stedet for å klargjøre den.
Det betyr ikke at vi ikke støtter formålet bak lovparagrafen, men
vi mener altså at den klargjøring som en her foretar, i realiteten
er en utvidelse, og at det burde ha vært gjenstand for en annen
behandling og debatt enn det vi har fått i forbindelse med denne
saken.
Statsråd Vidar Helgesen [11:12:48 ] : La meg takke saksordføreren
og komiteen for godt arbeid. Jeg er glad for å se at alle partier
i komiteen, unntatt Senterpartiet, støtter dette lovforslaget.
Fremmede arter er i dag en av de
største truslene mot naturmangfoldet. Det er derfor viktig å kunne
beslaglegge og inndra fremmede arter som er ulovlig innført, omsatt
eller satt ut i miljøet, for å forhindre at disse skader norsk natur.
Også ulovlig handel med truede arter
representerer en stor trussel for mange arter. CITES-konvensjonen,
som Norge er del av, krever derfor at landene kan gjennomføre inndragning
eller tilbakesending til eksportstaten der slike arter importeres
ulovlig.
Ulovlig hogst av tømmer har store
negative konsekvenser både økonomisk, miljømessig og sosialt. Slik
hogst fører til at myndighetene i de aktuelle landene mister store inntekter,
og det undergraver lovlig virksomhet. Både handel med truede arter
og skogkriminalitet utgjør betydelige deler av nettverkene av internasjonalt
organisert kriminalitet, med konsekvenser både for samfunnsmessig
stabilitet og for internasjonal sikkerhet.
Etter dagens regler kan beslag og
inndragning som hovedregel kun foretas av politi og domstol. Det
gir et tungrodd system, som legger unødig beslag på politiets ressurser.
Ved å åpne for administrativt beslag og inndragning på avgrensede
områder kan andre utføre disse oppgavene, og politiet kan bruke
tid og ressurser på andre og viktigere politioppgaver.
Særlig fremmede arter er det et
klart behov for å kunne beslaglegge, slik at de ikke slipper ut
i naturen. Også i andre situasjoner er det behov for å handle raskt,
f.eks. der det er betydelig risiko for at en art eller gjenstander
selges, eller at eieren prøver å kvitte seg med dem på annen måte. Det
er derfor viktig at administrative myndigheter nå får adgang til
å foreta beslag og inndragning.
Mens beslag er midlertidig, vil
inndragning være varig og er derfor mer inngripende overfor den
enkelte borger. Av den grunn vil administrativ inndragning som hovedregel
bare være aktuelt der arter eller gjenstander ikke er av vesentlig
verdi. Er arten eller gjenstanden av vesentlig verdi, vil det som
hovedregel være reglene i straffeloven som kommer til anvendelse.
I Senterpartiets motstand mot forslaget
vises det bl.a. til at Landbruks- og matdepartementet og andre høringsinstanser
i høringsrunden helt eller delvis var imot forslagene om administrativt
beslag og inndragning. Vi har på bakgrunn av høringsinnspillene
endret forslagene på flere punkter. Blant de endringer som ble gjort,
var en presisering av hva beslag og inndragning omfatter, slik at
reglene ikke anvendes for vidt. Det ble også tatt inn en bestemmelse
om verdigrense når det gjelder inndragning. Dette var noe som hadde
vært åpent i høringsrunden. Lovforslagene slik de nå foreligger,
er noe som regjeringen samlet selvsagt står bak.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.