Stortinget - Møte fredag den 16. juni 2017

Dato: 16.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Lovvedtak 135 (2016–2017), jf. Innst. 362 L (2016–2017) og Prop. 106 L (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 20 [16:06:55]

Stortingets vedtak til lov om endringer i straffeprosessloven (biometrisk autentisering) (Lovvedtak 135 (2016–2017), jf. Innst. 362 L (2016–2017) og Prop. 106 L (2016–2017))

Talere

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Under behandlingen av sak nr. 13 på dagsorden nr. 98, lovvedtak 128, jf. Innst. 427 L har det blitt gjort en feil. Feilen har trolig oppstått fordi voteringspunkt nr. 10 innebar at forslaget til ny § 12 a falt. Samtidig har man i voteringspunkt nr. 12 vedtatt de øvrige paragrafene under I, II, III og IV samt V 1., som skal være den endrede loven. På bakgrunn av dette fremmer jeg følgende forslag:

«Lovvedtaket bifalles ikke.

Anmerkning:

Under III antas følgende bestemmelser å skulle endres slik:

§ 12 sjuende og niende ledd oppheves ikke. Åttende ledd forblir åttende ledd.

§ 19 skal lyde:

§ 19 Tilsyn

Kommunen og fylkesmannen fører tilsyn med at føresegnene i §§ 8 til 12 vert haldne.

§ 20 første ledd skal lyde:

For å sikre at føresegnene i §§ 8 til 12 vert haldne, eller vedtak etter desse paragrafane vert gjennomført, kan departementet påleggje den ansvarlege tvangsgebyr.»

Presidenten: Representanten Morten Ørsal Johansen har tatt opp det forslaget han refererte.

Gunnar Gundersen (H) []: Jeg tar ordet til en merknad til andre gangs lovbehandling i sak nr. 8, Stortingets vedtak til lov om endringer i stortingsgodtgjørelsesloven. Høyres gruppe behandlet denne saken etter at første gangs behandling var her i salen tirsdag. Vi har derfor behov for å komme med en anmerkning til saken ved andre gangs behandling. Vi kommer til å stemme for saken i denne runden, men Høyre mener samtidig at forslaget ikke er grundig nok utredet, spesielt med tanke på utilsiktede tilpasningsmuligheter. Vi varsler derfor at vi mener denne saken bør vurderes grundigere og i et større perspektiv, og vil ta initiativ til ny behandling av dette temaet til høsten. Loven innføres først med virkning for dem som går ut av neste storting. Det betyr at Stortinget har tid og anledning til å gjøre en grundigere vurdering og vedta eventuelle endringer i god tid før loven kommer til anvendelse.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg ønskjer å knyta ein merknad til lovvedtak nr. 128 om endringar i konsesjonsloven. Det er partia Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som står bak den. Partia har nok litt ulik grunngjeving, men i hovudtrekk er dette eit godt eksempel på korleis ein lovprosess ikkje bør vera. Saka kom seint frå regjeringa. Senterpartiet og Arbeidarpartiet var ikkje klare til å leggja fram innstillinga då ho skulle verta lagd fram, og det vart først avklart i debatten kva for standpunkt partia hadde. Det enda opp med eit lovvedtak, og som ein høyrde i Ørsal Johansens innlegg: eit lovvedtak som ikkje hang saman. Dette er ein svært viktig lov, det er ein svært komplisert lov, og me meiner det er uforsvarleg at det skal skje ved ein dialog mellom departementet og komitésekretæren på e-post mellom første og andre gongs behandling. Så her er spørsmålet: Ligg det føre fleire feil som ikkje er oppdaga? Kan det vera endringar i loven som har utilsikta verknader som ikkje har kome fram på grunn av den lovprosessen som har vore?

Derfor vert følgjande forslag fremma:

«Lovvedtaket bifalles ikke.

Anmerkning:

Lovforslaget bør henlegges. »

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har tatt opp det forslaget han refererte.

Helge Thorheim (FrP) []: Jeg vil ta opp et lovanmerkningsforslag til EOS-kontrolloven, sak nr. 15 på dagsordenen.

Justis- og beredskapsministeren har i brev av 14. juni 2017 til kontroll- og konstitusjonskomiteen påpekt at Stortingets lovvedtak 13. juni 2017 kan medføre at PST ikke lenger kan garantere at identiteten til deres sensitive kilder holdes skjult for fremtiden. Det er alvorlig når justisministeren på nytt meddeler bekymring for at kildevernet ikke er godt nok med lovforslaget slik det nå foreligger.

Fremskrittspartiet hadde helst sett at det i merknads form hadde blitt presisert av en samlet komité at EOS-utvalget skal ha fullt innsyn i kildemøterapportene, KIM-ene, med unntak av kildens identitet og opplysninger som kan være egnet til å avsløre kildens identitet gjennom såkalte bakveisidentifikasjonsopplysninger.

Når en slik presisering ikke får det nødvendige flertall, ønsker Fremskrittspartiet at lovforslaget som ble foreslått av justisministeren og forsvarsministeren, tas opp til reell behandling.

Forslaget går ut på:

§ 8 nytt fjerde ledd skal lyde: «Utvalget kan ikke kreve innsyn i og adgang til særlig sensitiv informasjon i Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste. Særlig sensitiv informasjon omfatter: a) Identiteten til tjenestens menneskelige kilder og utenlandske partneres særskilt beskyttede tjenestemenn b) Personer og operative planer i okkupasjonsberedskapen c) Etterretningstjenestens og Etterretningstjenestens utenlandske partneres særlig sensitive utenlandsoperasjoner, som ved kompromittering alvorlig kan skade forholdet til fremmed makt grunnet operasjonens risiko, eller kan medføre alvorlig personskade eller tap av liv. § 8 nåværende fjerde og femte ledd blir femte og nytt sjette ledd. § 8 femte ledd nytt tredje – femte punktum skal lyde: Ved uenighet mellom tjenesten og utvalget om innsynsretten etter fjerde ledd, kan sjefen for tjenesten beslutte å utsette innsyn til spørsmålet er avklart. Tjenesten bringer uenighet til vedkommende departement. Dersom vedkommende minister ikke instruerer tjenesten om å gi innsyn, bringer utvalget spørsmålet inn for Stortinget til avgjørelse.»

Det er grunn til å presisere at lovforslaget ikke medfører at EOS-utvalget skal få mindre innsyn i kildemøterapportene enn de har hatt frem til i dag. Ordningen med at de har fullt innsyn etter at de er sladdet for identifiserende opplysninger, vil bli opprettholdt. Det vises her til justis- og beredskapsministerens brev av 14. juni 2017 til kontrollkomiteen.

Med dette tar jeg opp lovforslaget.

Presidenten: Da har representanten Helge Thorheim tatt opp forslaget han refererte.

Jette F. Christensen (A) []: Jeg tar ordet som saksordfører for denne saken, og jeg vil rette oppmerksomheten mot at denne saken dreier seg om et representantforslag som har kontrollkomiteens enstemmige tilslutning. Representantforslaget er fremmet av medlemmer fra alle partier. Også Helge Thorheim står som undertegner av dette forslaget.

Representanten Thorheim refererte til et brev sendt fra justisministeren til kontrollkomiteen. Det er korrekt. I det brevet ble det forslaget som representanten Thorheim nå leste opp, gjengitt. Det er ikke første gang kontrollkomiteen får seg forelagt dette forslaget. Mens vi behandlet dette representantforslaget, fikk vi innspill fra PST, vi fikk innspill fra EOS-utvalget og fra justisministeren. Der ble dette forslaget skissert. Forslaget har blitt diskutert i en samlet kontrollkomité, som valgte å gå for en annen løsning, enstemmig. Dette ble også votert over i Stortinget, og det ble enstemmig. Det var behandlingen.

Så sier representanten Thorheim her at det er bekymringsfullt, eller «alvorlig», som han sier, at justisministeren sier at kildene i PST ikke har vern. Ja, det mener jeg også er alvorlig at han sier. Og jeg er glad for at det er et samlet storting, et enstemmig storting, som mener det som er riktig, nemlig at alle kilder i PST har et godt vern. Dette er noe vi har diskutert i plenum og vedtatt.

Jeg vil også henlede oppmerksomheten på Høibø-saken. Den viste at det var behov for kontroll, på samme måte som det er behov for kildevern. Stortinget har diskutert denne saken flere ganger på bakgrunn av nettopp verdien av begge deler og enstemmig valgt å gå inn for forslaget, som også representanten Thorheim har vært med på å legge inn, og det er jeg glad for.

Michael Tetzschner (H) []: Da Grunnloven ble vedtatt i 1814, var man bevisst på at lovvedtak var vedtak i nasjonalforsamlingen av spesiell betydning. Derfor delte man Stortinget inn i to kamre, odelsting og lagting, nettopp for å sikre en tenkepause i lovprosessen. Fra 2009 gikk man bort fra denne oppdelingen, men beholdt grunntanken om at det er nødvendig å kunne overveie – gjennom en andre gangs votering – om det er forhold man er blitt oppmerksom på eller er bekymret for. Derfor vil jeg uttrykke glede over at ikke dette er en forventning om en mekanisk repetisjon av første gangs behandling, for i så tilfelle kunne vi like godt vedta at første gangs behandling var det eneste. Så for meg er dette et uttrykk for at man bruker sin demokratiske rett til å fremføre sin uro over det man kanskje har vært med på å vedta litt for raskt. Og da forstår også presidenten at jeg synes den kritikken som blir rettet mot representanten Thorheim fra saksordføreren, ikke var helt velrettet.

Når det så gjelder innholdet, må vi minne om at anonymisering av kilder skal foretas og gjennomføres på samme måte som før. Det betyr at kildemøteinformasjon, hvor det fremkommer navn på kilde, skal anonymiseres som før. Så skal andre forhold som gjør at man kan gjette seg til hvem denne anonymiserte kilden er, det som kalles bakveisidentifikasjon, også ut. Det er intensjonen hos representanten Thorheim, men det er også intensjonen i det lovforslaget som ligger fra et bevisst flertall.

Det fører meg til den konklusjonen – og jeg kan legge til: etter konferanse med Høyres gruppeleder – at vi da ikke vil slutte oss til lovanmerkningen, og at vi føler oss rimelig fornøyd og betrygget med det lovforslaget som vi har vært med på å vedta i første lesning.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det gjelder også EOS-kontrolloven, lovvedtak 130, jf. Innst. 431 L. Som representanten Tetzschner sa, er det nødvendig og nyttig å ha en andre gangs behandling, og at det i den sammenheng kan komme opp nye forhold som ikke ble belyst eller tatt fram ved første gangs behandling. Men det vi står overfor her, er at forslaget som er lagt fram, er identisk likt et brev fra statsråd Eriksen Søreide til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 27. mars 2017. Det brevet er vedlagt innstillinga. Så disse forholdene er nøye drøftet i komiteen. Det var en enstemmig komité, en enstemmig innstilling og et enstemmig vedtak. Innstillinga ble avgitt 6. juni 2017. Senterpartiet står ikke bak lovanmerkningen og lovforslaget som kommer fra Fremskrittspartiet. Vi står tvert imot bak innstillinga og den lov som ble vedtatt ved første gangs behandling. Både innstillinga og vedtaket var enstemmige den gangen.

Bård Vegar Solhjell (SV) []: Frå SVs side sluttar vi oss heilt og fullt til saksordføraren sine merknader her frå talarstolen i denne saka. Elles viser vi til det grundige og gode arbeidet som ho og komiteen har gjort i samband med forslaget og innstillinga. Problemstillingane som er tekne opp her, var gjorde kjende – klårt og tydeleg – for komiteen då vi behandla saka i samband med innstillinga. Ikkje berre det: Det er etter vår oppfatning sånn at både kontrollbehovet og kjeldevernet er varetekne i forslaget og i komitémerknadene, som fleire talarar har vore inne på. Det er òg gjort på ein ryddig måte. Faktisk er det sånn at det einaste som kanskje ikkje er heilt ryddig i saka, er at justisministeren, etter først å ha sagt i Stortinget under debatten at han lojalt ville følgje opp Stortingets vedtak, likevel valde å sende eit brev til Stortinget der han sådde tvil om han hadde tenkt å gjere det same. Så fremmer Framstegspartiets gruppe – etter å ha hatt same forståinga som alle andre heile vegen – eit anna forslag. Men eg synest det er viktig å gjere klart for Stortinget og for ettertida at forståinga til alle andre i komiteen er at dette er vareteke i forslaget til vedtak og i merknadene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 8–20. Det blir kort ringt til votering – for sikkerhets skyld.

Forrige kapittel
Neste kapittel