Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på
inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
André N. Skjelstad (V) [10:51:48 ] (ordfører for saken): Først
vil jeg takke forslagsstillerne for forslaget og for å løfte fram
den krevende situasjonen som enslige mindreårige med midlertidig
opphold befinner seg i.
Ordningen med midlertidig opphold
for mindreårige ble innført av den rød-grønne regjeringen. Nåværende
regjering ønsket i fjor vår å utvide ordningen til å omfatte flere,
men Stortingets flertall stemte ned forslaget. Det er jeg glad for.
Et annet flertall fjernet imidlertid
rimelighetsvilkåret ved internflukt. Rimelighetsvilkåret har fungert
som en sikkerhetsventil som har vernet særlig enslige mindreårige
mot retur til området hvor de ikke har noe nettverk – en skjerming
av de aller mest sårbare. Likevel ønsket et flertall å fjerne den.
Det er et brudd på folkeretten ifølge flere høringsinstanser. Endringen
trådte i kraft 1. oktober, og siden har vi sett en dramatisk økning
i midlertidige oppholdstillatelser. Utvidelse av ordningen ble gjennomført
via bakveien. Dersom man ikke var klar over at dette var konsekvensen
av å fjerne rimelighetsvilkåret, har en i dag anledning til å rette
dette opp. Nå vet vi at det er barn som rammes hardest av flertallets innstramming.
Det er derfor skuffende at ikke flere ser behovet for å reversere
denne endringen. Midlertidigheten er ødeleggende for barna som rammes.
Nå er fortvilelsen stor på mottakene.
Mange enslige mindreårige får ikke den omsorgen de trenger. Dette
er ungdommer med tung last og et særskilt behov for trygghet. Likevel
preges deres hverdag av det motsatte, og de beskriver seg som veldig
redde og alene.
I desember 2016 var situasjonen
så alvorlig at UDI varslet departementet. Vi får også rapporter
fra fortvilte verger og ansatte i mottakene. Det rapporteres om
utagering, selvmordsforsøk og rømning. Redd Barna beskriver tilstanden
som uholdbar, og flere uttrykker fortvilelse.
Situasjonen er så krevende at det
er nødvendig at vi tar grep. Rimelighetsvilkåret må gjeninnføres.
Det handler om liv og helse til barn som vi har ansvar for når de
er i landet.
Videre bør ansvaret for asylbarn
over 15 år overføres til barnevernet. Barn er barn uansett bakgrunn,
og barn som vokser opp i Norge, må få forsvarlig omsorg. Vi som samfunn
måles på hvordan vi tar vare på våre svakeste. Derfor må vi ta grep.
Jeg tar med dette opp de forslagene
Venstre er med på i saken. Venstre kommer i tillegg til å støtte
SVs løse forslag i saken.
Presidenten: Representanten
André N. Skjelstad har tatt opp de forslagene han refererte til.
Stein Erik Lauvås (A) [10:54:29 ] : Det må sterkt understrekes
at mindreårige som av ulike grunner er på flukt, må ivaretas på
best mulig måte når de er i Norge. Her har mottakene et spesielt
ansvar, selvfølgelig. Da må det gjennomføres tiltak for å sikre
stabilitet i boforholdene, rettssikker saksbehandling og ikke minst
en god tilrettelegging med tanke på de psykososiale forholdene.
Videre må det være god barnefaglig
kompetanse i mottakene, et godt skoletilbud, helsetilbud samt godt forberedte
tiltak ved eventuell retur. Jeg vil vise til Arbeiderpartiets alternative
budsjettforslag, hvor det var forslag om å styrke frivillighetens
innsats i mottakene, om aktivitetstilbudet for barn i mottakene
samt forslag om å redusere egenandelen for kommunenes barnevernstiltak
for enslige mindreårige asylsøkere.
Arbeiderpartiet mener det er behov
for en lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere
mellom 15 og 18 år, altså med tanke på hvilken omsorg disse barna
har krav på, og hvilke spesielle krav vi skal stille til mottak
med enslige mindreårige asylsøkere. Det er behov for en tydeliggjøring
av ansvar, slik at det blir et likeverdig tilbud, uavhengig av mottakene.
Mindreårige på flukt er en særlig
utsatt gruppe, og det er bekymring for en sterk økning av gruppen
med midlertidig opphold. Innenfor dagens lovgiving er det behov
for å endre praksisen i behandlingen av søknader om opphold for
denne gruppen. I behandlingen av søknader om opphold for denne gruppen
asylsøkere mener vi det må inngå en vurdering av sårbarhet, som
skal legges til grunn for forvaltningens vedtak vedrørende unge som
mangler omsorgspersoner, nettverk eller ressurser i hjemlandet.
Til slutt vil jeg vise til tidligere
vedtak som er gjort her i Stortinget for ikke altfor lenge siden,
om at enslige mindreårige asylsøkere med begrenset opphold i påvente
av dokumentert ID skal bosettes umiddelbart uten noen form for karantenetid.
Mazyar Keshvari (FrP) [10:56:50 ] : Asylsøkere under 18 år
uten kjent omsorgsperson i hjemlandet må etter dagens regelverk
ha et beskyttelsesbehov for å få permanent opphold. At personer
uten behov for beskyttelse bare får midlertidig opphold til de er
myndige, er nødvendig for å unngå at kyniske familier sender små barn
ut som ankerbarn og utsetter disse for unødvendig fare på veien.
Det mest humane er å sørge for at
barn som har det trygt i sitt hjemland, ikke sendes ut på en livsfarlig
reise bare fordi foreldrene ønsker en bedre økonomisk situasjon.
Samtidig er det viktig at asylsøkere under 18 år som vil få permanent
opphold, og som skal integreres, bosettes så raskt som mulig. Barneombudet
har vært klar på dette. Derfor har regjeringen besluttet å iverksette
en pakke med syv nye, kortsiktige tiltak for å bedre situasjonen
for enslige mindreårige asylsøkere i mottak og omsorgssentre. Hensikten
med tiltakspakken er å løse de mer kortsiktige utfordringene, da
behovene ventelig vil avta på lengre sikt som følge av lavere ankomsttall, kortere
saksbehandlingstid og at enslige mindreårige med begrenset oppholdstillatelse
i påvente av dokumentert identitet nå kan bosettes etter førstegangs
vedtak.
Vi skal ha kontroll på innvandringen.
Vi må unngå å sende signaler om liberaliseringer og at det kan være
en automatikk i å få opphold bare fordi man er under 18 år. Noe
annet vil være en oppfordring til en inhuman og kynisk bruk av ankerbarn,
som verken barna er tjent med eller samfunnet som sådant.
Samtidig er jeg fornøyd med at fungerende
innvandrings- og integreringsminister, Per Sandberg, har tatt bekymringen
på alvor, og at regjeringen nå setter i gang med umiddelbar bosetting
av enslige mindreårige med begrenset tillatelse i påvente av dokumentert
identitet etter førstegangs vedtak. Nå vil disse menneskene, som etter
all sannsynlighet vil få permanent opphold, kunne starte integreringen
i en kommune så raskt som mulig.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [10:59:20 ] : Faktum er at forholdene
ved mottakene for enslige mindreårige asylsøkere er ganske alvorlige.
Allerede i fjor høst ble det meldt om økende uro med selvmordsforsøk,
selvskading og deprimerte barn. Mottaksledere slo alarm, frivillige
organisasjoner som jobber på mottakene, slo alarm, ja til og med
UDI advarte regjeringen, som har ansvaret for situasjonen, allerede
i desember i fjor.
Regjeringen har nå kommet med noen
tiltak som nevnes i innstillingen, og det er jo vel og bra, men
det er for lite, og det er for sent. Det minste regjeringen burde ha
gjort, var å følge rådene fra sitt eget fagorgan UDI om å lovfeste
hvilken omsorg barn ved mottakene har rett på, og begrense bruken
av midlertidig opphold til de eldste barna. Men disse faglige rådene
har regjeringen nektet å følge opp.
Kristelig Folkeparti foreslo i Dokument
8:100 S for 2016–2017 en lovfesting av hvilken omsorg enslige mindreårige
på mottak skal ha krav på. Jeg er glad for at forslaget fikk stortingsflertallets
støtte, og de presiseringene forslagsstillerne bak dette representantforslaget
foreslår i dag, kan Kristelig Folkeparti også stille seg bak.
At slike regler kommer på plass,
skulle bare mangle. Det er det minste vi kunne gjøre. Kristelig
Folkeparti vil primært at barnevernet skal ha ansvar for alle barn
i Norge, uansett hvor de kommer fra. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter
mener Norge bryter barnekonvensjonen ved å forskjellsbehandle enslige
mindreårige over og under 15 år, slik dagens regelverk gjør. Det
er ikke holdbart, og vi kan ikke akseptere en politikk som er i
strid med barnekonvensjonen. Kristelig Folkeparti stiller seg bak
forslaget om at alle barn skal ligge under barnevernets omsorgsområde.
En viktig grunn til at svært mange
barn lever i den usikkerheten, er at stortingsflertallet i fjor
valgte å fjerne rimelighetsvilkåret. Jeg merker meg at regjeringspartiene
bruker god plass på å forklare at dette ikke er i direkte strid
med folkeretten, men vi har også merket oss at FNs høykommissær
for flyktninger er uenig, vi har også merket oss at det har en rettslig
forankring i flyktningkonvensjonen. Vi har også merket oss at høykommissæren viser
til Den europeiske menneskerettsdomstolen som har fulgt opp høykommissærens
retningslinjer på dette feltet. Vi merker oss også at Utlendingsnemnda,
Advokatforeningen, Amnesty, NOAS og juridiske eksperter på feltet
antar at det er en folkerettslig forpliktelse å vurdere rimeligheten
dersom internfluktalternativet skal benyttes.
Også i forarbeidene til utlendingsloven
blir det forutsatt at Norge er folkerettslig forpliktet til å vurdere
rimeligheten. Derfor var Kristelig Folkeparti imot å innføre en
regel der man henviser mennesker til å bli internt fordrevne selv
om det er urimelig. Derfor støtter Kristelig Folkeparti forslaget
om å gjeninnføre et slikt rimelighetsvilkår.
Heidi Greni (Sp) [11:02:37 ] : Senterpartiet deler forslagsstillernes
bekymring når det gjelder situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere.
Det har kommet fram en rekke meldinger bl.a. fra Vergeforeningen,
NOAS, Redd Barna og Barneombudet der de uttrykker bekymring over
den forverrede situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere.
Mange enslige mindreårige opplever
psykisk stress på grunn av den usikre situasjonen i Norge. Det meldes om
selvskading, selvmordsforsøk og motløshet blant de unge asylsøkerne
i mottak. I tillegg forsvinner en del av disse uten at en vet hvor
det blir av dem. Ifølge UDI forsvant 160 enslige mindreårige fra
norske mottak i 2016.
En slik utvikling må tas på største
alvor, og tiltak må iverksettes umiddelbart for å sikre ungdommene
bedre oppfølging og veiledning. Det er til nå godt dokumentert gjennom
erfaring og forskning at enslige mindreårige asylsøkere er en ekstra
sårbar gruppe som trenger trygge og gode omgivelser samt et godt
apparat som sikrer dem god oppfølging. Det er derfor nødvendig å
stille strenge krav til voksentetthet og barnefaglig kompetanse
i mottak.
Mens tilbudet ved omsorgssenter
for dem under 15 år er rettslig regulert, gjelder ikke det samme
for mindreårige over 15 år som bor på mottak. Det betyr at vi må
ha ekstra oppmerksomhet på hva slags faglig oppfølging disse ungdommene
faktisk får. Fravær av et lovregulert omsorgstilbud for denne gruppa
medfører at det ikke stilles strenge krav til hvilket tilbud de
får, det være seg bemanning, kompetanse, oppfølging eller boligstandard.
En kan ikke lenger akseptere at
disse ungdommene får et veldig ulikt omsorgstilbud og et dårligere
omsorgstilbud enn andre barn og unge. Derfor er jeg glad for at
Senterpartiet sammen med stortingsflertallet har vedtatt å lovfeste
hva slags omsorg enslige mindreårige har krav på, og hvilke krav
som skal stilles til mottakene, jf. Innst. 397 S for 2016–2017.
Det har vært etterlyst fra flere, deriblant UDI.
Jeg vil avslutningsvis si at selv
om vi i dag ikke går inn for alle forslagene, betyr det ikke at
vi er uenig med forslagsstillerne i at det er nødvendig med bedre
vilkår for enslige mindreårige. Senterpartiet mener at Norge må føre
en anstendig og ansvarlig asylpolitikk, og at rettssikkerheten må
stå i sentrum.
Karin Andersen (SV) [11:05:15 ] : Først: Enslige mindreårige
asylsøkere er barn. De er barn uten foreldre og foresatte, og da
skal de behandles helt likt med våre barn når de oppholder seg i
Norge. Det er våre forpliktelser etter barnekonvensjonen, og det
skulle bare mangle.
Det er ikke kyniske foreldre som
sender ungene sine vekk fra krigsområder der terrorister herjer,
der de kanskje har sett familie og søsken bli drept, mor bli voldtatt. Det
handler ikke om kyniske foreldre. Det handler om ungdom som rømmer
fra noe helt ulevelig.
Da stortingsflertallet fjernet rimelighetsvilkåret
for internflukt, gjorde de etter SVs syn og også etter UNHCRs syn
noe som bryter med våre forpliktelser, men som også er totalt urimelig,
fordi man sender ungdom tilbake til områder og land der de kanskje
ikke har vært siden de var to–tre år, altså tilbake til stamme-
og klansamfunn der man ikke har noen beskyttelse hvis man ikke kan
reise tilbake til familien sin, og der UNHCR sier at de risikerer
å måtte bli tvangsrekruttert til Taliban og andre krigsherrer for
i det hele tatt å kunne klare å være der.
Det er ikke en rettssikker behandling.
Derfor må rimelighetsvilkåret gjeninnføres, og vurderingen av sikkerhetssituasjonen
i disse landene må gjøres også av regjeringen, som jeg har spurt
utallige ganger, men som skyver forvaltningen foran seg på det.
Det er farlig i Afghanistan nå. Det er farlig i Kabul. Jeg ville
blitt frarådd å reise dit.
Så er det hvordan vi behandler disse
barna når de er her. Der har Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter,
som Stortinget har opprettet, vårt veiledende organ for hvordan
vi skal ivareta våre forpliktelser etter ulike konvensjoner, også
barnekonvensjonen, sagt i sin årsmelding, som Stortinget behandlet
i forrige uke, klinkende tydelig at vi bryter barnekonvensjonen
fordi vi behandler enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18
år slik at de ikke har et likeverdig omsorgstilbud som andre barn
som er under statens omsorg. Det er klinkende klart. Det er ingen
tvil om det. Da er det ikke noe tvil om at man må lovfeste hvordan
dette skal ordnes, og at det må være likeverdig tilbud sammenliknet med
andre barn som er underlagt statens omsorg.
Derfor har vi fremmet det forslaget
som er nr. 5 i dag. Mitt primære ønske er at det er til erstatning
for forslag nr. 3. Hvis Venstre og Kristelig Folkeparti insisterer
på å opprettholde det, vil vi også sekundært stemme for det, men
det forslaget vi nå har fremmet, er det som er i tråd med den tydelige
og klare påpekningen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
om hvordan vi skal håndtere saken.
Da tar jeg opp de forslagene som
SV står bak.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Per Sandberg [11:08:51 ] : Regjeringen ser alvorlig
på den økte uroen blant enslige barn i mottak. Som flere har påpekt,
arbeider vi derfor med flere ulike tiltak som kan iverksettes på
kort sikt for å bedre barnas situasjon. Et eventuelt arbeid med
å regelfeste tilbudet til enslige mindreårige over 15 år vil jo
ikke bedre den alvorlige situasjonen for enslige barn i mottak her og
nå, og derfor mener jeg at det viktigste nå er de kortsiktige tiltakene,
som bør prioriteres.
Så er man veldig bastant på begge
sider. Jeg hørte representanten Andersen her nå var klinkende klar
på at det var brudd på barnekonvensjonen. Nei, det er ikke så klart.
Differensiering av mottakstilbud på bakgrunn av alder er ikke brudd
på barnekonvensjonen, så lenge tilbudet er forsvarlig. Og det er
det vi må fokusere på.
Ingen som søker asyl, heller ikke
enslige mindreårige, har rett til internasjonal beskyttelse dersom
internflukt i eget land er mulig. I juni 2016 sa et flertall på
Stortinget seg enig i at rimelighetsvilkåret som tidligere gjaldt
ved internfluktvurdering, skulle oppheves. Jeg mener dette var et
riktig vedtak. Norge er ikke folkerettslig forpliktet til å ha denne
typen vilkår, og opphevelsen sikrer likebehandling og klargjør et
tydelig regelverk. Jeg understreker at norske myndigheter uansett
ikke kan returnere noen til forfølgelse, dødsstraff, tortur, umenneskelig
eller nedverdigende behandling eller straff. Opphevelsen har ført
til at flere asylsøkere, også enslige mindreårige, har blitt henvist
til internflukt. Dersom en asylsøknad derimot avslås, skal det vurderes
om det kan gis oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Rimelighetshensynene
vil altså bli ivaretatt her. Dersom en enslig mindreårig asylsøker
over 16 år fyller vilkårene verken for beskyttelse eller for opphold
på humanitært grunnlag og mangler forsvarlig omsorg ved retur, kan
det også gis en tidsbegrenset oppholdstillatelse til barnet fyller 18
år. Jeg minner også om denne ordningen, som altså ble innført i
2009.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Stein Erik Lauvås (A) [11:11:55 ] : Jeg nevnte i mitt innlegg
det vedtaket som ble gjort tidligere her på Stortinget, om å bosette
de enslige mindreårige med begrenset opphold i påvente av at man
venter på å avklare ID. Da vil jeg bare spørre statsråden: Hva er
status nå for den gruppen? Er de bosatt? Om ikke: Hvor mange gjenstår
det å bosette? Og i så fall: Når kan vi forvente at man er à jour
og oppfyller Stortingets vedtak?
Statsråd Per Sandberg [11:12:30 ] : Der kan jeg dessverre ikke
gi noen oppdatert status, men det er iverksatt gjennom at vi har
endret dette forholdet, og at man skal få umiddelbart opphold. Dette
er også et budsjettspørsmål, og det henger sammen med det.
Men det er klart at i forhold til
det som lå til grunn tidligere, at man eventuelt skulle vente til
2018 osv., har jeg selvfølgelig klare ambisjoner om at dette skal
skje betydelig raskere. For det er jo intensjonen med hele saken.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [11:13:12 ] : I den opphetede
situasjonen i 2015/2016 fremmet regjeringen Prop. 90 L, der det
vises til at de som ikke lenger får beskyttelsesstatus fordi rimelighetskravet
oppheves, vil få sine saker behandlet etter § 38, og at innholdet
i denne bestemmelsen normalt vil favne de tilfeller hvor det tidligere
ble vurdert urimelig å henvise til internflukt – det skulle altså
kompenseres i § 38.
Men så ser vi etterpå at rimelighetskravet
faktisk har ført til at mange flere barn får midlertidig opphold,
og de skal returneres straks de er 18 år. Hvordan henger det sammen?
Feilinformerte regjeringen i sin proposisjon, eller er praktiseringen
av regelverket blitt vesentlig mye strengere?
Statsråd Per Sandberg [11:14:13 ] : Nei – dette henger også
sammen med antall unge enslige. Og som jeg sa i mitt innlegg, er
det sånn at rimelighetshensyn i betydelig grad blir vurdert uavhengig
av dette. Så praksisen er ikke strammet inn på noen måte. Man følger
bare opp det man har sagt tidligere, som er lagt inn også gjennom
en rekke spørsmål som er kommet fra ulike representanter i Stortinget.
Karin Andersen (SV) [11:14:54 ] : Stortinget har opprettet
Nasjonal institusjon for menneskerettigheter som skal være en autoritet
på disse områdene, bl.a. i fortolking av våre konvensjonsforpliktelser.
Det er ikke SV som er bastant på denne tolkningen, det er institusjonen
som i sin årsmelding til Stortinget har vært klinkende klar, ikke
på at det er lov å differensiere på bakgrunn av alder, det er det
ingen som har snakket om, men de er helt klinkende klare på at den
forskjellsbehandlingen vi ser når det gjelder omsorgstilbudet til norsk
ungdom f.eks. under ansvar av barnevernet, som ikke har foreldre
og foresatte, og enslige mindreårige asylsøkere, er i strid med
barnekonvensjonen. De skriver til Stortinget at det betyr at staten
bryter sine menneskerettslige forpliktelser overfor disse barna.
Hvordan kan statsråden begrunne
at de tar feil?
Statsråd Per Sandberg [11:15:57 ] : Jeg gjentar igjen det som
jeg sa i mitt innlegg: Når representanten Andersen var klinkende
klar i sitt innlegg på at dette var brudd på barnekonvensjonen,
var det ut fra differensieringen. Differensiering av mottakstilbud
er i seg selv ikke brudd på noen konvensjon. Det som eventuelt måtte
være brudd på barnekonvensjonen, er at man har et uforsvarlig tilbud,
som er ulikt overfor barna.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet,
har også en taletid på inntil 3 minutter.
Karin Andersen (SV) [11:16:47 ] : Det er her statsråden tar
feil. Jeg vil be statsråden og regjeringen om å lese denne innstillingen
og årsrapporten fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter.
Det handler ikke om at man kan ha et ulikt tilbud for ungdom over
og under 15 år, f.eks., men at man ikke kan ha et ulikt tilbud for
norsk ungdom over og under 15 år, sammenlignet med det tilbudet
man gir til enslige mindreårige asylsøkere over eller under 15 år.
Det er det barnekonvensjonen forplikter oss til – at vi ikke skal
forskjellsbehandle barn, uavhengig av hvilken grunn de har til å være
i Norge. Det er et rent myndighetsansvar å sikre at det er slik,
helt uavhengig av om vi mener at de skal få opphold etter hvert,
eller om de ikke skal få det, av hvilken grunn de er her, eller
om vi mener at de har foreldre som har oppført seg dumt. Nei, det
er ikke det barnekonvensjonen handler om. Barnekonvensjonen handler
om myndighetenes forpliktelse til å behandle barn likt og med god
kvalitet – og selvfølgelig med forsvarlighet, det skulle bare mangle,
men det er ikke det dette handler om. Det handler om at man aksepterer
forskjellsbehandling.
Jeg var til stede da Fafo la fram
sin rapport om menneskehandel og flyktningbarn. Da sto barneminister Solveig
Horne på talerstolen og sa at alle barn i Norge er våre barn, og
at de skal behandles med et likeverdig tilbud. Det gjør ikke regjeringen,
og det slår også Nasjonal institusjon for menneskerettigheter nå
klinkende klart fast. Det er Stortingets institusjon, som vi har
opprettet nettopp fordi det alltid er en dragkamp om hvordan man
skal tolke disse konvensjonene, og de er klinkende klare: Staten
bryter sine menneskerettighetsforpliktelser overfor disse barna,
og kort fortalt sier de: Barnekonvensjonen åpner ikke for slik forskjellsbehandling
mellom barnegrupper, ikke ut fra innvandringsregulerende hensyn,
ikke ut fra ressurssituasjonen. Det er ingen gyldige innvandringspolitiske
hensyn som kan begrunne en slik innretning, sier de i sine anførsler.
Derfor vil jeg på det sterkeste oppfordre alle partier i salen til
å se på forslag nr. 5, som jeg har lagt på bordet i dag, for der
sier vi at det skal være i samsvar med barnekonvensjonen, slik Nasjonal
institusjon for menneskerettigheter pålegger oss, og sørge for et
likeverdig tilbud sammenlignet med andre barn som er underlagt statens
omsorg – for det er våre forpliktelser.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3
Presidenten vil be statsråd Sandberg
bli sittende. Vi har ingen annen statsråd i salen, men går videre
på dagsordenen uansett, og da må vi ha en statsråd sittende.