Helge André Njåstad (FrP) [10:02:32] (leiar i komiteen og ordførar for saka): Fyrst vil eg gjerne takka komiteen for godt samarbeid òg om denne saka. Me har jo òg denne våren hatt det rimeleg hektisk med mange store saker i komiteen, seinast på torsdag, då me diskuterte både kommunereform, regionreform og nye oppgåver til kommunane. Eg vil òg takka komitésekretæren og sekretariatet elles på Stortinget, som har hatt det like hektisk som oss, men likevel levert det me treng, slik at me kan leggja fram innstillingane til Stortinget.

Kommunane er viktige. Det viste engasjementet og debatten i salen på torsdag, og kommunane i Noreg forvaltar – på vegner av skattebetalarane – ein betydeleg del av dei økonomiske ressursane i norsk økonomi. Det er brei oppslutning i Noreg om at kommunesektoren har ei viktig rolle som grunnmur i det norske velferdssamfunnet. Kommunane representerer både nærleik, tilhøyr og moglegheit for innflytelse for innbyggjarane. Kommunane har spelt denne viktige rolla heilt sidan 1837, noko eg vart minna på på torsdag, og i sterkare og sterkare grad har kommunane spelt ei viktig rolle for innbyggjarane våre.

I kvart einaste innlegg eg har halde om kommuneproposisjonen i denne fireårsperioden, har eg kome med ei lita helsing til kva som vart sagt om oss før valet i 2013. For det var ikkje måte på kor ille det skulle gå viss me fekk ei ny regjering i 2013. Det gjorde me heldigvis, og heldigvis for Kommune-Noreg, for når me no ser på fasiten, når me ser på kva resultat som er levert frå regjering og stortingsfleirtal til kommunesektoren, ikkje berre i form av auka tillit, men òg i form av auka økonomisk handlingsrom og meir pengar, så ser me at fasiten er ein heilt annan enn den beskrivinga som vart gjeven av spesielt tidlegare kommunalminister og andre representantar frå dei raud-grøne partia, som meinte det kom til å gå ille med Kommune-Noreg med ei Høgre–Framstegsparti-regjering. No har me hatt det i fire år, og det har vel sjeldan vore ein så god fireårsperiode for norske kommunar, heller ikkje økonomisk.

Kor mange kommunar som er på ROBEK, er alltid ein god indikasjon, og i løpet av denne sommaren vil ei rekkje kommunar gå ut av ROBEK-lista på grunn av det rekordgode resultatet i 2016, som har gjort at dei blir friskmelde. Ved utgangen av denne perioden har me aldri hatt færre kommunar i ROBEK-registeret, og det er betydeleg færre ved valet i 2017 enn det var ved valet i 2013. Det er ein veldig god indikasjon på at det går bra i Kommune-Noreg.

I denne kommuneproposisjonen er mykje omtalt, men ein gjengangar i kommuneproposisjonsdebattane har vore nøkkelen til fylkeskommunane på båt og ferje. Det er kanskje det enkeltelementet i inntektssystemet for fylkeskommunane som har vore mest debattert i denne proposisjonen, og eg er veldig glad for at det har kome ei god løysing, som både gjev ein ny og betre nøkkel for båt òg ein ny og meir rettferdig nøkkel for ferje, som tildeler pengar til fylkeskommunar meir basert på dei kostnadene ein har til dei enkelte sambanda, og ikkje som i dag, der det er ein lik sum for alle sambanda.

I tillegg til det er eg veldig glad for at regjeringa har funne rom for å prioritera ferjefylka med 100 mill. ekstra, friske kroner til ferjefylka for å fanga opp den store kostnadsveksten dei opplever når dei har nye anbod. Me veit jo at komiteen tidlegare har vore veldig tydeleg på at me skal oppdatera nøklane raskare for nettopp å fanga opp kostnadsforskjellar og auka utgifter som fylka får. Desse 100 millionane kjem på toppen og i tillegg, nettopp for å anerkjenna at båt- og ferjefylka har ei spesiell utfordring, spesielt med at nye miljø- og sikkerheitskrav – i tillegg til at befolkninga og næringslivet forventar ein standardauke – gjer at anboda har vorte dyrare. Eg kunne godt sagt mykje bra om denne politikken, men eg trur ikkje eg klarar å overgå fylkesordføraren i Møre og Romsdal, Jon Aasen, som seier: «Det er så bra at det er nesten for godt til å være sant.» Eg trur eg sluttar meg til dei orda for å omtala satsinga på ferjefylka som me no har fått til.

Når me fyrst endrar nøkkelen på ferjesektoren, speler det òg inn på den ordninga me har på ferjeavløysingsprosjekt, som denne komiteen har engasjert seg masse i. Då me starta, var det ei ordning som ingen hadde nytta seg av, fordi ho var for dårleg. Då utvida me ho til å gjelda i 40 år, og no er planlegginga og engasjementet i fylkeskommunane stort. Det er mange som ivrar etter å ta i bruk ordninga for å erstatta ei ferje med bru eller tunnel. Me kjenner til at Atløy i Sogn og Fjordane jobbar godt og vil bli realisert. Møre og Romsdal har det prosjektet som kanskje har kome aller lengst, og vil søkja rett over nyttår. Men òg i mitt heimfylke er det mange prosjekt som ein no jobbar med. Dei opplever at den nye nøkkelen vil gje dei mindre pengar til neste år viss dei søkjer då. Det gjer at det er litt hastverk på ei rekkje prosjekt i Hordaland, for viss dei søkjer i år, vil dei få ei heilt anna økonomisk ordning enn viss dei søkjer til neste år. Det gjeld fleire, for eksempel både Lerøy, Bjelkarøy, Masfjordsambandet og ny veg til Huglo og Fjellberg. Der har komiteen ein merknad som seier at viss dei har ein søknad inne til departementet i 2017, vil ein sikra tilskotet på det nivået som er i 2017. Det gjer at det er litt hastverk i Hordaland, og kanskje andre plassar òg, for å få inn ein søknad i år, og eg håpar regjeringa vil vera fleksibel med tanke på å ha ein dialog med dei fylkeskommunane og kommunane det gjeld, for å landa den saken. Spesielt tenkjer eg på at ein har både ekstern kvalitetssikring og reguleringsplan som krav, så ein må vera fleksibel med omsyn til å landa, slik at intensjonen om at ein kjem med i ordninga i 2017, blir følgd for dei det er aktuelt for.

I høyringa som me hadde knytt til denne saka, var det éin ting som ofte gjekk igjen frå fylkeskommunane, og det var nivået på fylkesvegvedlikehaldet. Ein ønskte meir pengar til fylkesveg, og då er det veldig bra at denne regjeringa har teke det signalet for lenge sidan og styrkt fylkesvegsatsinga med over 1 mrd. kr i denne perioden. Det er det same me høyrer når me besøker næringslivet, det er éin ting dei seier til oss: Gje oss meir pengar til veg, sånn at me kan få varene våre ut på marknadene. Difor har me i denne perioden prioritert veg opp og regional utvikling litt ned, men ser ein totalen, har me styrkt vegsatsinga betydeleg meir enn me har redusert regional utvikling. Det samsvarar òg med den tilbakemeldinga me får nettopp om at samferdsle er det aller viktigaste.

Me styrkjer kommuneøkonomien òg til neste år, sånn at kommunane blir i stand til å kunna prioritera. Me viser òg at kommunane kan driva meir effektivt. Det er viktig å seia at dei kan ikkje berre styrkja tenestene sine med å få meir pengar frå oss – noko dei får – dei må òg ha fokus på effektiv drift og frigjera eigne pengar på den måten. Det ligg i proposisjonen ein omtale av ein analyse som er gjord som vil danna eit viktig grunnlag for kommunane. I tillegg anbefaler eg internettsida til departementet, som veldig enkelt lar enkeltkommunar gå inn og sjå korleis dei driv i forhold til andre. Viss ein heile tida fokuserer på å læra av og strekkja seg etter dei beste, ser me at det er eit stort potensial i Kommune-Noreg til å driva smartare og meir effektivt og på den måten få endå betre tenester.

For ein Framstegsparti-mann er det litt irriterande å sjå at me set ned skattane i 20 mrd.-kronersklassen, og så skrur raud-grøne politikarar i kommunane opp eigedomsskatten i same periode som me har styrkt kommuneøkonomien enormt og ein ikkje har teke ut effektiviseringspotensialet som ligg i kommunane. Det er skremmande å sjå den veksten me har vore vitne til, og å sjå eksempel frå enkeltkommunar som Bodø, som skattlegg småbarnsfamiliar i 30 000–40 000-kronersklassa kvart einaste år, sånn at dei ikkje lenger har råd til å ha barna i barnehage. Det er noko som er galt når kommunane må skattleggja innbyggjarane så tungt at dei ikkje kan ta del i kjernetilbodet i ein kommune. Her må kommunepolitikarane fokusera meir på å henta ut effektiviseringsgevinstane sine sjølve, framfor å skattleggja innbyggjarane. Eg håpar at me kan fokusera meir på det framover. I alle fall legg kommuneopplegget for 2018 opp til at kommunane kan levera gode tenester – utan at ein skal trenga å senda rekninga til innbyggjarane for manglande effektivisering.

Med det anbefaler eg innstillinga, som Framstegspartiet står inne for. Eg minner òg om at i innstillinga ligg det inne eit forslag om Finnmark og Troms som Stortinget voterte over torsdag, så eg reknar med at det ikkje er aktuelt å gjera det ein gong til i dag.

Helga Pedersen (A) [10:23:53]: Arbeiderpartiet har høye ambisjoner for framtidens velferdssamfunn. Vi vil at flere skal være i jobb. Vi vil at flere som ønsker det, skal få barnehageplass. Vi mener det er behov for mer tidlig innsats i skolen. Vi må forbedre både kapasitet og kvalitet i eldreomsorgen for å gi de eldre en verdig omsorg tilpasset den enkeltes behov.

For å få til dette må kommunenes økonomi styrkes. Regjeringens økonomiske opplegg for neste år er ikke bra nok. Det økonomiske handlingsrommet til å bygge ut kapasiteten og styrke kvaliteten på sentrale velferdsområder er lite i regjeringens forslag. Regjeringen forbereder ikke kommunene godt nok for det løftet som må tas i årene som kommer, for å ta i bruk ny teknologi, rekruttere, beholde og videreutdanne de ansatte og for å ruste opp bygningsmassen i eldreomsorgen.

Arbeiderpartiet prioriterer skole og omsorg. Vi foreslår derfor at kommunesektorens inntekter styrkes med mellom 2 og 3 mrd. kr utover regjeringens opplegg i 2018. Innenfor denne veksten vil kommunene ha rom for å styrke skole og omsorg og til å øke pedagogdekningen i barnehagene og styrke folkehelsen og det forebyggende psykiske helsearbeidet.

For fylkeskommunene er det store behov for opprusting av fylkesveinettet og behov for mer penger til kollektivtrafikk og båt- og ferjeruter. En tredjedel av vårt kommuneopplegg skal derfor gå til fylkeskommunene for at de skal kunne ivareta de oppgavene de har innenfor transport, og samtidig kunne ivareta sitt ansvar for videregående opplæring og bedre gjennomføring.

Hvordan kan vi oppsummere kommuneøkonomien etter nesten fire år med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering?

Etter fire år med Høyre og Fremskrittspartiet er veksten i kommunesektorens samlede inntekter lavere enn med rød-grønn regjering.

Etter fire år med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering er veksten i frie inntekter lavere enn med rød-grønn regjering. Regjeringen kommer med svake økonomiske opplegg for kommunene, og i særdeleshet fylkeskommunene, som verken står i stil med de utfordringene vårt velferdssamfunn står overfor, eller de kravene Stortinget stiller til kommunene.

Etter fire år med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering er sysselsettingsveksten i kommunesektoren lavere enn med rød-grønn regjering. Regjeringen setter ikke kommunene i stand til å ansette nok barnehageassistenter, lærere, sykepleiere og hjelpepleiere eller til å gi de ansatte tid nok i hverdagen.

Etter fire år med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering krever kommunene inn rekordmye eiendomsskatt. Til tross for at et av regjeringspartiene gikk til valg på å forby kommunene å kreve inn eiendomsskatt, skjer dette.

For fire år siden, da Høyre og Fremskrittspartiet ville i regjering, kom Siv Jensen med følgende løfte om eldreomsorgen:

«Det kan ikke stå på pengene. Det får koste hva det vil. Jeg har ikke samvittighet til å sitte og se på at eldre landet rundt ikke vår vasket seg, gå på do eller spise når de trenger det.»

Etter fire år med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering har vi fasiten: Selv om regjeringen har brukt rekordmye oljepenger – 100 nye milliarder – har det stått på pengene i eldreomsorgen. Det kunne visst ikke koste hva det ville, allikevel. Store skattekutt til dem som har aller mest, var viktigere enn å sette kommunene i stand til å bygge ut kvalitet og kapasitet i eldreomsorgen.

Vi ser at enkeltpersoner som har investert i Høyres og Fremskrittspartiets valgkamp, har fått skattekutt på inntil 10 mill. kr per person. Tenk hva en enkeltkommune kunne skapt av eldreomsorg hvis de hadde fått tilsvarende løft fra regjeringens side. Det er ikke rart at komitélederen fra Fremskrittspartiet forsøker å unngå temaet eldreomsorg når kommuneøkonomi står på dagsordenen i Stortinget.

Arbeiderpartiet har hvert eneste år i denne stortingsperioden prioritert mer penger til kommunesektoren enn regjeringen og stortingsflertallet, for at kommunene skal ruste opp eldreomsorgen, for at kommunene skal kunne satse mer på skole og barnehage, og også for at fylkeskommunene skal kunne ta sitt ansvar for transport og videregående opplæring. Det er faktisk det valget i september handler om: Skal vi fortsette den kursen som denne regjeringen har lagt, at de store pengene blir brukt på de store milliardærene, eller skal vi velge en annen kurs, der vi bruker de store pengene på våre store, felles oppgaver?

Til slutt vil jeg ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet står bak.

Frank J. Jenssen (H) [10:39:10]: For fjerde gang har Høyre gleden av å være en del av flertallet som gjennom kommuneproposisjonen definerer viktige rammer for Kommune-Norges virksomhet. I fire år på rad har Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre definert vekstambisjoner for kommuneøkonomien. Veksten har vært bra, og vi har tatt grep som styrker lokaldemokratiet og kommunenes mulighet til å gjøre den viktige jobben de har.

Sammenlignet med mange andre land har norske kommuner store og relevante oppgaver. Sånn vil vi at det skal være, og det har bred politisk tilslutning, fordi viktige velferdstjenester løses best av kommuner som kan se oppgavene i sammenheng, og som har mulighet til å prioritere ressursene lokalt, ut ifra hva som passer best i det enkelte lokalsamfunn.

I forrige uke hadde vi en grundig debatt om hvordan kommunene selv også må se på hvordan de best steller seg for å kunne løse sine grunnleggende, lovpålagte oppgaver i framtiden. Det blir ikke færre, men flere, oppgaver i framtiden. Det blir ikke mindre ansvar, det blir mer ansvar, til kommunene i framtiden. Det blir ikke lavere, men høyere, krav til tjenestekvaliteten i framtiden. Kommunene skal løse flere, viktigere og mer kompliserte velferdstjenester med stadig høyere kvalitet for framtidens skolebarn, barnevernsbarn, pleietrengende og andre. Utfordringene mange kommuner har i dag, går med andre ord ikke over, og derfor ble kommunereformen igangsatt – med gode resultater så langt.

For andre året på rad ser det ut som om vi i 2016, som i 2015, får et rekordgodt år rent økonomisk for kommunesektoren. Det skyldes økende overføringer over statsbudsjettet, det skyldes ekstra skatteinntekter og at mange kommuner styrer godt, noe de skal ha ros for. For 2018 legges det opp til en fortsatt vekst i de frie inntektene til kommunene, mellom 3,8 og 4,3 mrd. kr. Denne regjeringen har levert større vekst i kommuneøkonomien enn forrige regjering. All skremselspropagandaen fra venstresiden er gjort til skamme. Veksten i kommuneøkonomien går til å sikre kunnskap i skolen, til kvalitet i helsetjenestene og til at det sosiale sikkerhetsnettet styrkes. Handlingsrommet har vært større rent økonomisk i perioden 2014–2018 sammenlignet med forrige periode, og gjennom hele stortingsperioden har vi sikret kommunene god og forutsigbar økonomi. Det gjør vi også inn i 2018. Innenfor 2018-veksten fortsetter vi styrkingen av opptrappingsplanen for rusfeltet og gir mer til tidlig innsats i barnehage og skole og til forebyggende tiltak for barn, unge og familier.

Regjeringen har hatt en betydelig satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Hundrevis av nye helsesøstre og jordmødre har kommet til, og det er en positiv utvikling i antall årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er også en økning i antall førskolebarn og førsteklassinger som får helseundersøkelse. Det viser at vi er på rett vei, og at kommunene tar helsefremmende og forebyggende arbeid for gravide, barn og unge og deres familier på alvor.

Ferjene er en livsåre langs kysten, og vi gir fylkene mulighet til å gi bedre transporttilbud til både innbyggere og næringsliv. Vi foreslår en ny kostnadsnøkkel for 2018 og styrker samtidig finansieringen av båt- og ferjesektoren med 100 mill. kr.

Bevilgningene til samferdsel er på tre år økt samlet fra 40 mrd. kr til over 60 mrd. kr, og vedlikeholdsetterslepet reduseres omsider. I inneværende periode er det også bevilget over 4,4 mrd. kr for å sette fylkeskommunene i stand til å ruste opp og fornye fylkesveinettet – i 2017 er bevilgningen på 1,3 mrd. kr. Og satsingen fortsetter massivt i ny Nasjonal transportplan.

På Nordmøre er det en kommune hvor de siden like etter krigen har ønsket å bli trøndere. Rindal hører for lengst til samme fotballkrets og sykehus som trøndere, de fleste av dem som går på polet, gjør det på Orkanger, de har Trondheim som byen sin og Værnes som flyplassen sin. Det er en enstemmig komité som ber regjeringen legge til rette for at Rindal så fort det praktisk lar seg gjøre, kan bli en del av Trøndelag, hvor de også er ønsket hjertelig velkommen.

Dette blir min siste stortingsdebatt om kommuneproposisjonen. Som en ihuga forkjemper – i hele mitt politiske liv – for norske kommuner, lokalt selvstyre og mindre statlig overstyring, har det vært meg en stor glede å kunne konstatere at alle disse fire kommuneproposisjonene har bidratt til utvikling i og for Kommune-Norge, noe som har gitt gode økonomiske resultater, som har gitt oss friere kommuner med mer selvstyre, og som har gitt oss viktigere kommuner med større ansvar for viktige tjenester til innbyggerne.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [10:54:56]: Kommuneproposisjonen for 2018 er interessant lesning og viktig for folk. Det sitter nok kommunestyrer rundt om i landet og følger med på hva som vil komme. Det er jo i kommunene folk bor, og politikerne er opptatt av velferdstjenester der de bor. Kommunene er våre aller viktigste leverandører av grunnleggende velferdstjenester. Derfor er vi glade for at ved behandlingen av den siste kommuneproposisjonen i denne stortingsperioden kan vi i Kristelig Folkeparti si at vi har vært med og levert en anstendig kommuneøkonomi, til tider rimelig god. Det har selvsagt vært skjær i sjøen og uenigheter om ressurskrevende tjenester, for å nevne én ting, men hvis vi hever oss litt over bakken og ser bildet i stort, ser vi at kommunene stort sett har fått de rammene de skulle ha. Og det skulle bare mangle. Det har vært et krav fra Kristelig Folkepartis side.

Det er også svært gledelig at mange kommuner i løpet av de siste årene har klart å komme seg ut av ROBEK, faktisk antydes det at antallet er redusert fra 45 til 30. En ekstra drahjelp i den siste kneika var nok rekordhøy skatteinngang i fjor. Den kan man ikke påregne skal vedvare på samme måte, så for 2018 må vi nok regne med en mer normal situasjon. I denne saken skal også sies «hatten av» for de mange modige og klarsynte kommunepolitikere over hele landet som har vist vilje og kraft til å tenke nytt, til å gjøre nødvendige omstillinger og ta nødvendige grep. Stortinget leverer rammebetingelser, men vi leverer også en haug av oppgaver som skal løses i den enkelte kommune. Der er det lokalpolitikerne som må gjøre jobben med tilpasningen.

Inntektssystemet for fylkeskommunene er også med i føringene som legges i denne saken, og vi er glade for at man nå har fått på plass en ny kostnadsnøkkel for båt og ferjer. Vi har fått en opprydding som gir vesentlig større rettferdighet. Og når det legges 100 mill. kr i tillegg til båt- og ferjefylkene, begynner det å ligne på noe. Men det er med spilleregler for kommune- og fylkesøkonomi som med andre levende organismer: Vi blir aldri ferdig med å justere for å få det mer optimalt, og Kristelig Folkeparti ønsker å delta videre i det arbeidet.

I forrige uke behandlet vi kommune- og regionreformen. Det var en kompleks øvelse med mange momenter og variabler. Én av dem er rammevilkår for kommuner som fremdeles er ufrivillig små etter at naboen har sagt nei. Det er viktig at det kommer på plass en god økonomisk ordning også for disse, og det er viktig – som jeg også sa på torsdag – at virkemidlene, de såkalte gulrøttene i reformen, må videreføres i neste periode. Kommunereformen er ikke historie, men skal fortsette videre i en god form.

For Kristelig Folkeparti er det veldig viktig at tjenestene oppleves gode av dem som trenger dem. Familier trenger trygghet, en god skole, barnehageplass, og i den sammenhengen er det også viktig at vi har gode rammevilkår for næringslivet, slik at det er arbeid å få. En familie som har arbeid og en normal livssituasjon, gir en god barndom. Og det som er godt for barn, er godt for oss alle. Jeg er derfor ekstra glad for at det ser ut til at det blir en betydelig satsing på skolen. For Kristelig Folkeparti har det vært viktig med tidlig innsats i 1.–4. klasse, og personlig setter jeg også pris på at det kan bli en ny melding om kulturskoler, for det betyr veldig mye for mange barn å få en annen arena å lykkes på.

Så er det nevnt en del ting som Kristelig Folkeparti har vært med og bidratt til: skolehelsetjeneste, opptrappingsplan for barn og ungdoms psykiske helse, bedre TT-ordning, bedre rusomsorg, og jeg kan nevne flere ting – Kristelig Folkeparti har fått betydelige gjennomslag som nok har gitt budsjettet et sosialt preg. Det setter vi pris på. Det skal Kristelig Folkeparti være gjenkjennbart på.

Øremerking er en krevende sak, men enkelte ting mener vi er viktig. Nå når asylankomstene har endret seg veldig fra 2015 til 2016, er vi glade for å ha fått på plass noen penger i revidert som går til kompensasjon til de kommunene som har investert for å bidra i den nasjonale dugnaden i den situasjonen vi hadde.

Til slutt minner jeg om de punktene vi gikk igjennom i saken om bærekraftige byer og sterke distrikter. Det er veldig viktig at disse prinsippene blir videreført, slik at vi utvikler samfunnet vårt til det beste for innbyggerne, og slik at det blir enda bedre tjenester i 2018. Det ønsker Kristelig Folkeparti å bidra til.

Heidi Greni (Sp) [11:10:19]: Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Derfor vil vi desentralisere makt, bosetting, arbeidsplasser, kapital og kompetanse. Folk skal ha reell frihet til å bosette seg der de selv ønsker. Utviklingen av kommunesektoren er viktig for både næringsliv og bolyst.

Senterpartiet er motstander av de pågående kommune- og fylkesreformene. Disse reformene vil føre til sentralisering og svekket folkestyre – det motsatte av det Senterpartiet ønsker.

Senterpartiet ønsker en omfattende oppgaveoverføring fra stat til kommuner og fylkeskommuner på områder som vil tjene på at lokal kompetanse og lokalkunnskap blir brukt når samfunnsoppgavene skal løses. Regjeringens oppgavereform er ikke en reform etter Senterpartiets lest. Så langt er det relativt marginale oppgaver som overføres til kommunene, bortsett fra forslag om å tappe fylkeskommunene for ansvar og oppgaver.

En samlet komité understreker at det må være samsvar mellom pålagte oppgaver og økonomi i kommunene. For 2018 vil regjeringens økning i frie inntekter til kommunesektoren stort sett spises opp av den demografiske utviklingen, øremerkede midler og pensjonskostnader. Senterpartiet fremmer derfor forslag om å øke kommunesektorens inntekter med mellom 2 mrd. og 2,5 mrd. kr ut over regjeringens forslag. I tillegg foreslår vi 1 mrd. til 1,5 mrd. kr til et vedlikeholdsprogram for fylkesveiene som en del av et tiårig program – altså en samlet økning på mellom 3 mrd. og 4 mrd. kr ut over regjeringens opplegg.

I behandlingen av kommuneproposisjonen for 2017 fikk regjeringen støtte til store endringer i inntektssystemet for kommunene. Endringene ble bl.a. begrunnet med at de skulle bygge opp under regjeringens mål for kommunereformen – altså en ikke engang skjult trussel om at det ville straffe seg ikke å slå seg sammen i storkommuner. Effektene ble store. Blant kommuner mellom 2 000 og 25 000 innbyggere tapte 239 kommuner. Bare 51 kom i pluss. Alle kommuner med over 25 000 innbyggere vant på denne omleggingen. Det er 92 kommuner som til sammen tapte 500 mill. kr, som kom inn under inntektsgarantiordningen. Det illustrerer de dramatiske konsekvensene denne omleggingen har ført til.

Senterpartiet mener omleggingen av inntektssystemet for kommunene bar aldeles galt av sted. I vårt forslag om økt ramme på 2 mrd. til 2,5 mrd. kr inngår derfor også forslag om å gjeninnføre basistilskuddet på 2016-nivå uten gradering. Vi ønsker at dette skal gjennomføres uten at det på ny oppstår store tapere. Vår økning av rammen vil føre til at ingen får mindre i overføring av frie inntekter enn de får i regjeringens forslag.

Inntektssystemet for fylkeskommunene ble omlagt allerede i 2015. Fylkene har slitt med store skjevvirkninger, særlig som følge av de dårlig utviklede kostnadsnøklene for båt og ferje. Det har vært lovet opprettet hvert år siden det ble gjennomført, men først i år får vi framlagt et forslag som er til å leve med for fylkeskommunene. I komiteens høring framkom det likevel en del kritiske kommentarer til faktorer som ligger til grunn for de nye kostnadsnøklene. Det ble vist til at kriteriene som er valgt, måler antall båtreiser og passasjerreiser, men ikke avstand og kapasitet knyttet til næringslivets behov. Det er derfor behov for nærmere analyser av de nye kostnadsnøklene for båt og ferje.

Fylkeskommunene har et stort vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet. Ifølge KS er det et årlig behov for 1,5 mrd. til 2 mrd. kr. Dette tok de opp i høringen. Senterpartiet støtter dette og viser til et forslag om et tiårig program der vi setter inn en startbevilgning på 1 mrd. til 1,5 mrd. kr i 2018. I dag legges også innstillingen til NTP fram for Stortinget. Senterpartiet går der inn for å avsette 2,3 mrd. kr til tunellsikring i første del av NTP-perioden.

I komiteens høring fikk vi reaksjon fra flere fylker på regelendringer for tildeling av skjønnsmidler etter flom- og naturskader. Regjeringen varsler at den innfører en forutsetning om at fylkeskommunene må ha utgifter som overstiger 250 kr per innbygger, for å få delvis kompensert. Vi vet at dette vil ramme enkelte fylker spesielt hardt. Det vil påføre dem en stor belastning de ikke kan bære uten at det går ut over andre oppgaver.

La meg også få nevne komiteens merknad om Rindals søknad om overføring til Sør-Trøndelag. Dette har ikke noe med kommunereformen å gjøre, for Rindal har sterk tilknytning til Trøndelag og har hatt denne søknaden inne gjennom mange år. Denne saken må få sin avklaring snarest mulig.

Til slutt vil jeg ta opp de forslagene som Senterpartiet har alene eller sammen med SV, og varsle om at vi også stemmer for forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet og SV, om medfinansieringsordning for IKT.

André N. Skjelstad (V) [11:26:42]: I forrige uke vedtok vi i denne salen landets mest omfattende endring i Kommune-Norge og Fylkes-Norge på flere tiår. I skyggen av de to reformene er det nok flere som har oversett den årlige kommuneproposisjonen. Det mener jeg er feil, for kommuneproposisjonen er på mange måter livsåren ut til våre lokalsamfunn rundt omkring i Norge. Den gir viktige føringer for kommunenes inntekter, oppgaver og ansvar i året som kommer.

I år er proposisjonen tett knyttet opp mot kommune- og regionreformen. For Venstre har det vært viktig å understreke at regjeringen nå må fokusere på å gjennomføre snarlige og ryddige grenseavklaringer rundt de nye kommunene som nå har oppstått. For eksempel ligger tettstedet Bryggja, som er en del av Vågsøy kommune, mellom kommunene Eid og Selje. Befolkningen i Bryggja har vært klare på at de ønsker å bli en del av den nye kommunen mellom Eid og Selje. Folk i den nye kommunen og i Bryggja lever fortsatt i usikkerhet når det gjelder den grenseavklaringen. Det er derfor viktig at dette og andre tilfeller snarlig blir avklart. Venstre legger til grunn at den avklaringen bør skje innen utgangen av 2017.

Det er synd at flertallet i komiteen ikke har lagt den samme ambisiøse tidsplanen til grunn i sine merknader, men jeg håper at statsråden noterer seg at slike justeringer er viktige, og at det må skje så fort som mulig.

Grensejusteringer vil ikke bare være viktig rundt de nye kommunene. Venstre har også tatt til orde for at et utvalg bør kunne se på grensejusteringer rundt andre kommuner også, spesielt rundt byområdene, når det finnes gamle og lite hensiktsmessige kommunegrenser som hindrer sømløse kommunale tjenester innenfor alt fra samferdsel til omsorg.

La meg si noen ord om ferjekommunene: Hvert år bruker ferjekommunene millioner på innkjøp av ferjetjenester. Et fragmentert marked gjør at private tilbydere står sterkere når det gjelder å framforhandle avtaler som koster våre lokalsamfunn mer enn det nødvendigvis smaker. Dette kunne lett vært unngått om ferjekommunene hadde innsett at det er en styrke å stå sammen i slike innkjøpsprosesser. Venstre har derfor tatt til orde for et felles kontor for innkjøp av ferjetjenester, og vi ber regjeringen se på måter for å hjelpe de relevante aktørene til å etablere et slikt kontor.

Selv om vi har diskutert kommuneproposisjonen, er det klart at tidenes fylkeskommunale reform også har innvirkning på landets kommuneøkonomi. Regionsentertilskuddet har vært et viktig hjelpemiddel for å gjøre sammenslåing mer attraktivt. Flere kommuner har oppfylt intensjonene i kommunereformen og bør berømmes. Venstre er derfor tilfreds med at stortingsflertallet har bedt regjeringen tildele tilskudd på en måte som gjør at også mindre kommuner som har slått seg sammen, vil kunne nyte godt av det tilskuddet.

Kommuneproposisjonen viser for øvrig til regionreformen ved flere hold, bl.a. med henvisning til de kulturpostene som regjeringen ønsker å overføre fra statsbudsjettet til de nye fylkeskommunene allerede i 2018. Venstre og Kristelig Folkeparti har vært opptatt av at kulturoppgaver skal flyttes ut til de nye fylkeskommunene, men mener at en så storstilt omlegging av kulturbudsjettet må utgreies i en prosess rundt kulturmeldingen, der aktørene som det gjelder, også får mulighet til å uttale seg.

Jeg vil ellers understreke at Venstre har søkt å få flertall for å gjøre fylkeskommunen til forvalter av jordlovsøknader når det gjelder fradeling av tomter under to dekar til bolig, fritidshus eller naust. Vi har tatt til orde for dette fordi vi mener at dette er utfordringer som best løses regionalt, på en måte som kan ta høyde for ulike betingelser i forskjellige deler av landet.

Kommunepolitikk er mye, stort og smått. Det er flere gode hjertesaker som vi i Venstre mener fortjener omtale i kommuneproposisjonen. Vi har tatt til orde for at en overføring av midlene til frivillighetssentralene fra stat til kommune blir evaluert, for å sikre at endringen, som Venstre støtter, ikke fører til et svekket frivillighetssentraltilbud. Venstres justisnestor Odd Einar Dørum etablerte frivillighetssentralene i sin tid for å fylle et viktig hull i norsk samfunnsliv. Frivilligheten er og blir et viktig element i samfunnslivet, og Venstre er opptatt av at sentralene skal gå styrket, og ikke svekket, ut av en overføring av finansieringsansvaret.

Det er ellers to lokale prosjekt jeg ønsker å trekke fram i mitt innlegg i salen i dag. Det ene er planlegging av et Jakob Sande-senter i Fjaler kommune. Jakob Sande er en av vår nasjons store forfattere og har etterlatt seg en stor kulturarv. Det er vårt ansvar å overføre den til framtidige generasjoner for å sikre at Sandes arv ikke går tapt. Derfor mener jeg at mye taler for et slikt senter i Fjaler og ber regjeringen sikre at dette blir tatt opp i statsbudsjettet for 2018.

Ellers er jeg svært fornøyd med ting vi har fått til i revidert nasjonalbudsjett, som vi skal vedta ved en senere anledning, bl.a. at vi nå får innført et kompetanseløft for omsorgssektoren for de sammenslåtte kommunene. Vi starter der. Jeg tror det er viktig med kompetanse, ikke minst for sykepleiere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i de nye kommunene. Å styrke den typen kompetanse tror jeg blir svært viktig. Så får vi ta lærdom av det og evaluere det. Men dette bør innføres på samme vis som med Lærerløftet. Det tror jeg vil være viktig framover.

André N. Skjelstad (V) [11:31:49]: Ja, jeg tar opp forslaget vårt.

Karin Andersen (SV) [11:43:18]: I dag fordeler Stortinget store penger til områder som angår ethvert menneske i dette landet. Jeg kan ikke unnlate å legge merke til at både presselosjen og galleriet sånn sett er tomt. Det synes jeg er ganske trist, for nå handler det om hvor mye penger vi skal bruke på skole, om vi skal ha penger nok til eldreomsorgen, om vi skal sikre at alle som trenger hjelp fra barnevernet, får det raskere enn i dag. Det er mange som venter lenge, og noen får ikke god nok hjelp. Noen steder mangler det ansatte, andre steder mangler det nok kompetente ansatte. Det handler om penger, for de kompetente ansatte koster penger.

For SV er dette et verdispørsmål, og det er også alltid en litt rar debatt om hvem som stoler på kommunesektoren. Ja, SV stoler faktisk så mye på kommunene at vi er det partiet som prioriterer kommuneøkonomien høyest av alle partier, og også i år foreslår vi 4,8–5,8 mrd. kr mer enn regjeringen. Det er også mer enn de andre opposisjonspartiene. Dette har vi gjort i alle år, og det er fordi vi mener at det er mye viktigere å satse på disse fellesområdene – på skole, barnevern, eldreomsorg, og også på klima som man må håndtere i kommunene, rehabilitering, psykisk helse, skolehelsetjenesten. Dette er områder vi vet trenger mer innsats, og hvis vi gjør den innsatsen, vet vi at det bidrar veldig godt til å redusere forskjellene i samfunnet. Men regjeringens og støttepartienes oppskrift er å la de store pengene gå ut i skattelette til de aller rikeste. Det er dårlig bruk av penger. Vårt opplegg gir mange flere arbeidsplasser, og det gir mye bedre velferd og mye bedre fordeling.

Kommuneøkonomien er kjempeviktig. Den er selvfølgelig også en bærebjelke i distriktspolitikken. I vårt opplegg har vi altså fått rom både til mer veiledning til nyutdannede lærere og til flere lærere, altså en minstenorm for hvor mange lærere det skal være. Vi har plass til å styrke barnevernet med 100 mill. kr, vi har plass til to opptak i barnehagene, og vi har plass til 350 mill. kr i eldreomsorgen til opptrapping for flere stillinger. Det er helt nødvendig.

Jeg hører at regjeringen og samarbeidspartiene sier at det nå er veldig mange kommuner som går i pluss, og at noen av disse før har vært på ROBEK-lista. I mitt fylke er det f.eks. én kommune som nå har kommet i pluss. Det er Åsnes kommune. Og hva kan vi si om Åsnes kommune? Det er en av kommunene med den eldste befolkningen. Og hva har de gjort for å kunne få ros fra regjeringen nå? De har lagt ned 25 sykehjemsplasser. De har lagt ned 25 sykehjemsplasser i en kommune som trenger disse sykehjemsplassene sårt. Og så får de ros av regjeringen. SV vil heller at de skal få penger, sånn at de kan ha nok sykehjemsplasser, og også at en kommune som Åsnes – som er en av kommunene i landet som er flinkest til å etablere fosterhjemsplasser og gi unger og familier som sliter, muligheten til å få et trygt hjem – får bedre økonomi, sånn at de kan klare denne viktige oppgaven.

Vi har i vårt opplegg også satsinger der man faktisk får en reell rehabiliteringsmulighet i kommunene, og ikke et kutt, noe som regjeringen presenterte i budsjettet. Det er 175 mill. kr mindre til rehabilitering til neste år enn det var i fjor, og det er ingen opptrappingsplan, det er en nedtrapping. Vi ønsker også en opptrappingsplan for lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, og vi kombinerer dette med en videre satsing på skolehelsetjenesten og helsesøstre. Det er helt nødvendig, og det vil gi gode liv for mange flere.

Vi øker innsatsen også på rusfeltet i kommunene, og SV øremerker disse pengene. Jeg vil gjenta at SV ikke gjør dette fordi vi ikke stoler på kommunene. Vi gjør det for det første for å sikre at når vi har lovet at det skal bli bedre barnevern eller flere helsesøstre, vil vi kunne sikre at det skjer. Det andre er at vi skal kunne synliggjøre hva staten har lagt på bordet til dette, og si: Ja, det rakk til så mye. Ble det ikke nok, må staten være med på å ta et ansvar for å finansiere tjenestene.

Jeg vil ta opp de forslagene i innstillingen som SV står bak.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:59:26]: Regjeringens mål er sterke, levende lokalsamfunn. Vi vil spre makt og bygge samfunnet nedenfra. Folk og lokalsamfunn må få styre sin egen hverdag og påvirke sin egen samfunnsutvikling.

Disse målene har vi fulgt opp med konkrete politiske tiltak gjennom hele fireårsperioden. Vi gjennomfører en kommunereform som sikrer sterkere kommuner, som kan gi bedre tjenester der folk bor, og mer makt tilbake til kommunestyresalene. Vi har gitt fylkesmennene tydelig beskjed om å legge mer vekt på lokale vurderinger i reguleringssaker og bedt dem samordne og avskjære innsigelser mot kommunale planer. Under denne regjeringen får kommunene mer gjennomslag for sitt syn enn de gjorde under de rød-grønne.

Stortingets flertall har vedtatt regjeringens forslag om en ny tvisteløsningsordning, som styrker kommunenes stilling i møte med statlige myndigheter. I tillegg har vi sørget for at kommunene har hatt gode økonomiske rammer, som har gitt dem mulighet for å videreutvikle sitt velferdstilbud. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4,3 mrd. og 5,3 mrd. kr i 2018. Denne veksten vil sikre at kommunenes utgifter til demografi og pensjon dekkes, at vi finansierer prioriterte politiske satsinger og gir rom for lokale prioriteringer.

Vi viderefører vår prioritering av områder som er viktig for å styrke det sosiale sikkerhetsnettet i kommunene. 300 mill. kr av veksten i frie inntekter er begrunnet med opptrappingsplanen for rusfeltet, som skal bidra til at mennesker med rusproblemer og deres pårørende får bedre og mer likeverdige tilbud der de bor. For å gi alle elever et godt utgangspunkt for sin utdanning og sitt liv styrker vi den tidlige innsatsen i barnehage og skole med 200 mill. kr innenfor rammen av frie inntekter.

Men hvis barn og unge skal klare å lære noe, må de få bedre hjelp når de sliter med psykiske eller andre helseproblemer. I mange tilfeller krever dette at også familier får bedre støtte og oppfølging. Derfor har regjeringen gjennom hele perioden styrket helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Vi ser nå resultater av satsingen ved at flere barn får hjelp, og flere foreldre får hjemmebesøk etter fødsel. I 2018 er 200 mill. kr av veksten i frie inntekter begrunnet med tiltak for barn, unge og familier. En bedre satsing på forebyggende tiltak vil også ruste kommunene for et større ansvar på barnevernsområdet, slik at flere barn kan få hjelp i sitt nærmiljø.

I kystfylkene i hele landet er arbeidsfolk, skolebarn og næringsliv helt avhengig av transport med båt og ferge. Utgiftene til dette tilbudet har økt betydelig de senere år, bl.a. på grunn av investeringer i ny og mer miljøvennlig teknologi. Vi fordeler derfor 100 mill. kr særskilt til fergefylkene. Dette vil bidra til å styrke transporttilbudet langs kysten og gi bedre muligheter for grønne investeringer og oppdrag til norske verft som er hardt rammet av nedturen i oljesektoren. Vi innfører også en ny kostnadsnøkkel for båt og ferge, som på en mye bedre måte enn dagens ordning fanger opp variasjoner i fylkenes kostnader. Dette gir en mer riktig, rettferdig og forutsigbar finansiering.

I valgkampen i 2013 hadde de rød-grønne en nasjonal kampanje med en rekke oppslag om hvor mye kommunene ville tape på en borgerlig regjering. Kommunene i Finnmark ville tape 230 mill. kr, ifølge Helga Pedersen. Senterpartiet mente at Telemark ville tape 90 mill. kr. Marit Arnstad var bekymret for kutt i velferd for trøndere, og mange andre hadde tilsvarende oppslag.

Nå har vi ettertrykkelig dokumentert at påstander om kutt og sultefôring var skremselspropaganda. Departementet har gjort grundige beregninger, der vi tar hensyn til både endringer i oppgaver, befolkningsvekst og skatteinntekter fra 2005 til 2016. Disse beregningene viser at realveksten i kommunene var sterkere i årene 2013–2016 enn i de rød-grønne åtte år. Totalt sett har kommunene i Finnmark og Telemark fått høyere realvekst i disse årene.

Vi vet ennå ikke hva som blir fasiten for skatteinntektene for i år, men også dersom vi inkluderer anslag for dette, viser det at kommunene har hatt en litt høyere vekst per innbygger i våre fire år enn i de forrige åtte rød-grønne. Vi ser det også på kommunenes driftsresultater for 2015 og 2016. Ja, vi må faktisk tilbake til 1990-tallet for å finne to år på rad med så gode driftsresultater i kommunene. Antall ROBEK-kommuner er nede på 30. Det er det laveste nivået vi har registrert noensinne. Da er det nesten ikke til å tro når man sitter og hører på representanten Helga Pedersen, som er tilbake på 2013-modus med skremsler og svartmaling av hvordan det er i Kommune-Norge. Lokalpolitikerne kjenner seg ikke igjen i det bildet som forsøkes tegnet.

Jeg har ved fremleggelsen av alle våre budsjettforslag vært tydelig på at selv om vi gir kommunene vekst og handlingsrom, må det fortsatt gjøres krevende prioriteringer i kommunene. Det er fortsatt nødvendig å jobbe med effektivisering og bedre ressursbruk. Slik har det alltid vært, og det vet lokalpolitikerne veldig godt.

Vi vet alle at fremtidens utfordringer ikke kan løses med mer penger til alt. Når oljeinntektene går ned, og velferdsutfordringene går opp, må vi gjøre to ting. Vi må skape større verdier og bruke ressursene bedre. For å skape større verdier og trygge velferden har regjeringen investert i kunnskap, infrastruktur og innovasjon.

Vi må bruke ressursene bedre. Derfor har regjeringen satt i gang et omfattende arbeid for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor, både stat og kommune. For fire år siden manglet digitaliseringsarbeidet tempo, samordning og politisk lederskap. Under denne regjeringen har vi gitt digitaliseringsarbeidet muskler til å løfte og kraft til å gjennomføre. Det ser vi nå resultater av. Det gjennomføres mange viktige digitaliseringsprosjekter som vil gi innbyggere og næringsliv bedre tjenester, og som vil bidra til effektivisering i offentlig forvaltning. Men fortsatt er det behov for en sterkere samordning på tvers av sektorer og på tvers av forvaltningsnivåer.

Derfor får vi nå på plass en viktig ordning for Kommune-Norge som gir kommuner med sterke IKT-miljøer mulighet til å være digitale lokomotiv, utvikle viktige prosjekter som kan gjennomføres i alle kommunene. Vi får etter hvert også på plass en ny finansieringsmodell for tiltak som staten tar investeringskostnadene for, og hvor kommunene har gevinsten. Vi samarbeider også med kommunene om klart språk og andre viktige forenklingstiltak.

De første velferdsordningene var verken statlige eller kommunale. De ble utviklet av aktører som kirken, bygdelagene og Sanitetskvinnene. De så nød og store sosiale problemer og tok ansvar for å hjelpe. De private aktørene har ofte gått foran, tenkt nytt, tatt ansvar og supplert, utfordret og forbedret de offentlige tjenestene – som da de private aktørene sørget for å oppfylle SVs viktigste valgløfte, om å bidra til at foreldre i hele landet fikk et godt barnehagetilbud. De offentlige tjenestene skole, helse og omsorg skal være offentlig finansiert, men det er viktig at vi også på disse områdene åpner for frivillige og sosiale entreprenører som kan bidra til å løfte enkeltmennesker og løse sosiale utfordringer.

Blant dem er Maaike Visser, som har utviklet en metode for opplæring av barn med lese- og skrivevanskeligheter, den såkalte Lydfarge. 86 skoler har tatt metoden i bruk. 3 800 barn har fått et tilbud som kan gi mulighet for å løse utfordringene bedre. Phillip på ti år forteller at metoden har gjort det lettere å forstå og å lære.

Det er mange innovative krefter også innenfor de kommunale tjenestene. Blant dem er Tone Risvoll Kvernes og de andre ansatte i barnevernet i Kongsberg kommune. De tenker nytt om hvordan man skal inkludere barnas familie og nettverk i sitt arbeid, og lykkes med å redusere akuttplasseringer med 90 pst.

For å løse dagens og morgendagens utfordringer innenfor helse- og velferdsområdet må vi utvikle nye, gode tjenester i et godt samarbeid mellom kommunen, sosiale entreprenører, frivillige og private, og selvsagt skal tjenestene fortsatt være offentlig finansiert.

Karin Andersen (SV) [12:19:23]: Jeg må få rette på en åpenbar misforståelse.

Stein Erik Lauvås (A) [12:19:56]: Arbeiderpartiet har store ambisjoner og ser på kommunene som det naturlige verktøyet for å bygge videre ut tjenestetilbudet til innbyggerne. Vi ser på tjenesteområder innen skole, hvor det er behov for mer tidlig innsats. Vi ser på tjenesteområder innen omsorg, hvor de menneskelige ressursene er avgjørende. Vi ser at flere som ønsker det, må få barnehageplass. Vi ser at kommunene må få muligheter til næringsutvikling og by- og tettstedsutvikling.

Vi ser på kulturtilbudet, spesielt til ungdom og eldre, de gruppene som kanskje ikke har lettest for å forflytte seg selv ut av egen kommune, de må få et godt tilbud i kommunene der de bor. Da kan vi snakke om f.eks. ungdommens kulturhus eller ungdomsklubber, steder og aktiviteter hvor ungdom kan samles, lære å kjenne hverandre og lære av hverandre, steder hvor ungdom opplever gode fellesskap. Vi snakker om kulturtilbud som kommer til sykehjem og andre institusjoner, som kan gi et løft i hverdagen for dem som bor der.

Jeg vet at ordførere, kommunestyremedlemmer, rådmenn og andre ansatte i kommunene er levende opptatt av å utvikle gode tilbud til sine innbyggere, innen skole, omsorg, barnehage og kultur. Det gjøres utrolig bra arbeid der ute for å få dette til. Med små midler klarer man i mange kommuner å få til det utroligste, og gjerne i samarbeid med lokale frivillige lag og foreninger og det lokale næringsliv. Uten frivilligheten og næringslivet som støttespillere ute i kommunene ville jobben blitt nær sagt umulig. Derfor må de nevnes. Da jeg selv satt som tillitsvalgt i kommunepolitikken, så jeg hvor verdifullt samspillet mellom kommune, frivillighet og næringsliv var på mange, mange områder.

Men om dette samspillet skal fungere, må det ofte legges inn litt økonomi. Det er ikke alt som er gratis å få til, for å si det forsiktig. Dersom kommunene ikke har det lille ekstra å bidra med, kan fort frivilligheten og næringslivet også trekke seg litt tilbake, og viktige tiltak på både næringsutviklings- og kulturutviklingssiden kan bli satt tilbake.

Derfor mener Arbeiderpartiet at kommuneøkonomien trenger å styrkes. Arbeiderpartiet har hvert eneste år i denne stortingsperioden prioritert mer penger til kommunesektoren, fordi vi har sett at det er nødvendig. Vi legger inn forslag om at kommunesektoren i 2018 må styrkes med inntil 3 mrd. kr mer enn det regjeringen foreslår i denne proposisjonen. Så vil den summen selvfølgelig ikke løse alle utfordringer som Kommune-Norge har, men det vil gi et svært, svært godt bidrag i svært, svært mange kommuner, for å ta satsingsområdene som jeg har nevnt.

Regjeringen har lagt fram et økonomiopplegg for kommunene. Etter ulike utgifter til befolkningsvekst og pensjoner osv. samt en del føringer på disse pengene vil kommunene oppleve et beskjedent handlingsrom, om noe i det hele tatt. Unios gjennomgang viser tilnærmet nullvekst for kommunene. Jeg vet at kommunene er opptatt av å bruke pengene de får, mest mulig effektivt. Når vi vet dette og ser at regjeringen legger inn store besparelser på effektivisering, vil jeg se på det som mer et skalkeskjul for regjeringen for å pynte på hva som blir kommunenes egentlige handlingsrom.

Ta eksempelet Eidsberg, hvor ordføreren, som det var nevnt her, i Kommunal Rapport uttaler at økonomien er krevende, så krevende at Eidsberg ved nyttår innførte eiendomsskatt. Høyres ordfører i Eidsberg sier at uten eiendomsskatt hadde de ikke nok rom til å gjøre kommunen attraktiv. Uten eiendomsskatt ville det blitt nærmest stillstand. Ordføreren sier også at han etterlyser et bedre inntektssystem for kommunene, han etterlyser drahjelp. Statsråden, på sin side, står her og sier at det er ingen grunn til å innføre eiendomsskatt. Vel vel, det får de merke seg der ute i kommunene. 10 av 18 Østfold-kommuner fikk i realiteten et kuttbudsjett for 2017, da de ikke engang fikk nok til å dekke opp for forventet lønns- og prisstigning.

Jeg får neppe Høyre-ordføreren i Eidsberg til å stemme på Arbeiderpartiet – han er en ærlig og lojal kar – men jeg deler hans synspunkt om kommuneøkonomien. Muligheten for å satse sterkere på kommuneøkonomien var til stede. Denne regjeringen valgte å satse knallhardt på skattekutt til Norges aller rikeste. Det var prioriteringen. Det er en feilprioritering. De store pengene bør gå til å løse de store oppgavene.

Arild Grande (A) [12:25:10]: Kommuneproposisjonen er en av de virkelig store anledningene vi har i denne sal til å si noe om hvilken samfunnsretning vi ønsker oss. Arbeiderpartiet ønsker et samfunn hvor vi har små forskjeller mellom folk, hvor vi har sterke fellesskap, og hvor vi løser de store oppgavene sammen. Vi ønsker å styrke fellesskolen og omsorgstilbudet, sikre at flere får barnehageplass, og at flere sårbare barn får hjelp. Og kommunene er nøkkelen til å oppnå de mange gode ambisjonene som vedtas i denne sal. Da må vi styrke kommunene og sette dem i stand til å håndtere det ansvaret de har.

Her ser vi tydelige skiller i norsk politikk. Vi vil styrke kommuneøkonomien slik at kommunene kan gjøre jobben som forventes, og få en vekst i frie inntekter, mens regjeringen heller prioriterer skattekutt. Fasiten ser vi: Det er lavere vekst i kommunesektorens samlede inntekter og i de frie inntektene enn under den rød-grønne regjeringen, og vi ser en nedgang i sysselsettingsveksten i kommunene. Det er konsekvensen av Høyre-politikk. Slik har det alltid vært, og Frank J. Jenssen har derfor helt rett når han sier at budskapet fra Høyre er forutsigbart. For når Høyre sitter i regjeringen, velges skattekutt framfor velferd.

Et annet kjennetegn ved Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen er at de skyver regningene over på andre. Det ser vi på en rekke områder. Den høye oljepengebruken skyver regningen over på kommende generasjoner, og de overfører ansvar til kommunerammen, noe som i realiteten innebærer at de bereder grunnen for at de skal ta mindre ansvar fra statlig hold. Arbeiderpartiet mener det er redelig at når staten krever, så stiller man også opp med midler som setter kommunene i stand til å levere som forventet.

La meg ta noen eksempler: Regjeringen foreslår å overføre øremerkede tilskudd til flere barnehagelærere til kommunerammen. Så skal det komme en bemannings- og pedagognorm til høsten. Når regjeringen altså ikke evner å levere på dette området, skal regningen sendes over til kommunene. Sånn var det også når det gjaldt å få flere barnehageplasser. Det er et opplegg mange kommuner har rapportert tilbake at var svært underfinansiert fra staten.

Et annet område er overføringen som regjeringen foreslår av det øremerkede tilskuddet til stillinger i kommunalt barnevern. Det er noe vi på det sterkeste vil advare mot. Under den rød-grønne regjeringen hadde vi ambisjoner om å få på plass flere stillinger i det kommunale barnevernet. Vi regnet med at kommunene var i stand til å gjøre den jobben, og overførte derfor penger i kommunerammen. Det skjedde ingenting. Derfor valgte vi året etter å øremerke midlene, og antall ansatte vokste helt i tråd med det som var ambisjonen fra Stortinget. Det viser altså at det virker helt etter sin hensikt. Og vi frykter at det samme vil skje når regjeringen nå overfører dette ansvaret til kommunerammen, at det blir en brems i den fine utviklingen vi har sett når det gjelder antall ansatte i barnevernet de siste årene.

Det samme gjorde også regjeringen da de overførte ansvaret for frivilligsentralene, og da de effektivt fjernet kulturskoletimen, som mange barn hadde glede og nytte av. Vi frykter det samme når regjeringen uten utredning, begrunnelse eller involvering av aktørene nå foreslår å overføre en rekke tiltak og institusjoner på kulturområdet til fylkene.

Oppsummert etter fire år med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering og ved roret i Kommunaldepartementet: skattekutt framfor velferd. Man skyver regningen over på andre, framtidige generasjoner og på kommunene. Arbeiderpartiet ønsker en annen retning for Norge, et sterkere fellesskap hvor vi løser de store oppgavene sammen. Da er det viktig at vi prioriterer velferd foran skattekutt til de aller rikeste. Derfor trenger vi et nytt flertall til høsten.

Tove Karoline Knutsen (A) [12:30:08]: Den store etterkrigsgenerasjonen går nå inn i pensjonistenes rekker. Mange av oss blir også veldig gamle. Den gode nyheten er at flere vil holde seg friske lenger, men likevel vil mange ha behov for omfattende pleie og omsorg i sine siste år. Det blir utfordrende for kommunene.

Regjeringspartiene – særlig Fremskrittspartiet – lovte i opposisjon at det ikke skal stå på pengene når det gjelder eldreomsorgen. Fasiten etter fire år viser noe annet. En av Fremskrittspartiets mangeårige kjepphester, såkalt statlig finansiering av kommunal eldreomsorg, ble for et års tid siden forsøkt satt ut i livet gjennom et prøveprosjekt. Det har ikke vært noen suksess. Kommunene rømte etter hvert fra hele prosjektet, en etter en, hals over hode. Kun seks kommuner er fremdeles med, mens hundretalls millioner kroner har gått ut bare til byråkrati.

Den eldregenerasjonen som nå kommer, er en mangfoldig generasjon som i større grad enn tidligere vil kreve og forvente et bredere mangfold i omsorgstilbudene. Derfor vil Arbeiderpartiet satse på flere tilbud til eldre, med kultur, fysisk aktivitet, opplevelse og sosialt fellesskap. Vi setter av øremerkede penger til Den kulturelle spaserstokken og en ekstra pott på over 40 mill. kr til ulike aktiviteter for både hjemmeboende og eldre på sykehjem. Vi har også foreslått en nasjonal strategi for bedre ernæring og tilgang på ernæringskompetanse i kommunene, som regjeringspartiene har stemt ned.

Regjeringa har ikke tatt inn over seg dette store mangfoldet som den nye eldregenerasjonen utgjør – tvert imot. Man tviholder på en politikk for kommunal eldreomsorg ut fra prinsippet «one size fits all». Regjeringa vil f.eks. tvinge kommunene til å bruke investeringstilskuddet for omsorgsplasser, som ble innført på rød-grønn vakt, til kun å bygge nye plasser og ikke til renovering, uansett hva slags behov kommunen og kommunens innbyggere måtte ha.

Både KS og mange enkeltkommuner – også borgerlig styrte – har kritisert omleggingen i harde ordelag, noe som etter hvert fikk helseministeren til å krype til korset og skyve på tidspunktet for den vedtatte omleggingen. Arbeiderpartiet er sterkt imot denne endringen, for vi vet at det i flere år framover vil være behov for rehabilitering av omsorgsplasser for å oppfylle kravet om tidsriktig standard. Mange kommuner vil få problemer med å gjennomføre helt nødvendige rehabiliteringsprosjekter med de nye reglene for investeringstilskudd, bl.a. Tromsø, Trondheim, Oslo og Bærum.

Like viktig som bygg og nye plasser er det å ha nok folk ansatt i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kompetanseløftet 2015, som kom under Stoltenberg II-regjeringa, ga over 22 000 nye årsverk i kommunal pleie- og omsorg over åtte år, hvor mer enn 80 pst. hadde relevant utdanning. Da er det bekymringsfullt å se at samtidig som oppgavene øker i kommunene, går årsverksveksten i kommunal helse- og omsorgssektor nå ned. I løpet av de fire siste årene har den årlige veksten vært kun 1 500 nye årsverk per år, mens det under den rød-grønne regjeringa var et snitt på ca. 2 800 nye årsverk per år. I tillegg går det svært tregt med etter- og videreutdanningen blant kommunalt ansatte som delfinansieres med statlige midler.

Tidligere i år lanserte regjeringa en såkalt eldrereform. Helseministeren proklamerte at nå skulle det bli slutt på skrivebordsreformer i eldreomsorgen utformet i hovedstaden. Heretter skal regjeringa ut og lytte til dem som kjenner problemene på kroppen. Det er utvilsomt en god idé – det er bare synd at den ikke har kommet før. Arbeiderpartiet har sammen med landets kommuner gjennom fire år forgjeves forsøkt å få regjeringa til å lytte til kommunenes innspill. Så å si alle eldrepolitiske påfunn som regjeringa har kommet med, har møtt massiv motstand hos dem som skal sette tiltakene ut i livet.

En god eldreomsorg skapes ikke gjennom «quick fix» og lettvinte løsninger. Det må jobbes målrettet og kontinuerlig langs flere linjer. Arbeiderpartiet vil ta i bruk en enda større verktøykasse for å skape likeverdige tjenester til eldre. Vi vil prøve ut et øremerket sektortilskudd til eldreomsorg, knyttet opp mot klare kvalitetsindikatorer, og en tillitsreform som skal gi mindre byråkrati, økt tillit til de ansatte og sterkere brukermedvirkning. Vi vil bygge på tillit til lokal kompetanse og kunnskap, helt ulikt den overstyringen som regjeringa har bedrevet, og som kommuner over hele landet har takket nei til.

Arbeiderpartiet foreslår i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen at inntektene til kommunene for 2018 økes med 2 mrd.–3 mrd. kr utover regjeringas forslag. Det vil monne – også i eldreomsorgen.

Irene Johansen (A) [12:35:24]: Det er i kommunene folk bor og lever sine liv. Å gi trygghet for gode tjenester innenfor skole, omsorg og velferd er den viktigste oppgaven vi som politikere har. Samtidig skal vi legge til rette for god infrastruktur, slik at folk kan komme seg til jobb, skole og fritidsaktiviteter.

Arbeiderpartiet har høye ambisjoner for bedre kvalitet i velferd, omsorg og skole i kommunene, og vi har høye ambisjoner for kommunenes og fylkeskommunenes mulighet til å tilrettelegge for næringsutvikling og arbeidsplasser lokalt.

Under regjeringen Stoltenberg II fikk kommunesektoren et betydelig økonomisk løft. Denne satsingen har Arbeiderpartiet videreført i denne stortingsperioden. Hvert eneste år har vi prioritert mer penger til kommunene enn regjeringen og stortingsflertallet, og vi følger opp dette også for neste år. Vi foreslår å styrke kommunesektorens inntekter med mellom 2 mrd. og 3 mrd. kr utover regjeringens opplegg i 2018, dette fordi regjeringens økonomiske opplegg for neste år ikke er godt nok. Det gir ikke kommunene det økonomiske handlingsrommet de trenger til å bygge ut kapasiteten og styrke kvaliteten på sentrale velferdsområder for innbyggerne.

Vi vil at flere som ønsker det, skal få barnehageplass, og vi vil ha økt pedagogdekning i barnehagene. Vi mener det er behov for tidlig innsats i skolen. Vi mener kapasitet og kvalitet må bedres innenfor eldreomsorgen og foreslår en forebyggingspakke som handler om psykisk helse, folkehelse, gode levevaner og trygg alderdom der bolig, aktivitet og omsorg prioriteres. For å få til dette må kommunenes økonomi styrkes, slik Arbeiderpartiet foreslår.

For fylkeskommunenes del er det store behov for opprustning av fylkesveinettet og for midler til kollektivtrafikk, båt- og ferjeruter. Arbeiderpartiet prioriterer mer penger til dette.

For Østfolds kommuner betyr dette mer penger til gode tjenester for østfoldingene. 10 av 18 kommuner i Østfold fikk i realiteten kuttbudsjett i 2017 fra dagens regjering. Det er derfor behov for et regjeringsskifte fra høsten, for igjen å sette Østfolds kommuner i stand til å yte gode tjenester til befolkningen.

Bjørn Lødemel (H) [12:37:46]: Handsaminga av kommuneproposisjonen viser at det er brei oppslutning om kommunesektoren si viktige rolle som grunnmuren i det norske velferdssamfunnet. Handsaminga i komiteen understreker også dette.

Med bakgrunn i dette er det svært gledeleg å slå fast at regjeringa held fram med å styrkje økonomien i kommunesektoren også for det komande året. Det betyr at kommunane kan møte utfordringane og styrkje dei kommunale velferdstenestene.

Det er også svært gledeleg å sjå resultatet av regjeringa si kraftfulle satsing på kommunane. I eit nært samarbeid mellom dei borgarlege partia har vi gjennom heile denne perioden fått på plass solide og gode økonomiske rammer. Den gjennomsnittlege realveksten for kommunesektoren sine frie inntekter per innbyggjar var 0,6 pst. frå 2005 til 2013. Frå 2013 til 2016 var realveksten i gjennomsnitt 1,2 pst. Det økonomiske resultatet for kommunesektoren var i 2016 det beste sidan 2006, med eit netto driftsresultat på 4,2 pst. I 2015 var resultatet 3,2 pst. for sektoren. Vi må heilt tilbake til 1990-åra for å finne to år på rad med så gode resultat.

Det tener også regjeringa til ære at ho gjennom heile denne perioden har formidla rammene på ein nøktern måte, slik at det ikkje blir skapt eit urealistisk bildet av situasjonen. På den måten har vi også unngått at Stortinget eller regjeringa skapar store forventingar som lokalpolitikarane vil slite med å innfri.

Det er i dag også svært gledeleg å registrere at regjeringspartia og samarbeidspartia har fullført ei god ordning for ferjeavløysingsmidlar til fylkesvegane, noko som vil vere banebrytande for å få erstatta ferjer med faste samband. I mitt heimfylke gjeld dette t.d. Atløysambandet, Ytre Steinsundet og Kystvegen.

I kommuneproposisjonen blir det også føreslått ein ny kostnadsnøkkel for båt og ferje frå 2018 som byggjer på Møreforskings anbefalingar. I tillegg til dette aukar regjeringa løyvingane til ferjesektoren med 100 mill. kr. Det er eit viktig bidrag for å sikre god infrastruktur for folk og næringsliv langs kysten.

Etter åtte år med reformvegring, krangel og rot i raud-grøn regjering har regjeringa vår gjennomført mange viktige reformer og sett kommunane og fylkeskommunane i stand til å gje gode velferdstenester, utvikle lokalsamfunna og løyse utfordringane i framtida.

Sist torsdag var ein historisk dag for landet vårt. Stortinget vedtok kommunereforma og regionreforma. Om lag 100 kommunar har sagt ja til kvarandre gjennom frivillige samanslåingsprosessar, og eit breitt fleirtal på Stortinget gjennomfører ei regionreform der ein reduserer talet på fylkeskommunar frå 19 til 11. I tillegg har ein flytta nye oppgåver til kommunane og til dei nye regionane.

På slutten av stortingsperioden er det også gledeleg å kunne peike på alle dei viktige tiltaka som regjeringa har sett i gang for å gjere offentleg sektor betre i stand til å møte utfordringane i notida og i framtida: valfridom, forenkling, digitalisering osv.

Mazyar Keshvari (FrP) [12:41:04]: Gode velferdstjenester i kommunene er helt avgjørende for alle borgere – enten vi trenger tjenester som f.eks. barnehage og skole, eller vi trenger sykehjemsplass – og også for dem blant oss som er ekstra sårbare, og som trenger hjelp fra barnevern, fra rusomsorg eller trenger psykiatrisk helsehjelp, for å nevne noe.

Det er litt underlig å høre Arbeiderpartiets representanter etterspørre hvorfor vi ikke snakker om eldreomsorgen. Det gjør vi mer enn gjerne, for det har i løpet av denne perioden blitt 10 000 nye sykehjemsplasser – ikke tilsagn om tilskudd og annet spill med ord for å late som om man har gjort noe. 10 000 reelle, nye sykehjemsplasser har man fått til i løpet av denne perioden.

En solid og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for å sikre kunnskap i skolen, kvalitet i helsetjenestene og at de sosiale sikkerhetsnettene styrkes. Det er nettopp dette regjeringspartiene, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, har sikret. La oss se på noen av nøkkeltallene som kommunesektoren må forholde seg til når det kommer til de samlede inntektene: Kommunesektoren får 4 mrd.–5 mrd. kr mer i samlede inntekter i 2018, av dette er ca. 4 mrd. kr. frie inntekter. Det er 300 mill. kr for å styrke rusomsorgen, 200 mill. kr for å styrke tidlig innsats i barnehage og skole, 200 mill. kr for å styrke forebyggende tiltak for barn, unge og familier. På toppen av dette får fylkeskommunene 300 mill. kr av veksten i frie inntekter, der 100 mill. kr av disse fordeles særskilt til ferjefylkene.

Veksten i de frie inntektene per innbygger var i gjennomsnitt 1,3 pst. i perioden 2013–2016. Når det gjelder perioden 2005–2013, var den 0,6 pst. Da blir det veldig underlig å hevde at veksten har gått ned og det er dårligere tider. 1,3 pst. er høyere enn 0,6 pst., uansett hvordan man vrir og vender på det.

Satsingen på grunnleggende tjenester og velferd viser hvor viktig det er med prioriteringer, for disse prioriteringene har kommet i en tid da det har vært betydelig inntektsfall i oljesektoren. På toppen av det hele har man også hatt utfordringer med arbeidssituasjonen.

Stine Renate Håheim (A) [12:44:11]: I dag behandler vi en av de viktigste sakene for velferden til folk flest, for det er i kommunene folk bor og velferden skapes. Så hvis det sitter noen der ute og lytter til denne debatten, ikke la dere forvirre av teknisk beregningsutvalg, KOSTRA-tall, prosenter og kalkulatortriks. Still dere heller spørsmålet: Hvem er det som vil mest? Hvem prioriterer velferden til folk flest?

Arbeiderpartiet har store ambisjoner. Vi vil ha tidlig innsats i skolen, styrke arbeidet mot frafall, vi vil ha flere barnehageplasser, og vi vil ha en verdig alderdom. Det vil vi bruke penger på, opp til 3 mrd. kr mer enn regjeringen neste år, fordi vi vet at det koster å ansette flere pedagoger i barnehagen, det koster å forebygge psykiske problemer blant barn og unge, og det koster å gi og satse på eldreomsorg. Men for Arbeiderpartiet er altså en trygg barndom og en god alderdom viktig.

Regjeringen prioriterer derimot noe annet – 20 mrd. kr i skattekutt til dem som har mest fra før. Det øker forskjellene mellom folk. Det gir rom for å satse mindre på velferd. Og mens arbeidsledigheten er rekordhøy, har sysselsettingsveksten i kommunene gått ned under denne regjeringen. Det er blitt ansatt færre lærere, færre helsefagarbeidere og færre sykepleiere enn det ville ha blitt om Arbeiderpartiet hadde styrt. Til tross for sugerør ned i sparekassa til generasjonene som kommer etter oss, greier altså ikke regjeringen å prioritere en bedre kommuneøkonomi.

Representanten Frank J. Jenssen fra Høyre snakket om «vekstambisjoner» for kommunene. Men en gjennomgang Unio har gjort, viser at neste år er det tilnærmet nullvekst i kommunesektoren. Null vekst – det er ikke ambisjoner. Da har Arbeiderpartiet større ambisjoner, opp til 3 mrd. kr mer til barnehager, tidlig innsats, flere lærere, kamp mot frafall, satsing på kollektivtrafikk og fylkesveier.

Så skjønner man at det nærmer seg valgkamp når Fremskrittspartiet begynner å snakke om eiendomsskatt. Det er stort sett bare i valgkamper de snakker om det, og det er fristende, når representanten Njåstad prøver å skape et bilde av at det bare er rød-grønne kommuner som har eiendomsskatt, å minne om noen uttalelser de siste årene. I Lindesnes har Høyre en ordfører, Janne Fardal Kristoffersen, som i år må gjeninnføre eiendomsskatten. Hun sier:

«Men jeg kan ikke trylle. Ting har endret seg (…). Vi har fått et nytt inntektssystem, og får mindre i statlige overføringer (…)».

Eller vi kan si som Høyre-ordføreren i Sør-Odal i 2014: «Uten eiendomsskatten hadde vi ikke klart å levere tjenester på et lovlig nivå».

Jeg har flere sitater, men dem får jeg ta i neste innlegg.

André N. Skjelstad (V) [12:47:23]: Jeg er helt sikker på at representanten Håheim har flere sitater. Men det er dog sånn – fra en lang reise som kommunepolitiker – at dette også handler om å tørre å prioritere. Det handler også om å tørre å prioritere i denne sal. Etter min mening gjelder dette ikke minst muligheten til å ha flere kvalifiserte lærere, ikke minst innenfor porteføljen som ligger innenfor både kommunale og fylkeskommunale oppgaver, der vi har videregående skoler. Der har vi gjennom alle disse fire årene vært tydelige på at vi har satset på nettopp fylkeskommunene for å gi den muligheten til bl.a. videregående skoler.

Det handler også om god skoleledelse, og at vi får flere spesialpedagoger inn i skolen og mer tidlig innsats. Dette er også nøkkelen – ikke nødvendigvis flere lærere, men mer tidlig innsats og bedre kvalifiserte lærere. Her er vi nødt til å utvide etter- og videreutdanningen, slik at alle får en reell mulighet til etter- og videreutdanning. Og det handler selvfølgelig om at vi får en lønnsutvikling for lærerne, for det må lønne seg å ta lengre utdanning også for lærere.

Jeg nevnte i mitt forrige innlegg, som jeg må peke på videre framover, at det også handler om at kommuneproposisjonen er en del av det som bygger opp mot statsbudsjettet. Vi har mange gode prosjekter, ikke minst en bygdepakke i Bø, som legger til rette muligheter for grønnere samferdsel og bygdemiljøer, men som inntil videre ikke har mottatt nok støtte til at den kunne realiseres. Bø har vært en foregangskommune gjennom kommunereformen og fortjener også støtte til sin bygdepakke. Jeg håper derfor at regjeringen i statsbudsjettet til høsten ser muligheten til å finansiere dette viktige bygdetiltaket som kanskje er et av Norges mest spennende bygdeutviklingssentra.

Reformene vi nå har vedtatt, vil ha store ringvirkninger også for Kommune- og Fylkes-Norge. Jeg er spent på å følge utviklingen videre. Jeg tror vi kommer til å se tilbake på 2017 som det året da vi endelig brøt tilstanden i norsk kommune- og fylkespolitikk.

På tampen av en debatt er det også viktig å ta med seg at vi nå har gjort det vi har gjort når det gjelder de nye fylkeskommunene. Jeg har tidligere påpekt at det ikke ble helt komplett da vi laget det fylkeskommunale inntektssystemet. Når vi har fått på plass de nye fylkeskommunene for framtiden, er vi også nødt til å få på plass et nytt inntektssystem for de nye elleve fylkeskommunene, som bygger framover og tar inn over seg det vi vedtar i dag om ferge, og det som har vært etterlyst ganske lenge vedrørende fergenøkler. Vi er nødt til å få på plass et nytt fylkeskommunalt inntektssystem for framtiden.

Heidi Greni (Sp) [12:50:37]: Kommuneproposisjonen har også en grundig omtale av kommunereformen. I utgangspunktet ga regjeringen tydelige frister for de lokale prosessene i kommunereformen. 1. juli 2016 var kommunenes frist, og 1. desember 2016 var fylkeskommunenes frist. Jeg og mange rundt om i landet opplever det som kritikkverdig at regjeringen satte sine egne frister til side da de registrerte at reformen ikke fikk ønsket tilslutning. Ikke engang da regjeringen la fram sine proposisjoner om endret kommunestruktur og endret fylkesinndeling, var alle sammenslåingssaker ferdigbehandlet. Derfor inneholder også årets kommuneproposisjon omtale av slike saker.

Jeg mener regjeringens omtale av prosessene i kommunereformen vitner om manglende respekt for de lokale vedtakene som er fattet innenfor frister og med basis i folkeavstemninger og grundige prosesser. Fylkesmennenes rolle i denne sammenheng er mildt sagt spesiell.

La meg få omtale noen av sakene. Regjeringen sier i kommuneproposisjonen at den er kjent med at kommunestyret i Steigen på ny skal behandle spørsmålet om kommunesammenslåing med Bodø. Det har de gjort og med knappest mulig flertall vedtatt ønske om sammenslåing, mens Bodø har takket nei. De har takket tydelig nei. Det tjener verken Steigen eller Bodø at det blir gått nye runder i denne saken nå.

Med bakgrunn i tilrådingen fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og en utredning fra NIVI Analyse åpner departementet for en ny vurdering av kommunesammenslåinger på Fosen. Jeg er forundret over at departementet i det hele tatt åpner for at dette skal tas opp igjen. Saken er rotet kraftig til gjennom ulike og motstridende vedtak hos kommunene lokalt etter innblanding og press fra fylkesmannen på et tidspunkt da vedtakene var gjort i de fleste kommunene. Fem av sju har sagt klart ifra at det ikke er aktuelt med én storkommune på Fosen. Nå må de få ro til å gjennomføre vedtatte sammenslåinger som statsråden tidligere har rost i sterke ordelag.

Senterpartiet er kritisk til regjeringens forslag om å endre finansieringsordningen for sammenslåtte kommuner. Den omfatter engangskostnader, reformstøtte og inndelingstilskudd. Dessuten har regjeringen innført stadig nye ordninger for å smøre reformen.

Fra 2018 foreslår regjeringen at støtten til kommunereformen som tidligere har vært bevilget på egen post, eller over skjønnsmidler, skal dekkes over innbyggertilskuddet. Det betyr nok en gang at store bevilgninger til kommunene blir omfordelt fra kommuner som fortsetter som selvstendige kommuner, til sammenslåtte kommuner. Det kan ikke Senterpartiet være med på og har derfor fremmet forslag om at støtteordninger til sammenslåtte kommuner fortsatt skal bevilges over egen post. Vi foreslår også at ordningene som skal videreføres, skal være engangsstøtte, reformstøtte og inndelingstilskudd, og det etter de forutsetningene som opprinnelig ble lagt til grunn.

Karin Andersen (SV) [12:53:49]: Det jeg ville rette opp i stad, var at statsråden fikk lov til å stå i Stortinget og si at SV har brukt mer oljepenger enn regjeringen har gjort. Det er helt, totalt feil. Vi har brukt mindre oljepenger i hvert eneste budsjett enn det regjeringen har gjort i denne perioden. Og det mener jeg jeg burde ha fått lov til å rette opp utenom min taletid.

SV prioriterer kommunesektoren nettopp fordi det er viktig. Det regjeringen bruker penger på, skaper ikke arbeidsplasser. Det skaper vonde forskjeller når det ikke er nok lærere i skolen, når det ikke er nok ansatte i eldreomsorgen, og når det fremdeles er slik at mange unger ikke har skolehelsetjeneste tilgjengelig den dagen livet er svart og vanskelig. Det er vanskelig å skulle vente kanskje i flere uker når livet er tungt å bære og man er ung.

SV mener det er viktig at vi nå gjennomfører en reell opptrappingsplan når det gjelder rehabilitering i kommunene. Veldig mange mennesker er syke, men mange av dem kan bli friske og funksjonsfriske igjen. Noen kan få rehabilitering så de kan leve et godt liv, men det er ikke penger til det i kommunene. SV mener også at vi skal prioritere å øremerke og øke satsingen på rusomsorg. Det er kjempeviktig, men vi må sikre at det faktisk skjer. Vi mener også at kommunene må få penger til å ta klimaansvar og ikke minst foreta klimatilpasninger.

Jeg skal peke på ett punkt som jeg mener det nå er overmodent at Stortinget er med på å vedta, og det er å fjerne kommunenes mulighet til å avkorte sosialhjelp for barnetrygd. Vi har spurt regjeringen: Hvor mye taper de fattigste familiene i landet på at kommunene får lov til å gjøre dette? Svaret er at et sted mellom 350 mill. og 400 mill. kr taper de fattigste barnefamiliene på at dette fremdeles er mulig. SV fremmer forslaget om å tette dette hullet fordi de fattigste barnefamiliene faktisk er de eneste som ikke får barnetrygden i tillegg til sine inntekter uansett. En kan da lure på hvorfor de blir fattige.

Dette hadde det vært utrolig viktig å gjøre nå, for forskjellene i Norge øker, og forskjellene øker med regjeringens prioriteringer, der de også har kuttet andre tilskudd til de aller fattigste familiene. SV ønsker å gjøre noe med det, og vi ønsker å bruke vår skattelette, som gir alle med en inntekt under 600 000 kr flere tusen i skattelette. Det hadde vært et mye bedre opplegg.

Helga Pedersen (A) [12:57:07]: Debatten går mot slutten, og det gir grunnlag for å oppsummere.

Høyrepartiene har vært opptatt av forutsigbarhet. De går begge til valg på at de vil ha nye skattekutt. De har ikke avklart hvor mye. Det er en ganske viktig rammebetingelse for kommunene. For hver milliard som går til nye skattekutt, blir det handlingsrommet man kan bruke til å prioritere skole og omsorg i årene som kommer, mindre. Jeg merker meg også at Høyre og Fremskrittspartiet er uenige om hvorvidt man vil forby eiendomsskatt. Og velgerne bør merke seg Høyre-statsrådens advarsel mot Fremskrittspartiets forslag.

Når det gjelder skatteutjevning, er det også uklart hva politikken blir i framtiden. Høyre og Fremskrittspartiet har tidligere ment at man skulle utjevne mindre, for midt i denne stortingsperioden lanserte man den nye selskapsskatten med brask og bram. Arbeiderpartiet tok avstand fra det, fordi vi mente at dette ville være en ren konjunkturskatt som ville forsterke de naturlige konjunkturene. Det har etter hvert også regjeringen kommet fram til. De har lagt den på is, men har ikke avklart om selskapsskatten skal innføres i neste periode eller ikke.

Vi advarte mot konsekvensene for Nord-Norge av Høyre og Fremskrittspartiets politikk før forrige valg. Det var en helt betimelig advarsel. Kuttene kom ikke i den innpakningen som Høyre og Fremskrittspartiet forespeilet oss, men Nord-Norge har fått flere hundre millioner kroner i kutt gjennom omlegging av kostnadsnøklene og det kraftige kuttet i regionale utviklingsmidler som de nordnorske fylkeskommunene har tapt betydelig på. Det går ikke minst ut over båt- og fergeruter.

Jeg legger også merke til at mennene fra Høyre og Fremskrittspartiet bruker betydelig med sminke når de skal presentere sitt kommuneopplegg. De utelater omtale av 2017. Realiteten er at handlingsrommet for kommunene går ned med 0,4 pst. i det året vi er inne i. Det snakker man ikke noe om, men realiteten er at kommuneøkonomien i denne perioden har vært på lykke og fromme og helt avhengig av variasjonene i skatteinntektene, ikke av regjeringens prioriteringer.

Jeg er glad for at regjeringen følger opp Rigmor Aasrud, tidligere fornyingsministers, satsing på digitalisering. En forutsetning for at hele landet skal digitaliseres og alle skal med, er at man bygger ut infrastruktur. Der har regjeringen dessverre kuttet i bredbåndssatsingen.

Til syvende og sist handler dette om et helt grunnleggende veivalg – skole og omsorg for folk flest eller flere millioner til milliardærene.

Helge André Njåstad (FrP) [13:00:28]: Det er riktig at debatten går mot slutten, og sjølv om ikkje denne debatten vart like lang som debatten på torsdag, er det veldig viktig å fylla opp kommunane med økonomi, noko me diskuterer i dag. Torsdag diskuterte me strukturen, oppgåver og tillit til kommunesektoren for framtida. Når det gjeld økonomi, forstår eg veldig godt at det ikkje er så lett å angripa oss med omsyn til det me har gjort. Difor angrip ein heller det me har sagt me skal gjera i neste periode. Når ein klarte å finna ein liten nyanseforskjell på korleis me ordla oss om eigedomsskatt, greip ein dette som hovudpoeng i denne debatten, nemleg at Framstegspartiet er veldig opptatt av å fjerna og redusera eigedomsskatten. Det er inga overrasking. Det er vel heller inga overrasking at sjølv om me samarbeider godt i regjering, har Høgre og Framstegspartiet to ulike program og er to ulike parti, men me vil det same, og me går i same retning. Eg ville ha vore meir uroleg når det gjeld kven ein skal samarbeida med på den andre sida. Der er det eit spekter av parti som vil ulike ting, og det kan bli langt meir krevjande for dei å bli einige enn det blir for oss og Høgre i lag med våre venner Kristeleg Folkeparti og Venstre, som vil gå i same retning.

Selskapsskatten var òg representanten Pedersen litt inne på. Der ligg ambisjonen fast, at me skal tilbakeføra delar av selskapsskatten til kommunane. Me ønskjer i sterkare grad at kommunar skal leva av verdiskaping lokalt og mindre av overføringar, så det står i proposisjonen at dette kjem me tilbake til.

Eldreomsorg har òg vore tema i debatten. Det er eigentleg litt rart at ein først takkar nei til å få friske midlar gjennom ei ordning som blir stilt til rådvelde, og så harselerer ein etterpå over at ein ikkje har friske midlar til eldreomsorga. Eg er veldig spent på oppsummeringa av dei kommunane som er med i ordninga. Eg registrerte at i heimfylket mitt, Hordaland, har Os kommune gått ut i lokalavisa og sagt at etter eitt år er erfaringane gode, og dette er ein god modell for å sikra at pengane er til stades når behovet oppstår.

Arild Grande hadde òg eit innlegg som bar preg av at ein har liten tillit til at lokalpolitikarar kan bruka pengar på ting dei meiner er riktig. I det raud-grøne utstillingsvindauga i heimdistriktet hans, Trøndelag, ser me av tala at Trondheim har fått meir pengar under vår regjering enn dei fekk i den raud-grøne regjeringas tid. Det er litt spesielt at ein då ønskjer at ein skal henta pengane inn igjen frå Trondheim kommune og i staden la kommunen søkja på dei og rapportera, med alt det byråkratiet det krev. Eg har faktisk meir tillit til at Trondheim klarer å disponera pengane sine, til liks med at resten av norske kommunar klarer å disponera pengane sine på ein fornuftig måte. Så i neste sak me skal diskutera, saka om kommunal fridom, viser me at me i praksis har stor tillit til kommunepolitikarar.

Frank J. Jenssen (H) [13:03:32]: Det kan selvfølgelig av og til virke som om man i Stortinget har en konkurranse om hvem som er mest for kommunene. Jeg tror alle er for kommunene, men det har vært en diskusjon her om vekst og økt økonomisk handlingsrom. Jeg må si at det bør egentlig være udiskutabelt selv om Arbeiderpartiet prøver å si noe annet. Det bør være udiskutabelt at den reelle veksten i frie inntekter per innbygger har vært høyere i denne perioden enn under forrige regjering. 1,2 pst. vekst per innbygger er fortsatt høyere enn 0,6 pst. vekst per innbygger.

Jeg hører også at Arbeiderpartiet har utviklet en forkjærlighet for Unios analyser og tall. Det er nesten påfallende hvor ofte man nevner Unio, og like påfallende hvordan Arbeiderpartiet åpenbart unnviker kommunesektorens egne vurderinger. KS sier, og har for øvrig sagt og vist i hele denne perioden, at det økonomiske handlingsrommet for kommunesektoren har økt. KS sier også at 2018-opplegget samlet sett gir grunnlag for gode velferdstjenester og god samfunnsutvikling. Det skulle man ikke tro når man hørte opposisjonen i denne sal.

Men det er selvfølgelig lite opportunt å vise til den typen uttalelser når man virker mest opptatt av å svartmale situasjonen. Fra Høyres side er vi ikke opptatt av å idyllisere situasjonen, det har vi aldri gjort. Alle disse fire årene har vi sagt at det er veldig viktig at Stortinget kommuniserer en nøktern og realistisk holdning når det gjelder kommuneøkonomien. Vi styrker kommuneøkonomien, men det er fortsatt sånn at kommunene selv er nødt til å gjøre omstillinger og prioriteringer innenfor de rammene man har.

Heller ikke Arbeiderpartiet kan komme unna at flere helsesøstre og flere jordmødre gir mer velferd. Det er det norske kommuner leverer – f.eks. flere helsesøstre og flere jordmødre. Man kan ikke komme unna at kommuner som gir flere hjemmebesøk til nyfødte, gir bedre velferd. Man kan ikke komme unna at når flere førsteklassinger får helseundersøkelse, virker det helsefremmende og forebyggende, og det gir bedre velferd.

Det er dette styrkingen av det økonomiske handlingsrommet til kommunesektoren handler om – det er derfor vi gjør det. Kommunene forvalter ansvaret og leverer bedre tjenester og mer velferd til innbyggerne.

Tove Karoline Knutsen (A) [13:06:30]: Jeg kom inn på kontoret mitt, og da hørte jeg plutselig at representanten Keshvari drev med noen magiske talloperasjoner som det er lenge siden jeg har hørt. Jeg syntes han snakket om at denne regjeringa har bygd 10 000 sykehjemsplasser. Jeg beklager hvis jeg tar feil, men det var sånn jeg oppfattet det. Du store all verden! La meg nå få rydde opp i dette. Jeg vil at alle skal legge seg på minnet det helseministeren bruker å si, nemlig at det tar fra fire til syv–åtte år fra en kommune begynner å planlegge plasser, til nøkkelen står i døra. Så dette med å bygge og ferdigstille plasser må man se over to stortingsperioder, som regel.

Hva opplevde vi på rød-grønn vakt? Jo, fram til 2008 var det nesten ikke ferdigstilt en eneste sykehjemsplass. Med lett hoderegning kan man se hvorfor. Det var fordi kommunene med Erna Solberg som kommunalminister ikke turte å begynne å bygge sykehjemsplasser. Det var også derfor investeringstilskuddet ble innført i 2008 av Stoltenberg II-regjeringa. Langsomt begynte kommunene å tørre å bygge. Vi økte tilskuddssatsen i 2010. Nåværende regjering økte den i 2014. Disse økningene har også gitt et push til kommunene, slik at man har turt å bygge sykehjemsplasser.

Fasiten – SSB-tall – er: Mellom 2008 og 2015 var det omsøkt og gitt tilsagn om – man hadde altså fått ja på søknaden – 12 300 plasser. Det var ferdigstilt 7 700 nye og renoverte plasser. Alle som prøver på litt hoderegning, vet at de aller, aller fleste av de plassene var påbegynt på rød-grønn vakt – påbegynt på rød-grønn vakt, men ferdigstilt, mange av dem, fra 2013 til 2015. Så har det tatt seg ytterligere litt opp fordi kommunene har turt å søke.

Men en liten advarsel: Årsverksveksten innen kommunal pleie og omsorg har nesten blitt halvert under denne regjeringa i forhold til den forrige. Da er spørsmålet: Hvor lang tid tar det før kommunene begynner å realisere disse sykehjemsplassene som de har fått tilsagn om? For det er ikke bare byggekostnadene som skal fungere, det er driftskostnadene også. Derfor ber jeg alle om å slutte med denne tallmagien når det gjelder tilsagn og omsøkte plasser, og at det bare var så mange plasser da, og nå er det sånn. Dette må vi se over lang tid.

Eldreomsorgen trenger noe mer enn at vi driver med forfina tellekantsystemer. Vi må tenke bredere og bedre, for nå er det min generasjon som går inn i pensjonistenes rekker, og vi vil ha det helt annerledes.

Statsråd Jan Tore Sanner [13:09:45]: Jeg kan slutte meg til én ting av det representanten Tove Karoline Knutsen sa, og det er at vi trenger ikke noen tallmagi. Vi trenger å se på resultatene. Når vi vet at Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann var nødt til å beklage den rød-grønne innsatsen for eldreomsorgen på sine åtte år, sier vel det det meste.

Da jeg tegnet meg, var det fordi representanten Helga Pedersen klaget over at det var kuttet noen titalls millioner til bredbåndsutbygging. Da bør man ta med i det regnestykket at de private investeringene har økt med milliardbeløp. I forrige uke presenterte samferdselsministeren og jeg nye forskrifter som vil bety mer bredbånd til folk og næringsliv i hele Norge. Vi har fått på plass en ny graveforskrift som det har vært kranglet om i de siste 20 år. Ifølge Telenor kan de redusere sine kostnader med opp mot 25 pst., og de sier at de kan spare store beløp, som betyr at «vi kan bygge ut fiber til flere områder». Det er dette som betyr noe, og det er derfor det er forskjell på om det er en rød-grønn regjering som styrer, eller om det er en borgerlig regjering som styrer. Vi gjennomfører. Og vi gjennomfører nå endringer som betyr mer bredbånd ut til folk, ut til næringsliv.

Representanten Helga Pedersen sa også noe annet. Hun sa at det var tilfeldige skatteinntekter som hadde reddet kommuneøkonomien. Det er grunn til å minne om at vi har hatt en oljepris som har falt fra 120 dollar fatet til 30–40 dollar fatet. Regjeringen Solberg har styrt Norge støtt i en svært krevende tid. Men også i de budsjettoppleggene vi har presentert for Stortinget, har det vært et større handlingsrom enn det de rød-grønne la opp til. Hvis vi ser på handlingsrommet fratrukket demografi og pensjon, var det i 2011 foreslått 50 mill. kr. til kommunene, i 2012 minus 150 mill. kr, mens i 2015, med borgerlig regjering, var det foreslått 1,1 mrd. kr, i 2016 900 mill. kr, i 2018 450–950 mill. kr. Så både når vi ser på hva vi har foreslått, og når vi ser på resultatene, har det vært et økt handlingsrom.

Dette er viktig fordi det handler om nettopp skole, eldreomsorg og hvordan vi skal kunne løfte de mest sårbare blant oss. Vi bidrar til gode og forutsigbare rammer, men også verktøyene, slik at kommunene kan tenke nytt og sørge for økt valgfrihet. For jeg tror at også representanten Tove Karoline Knutsen ønsker mer valgfrihet, og det vil hun få med fortsatt borgerlig styre.

Stein Erik Lauvås (A) [13:13:13]: Vi trenger ikke tallmagi – det er helt riktig. Vi må se på resultatene – det er også helt riktig. Kommunestyrepolitikerne i Eidsberg har sett resultatene. Resultatet var at de måtte innføre eiendomsskatt, hvis ikke ville det vært stillstand i Eidsberg kommune.

Statsråden fortsetter å legge ut om at bredbåndsutbyggingen går aldeles glimrende. Jeg kan opplyse statsråden om at jeg tror det vil være svært delte meninger om det utsagnet, med eller uten graveforskriften, som han nevnte.

Det handler om å prioritere, og det er skattekuttet til Norges aller rikeste som har vært regjeringens tyngste prioritering. Det har ikke vært tidlig innsats. Det har vært skattekutt til Norges aller rikeste som har stått øverst på regjeringens dagsorden. Da blir det eiendomsskatt. Da sørger denne regjeringen for at det er innbyggerne i kommunene som må betale for skattekuttet til Norges aller rikeste.

Så merker vi oss at selv om representanten Njåstad mener at det er nyanseforskjeller mellom Høyre og Fremskrittspartiet når det gjelder eiendomsskatten, så er det ikke det. Det hører vi her i salen i dag, det er jo en avgrunn. Njåstads egen statsråd advarer sterkt mot Fremskrittspartiets politikk når det gjelder eiendomsskatten.

Saken er at kommunene har behov for og bør få mer penger til å drive utvikling av skole, omsorg, næringsutvikling, byutvikling og tettstedsutvikling. Men skal de få de pengene nå, viser det seg at de må gå til innbyggerne og kreve inn eiendomsskatt. Det er det som er virkeligheten der ute.

Arbeiderpartiet har andre forslag når det gjelder kommuneøkonomien. Vi har hatt det hvert eneste år i denne stortingsperioden, og vi har det også nå. Det ville gitt kommunene et godt og riktig puff i riktig retning. Men Høyre og Fremskrittspartiet har sine prioriteringer, og de prioriteringene har vært skattekutt.

Karin Andersen (SV) [13:16:21]: Representanten Jenssen fra Høyre sier at hvis vi får flere helsesøstre, blir det bedre helse. Ja, det gjør det. Derfor prioriterer SV det. Hvis vi får flere læreren i skolen, blir det flere elever som blir sett og kommer til å klare seg bra. Derfor prioriterer vi det. Hvis vi ikke får flere ansatte i eldreomsorgen framover, kommer det til å gå riktig galt. Derfor prioriterer SV det framfor skattelette til de rikeste. Det er et valg vi i SV tar, men Høyre har brukt opp pengene sine til andre ting og har ikke råd til dette, og skyver ansvaret ned på kommunene.

Så til bredbånd. Ja, det første regjeringen gjorde da de kom til makten, var å kutte fra 160 mill. til 50 mill. kr. Så har riktignok Venstre og Kristelig Folkeparti hjulpet dem med å sparke dem litt i gang. Graveforskriften hjelper nok bra i Bergen og i Drammen, men utover bygdene må det tilskudd til, ellers blir det ikke utbygging.

Tove Karoline Knutsen (A) [13:17:35]: Til statsråd Sanner og alle andre som stadig siterer hva representanten Torgeir Micaelsen sa i 2013: Jeg vet hva han sa. Han sa følgende: Vi har gjort den feilen at vi har trodd at antall omsøkte plasser fra kommunene etter kort tid vil materialisere seg i ferdigstilte plasser. Det har vi erfart ikke stemmer, for det kan ta tid før kommunene ferdigstiller plasser, og det kan være at man ikke tør å sette i gang i det hele tatt. Derfor må vi tenke videre og breiere når det gjelder eldreomsorg. Så anbefalte han regjeringen å gjøre det samme. Det har ikke regjeringen lyttet til, så man driver fremdeles med talltriksingen. Det er ikke spesielt klokt, for vi trenger helt andre virkemidler i eldreomsorgen.

Så til valgfrihet. Jeg er veldig for valgfrihet, men det skal være valgfrihet på det som betyr noe, slik at en kan råde over hverdagen din, og at en – innenfor rammer – kan bestemme hva slags mennesker som skal komme hjem til seg – enkeltmennesker, ikke bedrifter, ikke firmaer. Man vet jo ikke hva slags mennesker som er i det ene eller det andre eller det ørtende firmaet. Det er ikke valgfrihet.

Stine Renate Håheim (A) [13:18:51]: Vi som bor i distriktene, er fremdeles urolige for hva høyresiden kan finne på dersom de mot formodning skulle få tillit i fire nye år. Vi aner ikke hvor mye skattekutt høyresiden vil prioritere i neste periode. Det er det ingen svar på. De skattekuttene som har kommet, ser ikke vi nødvendigvis mye til i distriktet, vi har ikke mange kapitalsterke mennesker. Da blir det enda verre når regjeringen samtidig kutter i de regionale utviklingsmidlene. Vi aner ikke hva regjeringen kommer til å gjøre når det gjelder inntektssystemet, som har rammet mange av kommunene i distriktene.

Vi har fått kutt i bredbåndsutbyggingen. Nå hører jeg statsråden sier at private investeringer har økt med milliarder. Det høres kanskje fint ut hvis en bor i Bærum eller i sentrale strøk på Østlandet, men for oss som bor der det ikke lønner seg å bygge ut bredbånd, er det ikke de private investeringene som kommer oss til gode. Det er derfor vi trenger fellesskapet. Det er derfor vi trenger at staten går inn med midler til å bygge ut bredbånd der det ikke er kommersielt lønnsomt.

Det er kjempeflott med ny graveforskrift. Som representanten Andersen sa, vil det sikkert være til hjelp i noen store byer, hvor man har litt tuklete greier med det. Men jeg tror jeg kan love statsråden at hvis han kommer med penger til bredbånd og vil bygge ut mer bredbånd i kommunene i Valdres, tror jeg kommunene der er villig til å grave opp hva som helst når som helst – vi er villig til å gjøre hva som helst. Det er ikke graveforskriften som har vært problemet hos oss, det er mangel på statlige kroner. Denne regjeringen har kuttet i statlige kroner. Hvis vi vinner valget, kan vi love at det blir mer bredbåndsutbygging i hele landet, ikke bare der det er kommersielt lønnsomt. Heldigvis er det snart valg. De som tenker at man vil bygge ut både by og land, de bør stemme på Arbeiderpartiet og venstresiden.

Statsråd Jan Tore Sanner [13:21:07]: Det er ingen uenighet om at det også er behov for statlige midler for å sikre fremdrift i mer bredbånd der folk bor. Men å hevde at det ikke har noen betydning for utbygging av bredbånd når man kan kutte kostnadene opp mot 25 pst., da må man nesten komme fra Arbeiderpartiet. For det vi nå gjennomfører av endringer, det betyr noe. Det betyr noe for folk, og det betyr noe for næringslivet i Distrikts-Norge.

Så hører jeg at representanten Lauvås sier at de store pengene er brukt på skattelettelse til de aller rikeste. Det er feil. De store pengene er brukt på velferd i kommunene. Det er velferd i kommunene de store pengene har gått til. Det er veiutbygging i hele Norge de store pengene har gått til. Det er helse og helsevesen de store pengene har gått til. Men så er det riktig at vi også har kuttet skattene for vanlige folk – 8 000 kr for en familie med vanlig inntekt. Jeg tror det betyr noe for en vanlig familie å få redusert skattene sine med 8 000 kr. Og det betyr noe for dem som skal investere i norske arbeidsplasser i hele landet at de har fått redusert den særnorske formuesskatten. Og det vil bety noe dersom Arbeiderpartiet skal øke skattene med minst 15 mrd. kr i neste periode. Det betyr at folk får høyere skatter. Det betyr at det blir høyere skatter på norske arbeidsplasser. Det betyr at det blir mer krevende å skaffe jobb til folk som trenger det. Så de politiske forskjellene er klare og tydelige: En borgerlig regjering sørger for økte investeringer i velferd samtidig som vi fremmer fornyelse i offentlig sektor, mens det vi har hørt av alternativ fra de rød-grønne, stort sett handler om å øke skattene, og det vil gjøre det enda vanskeligere for de mange som fortsatt er på jakt etter en arbeidsplass.

Helga Pedersen (A) [13:23:54]: De største skattekuttene til Høyre og Fremskrittspartiet har gått til dem som har mest. Med Arbeiderpartiets veldig konkrete skattepolitikk, som vi går til valg på, vil folk med inntekter på 600 000 kr og lavere ha lik eller lavere skatt enn i dag, mens vi varsler skjerpinger for dem som har millioninntekter. Det tror jeg det er relativt stor forståelse for.

Vi har ett regjeringsparti som bedyrer at de har tillit til kommunene, men som vil forby de samme kommunene å ta inn eiendomsskatt. Det andre regjeringspartiet er helt uenig i det. Det er ikke en nyanse, det er en grunnleggende uenighet. Men realiteten er at regjeringspartiene ser at eiendomsskatten er helt nødvendig for å unngå kutt i velferden, som følge av de 20 mrd. kr de samme to regjeringspartiene har vedtatt her på Stortinget. Hvis kommuneøkonomien hadde vært så god som regjeringen påstår, hadde det vel ikke vært behov for kommunene å øke eiendomsskatten med over en tredjedel.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [13:25:13]: Jeg var i grunnen ferdig med mitt innlegg, men jeg synes svartmalingen fra Arbeiderpartiet når nye høyder, der en legger på litt emosjon og litt volum og kaller alt for skattelettelser og særpreg. Det blir for drøyt å sitte og lytte på det.

Hvis en ser på resultatet i denne perioden, har Kristelig Folkeparti vært med denne regjeringen og fått på plass 1,3 mrd. kr til tidlig innsats i 1.–4. klasse. Arbeiderpartiet vil nå gå videre og ha en norm på kommunenivå, mens vi vil ha det på skolenivå, slik at det blir et konkret resultat, og en ikke kan trikse med tall etterpå. Vi har fått inn flere hundre millioner, satset på flere barnehagelærere, 2 600 flere barnehageplasser, vi har fått økt kontantstøtten, økt engangsstønaden, fått 83 mill. kr til familievern – jeg har en lang liste, som jeg synes det ville være rettferdig at Arbeiderpartiet tok med. La meg også nevne 30 mill. kr mot menneskehandel, 320 mill. kr til helsesøster- og skolehelsetjeneste for å forhindre at ungdom faller ut av videregående skole, vi har fått hevet minstepensjonen for enslige minstepensjonister, vi har hevet lærlingtilskuddet, og vi har beholdt bistandsprosenten. Slik kan jeg fortsette i det uendelige, så jeg synes at når en skal bedømme situasjonen helhetlig, burde en ta det med og ikke bare svartmale situasjonen. Det har vært anstrengt, men en rimelig brukbar økonomi i kommunene, og vi har minnet hverandre om, etter fallet i oljepris og andre ting, at vi må være nøkterne videre.

I ulike situasjoner i denne fireårsperioden har jeg i replikkrunder møtt påstander om at vi heller skulle ha støttet Arbeiderpartiet, så skulle vi fått mer. Det synes jeg har vært en interessant påstand, spesielt på bakgrunn av at i 2013 var Arbeiderpartiet de som var tydelige på at de ikke ville ha Kristelig Folkeparti med.

Kjell-Idar Juvik (A) [13:27:42]: Jeg har dessverre ikke fått fulgt hele debatten i dag, for vi har lagt fram innstillingen til transportplanen. Men jeg har fått med meg litt av innspurten.

Det som det i hvert fall ikke er noen tvil om – for først å kvittere ut det siste til Kristelig Folkeparti – er at man har fulgt dårlig med hvis man føler at ikke døren står åpen hos Arbeiderpartiet med tanke på samarbeid. Da er i hvert fall det kvittert ut.

Så er det sånn at det betyr noe hvem som styrer, det er ikke noen tvil om det. Vi har fått en regjering som prioriterer annerledes, og det er veldig greit. Det er i hvert fall veldig greit når vi skal ut og drive valgkamp så folk ser forskjellen. Statsråden står på denne talerstolen og forsøker å bortforklare skattekuttene. Jeg må si at det virker meget overraskende at man ikke klarer å innrømme at når det gjelder de store skattekuttene, har de store pengene gått til dem som har mest fra før. Man prøver å snu tonen helt motsatt vei med at når Arbeiderpartiet skal øke skattene, er det de som har lavest inntekter, som faktisk skal bli rammet. Det henger ikke i hop og sånn er det selvfølgelig ikke. Det er som Helga Pedersen sier, folk med en inntekt på 500 000–600 000 kr og under det, vil få lik eller lavere skatt med Arbeiderpartiets skatteopplegg.

Så er kommuneøkonomi viktig, og det vet ikke minst jeg som har vært i kommunepolitikken i mange år, åtte år som ordfører. Det er forskjell på regjeringer, og det merker innbyggerne veldig godt. Så kan man slå seg på brystet nå for man har hatt noen år med gode skatteinnganger. Jeg vet ikke om det er regjeringen som skal ha den største æren for det. Det er i hvert fall sånn at Arbeiderpartiet har i alle disse årene hatt et betydelig bedre opplegg til kommunene enn det regjeringen har. Det kommer man ikke unna med.

Så til bredbånd: Ja, det er sånn i dag at det er et digitalt skille. Bor man utenfor tettbygd strøk, er det bare 37 pst. som har tilgang på høyhastighetsbredbånd. Er man heldig og bor i tettbygd strøk, er det 96 pst. Og så er det store forskjeller fylkene imellom. Ja, det er bra man gjør noe med graveforskriftene, men det er ikke bare dybden det står om når man skal rulle ut bredbånd, det har noe med lengde og avstander å gjøre også. Derfor må man være villig til at staten tar ansvar og bruker statlige penger til å få bygd ut bredbånd i samarbeid med de kommersielle. Det vil ikke denne regjeringen. Det er småpenger. Det første de gjorde var å ta ned beløpet fra 160 mill. til 50 mill. kr. Det gjorde de i både 2015 og 2016. Det ønsker vi å gjøre noe med, og derfor legger vi fram en transportplan der vi løfter inn bredbånd som en ny satsing i transportplanen og legger inn 6 mrd. kr de neste 12 årene – vi skal bruke 500 mill. kr per år for at alle skal få en god bredbåndsdekning uavhengig av hvor de bor. Så kan statsråden sitte i salen og glise for sin manglende satsing.

Stein Erik Lauvås (A) [13:30:59]: De store pengene har gått til velferd og veier. Ja, selvfølgelig har det gått store penger til velferd og veier, men det har gått store penger til skattekutt. Statsråden viser til skattekuttene til vanlige folk – 8 000 kr – mens enkeltpersonene med de største formuene her i landet har fått millioner på millioner av kroner i skattekutt av statsråden. Så har skattekuttene til disse vanlige folkene – som man kaller dem – blitt spist opp av ulike avgiftsøkninger, og av at mange kommuner har sett seg nødt til å innføre eiendomsskatten fordi kommunene ikke har hatt rom for å drive nødvendig utvikling. Det er det som er saken. Det er dette som er politikken, det er slik Norge nå styres, det er skjevdeling og forskjellene øker. Nå er det på tide med en ny regjering.

Frode Helgerud (H) [13:32:17]: Noen utsagn fortjener å bli kommentert, fordi de sier noe om holdningene til dem som uttaler dem. Det var representanten Knutsen som fikk meg til å ta ordet. Hun formulerte seg slik: «Jeg er veldig for valgfrihet, men det skal være valgfrihet for det som betyr noe.»

Dette kunne bare vært uttalt fra en fra Arbeiderpartiet, for det er bare politikere fra Arbeiderpartiet som oser av en slik selvtillit at de tror det er de politiske partiene som best vet hva som er viktige valgfriheter for hver og en av oss. Hvilke valgfriheter som betyr noe, er formodentlig for viktig til at Arbeiderpartiet mener vi kan velge dem selv, og da er det neimen ikke reell valgfrihet.

Mazyar Keshvari (FrP) [13:33:17]: Det er veldig mye underlig som kommer fram i løpet av denne debatten, for realiteten er jo at Arbeiderpartiet aktivt støttet reduksjoner i selskapsskatten og mesteparten av lettelsene i personskatten, med noen unntak for bl.a. pensjonister. Dette utgjør 11–12 mrd. kr av lettelsene Arbeiderpartiet snakker om. Hvis vi tar med arveavgiften – som Arbeiderpartiet ikke har støttet, men heller ikke sagt klart og tydelig om de vil gjeninnføre – så er det 2–3 mrd. kr til der.

Hvis vi begynner å legge sammen alle de endringene som Arbeiderpartiet selv har vært med på, snakker vi om 4–6 mrd. kr som er forskjellen, til tross for at noen av dem bruker 20 mrd., noen 21 mrd. og noen 25 mrd. kr. Det er 25 mrd. kr som er det riktige beløpet. Men når vi trekker fra alt det Arbeiderpartiet har vært med på selv, blir det ikke det store tallet som de ønsker å framstille skal være hele handlingsrommet. Hvis vi ser på budsjettet som vi har, på 1 300 mrd. kr, utgjør dette under 2 pst. av det.

Mitt spørsmål til Arbeiderpartiet, som jeg håper de kan svare på, er hvilken av disse endringene som de har vært med på, ønsker de nå å trekke tilbake og reversere, i og med at de mener at det ikke er råd til å gjøre nærmest noen ting, eller at alt kunne vært gjort bedre bare man hadde latt være å bruke disse lettelsene. For Arbeiderpartiet har jo stemt for dem selv.

Representanten Pedersen fra Arbeiderpartiet påpekte at hvis kommuneøkonomien hadde vært så god som de borgerlige skal ha det til, så hadde det ikke være nødvendig med eiendomsskatt. Nei, det er ikke nødvendig med eiendomsskatt. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viste i landets hovedstad gjennom 18 år at det ikke var nødvendig, og man ga gode tjenester til borgerne. Det er ikke rart at det nye byrådet i Oslo må innføre eiendomsskatt når man rekommunaliserer eldreomsorgen og bare der får en økning på 50–60 mill. kr i kostnader, og når man ikke klarer noe så enkelt som å håndtere avfall og påfører hovedstaden ekstra kostnader.

Så det hadde vært veldig fint hvis Arbeiderpartiet i løpet av denne debatten kunne avklare hvilken av de lettelsene de har vært med på, som de ønsker de å reversere, ettersom de bruker et sted mellom 20 og 25 mrd. kr i skatte- og avgiftslette som hovedargument i alle debatter vi har i denne salen.

André N. Skjelstad (V) [13:36:14]: Det kunne nesten vært retorisk interessant å spørre representanten Lauvås, men jeg ser at han ikke har mer taletid igjen. Kanskje kan representanten Sund, som har ordet etter meg, og som har taletid igjen, svare på spørsmålet: Hva kommer denne ekstra skatteinngangen i så fall av? Ja, det kommer selvsagt av en omlegging av skattesystemet, men det kommer også av et velfungerende næringsliv som betaler skatt inn til fellesskapet – og det er jo det det handler om. Det er jo heller ikke noen uenighet med Venstre om at bredbånd er viktig. Derfor har vi også prioritert det i hvert alternative budsjett vi har lagt fram.

Men jeg er overrasket over, når en fra Arbeiderpartiets side først skal gjøre det store sveipet, at en ikke da velger å prioritere også mobildekning, som det også er et stort vakuum på på veiene rundt omkring i landet. Ikke minst handler dette også om trafikksikkerhet, når en først skal bruke bredbånd innenfor samferdsel.

Eirin Sund (A) [13:37:29]: Det er ganske merkelig å sitte her og høre på denne debatten, for i kjent stil går Høyre- og Fremskrittsparti-folkene opp på talerstolen og kaller det som vi andre sier for svartmaling. Det som faktisk er en politisk, reell uenighet, kaller Høyre-folkene for svartmaling. For oss er dette en reell uenighet. Vi ønsker oppriktig å bruke de store pengene på skole og på eldreomsorg. Det er det som er viktigst for oss.

Så sies det fra talerstolen at regjeringens skattelette virker, og at det fører til flere arbeidsplasser. Jeg kommer fra Rogaland, og erfaringene fra Rogaland viser at det ikke virker. Vi kommer aldri til å skylde på regjeringen for oljeprisen, det har vi ingen grunn til å gjøre, men vi kan allikevel peke på regjeringen når den mener at denne skatteletten er bra for arbeidsplasser og næringslivet. Hjemme hos oss er det høy ledighet, og det er en rimelig vanskelig situasjon for veldig mange. Så det å fortelle at dette fører til flere arbeidsplasser, er beviselig feil. Det regjeringen gjør, er å svekke fellesskapet, svekke vår evne til å styrke skolen og styrke eldreomsorgen.

Så er det også veldig spesielt å legge merke til at alt som vi i de rød-grønne partiene skal måles på, var det vi gjorde før 2013. Vi har hele tiden, siden 2013, også levert våre budsjetter, som har vært sterkere og større med tanke på at fellesskapet skal få større inntekter til å kunne produsere gode tilbud innenfor eldre- og helsesektoren.

Flere har vært oppe her og prøvd å skape et bilde av at vi ikke har kontakt der ute og ikke vet hva vi gjør, og at regjeringspartiene har en spesiell god kontakt der ute. Vi har fremdeles – og har alltid hatt – veldig god kontakt med våre folk der ute og vanlige folk der ute, i kommuner og i fylker. De er bekymret for at de ikke kan levere det tjenestetilbudet som de mener at de skal levere til sine innbyggere.

Jeg har tidligere vært kommunepolitiker i 16 år – og et par år i fylket. Jeg vet hvordan det føles der ute når en ikke har penger nok til å gjøre det en skal. Da må ingen komme å fortelle meg at 20 mrd. kr i skattelette ikke ville vært viktig for våre kommune- og fylkespolitikere å ha for virkelig å kunne gi innbyggerne det de skal ha.

Så må jeg si at når jeg hører representanten Keshvari fortelle om gode tjenester levert i Oslo tidligere, før det nye byrådet som nå styrer, hvor gode de var før det, og at de ikke har trengt eiendomsskatt før, lurer jeg på om representanten Keshvari noen gang har vært ute i Oslo-skolen og i eldreomsorgen og sett viktigheten av at man har innført eiendomsskatt for å klare å levere det tjenestetilbudet som folk fortjener å få.

Tone Merete Sønsterud (A) [13:40:44]: Skattelette har vært et av de største prosjektene til denne regjeringa, og de største skattekuttene har gått til dem som har mest. Det kan man bare ikke løpe fra. Når kommunalministeren her snakker om at det skaper arbeidsplasser, så har han jo ingen dekning for det. Det er ikke noe som tyder på at skattelettelsene skaper arbeidsplasser, slik han påstår – noe representanten Sund også kommenterte.

Hvis Høyre og Fremskrittspartiet kommer til makta igjen, skal man gjennomføre enda større skattekutt, og det må jo gå utover noe i velferdsstaten vår. Forskjellene i landet kommer til å øke i enda kjappere takt enn det de gjør i dag, med de konsekvensene det får.

For Arbeiderpartiet er en offentlig fellesskole og lik rett til utdanning en grunnleggende rettighet for å sikre like muligheter for alle. En felles læringsarena bidrar også til at vi som samfunn kan lykkes med likestilling, integrering og sosial utjevning. Å sikre alle tilgang til kunnskap og kompetanse er ikke bare et gode for den enkelte; det er avgjørende for hvor godt Norge vil lykkes med å skape nye næringer, trygg velferd og å utvikle offentlig og privat sektor. Å kunne skrive, regne og lese er helt grunnleggende for å lykkes i utdanning og i arbeidsliv. Innsatsen må settes inn mye tidligere, i barnehagen og i de første skoleårene.

Den største utfordringen i fellesskolen er at én av fire elever i dag ikke fullfører videregående skole. Elever som er i ferd med å falle fra i videregående opplæring, må derfor få bedre oppfølging, og det må skje mye raskere enn i dag. Arbeiderpartiet vil gjennomføre en reform for tidlig innsats i barnehage og skole for å sørge for at langt flere elever fullfører skolen. Det er viktigere enn skattekutt.

Statsråd Jan Tore Sanner [13:42:54]: Jeg tror i hvert fall at vi kan enes om at det begynner å nærme seg valg. En debatt som skulle handle om lokaldemokrati og velferd i kommunene, er nå blitt til en debatt om skattekutt. Jeg tror i hvert fall vi kan konstatere at den politikken som regjeringen har ført, i godt samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre, gir gode resultater. Etter at vi opplevde et sjokk i oljeprisfallet og mistet 50 000 arbeidsplasser, ser vi nå at arbeidsledigheten er på vei ned, veksten er på vei opp, og det skapes flere arbeidsplasser.

Jeg synes også vi kan glede oss over at regjeringen gjennom målrettet innsats nå også løfter de mest sårbare blant oss. Blant annet har andelen som er bostedsløse, gått ned fra over 6 000 til under 4 000. I 20 år har det vært om lag 6 000 bostedsløse i dette landet. Nå har vi gjennom målrettet innsats fått det ned til under 4 000.

Andelen barn som er bostedsløse, har gått ned med nesten 70 pst. Det viser at regjeringen klarer å legge til rette for vekstkraft, arbeidsplasser og nye bedrifter samtidig som vi styrker velferden og løfter de aller mest sårbare blant oss.

Så kan vi gjerne ha en diskusjon om skattekutt og hvem det går til. Realiteten er at det er kombinasjonen av et sett av virkemidler som gir effekt, både satsingen på samferdsel, forskning, kunnskap og distriktsnæringene våre, som gjør at vi nå har en sterk vekst innenfor reiseliv, fiskeri og fornybare ressurser. Dette er en god utvikling som vi ønsker å forsterke i årene som kommer. Vi ser at ledigheten går ned, at veksten går opp. Det skapes flere arbeidsplasser. Vi må forsterke den politikken i årene som kommer.

Mazyar Keshvari (FrP) [13:45:22]: Til representanten Sund: Joda, jeg har vært veldig mye ute i virksomhetene i Oslo kommune, og det er viden kjent at Oslo har noen av landets beste skoler, noe den nye byråden fra Arbeiderpartiet anerkjente. Hun sa at hun hadde kommet til dekket bord. Vi får til sosial mobilitet der andre ikke får det til.

Men jeg registrerer at ingen i Arbeiderpartiet er i stand til å svare på de spørsmålene jeg stilte dem – og det er jo ganske interessant – nemlig om de forhold som går på at de aktivt har vært med på å støtte reduksjoner i selskapsskatten og mesteparten av lettelsene i personskatten, som utgjør 11–12 mrd. kr, at de har vært med på lettelsene i formuesbeskatningen som går på verdsettelsesrabatten for aksjer og eiendeler, som gjør at den reelle forskjellen er på 5 og 6 mrd. kr, til tross for at de later som om det er 25 mrd. kr.

Eirin Sund (A) [13:46:37]: Statsråden går opp her og sier at han trodde vi skulle diskutere lokaldemokratiet og regionaldemokratiets utfordringer, og at han synes det er merkelig at dette har blitt en debatt om skattekutt. Det er nå engang sånn at det er finansieringen av velferdsstaten, eller velferdsgodene, som er det avgjørende for hvordan vi faktisk bruker pengene. Hvis kommunen skal kunne produsere gode tjenester, må også de store pengene kunne gå til kommunen. Da kan en ikke bare feie under teppet at de 20 mrd. kr som en bruker til skattekutt, får de som har aller mest fra før av, nyte godt av. Det må kunne påpekes, for 20 mrd. kr er for Arbeiderpartiet et stort pengebeløp, det er veldig mye penger, som en kunne brukt til god tjenesteproduksjon.

Hvordan en bruker de store pengene, er det som er det viktigste for Arbeiderpartiet. For oss har det i denne debatten vært viktig å si at vi anerkjenner den jobben en gjør ute i kommunene og fylkene, men vi er også blant dem som anerkjenner at de trenger penger for ytterligere å kunne utvikle og forsterke sitt tjenestetilbud.

Så må jeg si til representanten Keshvari: Jeg betviler ikke at representanten har vært mye ute, og det er ingen tvil om at det er veldig mye i Oslo og i andre kommuner som er bra. Men det er også sånn at når en er ute – også i Osloskolen – ser en at det er mange unger som ikke får den hjelpen de trenger, i form av tidlig innsats. Det er altfor mange unger, også i Osloskolen, som ramler av i 5. klasse, og da er løpet kjørt når det gjelder hvordan de skal klare seg framover i tid. Det er disse vi ser igjen som faller ut av videregående skole.

Det er mange som står i kø for å få plass i verdig eldreomsorg.

Når disse oppgavene ikke er løst, kan vi ikke sitte – eller stå – her i denne sal og si oss fornøyd. Det er da Arbeiderpartiet sier: Vi ønsker å styrke lokaldemokratiet og regionaldemokratiet. Da må vi bruke pengene der de brukes skal, for at dette faktisk skal skje, og for at de skal komme de unge og de eldre innbyggerne våre til gode, og ikke dem som har aller mest fra før.

Statsråd Jan Tore Sanner [13:49:01]: Den gang Jens Stoltenberg var leder i Arbeiderpartiet og også statsminister, snakket han om at vi må skape og dele. Representanten Sunds innlegg handlet bare om hvordan vi skal bruke pengene.

Representanten Sund sier at vi må kunne diskutere hvordan vi skal bruke pengene. Selvsagt skal vi diskutere hvordan vi skal bruke pengene, men vi skal da også diskutere hvordan vi skal skape verdiene. For det er nå engang slik at velferdssamfunnet vårt krever finansiering, og finansiering får vi ved at vi får opp vekstkraften i økonomien.

Det betyr at vi må legge til rette for gründere, for de store bedriftene, for de mellomstore og for de små bedriftene – for verdiskaping i hele landet. Det er dét diskusjonen om skattepolitikk handler om. Så er det ikke slik at det bare handler om skatt; det handler også om investeringer i forskning, i kunnskap, i veier, i jernbane. Det er kombinasjonen av disse virkemidlene som innebærer at vi nå ser at arbeidsledigheten går ned, at veksten går opp, og at det skapes flere verdier.

Det som er Arbeiderpartiets hilsen til dem som står på hver dag og skaper nye jobber, er at de skal få 15 mrd. kr i økte skatter. Det er ingen god melding til dem som står på, arbeider og skaper nye jobber.

Eirin Sund (A) [13:50:54]: Det Jens Stoltenberg sa, at det er viktig å skape for å dele, er noe Arbeiderpartiet levde etter da og lever etter nå. Arbeiderpartiet har vist i våre budsjettforslag, også de siste fire årene, at vi bruker masse penger på tiltak for å skape arbeidsplasser – både innen klimateknologi, entreprenørskap, samferdsel osv. Men så er det altså noen penger som står igjen når det er skapt noe, og som skal deles. Hvem er det vi skal dele dem ut til? Noe av det viktigste vi mener de kan deles ut til, er skole og barnehage. Jens Stoltenberg har sagt veldig mye klokt. I tillegg til at han har sagt at det er lurt å skape før en deler, har han også sagt at kanskje noe av det viktigste vi kan gjøre for arbeidsplasser og næringsliv, er å sikre barnehageplasser til alle, slik at foreldrene kan gå på jobb. Så statsråden trenger ikke å bekymre seg for at Arbeiderpartiet både nå, som før, og alltid framover vil være opptatt av at vi skal skape for å kunne dele. Men så er vi uenige om hvordan vi deler de pengene som blir skapt, på rett måte.

Stine Renate Håheim (A) [13:52:08]: Vi er kommet langt i debatten når Høyre-statsråder begynner å mimre om forrige gang Arbeiderpartiet styrte landet. Jeg ønsker også at vi skal komme tilbake til det.

Selvfølgelig skal vi skape for å dele, men det er jo nettopp derfor vi snakker om bredbånd, om viktigheten av regionale utviklingsmidler, om viktigheten av tilgang på risikokapital for gründere som har gode ideer. Og det er nettopp derfor Arbeiderpartiet også går til valg f.eks. på å trekke Innlandsutvalget opp av skuffen og realisere prosjekter som er viktige i regionen jeg kommer fra. Så må man nesten være Høyre-mann for å greie å bli overrasket over at en debatt om velferd også handler om skatt, for det henger nemlig ganske nøye sammen. For når man prioriterer 20 mrd. kr i skattekutt til dem som har mest fra før, blir det mindre til velferd for folk flest. Problemet med denne regjeringen er en rekordhøy oljepengebruk. Samtidig er arbeidsledigheten rekordhøy, og det skapes nesten ikke arbeidsplasser i privat sektor. Det er på tide med et nytt flertall.

Kjell-Idar Juvik (A) [13:53:25]: Det er viktig at denne debatten dreier seg om lokaldemokratiet og hvordan vi skal ha gode kommuner. Jeg forstår at statsråden vil prate om det, selv om han kanskje ikke vil minnes på alt som skjedde på torsdag, for man kan jo spørre seg om det var lokaldemokratiet som ble satt i høysetet da man med hard hånd tvangssammenslo kommuner. Det ble i hvert fall ikke oppfattet sånn i mitt fylke, verken i Bindal eller i Tysfjord, og jeg vil tro det heller ikke føltes sånn i de andre kommunene.

Man forsøker å lage skatteøkningene til Arbeiderpartiet til noe annet enn det det er. Jeg vil minne både statsråden og andre om perioden før denne regjeringen tok over. Da hadde vi et høyere skattenivå. Da ble det skapt nye arbeidsplasser. Det ble faktisk skapt fem ganger flere arbeidsplasser enn under den regjeringen vi har nå. I tillegg var to tredjedeler av dem i privat sektor. Ja, tallene viser at under Stoltenberg ble det skapt 45 000 nye arbeidsplasser årlig. Under Erna Solberg har det blitt skapt litt over 8 000. Det er tallenes realitet. Så å stå her og påstå at et skattesystem med skatteendringer fra Arbeiderpartiet vil være undergangen for næringslivet, er å dra det veldig, veldig langt.

Man forsøker seg her på noen vittigheter rundt hvordan kommunene drives. Kanskje man skulle ha sjekket litt fakta først? Renovasjonen i Oslo, som man harselerer over – ja, hvem var det som satte ut renovasjonen i Oslo på anbud? Hvem lagde anbudskriterier som gjorde at man fikk det? Var det de som sitter i dag? Nei, det var noe av det siste de som styrte Oslo før den tid, gjorde. Så man bør kanskje sjekke fakta før man begynner å kritisere noen som har fått dette i fanget.

Når vi skal ha en storstilt digitalisering og satsing på bredbånd, omfatter det selvfølgelig også det som går på mobilitet og den biten.

Helt til slutt: Det er også sånn at vi har en regjering som endrer på kriteriene for kommunene, for eiendomsskatt som i dag betales til kommunene fra kraft, er redusert under denne regjeringen. Ja, det er faktisk sånn at kraftkommunene får nesten 400 mill. kr mindre i 2017 på grunn av at regjeringen ikke har justert kapitaliseringsrenten. Det ser ikke ut som om de har til hensikt å gjøre det heller, og gjør de ikke det, ja, så er utfordringene vi står og diskuterer i dag, for 2018, betydelig verre for nesten 200 kommuner hvis ikke den kommer på plass.