Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte
på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Tina Bru (H) [11:36:57 ] (ordfører for saken): I 50 år har
norsk olje og gass bidratt til arbeidsplasser og verdiskaping over
hele landet. Helt siden starten på norsk olje- og gassproduksjon
på sokkelen har det vært viktig for norske myndigheter at petroleumsvirksomheten
skulle gi nytt næringsliv og ringvirkninger på land, og det er det fortsatt.
Selv om næringen nå gjennomgår vanskelige
tider med lav oljepris, og mange mennesker dessverre har mistet
jobben sin, er det fortsatt mange tusen nordmenn som jobber i tilknytning
til petroleumsnæringen. Og selv om hovedvekten av arbeidsplassene
finnes på Sør- og Vestlandet, er det svært få kommuner i Norge som
ikke har noen arbeidsplasser knyttet til denne næringen i det hele
tatt.
Denne saken oppsto som følge av
at Det norske, nå Aker BP etter oppkjøpet av Marathon Oil, varslet
at de ønsket å flytte fem stillinger fra sitt hovedkontor i Trondheim til
sine kontorer i Stavanger.
Det norske er som kjent operatør
på Ivar Aasen-feltet. I innstillingen fra energi- og miljøkomiteen
i forbindelse med behandlingen av plan for utbygging og drift av
Ivar Aasen-feltet, uttaler komiteen:
«Forsyningsbase for Ivar Aasen-feltet
blir sannsynligvis i Stavanger-regionen, mens driftsorganisasjonen
blir lagt til Trondheim. Komiteen mener dette vil styrke petroleumsmiljøet
i regionen.»
Etter debatten som oppsto etter
at det ble stilt spørsmål ved lokaliseringen av driftsorganisasjonen
for Ivar Aasen-feltet både i media og her i Stortinget, har det
blitt gjort klart at driftsorganisasjonen blir værende i Trondheim.
Statsråden skriver i sitt svarbrev
til komiteen at Det norske har opplyst til departementet at driftsorganisasjonen
for Ivar Aasen-feltet vil bestå av egne ansatte og innleide konsulenter
som vil ha arbeidssted ved selskapets hovedkontor i Trondheim. Videre
skriver statsråden at departementet ikke har mottatt signaler om
at selskapet har planer om en annen lokalisering av driftsorganisasjonen
for Ivar Aasen-feltet enn Trondheim.
Nå i oktober byttet Det norske offisielt
navn til Aker BP, etter at fusjonsplanen mellom Det norske, Aker
og BP Norge var undertegnet. Med dette har vi fått en ny, sterk aktør
på norsk sokkel som vil styrke mangfoldet og bidra til mer konkurranse.
Det synes jeg er veldig bra.
Toppsjefen i selskapet, Karl Johnny
Hersvik, har uttalt at ingen av kontorene til Det norske eller BP
skal legges ned. Driftsorganisasjonene til de forskjellige feltene
de har ansvar for, blir også liggende der de er. Dette bør berolige dem
som har ment at Det norskes ønske om å flytte fem arbeidsplasser
til Stavanger for å effektivisere driften, betyr at driftsorganisasjonen
for Ivar Aasen-feltet blir flyttet fra Trondheim.
Olje- og gassnæringen gjennomgår
nå store endringer for å sikre fremtidig verdiskaping og konkurransekraft
på norsk sokkel. Å kutte kostnader og organisere seg mer effektivt
er en del av dette.
Det er en klar rolle- og ansvarsfordeling
mellom myndigheter og bedriftene i rammeverket for petroleumsvirksomheten.
Myndighetenes oppgave er å styre gjennom tydelige og forutsigbare
rammevilkår, og selskapene har ansvaret for den daglige driften
og kommersielle beslutninger i alle faser av feltets levetid.
I sum har dette bidratt til at det
har blitt bygget opp livskraftige oljemiljøer i mange deler av landet,
og det har vært viktig for å sikre legitimiteten til oljevirksomheten langs
hele kysten, noe hele komiteen stiller seg bak i innstillingen til
denne saken. Det vil også være viktig for fremtiden.
Så vet jeg ikke om det blir så mye
debatt, men i så fall ser jeg frem til debatten.
Marit Arnstad (Sp) [11:40:36 ] : Dette forslaget ble fremmet
for å reise noen viktige sider ved en debatt som jeg tror vil bli
mer påtrengende i årene framover, enn den har vært så langt. Det
er spørsmålet om hvorvidt selskapene kommer til å etterleve de føringene
som Stortinget har lagt om at oljevirksomheten skal spres utover
hele landet.
Det er mange festtaler om at oljevirksomhet
skal skape regional kompetanse og arbeidsplasser. Vi bruker de festtalene
overalt, og det ble også gjort i forbindelse med behandlingen av
PUD for Ivar Aasen, der en ikke minst sa at driftsorganisasjonen
måtte legges til Trondheim fordi det skulle styrke petroleumsmiljøet
i regionen. I andre sammenhenger sier vi at det skal styrke arbeidsplassene,
leverandørmiljøet osv.
Det er viktig, og det er bra. Men
spørsmålet er om vi i realiteten klarer å følge det opp, og hvordan
man skal følge det opp i årene framover. Derfor forstår jeg godt
bekymringen som oppsto i Trondheim da Det norske sa at fellesenheter
skulle samlokaliseres i Stavanger. Det var en uro som var betydelig,
ikke minst blant Høyres og Fremskrittspartiets lokalpartier i Trondheim
og Trondheims-regionen. Det er klart de var bekymret for det, for
de var opptatt av de arbeidsplassene som er knyttet til Trondheim
og Trøndelag og oljevirksomheten.
Vi hadde en enighet allerede for
20 år siden om hvordan en skulle lokalisere drifts- og baseorganisasjoner
i norsk oljevirksomhet. Den enigheten baserte seg både på en fornuftig
fordeling og på at en skulle bygge opp de ulike regionale miljøene.
Derfor skulle vi utvikle Harstad, derfor skulle vi utvikle Stjørdal,
derfor skulle vi utvikle Kristiansund, og derfor skulle vi utvikle
Stavanger. Det har skiftende regjeringer forholdt seg til, og det
har vært veldig fornuftig, for det er ikke gitt at det ville ha
blitt slik. En kunne ha tenkt seg en utvikling der alt hadde havnet
i Stavanger. En kunne også ha tenkt seg en utvikling der det ikke
havnet i Norge i det hele tatt, men at driftsorganisasjoner og ledelse
av den typen felt hadde havnet i London, for den saks skyld. Så
de beslutningene som Stortinget en gang gjorde i den sammenhengen,
var viktige, de la et grunnlag, og det grunnlaget er også viktig
framover.
Jeg forstår at statsråden og regjeringen
mener at dette dreier seg om bare noen få arbeidsplasser, og de
har forsikret komiteen om at de ikke har mottatt noe signal om at selskapet
har planer om noen annen lokalisering av driftsorganisasjonen enn
Trondheim. Da får vi ta regjeringen på ordet når de sier det til
Stortinget. Nå er det slik at Det norske har blitt omorganisert
siden sist og blitt omdannet til Aker BP. Skiltene med Det norske
er for lengst vekk fra torget i Trondheim, og da får vi håpe at
regjeringen – hvis det skulle komme noen konsekvenser i form av
flytting av arbeidsplasser utover de fem som regjeringen snakker
om – også vil være opptatt av å forfølge det som en mener en ikke
har fått signal om så langt.
Jeg tror også det er et åpent spørsmål
– som jeg kanskje kunne komme tilbake til, og som statsråden kanskje
kunne oppklart – om det er slik at hele ledelsen i driftsorganisasjonen
kommer til å bli værende i Trondheim. Kunne han svart bekreftende
på det i Stortinget, ville det vært fornuftig.
Senterpartiet synes altså at denne
saken er viktig fordi det er noen lange linjer i den norske oljepolitikken
som fortjener å ivaretas og utvikles videre. De forpliktelsene og den
fordelingen av arbeidsplasser og virksomhet rundt omkring i hele
landet er noe av det. Derfor er jeg glad for at hele komiteen nå
er med på merknader om at at rettighetshaverne må bygge ut og drive
feltene i tråd med godkjente planer, at legitimiteten til oljevirksomheten
langs kysten i stor grad baserer seg på de prinsippene vi tidligere har
nedfelt i Stortinget om fordeling av drifts- og baseorganisasjoner,
og at de prinsippene også må følges opp i årene framover. I det
synes jeg det ligger en forpliktelse fra hele Stortinget om at en
også i årene framover ser de prinsippene som viktige, og ønsker
at de skal bli fulgt opp.
Det var også litt av hensikten med
Dokument 8-forslaget: nettopp å få en debatt og en innstilling som
vektlegger den typen ting. Ivar Aasen er ett eksempel. En har også hatt
noen andre eksempler, som ikke har vært helt heldige, vil jeg si,
og man kommer til å få eksempler i årene framover som vil utfordre
den fordelingen av oljevirksomhetens drifts- og baseorganisasjoner
som Stortinget har lang tradisjon for å legge til grunn.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:46:06 ] : Jeg synes det er
bra at denne saken ble reist, og jeg synes at det er et betimelig
spørsmål å reise i den delen av oljealderen som vi nå er inne i
i Norge. Oljen har hele tiden blitt beskrevet som en næring som
skal bygge hele landet og gi ringvirkninger lokalt, men vi ser at
i den tiden vi nå går inn i, som trolig er en tid med lavere oljepriser
– det er i hvert fall ingen som snakker om oljepriser på 160 dollar
per fat lenger – fortoner oljeindustrien seg i stadig større grad
som en industri som først og fremst er opptatt av å kare til seg pengene
og ha en tøm-og-røm-mentalitet, og som ikke gir den typen ringvirkninger
lokalt som tidligere har vært lovet. Spørsmålet er om vi som politikere
er villige til å være med og se på dette og gi oljeindustrien den
muligheten til å utnytte naturressursene og gjøre deler av landet vårt
til oljeprovinser, eller om vi skal si: Nei, vet du hva – hvis ikke
oljen skaper ringvirkninger lokalt, er det heller ikke greit at
man turer videre og får gjøre de utbyggingene som man ønsker seg.
Det mest eklatante eksemplet akkurat
nå er spørsmålet om Johan Castberg – det skal vi komme tilbake til
senere i et Dokument 8-forslag, som jeg har vært med på å fremme
– der Statoil helt klart hele tiden signaliserte at de skulle ha
ilandføring til et anlegg på fastlandet, men det første de gjorde
da oljeprisen sank, var å benytte muligheten til å gå ut og si at
de ikke fikk til dette hvis de ikke slapp ilandføring. Så har man
valgt en løsning som setter ilandføringsbiten til side og utreder
det som et eget prosjekt, men forutsetter en annen løsning. La oss
si det sånn: Det er ikke bare vi SV-ere og Senterpartiet som kritiserer
noe sånt. Også Arbeiderpartiet lokalt i Finnmark sier det samme. Fylkesleder
Ingalill Olsen sier:
«Kravet vårt er at alle våre naturressurser
skal gi ringvirkninger på land. Dette er utrolig dårlig av Statoil.»
Det brer seg en misnøye med at oljeindustrien
benytter denne nedturen i oljeprisen til å fraskrive seg det samfunnsansvaret
de har for langsiktig utvikling av hele landet. Det har på en måte
vært en samfunnskontrakt mellom oljeindustrien og samfunnet for
øvrig. La oss si det sånn: Hun er ikke den første lokalpolitikeren
som jeg har snakket med, som har blitt lovet gull og grønne skoger
av oljeindustrien for å si ja til oljeutbygging, men som har sittet tomhendt
igjen i etterkant.
Det er behov for, etter min oppfatning,
at vi tenker nøye igjennom hvilken del av oljeindustrien vi vil
akseptere i tiden som kommer. Vi må sette oss ned og se på følgende: Innenfor
et 1,5 graders scenario – hvilken olje kan vi med rimelighet si
at vi i Norge skal ta opp? Det må danne rammene for den debatten
vi skal ha. Og så må vi sørge at den oljen og gassen som tas opp,
og som kommer til å bli tatt opp, gir ringvirkninger lokalt. Det
mener jeg må være en forutsetning også i framtiden.
Per Rune Henriksen (A) [11:49:53 ] : Det er en enstemmig innstilling,
så vi skal ikke lage en veldig stor debatt av det, men jeg vil bare
poengtere fra vår side at skapingen av ringvirkninger rundt om i
landet, og at oljevirksomheten har bygd Norge, er et faktum. Det
er ikke bare tomt innhold i festtaler. Det har blitt skapt arbeidsplasser, og
det skapes arbeidsplasser landet rundt. Det skal vi ha in mente.
Så er det helt riktig at det har vært en klar politisk målsetting
helt fra første stund – og tverrpolitisk enighet om – at oljevirksomheten
skal bygge landet. Den skal gi ringvirkninger rundt på land. Det
er også sånn at det er ikke sikkert at det som var gode virkemidler
på 1970-, 1980- og 1990-tallet, er det som er de gode virkemidlene
i dag. Vi skal være tro mot målene, men vi skal være utro mot virkemidlene,
for vi skal bruke de virkemidlene som treffer best i den tiden som
vi er inne i.
Vi er nå inne i en situasjon som
ikke er uten sidestykke. Vi har hatt nedturer i oljevirksomheten
tidligere også. Vi oppgir ikke målene om ringvirkninger på land
av oljevirksomheten fordi om oljevirksomheten for tiden er dypt
nede. At en ikke skal opp igjen til 160 dollar fatet, er helt åpenbart,
men vi må se at det vil være oljevirksomhet i landet framover. Da
må vi også sørge for at de prosjektene som bygges ut, skaper arbeidsplasser.
Det er også noe som selskapene må se er i deres egen interesse,
at uten at det skapes arbeidsplasser, uten at det vises til ringvirkninger på
land, vil den politiske og folkelige støtten til virksomheten mangle.
Det er det mitt inntrykk at oljeindustrien er veldig klar over.
Og så må vi som politikere tenke oss om: Hva slags virkemidler har
vi for å sikre disse ringvirkningene?
Så mener jeg at vi også skal ha
in mente at det verste vi gjør, er å sette krav som gjør at lønnsom
oljevirksomhet blir avstengt tidligere enn den ellers ville blitt.
Vi er avhengige av at virksomheten på sokkelen er effektiv og blir
drevet på en god måte for at den skal skape de arbeidsplassene som
vi faktisk har på de feltene som er i drift, og i tilknytning til
de feltene som er i drift, og at vi får nye arbeidsplasser på det
som kommer, når det er mulig.
Men vi må også se i øynene at store
deler av sokkelen nå er i en moden fase og går mot en nedstengning.
Det får konsekvenser, ikke bare for de feltene, men også for hvordan
man driver resten av dette. Så dette er nok en diskusjon vi kommer
til å ha flere av framover. Jeg tror det er en viktig diskusjon
og en viktig samtale å føre kontinuerlig om dette, men vi må holde
fast på at målene ligger der. Oljevirksomheten skal bygge landet,
skal skape arbeidsplasser over hele landet, og så må vi se på hvilke
virkemidler vi bruker for å treffe det målet. Det vil variere.
Statsråd Tord Lien [11:53:33 ] : Jeg er glad for at denne debatten
først og fremst kjennetegnes av det aller, aller viktigste suksesskriteriet
for, grunnlaget for, det norske oljeeventyret, nemlig at det er
et bunnsolid og bredt flertall i Stortinget som står bak de store
og viktige linjene. Jeg må si at det gikk så langt at jeg ble bitte
litt overrasket over at det tilsynelatende var sånn at SV genuint
ønsket å få Castberg-oljen på land – for å få den på land må den
jo først opp, og det trodde jeg vel for så vidt at SV var imot. Men
la nå det ligge. Det er uansett et bredt flertall.
En av de tingene som har ligget
i bunnen hele tiden, er at hovedmålsettingen for norsk petroleumspolitikk
og norsk energiforvaltning har vært at vi skal forvalte disse fantastiske
ressursene våre på en måte som på kort og lang sikt skaper størst
mulig verdi, men også at det er innenfor forsvarlige og strenge
rammer hva gjelder helse, miljø og sikkerhet. Det har skapt hundretusenvis
av arbeidsplasser i praktisk talt alle norske kommuner, og det at
det er et så bredt flertall bak de store linjene, gjør også at norsk
sokkel anses for å være et trygt sted å investere, også når det
er tøffe tider.
Men skal vi også i framtiden klare
å bygge denne suksessen videre, er vi avhengig av at industrien
lykkes med å håndtere de lønnsomhetsutfordringene som man nå står
i. Høy aktivitet og nye investeringer er avhengig av at vi klarer
å få kontroll på kostnadene. Det at man lykkes med det, er helt
avgjørende for om man skal lykkes med nye investeringer, f.eks.
Castberg, som allerede har vært nevnt.
Det som har skjedd i denne konkrete
saken, er at det startet med at Det norske kjøpte Marathon og dermed
gikk fra én til to driftsorganisasjoner. Da var det naturlig at
man samlet fellesfunksjonene på ett sted, og man valgte å gjøre det
i Stavanger. Senere ble også BP en del av dette, og man har nå sagt
at man skal ha hovedkontoret i Oslo, men driftsorganisasjonene for
Alvheim og Aasen der de i dag ligger, altså i Stavanger og i Trondheim.
Forslagsstillerne kommer fra partier
som har litt forskjellig tilnærming til EØS-avtalen, kan man kanskje
si. Det er sånn at forslaget går inn på forhold som berører våre konkurranserettslige
forpliktelser innenfor rammen av EØS-avtalen, men de er også reflektert
i petroleumsloven § 10-2, som ble endret, med et bredt flertall
i Stortinget, riktignok, under regjeringen Stoltenberg. Den politikken mener
jeg er klok. Den politikken viderefører jeg.
Når det gjelder spørsmålet fra representanten
Marit Arnstad, må jeg peke på det som vi har svart i brevet vårt til
Stortinget, datert 5. april 2016. Der framgår det – altså for Ivar
Aasen-feltet – bl.a. at:
«Samlet er det i driftsorganisasjonen
planlagt en bemanning med egne ansatte og innleide ved produksjonsstart
på om lag 60 med arbeidsted i Trondheim.»
Utover det har jeg ingen ytterligere
kommentar.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Marit Arnstad (Sp) [11:58:11 ] : Jeg vil følge dette opp litt.
Først har jeg lyst til å si, i forbindelse med debatten, at jeg
tror vi skal skille litt mellom ringvirkningene på land og drifts-
og baseorganisasjoner, for det er mange forskjellige ringvirkninger
på land, i mange forskjellige lokalsamfunn, kanskje i hver kommune
i hele landet, men det vi har bestemt oss for når det gjelder drifts-
og baseorganisasjoner, er en struktur av steder der man skal bygge opp
regionale kompetansemiljø.
Jeg har forståelse for den bekymringen
som oppsto i Trondheim. Jeg mener at en må kunne forstå at en her
ble bekymret for – det var kanskje flere ting – arbeidsplassene knyttet
til driftsorganisasjonen for Ivar Aasen. Nå viser statsråden til
brevet sitt fra april, men kan statsråden garantere at regjeringen
kommer til å gripe inn dersom Aker BP mot formodning skulle foreslå
å flytte ledelsen eller store deler av – eller hele – driftsorganisasjonen
fra Trondheim til et annet sted?
Tord Lien (FrP) [11:59:18 ] : Etter å ha bodd i Trondheim siden
1997 kan jeg i hvert fall bekrefte at det er veldig mange trøndere
som er veldig stolte av det Det norske har bygd opp de senere år
med utgangspunkt i hovedkontoret midt på Trondheim torg. Så vet
jeg ikke om det var representanten Arnstad eller noen andre som
pekte på det faktum at skiltet var tatt ned. Jeg vet ikke om jeg
går langt inn i en lokalpolitisk debatt nå hvis jeg sier at jeg
håper man setter opp et nytt skilt med Aker BP på, men det kan godt
hende at det skal behandles i bygningsrådet i Trondheim, så det
burde jeg sikkert holde meg for god til.
Det norske har blitt en viktig del
av den nye Aker BP, en av de store og framoverlente aktørene på
norsk sokkel, som vil være viktig for å styrke konkurransekraften
til norsk sokkel og skape verdier i framtiden.
Det vil ikke være riktig av meg
– representanten Arnstad har selv lang erfaring fra den jobben jeg
har – å spekulere på hypotetiske problemstillinger. Aker BP, eller Det
norske, har vært krystallklar på at dette foreligger det ingen planer
om for tiden.
Marit Arnstad (Sp) [12:00:18 ] : Jeg skjønner at statsråden
vil være litt diplomatisk, men la meg formulere det på en litt annen
måte og spørre: Er det slik at statsråden, hvis Aker BP skulle flytte
deler av eller hele driftsorganisasjonen fra Trondheim, vil mene
at det er et brudd med de betingelsene som er i PUD-en for Ivar
Aasen?
Statsråd Tord Lien [12:00:41 ] : Det er en forutsetning for
aktivitet på norsk sokkel at rettighetshaverne på norsk sokkel forholder
seg til de vedtak som blir gjort. Det kan jeg si på generelt grunnlag,
og det er også representanten Arnstad veldig godt kjent med.
Jeg har lyst til å referere til
det den rød-grønne regjeringen la fram og fikk flertall for, utover
regjeringspartiene – fra petroleumsloven § 10-2:
«For å sikre etterlevelse av første
ledd kan departementet i det enkelte tilfelle, og i den grad det
anses nødvendig i forhold til omfanget av rettighetshavers virksomhet,
oppstille særskilte krav til rettighetshavers organisasjon i Norge.»
Og så:
«Departementet kan også, dersom
hensynet til god ressursforvaltning eller helse, miljø og sikkerhet
tilsier det, pålegge rettighetshaver å bruke bestemte baser.»
Dette er en lovformulering som har
fått flertall etter forslag fra de rød-grønne, og som jeg mener
er en klok tilnærming til norsk petroleumsforvaltning.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed over.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 3.