Presidenten: Presidenten
vil foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver
partigruppe. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt
anledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Andre visepresident Marit Nybakk (A) [15:41:37 ] : Jeg har
hatt mange innlegg fra denne talerstol. Det har vært om alt fra
Sør-Afrika til arbeidsplasser i Oslo. Jeg hadde egentlig ikke tenkt
at det siste innlegget mitt skulle være om forretningsordenen, men
slik ble det. Regler er også forutsetning for demokrati.
Reglementskomiteen ble oppnevnt
av presidentskapet 16. juni 2016, og vi skulle fremme forslag til
endringer i Stortingets forretningsorden. Vi fikk også i oppdrag
å fremme forslag til endringer i § 9 i reglement om register for
stortingsrepresentanters verv og økonomiske interesser i indirekte
eierskap, samt forslag til endringer i stortingsgodtgjørelsesloven.
Det siste, komiteens forslag til endringer i stortingsgodtgjørelsesloven,
ble behandlet som egen sak i forrige uke. Komiteen har vært sammensatt
av én representant fra hvert parti pluss undertegnede.
Presidentskapet har i all hovedsak
fulgt flertallet i reglementskomiteens anbefalinger, men på noen
få punkter har også presidentskapet delt seg i et flertall og et
mindretall. Presidentskapet har ellers foreslått endringer og justeringer
på noen få punkter. Vi legger bl.a. opp til at det foretas en kartlegging
av rutinene for avstemming i andre lands parlament, og at det i
neste stortingsperiode foreslås alternativer til dagens praksis.
På denne bakgrunn er det litt merkelig at SV i dag fremmer helt
konkrete forslag til nye voteringstidspunkter, tatt i betraktning
at vi nå foreslår at det utredes.
Presidentskapet mener også at reglementskomiteens forslag
om endrede frister i budsjettbehandlingen bør utredes nærmere. Så
foreslår vi at regelen om at alle partier skal være representert
i finanskomiteen, skal formaliseres. Alle partier skal fremdeles
ha rett til medlemskap i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Valgkomiteen
kan på nærmere bestemte vilkår gjøre unntak fra plikten til å være representert
i finanskomiteen eller samtykke til at finanskomiteens medlem også
er medlem av en annen fagkomité.
Det foreslås ikke endringer i antallet
faste komiteer. Det har virkelig vært drøftet ganske grundig. Men
det foreslås en rekke justeringer i saksfordelingen mellom komiteene,
og her viser jeg til innstillingen og går ikke nærmere inn på dette.
Et flertall i presidentskapet foreslår
at mindretallsrettighetene i kontroll- og konstitusjonskomiteen
tydeliggjøres, slik at det presiseres at mindretallets rett til
å iverksette undersøkelser også gjelder etter at en sak er åpnet.
Her var det enstemmighet i reglementskomiteen, men det er et mindretall
som går inn for noe annet i presidentskapet.
Vi mener det skal innføres en frist
– 10. april – for når proposisjoner og meldinger samt representantforslag
og interpellasjoner må være fremmet for at de skal kunne påregnes
å bli behandlet før Stortinget går fra hverandre i juni. Jeg understreker
at det ikke vil være noe i veien for å fremme saker etter denne
fristen, men man kan da ikke påregne at saken blir behandlet av
Stortinget før sommeren. Dette er egentlig en formalisering av praksis.
Unntak gjøres naturligvis for saker som etter fast praksis legges
fram i mai og juni, som f.eks. revidert nasjonalbudsjett.
Taletiden for første innlegg i
såkalte frie debatter foreslås redusert til 15 minutter. Dersom
det foreligger et debattopplegg, vil det likevel være adgang til
å fastsette lengre taletid, så i praksis er ikke dette den helt
store forskjellen.
Ellers foreslås nå debatter etter
muntlige redegjørelser som føres opp til behandling i et senere
møte, omfattet av reglene for alminnelige politiske debatter. Det
betyr at de begrensningene som gjelder i taletid på disse debattene, ikke
vil gjelde parlamentariske ledere. Det betyr altså at parlamentariske
ledere heretter vil få utvidet taletid, altså flere innlegg, i flere
debatter enn det som har vært tilfellet i dag.
Det foreslås også at samtlige endringer
trer i kraft samtidig med at det nye Stortinget trer sammen i oktober
2017.
La meg ellers avslutningsvis understreke
at vi i prosessen har hatt nær kontakt særlig med partigruppene.
Både har de enkelte medlemmer hatt det underveis, i tillegg til at
selve komitéinnstillingen ble sendt til samtlige partigrupper for
behandling. Det er vårt inntrykk at de har vært behandlet på en
ganske grundig måte før den etterfølgende saksbehandlingen i presidentskapet.
Fjerde visepresident Ingjerd Schou (H) [15:47:02 ] : Jeg har
lyst til å starte med å takke leder av reglementskomiteen, Marit
Nybakk, for å lose dette arbeidet gjennom i reglementskomiteen.
Selv om representanten selv kanskje synes det er noe rart at det
er denne saken representanten avslutter sin karriere på Stortinget
med etter 31 år, må jeg si, som medlem av reglementskomiteen, at
det var svært passende, for i en sak som dette, handler det også
om å ha med seg historien – og det har lederen av reglementskomiteen
hatt med seg i rikt monn. Så tusen takk for det arbeidet.
Reglementskomiteen har avgitt sin
innstilling til presidentskapet, og det er presidentskapet som legger
fram saken i dag. Jeg skal starte med å ta opp forslaget som Høyre står
bak særskilt i innstillingen.
Vi har i det arbeidet i reglementskomiteen
hørt komiteene. Medlemmene av komiteene har hatt anledning til å
reflektere i fire år over om det sakskomplekset man har hatt ansvar
for i komiteene, har vært tilfredsstillende, eller om man har gjort
seg andre erfaringer underveis i det arbeidet. Det er riktig som
saksordføreren også har presentert, at partigruppene har vært nøye
involvert i dette arbeidet og underveis i arbeidet.
Jeg synes saksordføreren på en
glimrende måte har redegjort for de drøftinger og diskusjoner vi
har hatt i reglementskomiteen. Det kan være verdt å minne om at
valgting er over storting, og at storting skal reflektere det styrkeforholdet
som velgere i et valgting har sammensatt Stortinget med. Det er
særlig tre områder hvor Stortinget har sitt helt opplagte og selvstendige
ansvar. Det er å gi landet et statsbudsjett, derav at det er en
plikt å sitte i finanskomiteen. Den andre plikten er selvfølgelig
at vi skal lage, endre og justere lover i den grad det er nødvendig.
Og det tredje er å ha kontroll med at forvaltningen faktisk gjennomfører
de vedtak som gjøres i Stortinget, og som sånn sett er en overordnet
styring av forvaltningen.
Det har, som saksordføreren også
påpekte, vært diskusjon om komitéstrukturen, men vi har valgt å
holde på den komitéstrukturen som er, med mindre justeringer i ansvarsområdene.
Vi har også diskutert det som går på høringer, og anbefaler at som
hovedregel bør høringer finne sted på tidspunkt hvor det ikke er
møter i plenum. Det er unntak der hvor det er særlige grunner, men
hovedregelen er at representanter, om man er i en enmannsgruppe
eller i en stor partigruppe, skal ha anledning til å følge forhandlingene
i plenum.
Det har både i dette storting og
i det foregående storting vært debatter om voteringstidspunktene.
For Høyres del er vi nå godt tilfreds med at det faktisk blir erfaringsinnhenting
fra andre lands parlamenter og en gjennomgang av når voteringene
bør finne sted. Jeg tør minne om at dagens ordning kan ha både fordeler
og ulemper, men det å legge voteringene til andre tidspunkter har
også noen konsekvenser som kan binde opp representantene i større
grad enn dagens organisering. Det vil neste periode, neste presidentskap
og neste storting få til framleggelse.
Vi må tilbake til 1889 i teksten
hvor man hadde én times maksgrense for taletid, og at andre innlegg
måtte begrenses til 20 minutter. Det er relativt revolusjonerende når
vi går fra 30 minutter til 15 minutter, men det er det vi foreslår
i denne saken.
Jeg skal ikke komme så veldig mye
mer inn på de andre områdene, for det har saksordføreren redegjort
godt for. Men jeg tør minne om at særlig det som går på budsjett
for Stortinget, er lagt til finanskomiteen, som har de øvrige finansinnstillingene,
og at det som går på kongehuset, som har ligget til kontroll- og
konstitusjonskomiteen, går til kommunalkomiteen. Det samsvarer godt
med det ansvarsområdet som ligger i Kommunaldepartementet.
Ellers er det redegjort godt også
for de drøftinger og diskusjoner som vi har hatt i reglementskomiteen,
og som jeg regner med at man ved slutten av neste periode også vil ha
en fornyet gjennomgang av fordi erfaringer hele tiden høstes underveis.
Presidenten: Fjerde
visepresident Ingjerd Schou har tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [15:52:12 ] : Jeg har hatt gleden
av å sitte i reglementskomiteen når vi har arbeidet oss gjennom
muligheter for forbedringer og justering av Stortingets arbeidsmåter,
et interessant og – jeg vil si – nyttig arbeid på tampen av en periode.
Arbeidet har vært godt ledet av stortingsrepresentant Marit Nybakk.
La meg konsentrere meg om noen
av forslagene.
Det har blitt vurdert om ansvaret
for plan- og bygningsloven bør samles i én komite. Jeg tilhører
mindretallet som mener at energi- og miljøkomiteen fortsatt bør
ha ansvaret for å behandle saker som gjelder regional planlegging. Dette
handler svært ofte om viktige miljøpolitiske føringer.
Kristelig Folkepartis stortingsgruppe
anbefaler imidlertid at kulturminnefeltet godt kan overføres til
familie- og kulturkomiteen. Det vil gi større muligheter til å se
kulturminner i sammenheng med kulturfeltet for øvrig.
Det aller viktigste for mitt parti
er likevel at vi må ha en fagkomité med et klart barne- og familieperspektiv.
Vi ønsker av den grunn sterkt at barnehagesektoren også i framtida
forblir i familie- og kulturkomiteen. Barnehage er noe annet en
skole. Det er noe annet enn utdanning. Barns lek må fortsatt ha
forkjørsrett. Det er synd at det bare er Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet som ser dette poenget.
Det kan høres tilforlatelig og
logisk ut at alt som har med Forsvaret å gjøre, behandles i forsvarskomiteen.
Vi mener at Ombudsmannen for Forsvaret, som har en helt annen rolle
enn den rent forsvarspolitiske, bør sortere under kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
har en viktig oppgave, men det kan være fristende til tider å hevde
at de skal håndtere både det ene og det andre. Kristelig Folkeparti mener
at kontrollkomiteens undersøkelser og arbeid bør være begrenset
til forhold som kan tenkes å føre til konstitusjonelt eller parlamentarisk
ansvar for regjeringens medlemmer.
I et velfungerende folkestyre er
flertallets behandling av mindretallet en prøvestein på takhøyde
og reelt demokrati. Fra reglementskomiteens side har det vært viktig
å presisere dagens regler slik at det tydelig går fram av forretningsordenen
for kontrollkomiteen at mindretallet har rett til å beslutte påfølgende
undersøkelser etter at en sak er åpnet.
Vi forstår flertallets logikk i
ikke å tillate høringer parallelt med møter i plenum. Likevel mener
vi at gjeldende regel må videreføres. Dersom det som hovedregel
ikke skal være adgang til å gjennomføre høringer samtidig med møter
i plenum, vil representantenes tid i så stor grad bli bundet opp
i hovedstaden at det blir vanskelig å ivareta kontakten med eget
valgdistrikt. Dessuten vil det svekke komiteenes muligheter til
å avholde høringer i travle perioder på Stortinget.
Reglementskomiteen har også diskutert
om avstemninger i Stortinget bør avholdes på et bestemt tidspunkt,
bl.a. av hensyn til representanter med familie og små barn. Klokka
15 mente vi kunne være hensiktsmessig, og votering dagen etter hvis
debatten varer utover kvelden. Vi er likevel enig i presidentskapets
innstilling, som vil innhente erfaringer fra andre parlamenter om
dette, og følge opp saken i neste stortingsperiode.
Jeg vil til slutt ta opp Kristelig
Folkepartis forslag nr. 3, 4 og 5, og så vil jeg benytte anledningen
til å takke for meg.
Presidenten: Da
har representanten Rigmor Andersen Eide tatt opp de forslagene hun
refererte til.
Marit Arnstad (Sp) [15:56:36 ] : Lederen i reglementskomiteen,
representanten Nybakk, ga en veldig god oversikt over de vurderingene
og drøftingene som komiteen har hatt. Jeg skal bare konsentrere
meg om noen få punkter som jeg synes det er grunn til å nevne spesielt.
Det ene er at Senterpartiet er
veldig fornøyd med at en presiserer at alle partier bør være representert
i finanskomiteen. Vi mener at det på mange måter er en av de mest grunnleggende
komiteene i Stortinget, og at partiene så langt som mulig bør være
representert der, og at det må være helt spesielle grunner for at
en ikke er representert i den komiteen.
Når det gjelder komiteenes sammensetning
for øvrig, er vi med i enkelte flertall og mindretall i reglementskomiteen,
og det gjenspeiles også i presidentskapets innstilling. Vi er en
del av det flertallet i reglementskomiteen som ønsker å endre ansvaret
for regional planlegging, slik at det blir flyttet fra energi- og
miljøkomiteen over til kommunalkomiteen.
Vi er derimot en del av mindretallet
når det gjelder spørsmålet om kulturminner, som vi mener fortsatt
bør ligge i energi- og miljøkomiteen, og som ikke burde ha vært flyttet
over til familie- og kulturkomiteen. Så er det slik at vi sammen
med Kristelig Folkeparti ønsker at ansvaret for barnehager fortsatt
skal ligge i familie- og kulturkomiteen og ikke flyttes over til
kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
I tillegg har Senterpartiet det
synet at budsjettet for Stortinget og for kongehuset fortsatt bør
ligge i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Vi har rett og slett
litt vanskelig for å forstå hvorfor det blir flyttet. Når det gjelder
budsjettet for Stortinget, har det helt siden opprettelsen av kontrollkomiteen
ligget i den komiteen. Vi mener at det bør ligge der også i fortsettelsen,
og vi fremmer derfor forslag om det. Så er vi en del av det flertallet
som ønsker å videreføre mindretallsrettighetene i kontrollkomiteen
på en slik måte at adgangen til å åpne sak skal omfatte adgangen til
å beslutte undersøkelser etter at saken er åpnet.
Jeg har også lyst til å nevne høringer
– komitéhøringer samtidig med stortingsmøter eller utenom stortingsmøter. Senterpartiet
er en del av det mindretallet som mener at det også må være mulig
å ha høringer samtidig med stortingsmøtet. Jeg må si at jeg er sterkt
bekymret for en situasjon der alle høringer skal legges utenom stortingsmøtene.
Jeg tror det virker begrensende for de representantene som kommer
fra fylker som ligger et stykke utenfor og vekk fra Stortinget,
og for deres muligheter til å ivareta gjøremål i sine egne valgdistrikt
og fylker. Jeg tror også dette kommer til å svekke komiteens muligheter
til å gjennomføre høring i travle perioder på Stortinget, og jeg
tror også for det tredje at det kommer til å føre til enormt mange
søknader om unntak. Derfor skulle Senterpartiet ha ønsket at § 27
tredje ledd hadde blitt videreført på den måten den er i dag, og
ikke bli endret på den måten det foreslås.
Så er det et par ting til: Jeg
ser også at en kan mene at det å redusere taletiden slik det foreslås,
er et ganske stort steg å ta. Men jeg mener at det er fornuftig.
Jeg mener at det er mulig og fornuftig at talsmenn får en ramme
på 15 minutter til å framføre sine holdninger, uansett hvilken komité
de sitter i. Jeg tror også det er fullt mulig for de aller fleste
å framføre et godt og helhetlig budskap på den tida. Til dem som
måtte være bekymret for at det fører til mindre debatt i Stortinget,
må jeg si at jeg vil heller henstille til at flere av komiteene
oppmuntres til å ta flere replikkvekslinger. I denne perioden har
det vært altfor mange komiteer som har kuttet ut replikkvekslinger
i sine debatter, og det mener jeg tar vekk en del av dynamikken
i debatten i Stortinget.
Til slutt vil jeg også si at ved
gjennomgangen av forretningsordenen har en ikke foreslått noen deling
av utenriks- og forsvarskomiteen for å opprette en egen forsvars-
og beredskapskomité. Det er et av de spørsmålene Senterpartiet synes
er interessant, og som vi håper en vil vurdere i løpet av neste
periode. Vi tror at det kunne være fornuftig. Med det tar jeg opp
de forslagene som Senterpartiet har fremmet i saken.
Presidenten: Da
har representanten Marit Arnstad tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Ola Elvestuen (V) [16:01:43 ] : Venstre støtter innstillingen,
bortsett fra når det gjelder noen vesentlige punkter. Jeg skal prøve
å dra oss igjennom dem.
Vi gikk inn i denne stortingsperioden
med en diskusjon om hvorvidt Klima- og miljøverndepartementets planavdeling
skulle flyttes over til Kommunal- og moderniseringsdepartementet
eller ikke, noe som veldig mange var imot, bl.a. Venstre. Jeg mener
fortsatt at det var et feilgrep, selv om det er regjeringen som
beslutter dette selv. Jeg mente den gangen at det var riktig at
Stortinget ikke ble med på å gjøre det samme, og at arealplanlegging
fortsatt ble sett på som en sentral del av miljøpolitikken – også
for så vidt av kulturminnepolitikken – fra Stortingets side.
Det er ingen tvil om at når det
gjelder miljø og nedbygging av naturområder, er plan- og bygningsloven
og det som skjer der, helt sentralt for å få en større sammenheng. Det
er også viktig når vi skal se på utvikling rundt byområder og det
som er sentrale deler av klimapolitikken.
Venstre kommer til å støtte at
regional planlegging fortsatt blir liggende i energi- og miljøkomiteen,
og at Stortinget ikke deler opp dette politikkområdet. Bare fordi
regjeringen gjorde en feil, trenger ikke Stortinget å følge etter og
gjøre den samme feilen. Vi bør holde fast på hvordan dette bør være.
Noe av den samme argumentasjonen
ligger også i kulturminnepolitikken. Man skal huske på at et av
de viktigste klimatiltakene som IPCC peker på, er at man bedre skal ivareta
den eksisterende bebyggelsen. Og kulturminnepolitikken handler jo
i veldig stor grad om å unngå tap av kulturminner og se plan- og
bygningsloven i sammenheng med det som er kulturminnevern. Så vi
mener at det også bør være en del av energi- og miljøkomiteens ansvarsområde.
Det er der den hører hjemme, sammen med arealplanlegging. Hvis det
flyttes over til familie- og kulturkomiteen, tror jeg at det blir
fokusert mer på det som er kulturdelen, dvs. ivaretagelse av de
historisk viktigste byggene, og ikke på det som er mye av striden:
den daglige kampen for å ivareta og unngå tap av kulturminner. Så
der vil vi støtte Senterpartiets forslag om at kulturminnevern fortsatt
skal ligge i energi- og miljøkomiteen.
Vi har et eget forslag der vi mener
at det hadde vært en fordel om innvandringssaker og det som handler
om integrering, kan deles opp. Det vil si at integreringssaker bør ligge
i kommunal- og forvaltningskomiteen. Integreringspolitikken er en
helt sentral del av et kommunalt og regionalt ansvar. Men det som
handler om innvandring, hører i mye større grad hjemme i justiskomiteen.
Vi har et eget forslag, som er levert inn i dag, om akkurat det.
Jeg tror det vil være en fordel, både for å fokusere sterkere på
integrering og for å tydeliggjøre den juridiske delen, som er en veldig
sterk del av innvandringspolitikken.
Et par saker til: Vi vil støtte
SVs forslag om et lobbyregister, selv om det er dilemmaer om hvordan
man gjennomfører det. Man finner eksempler på at dette gjøres. Dette
handler om å finne grenseganger som aldri kan bli helt perfekt,
men som allikevel vil sikre en mye større åpenhet enn det vi har
i dag.
Det siste jeg vil ta opp, er Venstres
forslag om at også komitémøtene på Stortinget, som er vårt øverste
folkevalgte organ, vårt parlament, skal være åpne. Det er en stor endring
for alle folkevalgte organer, og det blir alltid stor motstand mot
å gjøre den endringen, men jeg vet i hvert fall ikke om noen eksempler
på at man har endret tilbake, at man har angret på åpenhetslinjen,
eller at man har funnet at arbeidet i parlamentet ble dårligere.
Det er mange parlamenter – det vet kanskje presidenten bedre enn
meg – som har åpne møter, og vi bør i hvert fall sette i gang forsøk med
det med det samme. Det er en kjensgjerning at altfor mange nyheter
fra Stortinget handler om lekkasjer. Slik burde det ikke være.
Presidenten: Representanten
Ola Elvestuen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:06:57 ] : Eg vil òg vise til
leiaren av reglementskomiteen, Marit Nybakk, sin særdeles bra presentasjon.
Ho gav ei god oppsummering av kva som har vore arbeidd med, kva
for utfordringar vi har sett på. Så eg skal berre leggje til nokre
kommentarar.
For det første synest vi i SV
at det har vore ein veldig god prosess rundt dette med rapportering
av representantars økonomiske interesser, pluss ein god gjennomgang
av korleis betaling av lønn skal skje etter avslutta verv – avkorting
mot andre inntekter osv. Eg trur vi har fått på plass eit system
som er godt. Det kan godt hende at det finst enkelte smutthol nokre
stader, men dette er ein god start som vi kan jobbe vidare ut frå.
Det vil sørgje for ein større legitimitet bak dei vedtaka som Stortinget
gjer når vi har ei såpass klar plikt på oss til å rapportere dei
økonomiske interessene. Det vil ikkje vera noko tvil rundt visse
avgjerder.
Når det gjeld komitésamansetting,
går vi imot å flytte planlegging til kommunal- og forvaltningskomiteen
frå energi- og miljøkomiteen. Vi har mykje av den same grunngivinga
som Ola Elvestuen presenterer her. Spesielt etter den store Rio-konferansen
på 1990-talet og heile Lokal Agenda 21-prosessen osv. skulle ein
integrere miljøaspektet i all planlegging i samfunnet. På mange
måtar opplever vi dette steget bort frå energi- og miljøkomiteen
og over i kommunal- og forvaltningskomiteen også som eit steg bort
frå å tenkje miljø i all planlegging vi gjer.
Vi går også imot – men det er heldigvis
eit mindretalsforslag – å flytte innvandringssaker, eller asylsaker,
til justiskomiteen. Vi meiner desse tinga bør bli sett i samanheng og
bør vere ein del av kommunal- og forvaltningskomiteen.
Så er det jo gledeleg at det ser
ut til å vere eit ganske tydeleg fleirtal for at barnehage endeleg
skal kome der det høyrer heime, nemleg at ein ser dette i samanheng
med utdanning. Barnehagen er ein del av utdanningssystemet vårt.
Rett nok lærer ein gjennom dei minste barnas måte å lære på, altså
gjennom leik, men dette er for lengst blitt ein del av ansvarsområdet
til utdanningsministeren. Det er på tide at også dette blir sett
i samanheng med utdanningssystemet elles.
Så vil eg berre knyte nokre kommentarar
til dei andre stridsområda, dersom vi kan kalle det det. Det har
ikkje vore høg temperatur og strid i komiteen, det har vore eit godt
samarbeid der, men det har vore nokre ulike vurderingar. Når det
gjeld høyringar f.eks., er det eit ønske om å ta meir av høyringane
utafor tida da det er møte i salen. Det betyr at vindauget for å
ha høyringar vil bli mykje meir avgrensa. Det betyr at høyringane
vil vere på dei dagane og tidspunkta på døgnet der vi vanlegvis
gjer andre ting. Det vil nok bety at det, spesielt i hektiske periodar,
vil bli gjennomført færre høyringar, altså at komiteane vil avgrense
si vurdering av kva tid det er nødvendig med høyringar, fordi tidsrommet
rett og slett er avgrensa. Det at det blir færre høyringar, er jo
negativt for heile det arbeidet Stortinget skal gjere. Dessutan
vil det også gå ut over det som har vore ei veldig positiv utvikling
dei seinare åra, nemleg at Stortinget har fått ei arbeidsordning
som gjer at det er lettare for stortingsrepresentantane å reise
rundt omkring i det landet vi skal representere. Det at ein set
strengare reglar rundt høyringar, kva tid dei skal vere, vil også
avgrense våre moglegheiter til å kome oss ut i landet. Det ser SV på
som veldig uheldig.
Lobbyregister føreslår vi i dag.
Det er sjølvsagt lett å problematisere moglege hol som det kan medføre,
men ein stad må vi begynne. Og så kan vi sjå korleis dette skal
utvikle seg over tid. Eg meiner at det å finne moglege smutthol
som eit slikt register kan opne for, ikkje er god nok grunngiving
for å gå imot etablering av eit register.
Så har vi eit eige forslag som
vi også fremmer i dag, som handlar om voteringa. Vi har vore gjennom
fleire netter saman desse vekene som har gått, der folk sit og ventar på
voteringa – over halvparten av Stortinget sit og ventar osv. Dersom
vi skal gjere dette til ein moderne arbeidsplass, er det på tide
å gjere noko med det. Vi går primært for vårt forslag og sekundært
for mindretalet si løysing i det spørsmålet.
Så har vi eit eige forslag om spørjetimen,
for vi trur at ein må få til ein betre dynamikk i spørjetimen enn
det vi har i dag, der det er eit eller anna stakkato. Men spørsmålet om
spørjetimen skal vi kome tilbake til etter valet.
Presidenten: Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte
til.
Martin Kolberg (A) [16:12:19 ] : De erfaringene jeg har nå,
gir to refleksjoner: Den ene refleksjonen er det som knytter seg
til høringer, som vi i kontroll- og konstitusjonskomiteen har mye
erfaring med. Og vi har gjennom perioden måttet be om unntak fra
bestemmelsene ved noen anledninger for å greie å gjennomføre programmet.
Jeg må allikevel si at som prinsipp støtter jeg det som representanten
Nybakk har gitt uttrykk for – som prinsipp – fordi det er ett element
som det er viktig å nevne her, nemlig at man må ta hensyn til det
vi kaller for de mindre partiene, som ofte sitter i flere komiteer.
Det har vi opplevd mange ganger: En bør være i høringen, men en bør
også være i salen eller i en annen komité. Den kombinasjonen er
veldig krevende for dem som har færre representanter i salen. Og
sett fra et demokratisk synspunkt, tror jeg man derfor av den grunn
bør beholde det hovedprinsippet.
Det andre som jeg har en refleksjon
rundt, er det som naturlig nok blir diskutert, vil jeg si, forholdet
mellom kontroll- og konstitusjonskomiteen og de andre komiteene i
Stortinget. Jeg er glad for og jeg mener at det er helt prinsipielt
riktig det som det formodentlig blir flertall for her litt senere,
at kontroll- og konstitusjonskomiteen beholder sin plass slik som
den er i dag, prinsipielt sett. Men det er én side ved det som kan
løse dette noe bedre. Det er riktig som det ble sagt fra Kristelig
Folkepartis side f.eks., at det er utfordrende for kontroll- og
konstitusjonskomiteen å gå fra det ene store feltet til det andre.
Det er mange forhold i de sakene som ikke er så spesielle, men så
detaljerte at det er veldig vanskelig for en komité som ikke arbeider
med et fagområde å kunne kontrollere godt om det som står er riktig
eller ikke.
Det instituttet jeg mener vi bruker
for lite, er konsultasjon med fagkomité. Jeg vil ikke være fremmed
for at det kommende presidentskapet, sammen med den kommende kontroll-
og konstitusjonskomiteen, er mer aktiv på det området, og på den
måten imøtekommer det syn at fagkomiteene får et større inngrep
med hva som foregår. Men da knytter det seg én forutsetning til
det, og det er også under henvisning til erfaringen fra denne perioden,
at når vi sender over til fagkomiteen de sakene som har blitt sendt
over, er det lite engasjement i fagkomiteen. Der tar man det kontroll-
og konstitusjonskomiteen har sagt og lar det gå videre. Da kommer
det ikke noe særlig ut av det, for å si det rett ut. Men hvis vi
greier den kombinasjonen med oversendelse og at fagkomiteene har
kraft og vilje til å gå inn i det, så greier vi å imøtekomme denne
kombinasjonen mellom et kontrollinstitutt som har en samlende kraft
og fagkomiteenes autoritet på de forskjellige feltene.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.