Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Presidenten vil videre foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
har en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Odd Henriksen (H) [12:19:57 ] (ordfører for saken): Jeg må
få takke komiteen for et godt samarbeid, samtidig som jeg vil si
at det har vel ikke vært den mest krevende saken å være saksordfører
for.
Det denne saken handler om, er «catskiing».
Bakgrunnen for at vi har saken oppe i dag, er at det da vi endret motorferdselloven
sist, kom inn et forslag om å se på muligheten for å kunne drive
med «catskiing». «Catskiing» benyttes altså om når man transporterer
skiløpere opp på fjellet med tråkkemaskiner eller en lignende stor
beltevogn, for at de så kan få stå på ski ned i upreparerte skibakker.
Det å åpne for motorferdsel i utmark
er krevende, og det er ikke noe som komiteen går med på denne gangen heller.
Det jeg tror er årsaken til at vi på mange måter kan tillate en
viss oppmykning eller en viss måte å gjøre dette på, er at det kan
bli gjort på en relativt sett skånsom måte, i og med at vi ikke
åpner for en permanent endring av motorferdselloven, men en mulighet
for å ha en prøveordning som skal vare i seks år. Den prøveordningen
skal knytte seg til områder som allerede er tatt i bruk, for det
må knytte seg til allerede eksisterende skianlegg. For naturens del
tror jeg at det som gjør at vi får et så stort flertall for å kunne
åpne for det, er at det blir gjort på en særdeles skånsom måte.
Det er en skånsom prøveordning vi nå åpner for.
For de kommunene som eventuelt ønsker
å gjøre det, har vi sagt at vi ønsker å åpne for seks plasser hvor
dette kan testes ut. Det skal som sagt testes ut i områder hvor man
allerede har et skianlegg, og for mange av de skianleggene er man
i områdene utenfor løypene allikevel med tråkkemaskin. Per i dag
har man altså ikke lov til å ha folk hengende etter. Det åpner vi
nå for. I tillegg er det sånn at for at man skal kunne få tillatelse
til å være med i prøveordningen, eller for de kommunene som får
tillatelse til å åpne for prøveordning, er det en ganske omfattende
saksbehandling de skal gjennomføre, knyttet til motorferdselloven
§ 4 a og samme bestemmelse i forskriften. Det betyr at man skal
ha en ganske stor utredning knyttet til hvordan dette skal gjøres,
med de hensyn som der skal tas, og også med de begrensningene som
er knyttet til vernede områder og andre sårbare systemer.
Jeg tillater meg å si at jeg tror
at det er ikke lett, som sagt – det er krevende å åpne for motorferdsel
i utmark. Dette er en prøveordning som noen av næringene har bedt oss
om å se på. Vi gjør det på en særdeles skånsom måte, og vi kan gjøre
det uten at det får altfor store konsekvenser. Det er et seksårig
prosjekt, som skal evalueres etter fire år, og som skal danne grunnlag
for en eventuell beslutning om dette skal bli noe som man skal se
på videre framover, etter seks år.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:23:20 ] : Tar du den, så tar
du den, sa mannen og lesset stokk etter stokk på sledelasset bak
hesten sin. Til slutt var selvsagt lasset for tungt, og hesten klarte
ikke å komme seg av flekken.
Denne historien har sikkert mange
av oss hørt i barndommen, og parallellen til debatten om motorferdsel
i utmark har kanskje noen av mine ærede medrepresentanter sett allerede.
Tøyer vi grensene for hva som tillates av unødvendig motorferdsel
i utmark, mer og mer – om enn bare litt og litt – er det færre og
færre områder igjen uten motordur som forstyrrer roen i fjellet.
Det er riktignok mange begrensninger
ved dette forslaget. Flertallet og regjeringa legger til grunn et
begrenset forsøksprosjekt, begrenset i tid og i omfang. Hensikten
er for så vidt prisverdig nok: å skape grunnlag for ny næring i
tilknytning til alpinanlegg eller utvidelse av eksisterende næring
– og attpåtil i nord. Det er sikkert mange som vil bruke dette,
og det blir enda vanskeligere å skjære gjennom og si nei etter at
ny næring er etablert.
Vi ser det næringsmessige argumentet.
Vi mener likevel at hensynet til minst mulig unødvendig motorferdsel
i naturen, og til sikkerhet for skred og ulykker, trumfer dette.
Miljødirektoratet fraråder å åpne for catskiing i Norge. Det er
vi hjertens enig i, og vi vil stemme mot lovendringen.
La meg legge til at jeg er en smule
forundret over Venstres plassering i denne saken.
Rasmus Hansson (MDG) [12:25:38 ] : Hvorfor har Stortinget vedtatt
en lov om motorferdsel i utmark som sier at vi ikke skal ha motorferdsel
i utmark? Jo, det er fordi Stortinget mente at vi ikke skal ha motorferdsel
i utmark. Men etter at den loven ble vedtatt, har Stortingets flertalls
hovedambisjon vært å bruke enhver anledning til å bore små og store
hull i den loven, sånn at det likevel kan bli litt mer motorferdsel
i utmark, med de mest merkverdige og utroverdige begrunnelser.
Vi har hatt en svær omgang med frislipp
av snøscootere, som startet med en såkalt prøveordning. Den prøveordningen
viste veldig tydelig, og erfaringene fra andre land viser veldig
tydelig, hva som skjer når man tillater etablering av en næring
av interessegrupper som er basert på å gjøre det motsatte av det
som er lovens formål, nemlig å drive motorferdsel i utmark: Det
blir svært vanskelig for de store, konvensjonelle og ikke så veldig
miljøinteresserte partiene å motstå det trykket som oppstår som
følge av disse såkalte prøveordningene. Derfor har vi fått dette uverdige
frislippet av snøscootere i norsk natur, som dette stortinget nylig
vedtok.
Nå er vi på’n igjen. Nå skal man
prøve ut hva det betyr å kjøre preppemaskiner opp med noen folk
som henger etter, sånn at de kan kjøre på ski nedover. De fleste
i denne salen har antakelig vært nok ute i terreng med snø på, til
at de kan forestille seg omtrent hva det går ut på. Alle kan også
forestille seg hva det går ut på når man etablerer næringsinteresser
gjennom seks år som synes at dette er en god idé, og etablerer grupper
som synes det er gøy, og så skal man etterpå prøve å motstå de gruppenes
og de næringsinteressenes synspunkter når man skal såkalt evaluere ordningen.
Det er én mulighet for å begrense
dette, og det er at Stortinget gjenoppretter respekten for det naturvernlovverket
som man tidligere har vedtatt – at Stortinget gjenoppdager grunnpoenget
i denne naturvernlovgivningen, nemlig at man av og til må ha ryggrad
til å si nei, av hensyn til naturen, på naturens vegne, og av hensyn
til det store flertallet som ikke primært har interesse av å bli
tauet opp bakker av preppemaskiner eller av andre ting.
Jeg håper at vi om seks år har et
storting som har gjenopprettet respekten for naturvernlovverk, det
ansvaret man må føle for å ivareta en natur som har svake interesser
på sin side, og den langsiktigheten som kreves for å skjønne hva
man gjør når man slipper løs en næring i et såkalt prøveprosjekt
og så liksom skal kunne begrense den etterpå, når den har etablert
seg.
Statsråd Vidar Helgesen [12:28:49 ] : Først må jeg si at jeg
er glad for å høre at det kanskje er flere enn meg som lurte på
hva dette med catskiing var, første gang de hørte ordet. Denne regjeringen
er generelt opptatt av å styrke lokaldemokratiet og distriktenes
muligheter for å skape arbeidsplasser og vekst. Det er bakgrunnen
for at jeg har lagt frem et forslag som innebærer at kommuner kan
få myndighet til å fastsette forskrift om en kommunal forsøksordning
for catskiing.
Vi har et langstrakt land. Det er
svært store variasjoner i naturmangfold, areal, topografi, klima
og antall innbyggere. I noen kommuner er det mye plass i fjellheimen,
begrenset naturmangfold og relativt få brukere av naturen. Andre
steder er det mer etablert og omfattende klassisk friluftsliv eller
verdifullt eller truet naturmangfold, som f.eks. villrein som det
må tas spesielt hensyn til. Noen kommuner har alpinanlegg der catskiing
kan gi grunnlag for nye inntekter, andre har en betydelig reiselivsnæring som
baserer sin virksomhet på den svært verdifulle uberørte naturen
og ikke motorisert ferdsel.
Muligheten til å oppleve naturområder
uten støy er et viktig nasjonalt fellesgode. Det er av stor betydning
at slike verdier ivaretas. Vi vet at catskiing kan ha ikke ubetydelige
ulemper for reiseliv, friluftsliv, naturmangfold og reindrift, og
at det kan bidra til økt risiko for skred, skader og ulykker. Det
er liten erfaring med catskiing i andre land, det er usikkert hvilket
omfang det vil bli, og dermed også hvordan de eventuelle negative
effektene vil bli, dersom regelverket endres.
Derfor er mitt utgangspunkt at åpning
for catskiing bør være kunnskapsbasert og innenfor klare rammer.
Dette er bakgrunnen for at jeg ikke foreslår noen varig generell endring
av motorferdselloven, men i stedet en lovhjemmel som åpner for en
forsøksordning begrenset til seks år og et representativt utvalg
bestående av seks kommuner. Videre har regjeringen valgt å fremme
det mest skånsomme av de alternativene som var på høring, altså
at det bare kan etableres løyper for catskiing i tilknytning til
eksisterende alpinanlegg. Ordningen skal evalueres etter fire år,
og evalueringen skal ferdigstilles slik at en eventuell permanent lovendring
kan tre i kraft før forsøksordningen utløper.
Videre foreslår jeg kriterier for
kommunale catskiing-løyper, slik at hensynet til bl.a. naturmangfold
og friluftsliv blir ivaretatt. Transporten skal skje i fastsatte
løyper, og de kan ikke legges i verneområder og nasjonale villreinområder
eller kreve terrenginngrep. Løypene skal heller ikke være til vesentlig
skade eller ulempe for reindriften. Kommunene må utrede virkningene
for friluftsliv og naturmangfold og ta en rekke hensyn i arbeidet
med løypene, særskilt til friluftsliv, men også til naturmangfold,
bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø. Sikkerheten
både for dem som kjører, og for andre må også ivaretas. Dermed vil
det langt ifra bli fritt frem for kommunene som får delta i forsøket.
Gjennom de foreslåtte saksbehandlingsreglene
sikrer vi også hensynet til kunnskap og informasjon om konsekvenser,
samt lokal medvirkning. Samtidig har jeg i utformingen av forslaget
lagt stor vekt på at prosessen kommunene må igjennom for å fastsette
løyper, skal være enkel, og at det skal være klart og tydelig hvilke
regler som gjelder.
Departementet vil komme tilbake
til ytterligere kriterier for utvelging av kommuner til forsøket
i forbindelse med utlysning av forsøksordningen, og endringer i
forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.
Ved at vi i første omgang åpner
opp for en svært begrenset forsøksordning for catskiing, som også
har vilkår om ivaretaking av viktige samfunnshensyn, mener jeg vi har
redusert risikoen for negative konsekvenser til et minimum. I stedet
får vi et godt og nyttig kunnskapsgrunnlag som kan gi oss en pekepinn
på om catskiing er noe å satse på varig – eller ikke.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.