Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [23:17:29 ] (ordfører for saken):
Komiteen har behandlet forslag fra SV om å sikre en trygg fødselsomsorg,
et tema komiteen har vært opptatt av og diskutert jevnlig i denne
stortingsperioden. Vi er tverrpolitisk enig om at vi har gode resultater
i Norge på dette området. Så når SV fremmer forslag om strakstiltak
for å sikre en god fødselsomsorg, er det viktig at vi ikke etterlater
et inntrykk av at fødselsomsorgen i Norge er i krise.
De viktigste politiske føringer
for fødselsomsorgen ble lagt i St.meld. nr. 12 for 2008–2009, En
gledelig begivenhet. Stortinget var den gang som nå opptatt av at
fødetilbudet ved norske sykehus ikke skulle svekkes av økonomiske
årsaker.
I regjering har Høyre og Fremskrittspartiet
aktivt arbeidet for en trygg fødselsomsorg, også en trygg svangerskaps-
og barselomsorg. I budsjettene har vi sammen med Kristelig Folkeparti
og Venstre sørget for gode rammer når det gjelder både sykehusøkonomi
og det som skjer ute i kommunene. Vi har lagt til rette for en høy
vekst i pasientbehandlingen i sykehusene på våre fire år. Enkelte
politiske debattanter har i media fremstilt budsjettforliket i fjor
høst som et kutt i sykehusenes økonomi. Det er en feilaktig fremstilling.
Gjennom budsjettet for 2017 legger regjeringen og samarbeidspartiene
opp til aktivitetsvekst i sykehusene også i 2017.
Gjennom media er vi kjent med at
Akershus universitetssykehus stenger flere fødestuer. Som nevnt
tidligere skal ikke økonomiske årsaker brukes som argument for å redusere
fødetilbudet. I Høyre og Fremskrittspartiet forventer vi derfor
at Akershus universitetssykehus gjør sine omorganiseringer uten
at dette svekker tilbudet til de fødende eller gjør at de ansatte
ikke kan møte de krav til kvalitet som er stilt i fødselsomsorgen.
Jordmødrene er sentrale for en
trygg barseltid etter fødsel. Hjemmebesøk skal fange opp utfordringer
med amming og annet som opptar en nybakt familie. Regjeringen har
økt bevilgningene til helsestasjons- og skolehelsetjenestene med
nær 1 mrd. kr siden 2013. Nå ser vi resultater. Bare fra 2015 til
2016 viser KOSTRA-tallene en vekst på 12 pst. i antall jordmorårsverk
i kommunene. På våre fire år har regjeringen virkelig levert resultater.
De fire siste rød-grønne årene ble det kun ansatt 20 flere jordmorårsverk
i kommunene. På våre fire år er tallet 83.
Nå har vi også lovfestet jordmor
som en pålagt helsepersonellgruppe i kommunene. Med kommunereformen, som
sikrer sterke, stabile fagmiljøer, vil svangerskaps- og barseloppfølgingen
få enda bedre vilkår i årene fremover. Dette er viktig i lys av
forskning som viser at jordmorstyrt oppfølging av gravide gir svært
gode og positive resultater.
Ingvild Kjerkol (A) [23:20:53 ] : Vi har jevnt over en trygg
og sikker svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge. Som saksordføreren
sa, ble de viktigste politiske føringene på dette området lagt i
St.meld. nr. 12 for 2008–2009, En gledelig begivenhet, som ble behandlet
av Stortinget i 2009. Den gang var hovedkonklusjonen at tilbudet
til gravide, fødende og barselkvinner skulle styrkes betydelig,
og Stortinget ba helse- og omsorgsministeren stille krav til de
regionale foretakene om at det ikke skulle foretas økonomisk motiverte
omstillinger som fører til et dårligere fødetilbud. Videre har nåværende
regjering også fulgt opp, og i 2014 kom det også nye nasjonale retningslinjer.
Arbeiderpartiet mener det er viktig
at norske fødeavdelinger følger opp de skjerpede kravene, og at
dette også omfatter kravet om å følge opp kvinner i aktiv fase av fødselen.
Representantforslaget tar opp problemstillinger som er godt kjent
i helsetjenesten og på Stortinget. Det er et stort problem at fødeklinikkene
i deler av året er overfylt: Hver sommer melder media om kvinner
som er avvist i døra. Liggetiden på sykehusene er blitt kortere,
men tilbudet i kommunen er ikke bygd opp tilsvarende. Det er også
kjent at kun 11 pst. av Norges barselkvinner bor i en kommune som
tilbyr hjemmebesøk av jordmor i samsvar med retningslinjene fra
Helsedirektoratet.
Mange kommuner forklarer manglende
oppfølging med at tallet på jordmorstillinger ikke har økt etter
at retningslinjene kom i 2014, og at det å gjennomføre barselbesøk
vil gå ut over svangerskapsomsorgen. Andelen som ammer har også
gått ned, og dette forteller oss at verdens beste fødsels- og barselomsorg
ikke er en skanse som står av seg selv, den må forsvares hver eneste
dag i helsetjenesten lokalt og på våre sykehus, i kommuner, i regjering og
fra Stortinget.
Jeg vil med det ta opp det forslaget
Arbeiderpartiet står inne i i innstillingen fra komiteen.
Presidenten: Representanten
Ingvild Kjerkol har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Olaug V. Bollestad (KrF) [23:23:11 ] : Jeg har først lyst til
å takke forslagsstillerne for dette forslaget. Fødselsomsorg vil
aldri gå av moten, og vi er nødt til å holde fokus på det hele tiden.
Selv om mye er bra i fødselsomsorgen i Norge, vet vi alle godt at
det er mye som trenger forbedring, og at utviklingen ikke alltid
går i riktig retning. Vi vet at det ikke er alt som i praksis er
det samme som det som står på papiret, og vi er nødt til å få til
forbedringer. På grunn av dette fremmer Kristelig Folkeparti ett forslag
sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i dag og de andre forslagene
sammen med Senterpartiet.
Vi vet at det ikke er slik at fødekvinner
har en egen jordmor til stede til alle tider når de føder i Norge
i dag. Det skjer transportfødsler som følge av avstander, og det skjer
også i de store byene, noe som bl.a. forklares med at fødende venter
for lenge hjemme når klinikkene er blitt fulle eller andre klinikker
er stengt. Vi vet at langt fra alle får den oppfølgingen av jordmor
etter fødselen som de egentlig har rett på, noe som også er viktig
spesielt for mor og barn når vi vet at utskrivningen skjer raskere
og raskere. Vi vet at veldig mange ikke får i gang ammingen før
de reiser hjem fra barselavdelingen. Mange er utslitte og sårbare mødre
som må tilbake igjen til sykehuset og ta prøver enten av seg selv
eller av ungen etterpå, og de klarer det nesten ikke, fordi de er
slitne og har blitt utskrevet fort, og hadde gjerne trengt en jordmor
å snakke med. Dette skjer fordi utskrivningspraksisen har endret
seg så dramatisk. Vi hører også jordmormiljøenes bekymring og de
ansatte på føde- og barselavdelingene som forteller om effektiviseringspress,
om for få ansatte og liten tid til den enkelte.
Vi som har vært gjennom en fødsel,
vet hva det betyr. Det ikke å ha jordmor rundt seg hele veien, det
ikke å kjenne på tryggheten, det å være usikker førstegangsfødende
– det er en periode i livet som jeg tror blir mer dramatisk enn nødvendig,
og en kunne gjort det mye bedre hvis en hadde hatt jordmor med seg
på det mest dramatiske. Kristelig Folkeparti tror jordmortjenesten
vil ha en sentral rolle framover, både i kommunehelsetjenesten og
i fødeavdelingene. Jeg tar med dette opp de forslagene Kristelig
Folkeparti er sammen med andre om.
Presidenten: Representanten
Olaug V. Bollestad har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) [23:26:11 ] : Takk til forslagsstillarane
som fremja dette forslaget, det kom i heilt passande tid. Vi har
jo ein debatt kvar vår med bekymring for at fødetilbodet om sommaren
vert for dårleg, særleg på dei store fødeklinikkane og når det gjeld
ferieavvikling, men ikkje berre på grunn av det: òg fordi føretaka
vel å leggja ned nokre av fødestuene for å spara pengar. Så er det
slik at fødslar ikkje kan planleggjast, dei kjem når dei kjem, og
det er grunnen til at jordmødrene og kvinnene som ventar, vert bekymra
for tilbodet.
Ja, vi har ei god fødselsomsorg
i Noreg, men det er òg slik at ho er trua av eit hardt produktivitetskrav
ved norske sjukehus. Vi har nasjonale faglege retningslinjer, som
kom i 2010, som ikkje har vorte følgde opp. Dersom det hadde vore
kvalitetskrav til ei lita fødeavdeling, til samanlikning, hadde
den vore nedlagd på dagen. Men dei store fødeklinikkane har fått
lov til å vidareføra ein slik praksis, utan at helsemyndigheitene
har reagert. Det er ein stor urett mot alle dei fødande kvinnene
som føder på ein fødeklinikk, og det er dei aller, aller fleste.
Liggjetida har gått ned, vi har fått barselretningslinjer om heimebesøk,
som kommunane heller ikkje har fått pengar til å klara å sørgja
for.
Det er ein debatt i innstillinga
om transportfødslar – om dei har gått ned, eller om dei har auka.
Dersom eg vurderer dei tala, har fødslar utanom sjukehus auka. Transportfødslar
har kanskje ikkje auka, men poenget er at dei vert bedne om å vera
heime lenger, slik at ein kanskje har fleire uplanlagde heimefødslar.
Slik kan ein ikkje ha det, det er ein altfor hard praksis for fødande
kvinner på dei store fødeklinikkane, fordi ein har eit stort press
på seg, med høg beleggsprosent og krav til at ein skal ha dei fødande
kvinnene minst mogleg inne.
Finansieringa av fødetilbodet har
Senterpartiet tatt opp før. Vi meiner at fødetilbodet bør rammefinansierast.
Vi kjem til å støtta alle dei forslaga som vi er med på i innstillinga,
og vi meiner det er veldig viktige forslag som SV kjem med her i
dag.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [23:29:20 ] : Eg vil takke komiteen
for – i ein kritisk heftig innspurt på Stortinget – å ha tatt representantforslaget
vårt på alvor, og det er jo ei viktig sak vi behandlar.
Utviklinga i fødselsomsorga er
bekymringsfull. I media får vi stadig høyre historier om kvinner
som blir sende i retur frå fødeavdelinga, om for dårleg oppfølging
og om jordmødrer som vurderer å slutte og til og med åtvarar kvinner
mot å føde på avdelinga. Vi er nok alle einige i at kvinner som
føder, har rett til god omsorg, tid til å kome seg, kome i gang
med amming og livet som mor, og at det er viktig for oss alle. Mor–barn-forholdet
er ein grunnstein i samfunnet, på mange måtar, og da er jo den utviklinga
vi no ser, ganske alarmerande.
Folkehelseinstituttet har dokumentert
at eit betydeleg tal uplanlagde fødslar skjedde utanfor fødeinstitusjon
i 2016. Vi veit at sentraliseringa forsterkar denne utviklinga,
at meir skjer under transport, meir skjer uplanlagd, utanfor institusjon.
Dette aukar risikoen og skapar utryggleik. Og i institusjonane varslar
fleire om utfordringar med å gi ein-til-ein-omsorg av jordmor til
kvinner i aktiv fase på grunn av kapasitets- og ressursproblem,
altså at institusjonar i større og større grad har problem med å
skape dette ein-til-ein-forholdet mellom jordmor og kvinne i kritisk
fase av fødsel. Så samla sett: Både sentraliseringa og situasjonen
på institusjonane bør bekymre oss alle.
I tillegg blir det tilsett for
få jordmødrer, rekrutteringa til jordmoryrket er kritisk dårleg,
og det er også ei aldring blant aktive jordmødrer som gjer at denne
utviklinga kan slå som ein hammar ned i helsevesenet. Vi har i dag
ca. 300 jordmødrer i Noreg som skal dekkje meir enn 60 000 gravide
i året. Så situasjonen er veldig utfordrande, ein situasjon vi verkeleg
må ta på alvor. Eg tenkjer at dette er eitt steg i ei retning –
vi får håpe at vi etter valet kan få skaffe eit fleirtal som gjer
at vi verkeleg klarer å få fart på satsinga på fødselsomsorga, som
er så grunnleggjande.
SV støttar alle forslaga i innstillinga.
Eg tek opp våre eigne forslag. Forslag nr. 4 er eit forslag som
vi ikkje primært går inn for, men vi kan støtte det subsidiært dersom dei
andre forslaga fell.
Presidenten: Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte
til.
Statsråd Bent Høie [23:32:32 ] : Vi har en trygg fødselsomsorg
i Norge. Barne- og mødredødeligheten er blant den laveste i verden.
Nasjonale retningslinjer for barselomsorgen
stiller tydelige krav til helseforetakene og kommunene og til samarbeidet
mellom dem. Jeg forutsetter at både sykehusene og kommunene legger
de faglige anbefalingene til grunn for utviklingen av barseltilbudet.
Fra 1970- til 1990-tallet ble antall
fødeinstitusjoner i Norge nærmest halvert. Fødslene ble flyttet
fra fødestuer til sykehus, delvis på grunn av økende krav til medisinsk beredskap,
men også fordi de fødende ønsket et bredere tilbud, f.eks. smertelindring.
Noen steder blir antall fødeavdelinger redusert når sykehus blir
slått sammen, slik som i Østfold. Det er ingen pågående sentralisering
av fødetilbudet, men noen små fødestuer blir fortsatt nedlagt på grunn
av synkende fødselstall.
Heldigvis finnes det populære fødestuer
i distriktene, som i Alta, på Finnsnes og på Tynset. I Odda, i Lærdal
og i Nordfjord er det opprettet gode startenheter med jordmorberedskap
og mulighet for å gjennomføre fødsler hvis det er risiko for at
den fødende ikke rekker fram til fødeavdelingen i tide. Nasjonal
helse- og sykehusplan slår fast at fordelingen av mindre fødeavdelinger
og fødestuer må sikre nærhet til fødetilbud også utenom de store
kvinneklinikkene.
Det har vært hevdet at antall transportfødsler
er stigende, men statistikken viser at antallet er halvert de siste
15 årene, mens uplanlagte fødsler utenfor sykehus har ligget stabilt
på 0,6–0,7 pst. av alle fødsler. En betydelig andel av uplanlagte
fødsler skjer i sentrale områder, så det må være andre årsaker enn
avstand som har betydning.
Det er helseforetakene som har
ansvar for forsvarlig bemanning ved fødeinstitusjoner, og de må
utvikle systemer for bemanningsplanlegging som gjør det mulig å
håndtere store svingninger i aktivitet. Å ha jordmor til stede under fødselen
gir større sannsynlighet for normal fødsel og mindre behov for smertelindring.
I oppdragsdokumentet for 2017 ba jeg derfor helseforetakene dokumentere
når anbefalinger ikke blir fulgt opp, og bruke resultatene til kvalitetsforbedring.
Representantene har foreslått en
gjennomgang av finansieringsordningene i primærhelsetjenesten. Flere
av oppfølgingspunktene i primærhelsetjenesten innebærer at en ser
nærmere på hvordan tjenestene finansieres, men vi har styrket helsestasjonene
og skolehelsetjenesten i kommunene med over 1 mrd. kr i denne stortingsperioden
for å gi barn, unge og familier bedre og mer tilgjengelige helsetilbud.
Et av de konkrete resultatene som representanten Wilhelmsen Trøen
var inne på, er at det siste året er årsverksutviklingen på 418
flere årsverk – 640 flere i løpet av denne perioden – og at siste
år var det en økning i antall jordmorstillinger i kommunene på 12 pst.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [23:35:49 ] : Statsråden har tatt inn i
oppdragsdokumentet til føretaka for at dei skal følgja dei faglege
retningslinjene om ein-til-ein-omsorg i den aktive fasen av fødselen.
Det var eg glad for da det skjedde, for det var eit problem at dette
ikkje vart målt ute i tenestene, og da fekk vi ikkje vita korleis
dette eigentleg hang saman.
Men det er mange andre ting i dei
faglege retningslinjene som er like viktige krav – både til fødeavdelingar,
til fødeklinikkar og til jordmorstyrte tilbod. Vil statsråden ta dette
også inn i eit oppdragsdokument, eller er statsråden heilt sikker
på at dei andre kvalitetskrava vert etterfølgde i tenestene, slik
som det står i retningslinjene?
Statsråd Bent Høie [23:36:51 ] : Jeg har bedt helseforetakene
dokumentere når anbefalinger knyttet til tilstedeværelse ved fødsel
ikke blir fulgt opp – dette for å bruke resultatene til en kvalitetsforbedring.
Men jeg vil advare mot å gjøre oppdragsdokumentene slik at vi ber
om rapportering på alle kvalitetskrav til tjenesten, for det vil bli
helt uoverkommelig. Det vil sannsynligvis heller ikke bedre situasjonen,
for da blir alt like viktig, og en jobber ikke systematisk med det.
Dette var et konkret krav som kom i 2017, fordi jeg mener som representanten
at det er behov for mer oppmerksomhet rundt det, men jeg legger selvfølgelig
til grunn at de kravene som stilles faglig til tjenestene, følges
opp, men det betyr ikke at vi må ha et system der alt rapporteres.
Kjersti Toppe (Sp) [23:37:43 ] : No er det kortare liggjetid
for fødande, og dei skal følgjast opp i kommunehelsetenesta, i tråd
med retningslinjene for god barselomsorg. Men mange kommunar har
jo ikkje jordmødre nok, og liggjetida er blitt korta ned utan at
kommunane har fått meir pengar. Spørsmålet mitt er om statsråden
synest det er fornuftig at ansvaret for barselkvinner vert skyvd
frå sjukehus til kommune utan at det har følgt pengar med.
Statsråd Bent Høie [23:38:25 ] : Kommunene har fått flere penger
til å ansette flere jordmødre. Det har også gitt en betydelig vekst,
ikke minst med det denne regjeringen har fått til med en betydelig
satsing i kommunene på dette området. Det er helt nødvendig, som
representanten er inne på, for at kvinnene skal få bedre oppfølging
i barseltiden og en bedre tjeneste. Jeg er glad for å se at den
satsingen, som ikke minst våre samarbeidspartier Kristelig Folkeparti
og Venstre også har vært opptatt av, nå gir veldig gode resultater
i kommunene.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 23.