Stortinget - Møte onsdag den 14. juni 2017

Dato: 14.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 436 S (2016–2017), jf. Dokument 8:78 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 3 [10:11:41]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni og Kjersti Toppe om en sektorlov for vann- og avløpssektoren (Innst. 436 S (2016–2017), jf. Dokument 8:78 S (2016–2017))

Talere

Åsmund Aukrust (A) [] (ordfører for saken): Dette er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Kjersti Toppe og Heidi Greni om en sektorlov for vann- og avløpssektoren. Komiteen har i denne saken delt seg i to, der et flertall, bestående av partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, ber regjeringen gå gjennom overvannsutvalgets innstilling og på egnet måte komme tilbake med det til Stortinget, og da også vurdere behovet for en sektorlov for vann- og avløpssektoren.

Mindretallet, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, er i dag klare for å stemme for at Stortinget skal be om en sektorlov for vann- og avløpssektoren. Fra vår side mener vi det er for svakt bare å be om en vurdering. Komiteen skriver i sine felles merknader, som alle partiene står bak, at dette er en diskusjon som har pågått i mange år, og at Stortinget tidligere i denne perioden, gjennom helse- og omsorgskomiteen, enstemmig har bedt om å få på plass en sektorlov. Allikevel ser vi at det er lite som har skjedd. Vi mener derfor at vi ikke trenger ytterligere vurderinger, men at vi trenger å ta en avgjørelse.

Mange av de landene som det er naturlig for oss å sammenligne oss med, som f.eks. Sverige og Finland, har allerede en sånn lov. Gjennom en sektorlov kunne vi samlet sammen mange eksisterende lover til én felles lov. Det pekes på om lag 70 lover og forskrifter som kunne vært samlet i en sektorlov. Dette er noe som har vært ønsket av mange aktører, f.eks. av Norsk Vann og KS, som har etterlyst dette i flere år, og etter at de hadde etterlyst det i mange år, lagde Norsk Vann selv et utkast til sektorlov.

Med mer ekstremvær, mer og kraftigere nedbør forsterkes behovet for en slik lov. Vi ser i dag at det er flere saker med skader og finansiering som kommer opp for domstolene fordi det er uenighet om ansvaret. En bedre lovgivning ville i større grad kunne avklart dette, og man kunne unngått unødvendig bruk av tid og ressurser, både fra enkeltpersoner og fra kommuner.

Stortinget har tidligere i denne perioden gjennom merknader bedt om en sektorlov uten at det er fulgt opp av regjeringen. Det er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i dag vil gjøre et vedtak som vil binde opp regjeringen. Men dessverre svekker flertallet det som Stortinget tidligere har sagt når de bare ber om en videre vurdering.

Med det tar jeg opp det forslaget Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV står bak, og så ønsker vi å be om at det stemmes alternativt mellom forslaget og innstillingens I.

Presidenten: Representanten Åsmund Aukrust har tatt opp det forslaget han refererte til.

Eirik Milde (H) []: Jeg vil gjerne takke forslagsstillerne for å ha løftet en viktig sak. Behovet for en sektorlov for vann- og avløpssektoren har vært drøftet i en rekke sammenhenger, som saksordføreren var inne på, over mange år, sist ved Stortingets behandling av folkehelsemeldingen i juni 2015. Komiteen viste den gangen bl.a. til flere tilfeller av forurensing av drikkevann.

Jeg vil trekke fram de vurderingene som kommer fram i overvannsutvalgets utredning, NOU 2015:16, som også statsråden viste til i sitt svarbrev. Både klimaendringene og samfunnsutviklingen med økt fortetting kan hver for seg øke intensiteten i overvannsavrenningen, og uten forebyggende tiltak kan kostnadene forventes å bli betydelige. Det antydes kostnader i størrelsesordenen 45–100 mrd. kr i løpet av de neste 40 årene. Utvalget mener at virkemidlene for overvann bør være så forutsigbare og treffsikre som overhodet mulig og gi incentiver til den mest kostnadseffektive tilpasningen over tid.

Håndtering av overvann i planlegging og byggesaksbehandling er et viktig sted å begynne for kommunene, og senest i går vedtok et enstemmig storting endringer i plan- og bygningsloven for å sikre avledning av overvann på et tidlig tidspunkt i byggeprosessen. Utvalget understreker da også at plan- og bygningsloven er et viktig virkemiddel for å få til en god overvannshåndtering.

Det anbefales videre at forholdet mellom anleggseier, altså kommunen, og abonnent, altså innbyggerne, reguleres i lov eller forskrift. De viktigste forholdene bør reguleres gjennom lov eller sentral forskrift, med like regler for hele landet. Bestemmelser av mer teknisk og lokal karakter kan fastsettes i lokal forskrift. Dette er jeg enig i. Samtidig understrekes det at sektorovergripende bestemmelser i lovgivningen som vedrører vann- og avløpstjenester, som bestemmelser i plan- og bygningsloven, forurensingsloven mv., bør beholdes i et sektorovergripende regelverk.

Dette er bakgrunnen for at Høyre står sammen med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne bak flertallsinnstillingen i denne saken. Det er kanskje ikke så stor uenighet om behovet for en egen sektorlov for vann og avløp, men det er viktig at den nivelleres opp mot de mange anbefalingene som overvannsutvalget kommer med, og at grensene gås opp mot andre sektorovergripende lover. Ved å sende saken til regjeringen og be om forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann og avløp, får vi en grundig gjennomgang av hele sakskomplekset og får sett ting i sammenheng. Jeg tror det er en bedre tilnærming enn å gå rett på en sektorlov. Og som statsråden skriver i svarbrevet til komiteen, er flere departementer og underliggende etater nå involvert i det omfattende arbeidet med å vurdere forslagene fra overvannsutvalget og gjennomføre endringer i lover og forskrifter. Så får det neste storting gleden av å følge denne saken opp videre.

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg velger, som en av forslagsstillerne bak det Dokument 8-forslaget som behandles i dag, egentlig å tolke innstillingen på en positiv måte. Sjøl om det ikke blir flertall for det forslaget Senterpartiet er med på, om å legge fram en egen sektorlov, opplever jeg at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre er på veg dit, de har bare ikke helt kommet dit ennå og vil ha noen flere vurderinger først. Og det er lov. Men jeg tror at vi vil komme dit hen at vi kommer til å behandle et eget forslag til en sektorlov for vann- og avløpssektoren, det er bare slik at denne regjeringen ikke vil gjøre noe med det nå. Jeg tror vi kommer dit, både fordi vi ser at våre naboland har innført det – og så vidt jeg vet også har gode erfaringer med det – fordi jeg mener at det er behov for å gjøre det, og fordi jeg tror det også kan være mer effektivt og forenklende i lovsystemet å ha en egen sektorlov for vann- og avløpssektoren. Så jeg velger å tolke det positivt, sjøl om vi i dag ikke får flertall for dette forslaget, men jeg tror vi er på veg i retning av det vi foreslo i Dokument 8-forslaget.

Så vil jeg også – ettersom dette er den siste debatten med energi- og miljøkomiteen – få lov til å takke komiteens medlemmer og statsråden for et godt samarbeid de siste fire årene.

Ola Elvestuen (V) [] (komiteens leder): Jeg skal være kort: Jeg vil slutte meg til mye av innlegget til Høyres Eirik Milde.

Sett fra Venstres side: Én ting er å sette i gang en vurdering av hvorvidt vi trenger en sektorlov – og det kan det godt hende at vi gjør – men å sette i gang et arbeid med en sektorlov uten egentlig å ha en tydelig formening om hva vi ønsker å oppnå med den, ser i hvert fall Venstre på som at da har det ikke den hasten som det, i hvert fall om vi skulle ta et initiativ, burde ha. Men det det haster med, er å følge opp overvannsutvalget, for de forslagene som ligger der, trenger vi å få en gjennomgang av, og vi trenger å få vedtatt de nødvendige endringene i Stortinget.

Så bakgrunnen for at Venstre er med på forslaget, er egentlig at det er en prioritering, at det er det som haster nå, det er det vi må få igjennom i systemet. Dette trenger vi å få på plass, både for å ha en systematikk i arbeidet med overvann og for å få et regelverk som legger til rette for det. Så får det heller være en vurdering i den prosessen om man så skal jobbe videre med en sektorlov.

Så vil jeg følge opp det Marit Arnstad sa og takke komiteen for det arbeidet som er gjort i disse fire årene, og takke statsråden for det samme.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Jeg synes at både saksordføreren og Marit Arnstad holdt gode innlegg, og jeg vil bare slutte meg til deres konklusjoner. Vi går for en lov. Samtidig vil jeg understreke det Ola Elvestuen sier, nemlig at det er behov for at de konklusjonene som ligger her fra overvannsutvalget, raskest mulig gjennomføres. Vi så bare i fjor hvordan milliardkostnader ble påført Oslo kommune, i den vakre byen der vi befinner oss, i bare én bydel, gjennom enorme nedbørsmengder på kort tid.

Jeg pleier å si, til mine bergenske venners og mitt bergenske opphavs store fortvilelse, at vi ønsker jo ikke at flere byer skal bli som Bergen – og som en del andre østlendinger også sier og er bekymret for: Vi ønsker ikke at alle bergenserne skal komme som klimaflyktninger til Oslo. Jeg synes det selvfølgelig hadde vært trivelig, men det hadde blitt litt stusslig i Bergen. Men det er et viktig poeng å understreke at vi ser allerede hvordan klimaendringene bokstavelig talt skyller inn over oss, og det er behov for å sørge for at vi har regelverk, tydelige linjer, tydelig avklarte forhold for å takle det på en skikkelig måte.

Så har jeg tenkt å bryte reglementet med vitende og vilje – jeg bare advarer om det. Jeg skal være kort og bare si at på grunn av en misforståelse i komiteen fikk vi ikke tatt en ordentlig debatt i den forrige saken, så jeg skal begrense meg til å komme med ros. Jeg mener at ros må det være rom for, selv om jeg bryter reglementet. Det dreier seg om ros til statsråden og til embetsverket for den innsatsen og den jobben som har vært gjort i forbindelse med Montrealprotokollen, for å sørge for at vi fikk på plass begrensninger av det som egentlig handlet om noen av de kraftigste klimagassene som finnes. Så er rosen gitt, og da er det slutt på reglementsbruddet.

Også jeg vil avslutte slik Marit Arnstad gjorde, ved å si at jeg tror denne komiteen som vi har sittet i, energi- og miljøkomiteen, har vært en av de komiteene – om ikke den komiteen – som har hatt det mest konstruktive samarbeidet, samtidig som vi har kunnet være dundrende uenig i en del viktige klima- og miljøspørsmål, spørsmål om ulv og bjørn osv. På tross av det har vi vist noe av det som jeg synes er det fineste med de 16 årene jeg har hatt på Stortinget, nemlig at når det faktisk finnes grunnlag for enighet om politiske saker, så har vi nesten alltid klart å komme sammen om den enigheten, og gjennom det har vi drevet politikken videre på viktige områder. Så med disse ordene: Takk for samarbeidet i komiteen.

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg kjenner at jeg bør ta ordet, om enn kort, for å dvele bitte litt ved saken og så takke for samarbeidet.

Jeg har lyst til å understreke at overvannsproblematikken er noe jeg er opptatt av. Det er et arbeid jeg prioriterer høyt, for klimatilpasning er en utfordring som allerede er viktig, og som kommer til å bli bare viktigere i tiden som kommer. Vi kommer til å få våtere, varmere og villere vær, og det betyr at dette arbeidet er av stor viktighet.

Det viste seg også gjennom høringen vi hadde om overvannsutvalgets utredning. Da fikk vi veldig mange synspunkter og et enda bredere grunnlag for videre arbeid. Det er mange departementer som er og må være involvert, og det er noe av grunnen til at det er for tidlig nå å konkludere i spørsmålet om en sektorlov. Det er altså ikke fordi det er en uenighet om utfordringen.

Det er hyggelig å kunne avslutte samarbeidet med komiteen i en sak hvor det er ganske så bred enighet og stor harmoni. Det er ikke alltid slik i debattene innenfor denne komiteen. Men et godt samarbeid har det vært, og det har jeg lyst til å takke for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.