Hadia Tajik (A) [11:24:27]: Dersom dette var ein forsmak på haustens valkamp, har me iallfall fått vita at Høgre ikkje har tenkt å bruka tida på å snakka om sin eigen politikk, men først og fremst har tenkt å gå til angrep på andre. Når eg stiller spørsmål basert på kombinasjonen av regjeringspartia sine eigne forslag og deira eigne partiprogram, prioriterer ein altså heller å gå til angrep på Arbeidarpartiet. Spørsmålet mitt er ganske enkelt: Skal folk og veljarar og tilsette i alle desse selskapa no rekna med at det Høgre og Framstegspartiet har signalisert i sine partiprogram og summen av deira forslag, er avlyst gjennom det som Jan Tore Sanner no seier, eller står det faktisk framleis ved lag slik som det er uttrykt i deira forslag og partiprogram?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:25:15]: Representanten Tajik må regne med å få tilsvar når man legger seg på et så lavt politisk nivå retorisk og er så upresis og kommer med direkte feilaktige påstander i sitt spørsmål. Det har jeg tilbakevist punkt for punkt. Det må jo være et problem for Arbeiderpartiet når deres partileder var stabssjef ved Statsministerens kontor da man ifølge representanten solgte ut Norge, og den samme partilederen nå ønsker å bli statsminister.

Dette handler om å ta vare på norske verdier, norske arbeidsplasser, norsk verdiskaping. Og ja: Regjeringen er opptatt av at vi skal ha en balanse mellom statlig og privat eierskap. Jeg tror knapt nok Arbeiderpartiet nevner verdien av privat eierskap i sitt program. Regjeringen og regjeringspartiene er opptatt av å styrke det norske private eierskapet, til gunst for norske arbeidsplasser.

Hadia Tajik (A) [11:26:16]: Tilsvar er heilt fint, og det må ein gjerne koma med. Når det gjeld Arbeidarpartiets partiprogram, kan eg forsikra alle om at det står veldig mykje om betydninga av at det vert skapt arbeidsplassar ikkje minst i privat næringsliv. Det ser me at nesten ikkje har skjedd under Høgre–Framstegsparti-regjeringa.

Så vil eg understreka at det er ingen som viser ein så stor iver etter å selja ut ting som er viktige for Noreg – skog, fisk, viktige selskap for norsk infrastruktur, selskap som representerer viktig fagkompetanse for Noreg – som det Høgre og Framstegspartiet i sum gjer. Mitt spørsmål er ganske enkelt: Kvifor er det så viktig for Høgre og Framstegspartiet å visa denne iveren etter auka privatisering på område der me ser at det faktisk fungerer at staten har ei rolle i eigarskapet? Kvifor er det sånn at deira ideologiske iver overskygger det gode statlege eigarskapet som ein har sett gjennom ganske mange år?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:27:12]: Jeg kan nesten ikke tro at representanten selv tror på sin egen retorikk når man representerer et parti som har delprivatisert Telenor og Statoil, som har vært riktige beslutninger, og som Høyre har støttet, og at man nå kritiserer en regjering for å ha en mindre ambisiøs nedsalgsprosess enn det Arbeiderpartiet hadde selv på begynnelsen av 2000-tallet.

Det er viktig med et balansert eierskap. Det er viktig at vi styrker det norske private eierskapet. Det er viktig for å trygge norske arbeidsplasser for fremtiden.

Gunvor Eldegard (A) [11:28:33]: Takk for svaret. Det var eit svar som roar meg, for sidan 1950-talet har det vore politisk einigheit om å ta vare på verdiane i strandsona. Det generelle byggjeforbodet i 100-metersbeltet langs sjø vart første gong innført i 1965, og forbodet har vore lovfesta sidan 1985 i plan- og bygningslova. Her står det at i 100-metersbeltet skal det takast særleg omsyn til naturmiljø, kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.

Allemannsretten er eit gratis fellesgode, og ferdsel i strandsona er ein viktig del av dette. Denne retten er tufta på at me skal oppføra oss omsynsfullt med tanke på grunneigarar og andre brukarar, og visa respekt for nærmiljøet. Likevel ser me ofte at det er sett opp ulovlege stengsel eller andre fysiske hindringar som hekk, gjerde o.l., eller skilting og andre privatiserande tiltak som har til hensikt å stoppa eller vanskeleggjera lovleg ferdsel. Kva tiltak meiner statsråden bør gjerast for å hindra ulovleg privatisering av strandsona?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:29:39]: Hvis det er ulovlig privatisering, er det selvsagt noe for myndighetene å ta tak i. Min erfaring er at vi i Norge er flinke til å ta vare på eiendomsretten og allemannsretten, og at kommunene har gode verktøy for å sikre både vern og ønsket utbygging i strandsonen. Det er gitt statlige planretningslinjer for hvordan kommunene kan praktisere slik differensiert forvaltning, og mitt inntrykk er at det praktiseres på en god måte. Vi går nå gjennom de erfaringene man har, og vi vil også vurdere om retningslinjene skal justeres på bakgrunn av erfaringene – og også som en konsekvens av kommunereformen, hvor vi får større kommuner langs kysten. Men når det gjelder ulovlig privatisering, er det selvsagt et spørsmål som må tas tak i av rette myndigheter.

Gunvor Eldegard (A) [11:30:42]: Takk for svaret. Regjeringa har òg uttalt at dei gjennom lovverket vil ha statleg sikring av friluftslivområde, leggja til rette for at befolkninga over heile landet har god tilgang til strandsona, og at lovverket er det viktigaste verkemiddelet for å oppnå dette. Regjeringa påpeikar at strandsona er det arealet i Noreg som er under det sterkaste nedbyggingspresset, at byggjeforbodet ikkje er absolutt, og at det kan fråvikast gjennom planar og dispensasjonar. Særleg i dei befolkningstette områda er det stort press for nedbygging, og det vert veldig ofte gjeve dispensasjon frå regelverket om byggjeforbodet. Korleis vil statsråden sikra at det vert lagt til rette for at befolkninga over heile landet har god tilgang til strandsona?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:31:33]: Vi har et tjenlig lovverk for det i dag, og jeg mener vi har grunn til å være fornøyd med måten som både kommuner og staten har lagt til rette for allmennheten i 100-metersbeltet på. Det er en viktig norsk verdi at man har god tilgang, og kommunene kan gjennom planverket sikre en god balanse mellom vern og utbygging. Så er det slik, som jeg svarte i mitt forrige innlegg, at regjeringen nå går gjennom de erfaringene man har, og også vil vurdere justeringer i retningslinjene hvis det er behov for det.

Kjell-Idar Juvik (A) [11:36:10]: Det er faktisk sånn at det som sikrer denne modellen, er Avinor-modellen, der man har en samfinansiering mellom dem som går med overskudd og dem som går med underskudd. Jeg vil i hvert fall gjøre det jeg kan for å bidra til at Fremskrittspartiets politikk ikke skal videreføres de neste fire årene. Det var ikke det som var poenget mitt.

Men både det som er i ferd med å skje i denne perioden, og det som kan skje i kommende periode, er det viktig at velgerne er klar over. Representanten prøver å dra fram taxfreekortet på nytt igjen – da bør han heller lese seg opp på programmet til Arbeiderpartiet. Det er rimelig avklart. Vi skal fortsette finansieringen av Avinor og beholde Avinor-modellen som i dag, og inntektene fra taxfree skal fortsatt gå til Avinor. Det som er diskusjonen, er hvorvidt Vinmonopolet skal drifte eller ikke.

Det er ikke sånn at statsråden venter på eiermeldingen. Allerede i neste uke skal han ha generalforsamling. Der foreslår han å endre vedtektene før Stortinget har ferdigbehandlet eiermeldingen. Synes statsråden at det er en grei behandlingsmåte?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:37:15]: Når det gjelder samfinansiering, peker jeg på at Arbeiderpartiet heller ikke kommer til å få flertall alene. Vi vet at flere av partnerne som Arbeiderpartiet vil ha som en del av sin konstellasjon, ønsker en taxfreeordning dit pepperen gror, eller ønsker store endringer i den. Derfor vil en i den politiske debatten i valgkampen, når debattene skal føres der, måtte sammenligne hva de ulike løsningene er. Det er interessant hvis Arbeiderpartiet allerede nå avklarer at deres samarbeidspartiers alternative forslag blir kansellert. Det ville være oppklarende. Det er i så fall veldig gledelig, for denne debatten som f.eks. Senterpartiet og andre har ført, har ikke vært med på å styrke flyplassene i distriktene, snarere tvert imot.

Når det gjelder politikken som er blitt ført overfor Avinor, ligger den i meldingen som er fremmet til Stortinget. Jeg forstår ikke helt hva representanten Juvik sikter til når han mener at skadelige ting har skjedd i denne perioden. Det skulle jeg gjerne fått utgreid. Det vi ser, er at det skjer store investeringer i luftfartssektoren.

Kjell-Idar Juvik (A) [11:38:19]: Da er Avinor-modellen avgjørende – og at man får investering i hele landet og har et godt lufthavnnett. Men denne regjeringens ensidige holdning, også på dette området, er at man ensidig tror på konkurranseutsetting og det private. Det er det man legger opp til. Det er partiet veldig tydelig på i programmet sitt, de har det i regjeringserklæringen, og sågar skal representanten i generalforsamlingen i neste uke åpne i vedtektene for at man kan selge ut flyplassene fullt ut til private – altså begynne å bygge ned Avinor-modellen. Det er det han legger opp til.

Og Bodø, som har vært det store eksperimentet til regjeringen når det gjelder konkurranse og utsetting av bakketjenesten og brann og sikring – har det vært vellykket? Nei, det har det ikke. Det har vært så lite vellykket at de faktisk ikke vil videreføre kontrakten når den går ut, og benytte seg av opsjonen, og kommer til å drive med underskudd. Det viser at de har underbydd tjenesten. Det går også på bekostning av tilbudet, og det er stor skepsis til det som skjer i sommer, med hensyn til driften.

Spørsmålet mitt er: Synes statsråden det er greit at man endrer vedtektene før eiermeldingen er behandlet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:39:27]: Her kommer det mange påstander som ikke har rot i virkeligheten. Det er ikke sånn at det eneste denne regjeringen har gjort, er å sette flyplasser ut på anbud o.l. Vi driver som før, men vi driver bedre fordi det investeres mer. En sørger for at en kan få mer igjen for pengene en del steder. Vi ser at i Haugesund-området er alle Arbeiderpartiets ordførere veldig fornøyd med løsningen vi har hatt, eller som vi er i gang med – nemlig at en skal kunne sette ut driften av flyplassen på anbud. Men det er fortsatt Avinor som skal eie flyplassen. Det må Arbeiderpartiets representant snart klare å se forskjell på når han argumenterer med og gir inntrykk av at ting selges fra staten. Nei, ting eies av staten på disse områdene, men skal driftes på en enda mer profesjonell måte.

Vi ser at det er et bedre flytilbud. Det er flere som reiser med fly nå, enn det var før. En kan riste på hodet så mye en vil, men statistikken viser oppgang i antall flyreiser i Norge, ikke nedgang. Jeg håper Arbeiderpartiet legger til grunn en faktabasert debatt framover framfor å drive med den skremselspropagandaen vi har sett i denne saken og i andre temaer.

Karianne O. Tung (A) [11:44:18]: Statsråden er kjent for å ha mange ambisjoner, og det er jo bra. Jeg regner også med at han har ambisjoner utover denne statsrådsperioden, som forhåpentligvis slutter i september. Jeg er litt overrasket over at statsråden ikke har større ambisjoner på vegne av eget partiprogram og gjennomslag for eget partiprogram i eventuelle framtidige regjeringsforhandlinger. Jeg er i hvert fall stolt av Arbeiderpartiets program og skal kjempe det jeg kan for at så mye som mulig av det som står der, skal bli framtidig politikk for en arbeiderpartiledet regjering.

I Prop. 131 S for 2016–2017, som transportkomiteen nå har til behandling, er regjeringen opptatt av at NSB skal bli et nordisk markedsledende selskap i 2025. Da må jeg nesten spørre statsråden: Har statsråden ambisjoner om at NSB skal bli et nordisk markedsledende selskap i statlig eller i privat eie?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:45:11]: Vi skal styre i lang tid – det er min ambisjon. Men denne regjeringen sitter fram til oktober. Da kan det godt hende at vår tid forlenges, men det kan være en annen regjering med borgerlige parti som er på plass. Vi inviterer mer enn gjerne inn både Kristelig Folkeparti og Venstre. Men den regjeringsplattformen vi styrer på, gjelder for denne fireårsperioden. Jeg tror også representanten Tung vet det utmerket godt – i all hennes polemikk. Det er slik vi må forholde oss til dette. Når representanten Tung spør «Hvilke planer har regjeringen om salg av NSB?», er det den nåværende regjeringsplattformen jeg svarer ut fra.

Min ambisjon er – som jeg også har nevnt før – at Fremskrittspartiet skal bli størst mulig og få størst mulig innflytelse. Og jeg mener også at Norge har bedre av å ha en fortsatt borgerlig regjering, med Fremskrittspartiet inkludert, enn av at vi går tilbake til rød-grønt forfall under en arbeiderpartistyrt regjering.

Ambisjonen min for NSB er veldig tydelig: Det skal være det beste jernbaneselskapet vi har, ikke bare i Norden, men gjerne også i verden. Det skal vi få til ved at vi gjør omstruktureringen nå, og at man leverer så gode tjenester som overhodet mulig.

Karianne O. Tung (A) [11:46:16]: Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å tolke det dit hen at statsråden ikke ønsker å snakke høyt om at Fremskrittspartiet faktisk har en ambisjon om å selge NSB. Så det er ikke noe annet å gjøre enn å oppfordre velgerne til å lese Fremskrittspartiets partiprogram.

I 2015 behandlet Stortinget eierskapsmeldingen, og der vedtok flertallet i Stortinget, som da besto av alle partier unntatt Arbeiderpartiet og Senterpartiet, å ta stilling til en fullmakt om nedsalg i Flytoget til jernbanereformen var på plass. Nå er reformen på plass, så mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Når skal regjeringen fremme en sak om salg av Flytoget, som Stortingets flertall faktisk har vedtatt at man skal gjøre?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:46:57]: Jeg forstår at representanten Tung er ivrig etter at regjeringen skal legge fram enda flere saker enda raskere. Det mener jeg at vi har gjort i større grad enn tidligere regjeringer. Men jeg tror også at representanten Tung vet utmerket godt at når det gjelder eierskapsmeldinger og liknende, er det relativt vanlig struktur på når de framkommer. Det er litt rart at representanten Tung egentlig vet svaret på det spørsmålet hun opprinnelig stilte, nemlig at det er blitt fremmet en eierskapsmelding hvor de spørsmålene som Tung her tar opp, allerede er blitt besvart. Så dette blir egentlig å løfte en debatt om jernbane, men hvor jeg ikke stiller som partiperson, men som statsråd. Det er mitt ansvar når jeg sitter i regjering og får denne talerstolen. Da stiller jeg ikke her som nestleder i Fremskrittspartiet, men jeg kan informere om hva Fremskrittspartiet ønsker.

Det viktigste her er at vi leverer en bedre jernbane enn den som har vært før. Det er nå flere avganger, det er rekordvekst i antall reisende, det er faktisk mer gods, og jernbanen vedlikeholdes istedenfor at den forfaller, slik som vi dessverre så under Arbeiderpartiets styre.

Åsmund Aukrust (A) [11:51:38]: Her var det mye å gripe fatt i, men spørretimen er for at statsråden skal svare på spørsmål, ikke stille spørsmål eller invitere til debatt. Det tror jeg også statsråden er klar over, og likevel snakket han altså i 2 minutter og 50 sekunder før han kom i nærheten av et svar på spørsmålet som ble stilt.

Mitt spørsmål var nemlig: Hvilke bedrifter ser Fremskrittspartiet og Høyre for seg å selge ut? Det står i Fremskrittspartiets partiprogram at det er en målsetting i den økonomiske politikken å bygge ned det offentlige eierskapet. I Høyres partiprogram står det at man skal øke det private eierskapet i statlige bedrifter. Det er klart velgerne har krav på å få vite hvilke bedrifter det er Høyre og Fremskrittspartiet ser for seg. Er det konkrete bedrifter, eller er det ren ideologi – at uansett hvor man kan finne økt privat eierskap, er det bra for denne regjeringen?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:52:31]: Det er litt rart å få den lille bøtta der når vi vet at han fikk svar på spørsmålet sitt, og det er altså at det står i eiermeldingen, der er det opplistet. Svaret var altså godt. Det jeg påpeker, men som Arbeiderpartiet åpenbart føler seg dårlig truffet av, er at Arbeiderpartiet også skal si hva de mener. Vil de reversere alle de ting som de før har vært for, eller ikke?

Jeg mener også at en må kunne se at det faktisk er mulig å ha ulik tilnærming til ulike statlige selskaper. Noen statlige selskaper forvalter naturressurser – og dem har ikke Fremskrittspartiet og Høyre sagt skal selges ut. Men det har en ikke fått med seg, siden representanten tar det opp i spørsmålet. Når Høyre vil delprivatisere Statkraft, handler det om å delprivatisere den delen av Statkraft som driver med utenlandske investeringer i energi. Det handler altså ikke om det norske arvesølvet, men om det som er rene kommersielle investeringer i utlandet, rene finansplasseringer. Hvorfor skal norske skattebetalere ta risikoen med å tape penger ved å investere i utlandet? Der er det en diskusjon, og det hadde vært interessant om Arbeiderpartiet var med og deltok i debatten framfor bare å stå og kritisere.

Åsmund Aukrust (A) [11:53:35]: Statsråden er veldig klar over at spørretimen skal brukes til å svare på spørsmål, ikke til å invitere til debatt. Mange av de spørsmålene statsråden stiller, vil jeg gjerne svare på, men nå er det engang slik at jeg stiller spørsmål og statsråden skal svare.

Jeg synes det er interessant når han snakker om Statkraft, for jeg er enig i at Statkraft trenger forutsigbare rammer. Men jeg husker at vi så noe som var veldig dårlig fra denne regjeringen – et av de dårligste eksemplene på eierskap – en sen nattetime her på Stortinget. For å finansiere Fremskrittspartiets skattekutt for Norges rikeste mennesker tok man 5 mrd. kr rett ut av Statkraft over natten, noe som har betydd at de måtte legge ned sin offshore havvindstrategi i utlandet. Og så skriver Høyre i sitt partiprogram at man skal delprivatisere Statkraft for å sikre forutsigbarhet.

Mener Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen at den selv utøver så dårlig eierskap, at selskapene er i så dårlige hender, at man må selge dem ut for å sikre forutsigbarhet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:54:32]: Jeg konstaterer at Arbeiderpartiet er ganske opptatt av ikke å ville snakke om egen politikk. Det gjelder ikke bare i stortingssalen, men også i den generelle debatten. Det hadde vært interessant om vi faktisk kunne ha standpunkter som møtte hverandre, i stedet for at en bare prøver å ta ting ut av sin sammenheng. Når det gjelder Statkraft, eller når det gjelder fornybar energi, er det interessante å se hvilke rammebetingelser det er for å investere i fornybar energi i Norge, i stedet for å henge seg opp i hvilket selskap som investerer. Vi sikrer eierskapet til dette gjennom – jo, det gjør vi, du kan riste på hodet så mye du vil –faktisk å ha en del grunnrentebeskatning og lignende.

Men det som er det interessante her når det gjelder fornybar energi, er: Det investeres nå ca. dobbelt så mye i fornybar energi i Norge som snittet de siste 25 årene. Det betyr at vi har fått en dobling i investeringstakten under dagens regjering, som Arbeiderpartiet synes er helt grusomt. Jeg tror at alle som er opptatt av fornybar energi, bør være glad for en borgerlig politikk som faktisk sier ja til konsesjoner, som sørger for at avskrivningsregler blir bedre, og som sørger for at det grønne sertifikatsystemet blir bedre. Arbeiderpartiet nekter å innse det – og man rister på hodet over slike påstander – men det er likevel et faktum.

Ketil Kjenseth (V) [11:59:28]: Jeg takker statsråden for et utførlig svar. Jeg prøvde å telle antall organer som er involvert i ulike tilsyn. Jeg kom til ca. ti – og jeg må si jeg er litt usikker på hvem av dem som egentlig har ledertrøya når det gjelder dette tilsynet.

I går avga helse- og omsorgskomiteen innstilling i en av prestisjesakene til statsråden og Høyre – en undersøkelseskommisjon i helsesektoren, som Venstre ga sin støtte til. Men vi foreslo også en IKT-kompetanse i det organet – i hvert fall i merknads form. Vi trenger også etterforskningskompetanse knyttet til IKT-kompetanse og digitale hendelser i helsesektoren – de er, som statsråden sa, i ferd med å bli altomfattende i helsesektoren. Men det vil regjeringspartiene ikke støtte. Vi ser nå, når Helse Sør-Øst har fått en ekstern rapport, at det har vært brudd (presidenten klubber) både på sikkerhetsloven og på pasientloven.

Hvem av alle disse aktørene skal ha den etterforskningskompetansen og den IKT-kompetansen (presidenten avbryter) – heller ikke i et nytt organ?

Statsråd Bent Høie [12:00:41]: Det er Helsetilsynet som har det overordnede tilsynsansvaret i sektoren. Jeg opplever at IKT og medisinsk-teknisk utstyr nå er en integrert del av pasientbehandlingen, og legger nok til grunn at det er viktig at det er Helsetilsynet som fortsatt har det overordnede tilsynsansvaret i sektoren. Som jeg sa i mitt forrige svar: Det er viktig at vi ser på hvilken type kompetanse de har på IKT-området for å kunne gjøre denne jobben på en riktig måte.

Når det gjelder undersøkelseskommisjonen: Den vil ikke komme istedenfor tilsynet, den vil komme i tillegg og arbeide mer systemorientert med å avdekke årsakene til alvorlige hendelser – til at svikt skjer.

Ketil Kjenseth (V) [12:01:41]: Jeg takker for svaret.

Med så mange aktører og en ny aktør på gang er det litt uforståelig at Helse Sør-Øst har begitt seg utenlands – egentlig utenfor lovgivningen for dette – og at ingen av tilsynsorganene har gitt dem innspill om å stoppe den galeien tidligere, men nok om det.

Det neste spørsmålet er: Hvem i Norge er det som godkjenner sikkerhetsklarering når det gjelder pacemaker, insulinpumper, smertepumper og annet som er knyttet til Internett? Meg bekjent sier de som både kan IKT, og som har fått operert inn pacemaker, at helsepersonellet ikke har sagt noe – som pasient har de ikke fått noen informasjon om at det er mulig å hacke en slik pacemaker. Hvem er det som sitter på kompetansen til både å føre tilsyn og å godkjenne det?

Statsråd Bent Høie [12:02:45]: Det er Datatilsynet som har ansvaret for tilsyn med IKT-sikkerhet, ut fra personvernhensyn. Det er på en måte tverrsektorielt. Det er Direktoratet for sivilt beredskap som har tilsyn med elektromedisinsk utstyr, og det er Helsetilsynet som har det overordnede tilsynsansvaret for tjenesten.

Jeg opplever at den rapporten som er lagt fram i dag, avdekker veldig alvorlige forhold. Vi kommer nå til å gå grundig inn i rapporten og vurdere alle sider som den avdekker. Jeg mener også at rapporten reiser viktige prinsipielle spørsmål, som går utover avtalen som Helse Sør-Øst har inngått om tjenesteutsetting av IKT. Jeg vil derfor sette i gang et nasjonalt arbeid om informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren, der også fagorganisasjoner og de tillitsvalgte vil bli invitert med.

Jan Bøhler (A) [12:07:55]: Jeg takker statsråden for gode ord og for et godt svar.

Jeg vil understreke at problemet har et stort omfang. Bare i fjor var det 31 barn som ble hjulpet hjem fra Somalia av norske myndigheter og ambassaden vår, som var der mot sin vilje. Ifølge en rapport fra Institutt for samfunnsforskning, «Transnasjonal oppvekst», var det ca. 1 250 norske barn i Somalia i 2014. Så problemet har et stort omfang.

Jeg hørte statsråd Per Sandberg, innvandrings- og integreringsministeren, snakke om at det er behov for nye grep. Et grep som jeg mener man burde se på, er: Barn har en samtykkerett fra de er tolv år. Hvis barnet tas til utlandet og må være igjen der uten at det gir samtykke, kan det anses som frihetsberøvelse etter straffeloven?

Jeg er klar over at statsråden ikke er justisminister, men jeg mener at det her er behov for å samordne flere departementer.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:09:08]: Jeg er sikker på at innvandrings- og integreringsministeren vurderer det. Det er ikke mitt ansvar, som representanten sier.

Det er ingen som mener det er et problem at man går et år på skole i et annet land, selv om man er norsk, og selv om familien kanskje bor i Norge – det er ikke problemet. Problemet er at man sendes til skoler som har vilkår og måter å drive på og operere på som er grunnleggende i strid med det vi mener er god behandling av barn. Det er problemstillingen.

Dette har vi blitt mer oppmerksom på, og jeg mener vi gjør mye. Frivillige organisasjoner gjør også en utrolig viktig innsats for å hente barn hjem og hjelpe dem hjem når de varsler. Det å fortsette informasjonsarbeidet og også å drive holdningsarbeid blant foreldrene mener jeg er avgjørende. Men dette – holdningssiden av det – er noe disse minoritetsgruppene må ta et visst ansvar for selv også.

Jan Bøhler (A) [12:10:17]: Jeg takker også for tilleggssvaret.

En problemstilling f.eks. Røde Kors har tatt opp med meg, er at de har kontakt med barn i Irak, som ikke har noen egne penger, som er fratatt pass, og det er ingen unntaksbestemmelse for barn, så når de er ute av landet i to år, fratas de også midlertidig oppholdstillatelse her i Norge. Så de er helt rettsløse og må komme seg til ambassaden selv for at noe skal skje.

Noe jeg mener regjeringen burde se på som en oppfølging, var å skaffe seg bedre oversikt over hvilke barn som oppholder seg i hvilke land, og at ambassadene i flere land kunne ta samme initiativ som det ambassaden vår i Kenya har gjort, å være mer aktiv i å undersøke hvordan det går med barna, hva slags skoler de går på, enten det er i Irak, i Somalia, i Kenya, i Tyrkia, i Iran eller i Pakistan, slik at man tar et større ansvar.

Det jeg spør om her, er egentlig samordning mellom flere departementer.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:11:28]: Jeg skal ta med meg det, og, som sagt er dette delvis berørt i den strategien som regjeringen kom med for ikke så lang tid siden.

Bare for å understreke det: Hvis man bare tar barnet sitt ut av skolen, uten å gi beskjed, bryter man pliktig opplæring, og da kan man bli straffet for det, bl.a. med bøter. Problemstillingen oppstår egentlig hvis man gjør alt etter boka, hvis man gjør det formelt sett riktig og skriver barnet sitt ut av skolen og sender det til hjemlandet. Da er det ikke noe i loven som sier at det er forbudt, i hvert fall ikke i den delen av loven som jeg har ansvar for.

Men jeg har stor sympati for og er enig i det representanten Bøhler sier, at dette ikke kan ses på som simpelthen å sende barnet til utlandet. Det er ikke det som er problemet. Problemet her er at man går på skoler som, mange av dem, driver i strid med det som er grunnleggende verdier i Norge, og hvordan vi ønsker at barn skal bli behandlet.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:15:59]: Takk for et godt svar. Jeg tror i likhet med statsråden at det er veldig viktig at Barneombudet har laget denne rapporten og klart å skape såpass stor oppmerksomhet om akkurat dette viktige området. Det er over 50 000 unger som i dag får spesialundervisning. Utfordringen innenfor PPT er én av de tingene som mangler, men som statsråden sier, er det ikke bare det som skal til. Det er klart at vi må ha kyndige folk som skal lage disse rapportene, og det er jo alvorlig hvis det bærer preg av mye klipp og lim osv.

Alle er opptatt av tidlig innsats i skolen. Det som er utfordringen, er at ca. 70 pst. av dem som får spesialundervisning i dag, undervises av ufaglærte. Det er også en stor bekymring. Jeg lurer på hva statsråden tenker – han sa jo noe om det – når det gjelder etter- og videreutdanning for dem som er i PPT. Hva slags type etter- og videreutdanning, og hvordan ønsker han å legge vekt på mastergrad i spesialundervisning – kunne han si litt om det?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:17:06]: Når jeg snakket om etter- og videreutdanning, er det faktisk en satsing som kom under forrige regjering, som de rød-grønne satte i gang, og som vi har fortsatt. Så der er det en rørende enighet for én gangs skyld.

Regjeringen har også fremmet et forslag som ligger til behandling i Stortinget nå – stortingsmeldingen om lærelyst – om at skoler, barnetrinnene, skal ha spesialpedagogisk kompetanse, og at vi vurderer å lovfeste det. Det vil være viktig. I den nye lærerutdanningen er det også mulighet til å ta fordypning i spesialpedagogikk og også ta en master i spesialpedagogikk. Det kommer også en evaluering i juni av den store Statped-reformen, og det er viktig, for det er statens viktigste bidrag inn til disse barna.

Når det gjelder at det ikke er kvalifiserte lærere som underviser, er det lærerne som har ansvaret for undervisningen. Jeg mener det mest avgjørende er hvordan det da skjer. For å ha en assistent inne i klasserommet, det kan være greit, da har læreren ansvaret for alle elevene, men hvis det er slik at eleven blir tatt ut av klasserommet og satt alene med et dårlig opplegg med en ikke-faglært assistent, er det et problem.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:18:13]: Dessverre er det det som skjer i mange tilfeller, og det er jo det Barneombudet også har avdekket, at de som har krav på spesialundervisning, blir i dag ofte undervist av en assistent. Det er det som gjør det fortvilende for disse elevene, for de føler at de får manglende forventninger fra lærerne sine og de som underviser dem, sånn at de heller ikke får tatt ut sitt potensial. Det er veldig synd.

Statsråden viser til den rapporten som skal komme i juni – det var vel det han sa – evalueringen av Statped. Det blir veldig spennende. Men jeg lurer på om statsråden kan antyde noe om hvilken måte han ønsker å følge opp akkurat den rapporten på, og om det da f.eks. vil lages noen handlingsplan for spesialundervisning – eller hvordan han har tenkt å gjøre det.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:19:01]: Når det gjelder den rapporten som kommer i juni, altså evalueringen av den store Statsped-reformen, vet jeg ikke hva som kommer i den, rett og slett fordi den ikke har kommet ennå.

Men det jeg vil være mest interessert i, er om man har klart å oppfylle intensjonene bak reformen. Tanken var jo at Statped skulle, gjennom en omorganisering, klare å hjelpe flere barn og jobbe mer systemrettet, som det heter, altså ikke bare jobbe inn mot enkeltbarn, men jobbe med at hele kommunen skal mobiliseres for å hjelpe barna. Samtidig møter jeg foreldre som er bekymret for og mener at Statped har trukket seg unna, og at de får mindre hjelp enn tidligere. Så det er det jeg vil være mest opptatt av.

Når dette ekspertutvalget leverer sin innstilling, og også i og for seg før det, skal jeg ikke utelukke at det kan komme en type strategi, men jeg tror nok det viktigste da vil være rett og slett å følge opp utvalgets anbefalinger – vurdere det raskt, og så følge det opp.

Ingvild Kjerkol (A) [12:23:40]: Effektiv skogsdrift har et enstemmig storting etterspurt. Da skulle det bare mangle at ikke statsråden følger opp det. Men når det er snakk om salg utover det som er godt begrunnet i mer effektiv skogsdrift, unnlater statsråden å svare.

Jeg mener at velgerne og det norske folk har krav på å få vite hva statsråden mener om den delen av Statskogs virksomhet som handler om å forvalte utmark til fellesskapets beste. Den nevnte eiendommen i mine hjemtrakter har relativt liten andel produktiv skog og vil være et – sånn sett – lite betydningsfullt bidrag til mer effektiv skogsdrift. Men når det gjelder jakt- og fiskemuligheter, er den stor. Så hva mener statsråden om Statskogs rolle som forvalter av utmarka på vegne av oss alle?

Statsråd Jon Georg Dale [12:24:42]: Vi har dei siste åra sett frå Arbeidarpartiets side at dei vil setje dei fleste politikkendringar i revers. Det som overraskar meg meir, er at dei vil reversere sin eigen politikk som handlar om dette utsalet. Men det skal vi alltids klare å avfinne oss med.

Men det er full anledning, også ved eigedomsavhending, til framleis å disponere retten til jakt og fiske, men då frå andre eigarar – dersom den nye eigaren f.eks. vel å leige ut. Men i stort skulle ein tru at Arbeidarpartiet meiner at det berre er på offentleg eigedom jakt, fiske og friluftsliv går føre seg. Tvert imot: Det er slik at dei aller fleste av desse utmarksressursane ikkje er offentleg eigde. Dei er eigde av private, og det er der folk opplever rekreasjon, det er der dei lever friluftslivet, det er der dei fiskar, og det er der dei jaktar, i stor grad. Så dette er ei konstruert problemstilling. Allmenta si moglegheit for jakt og fiske er godt vareteke, også gjennom dette arronderingssalet.

Ingvild Kjerkol (A) [12:25:44]: Jeg skal gi statsråden «kred» for at han for første gang i dette ordskiftet svarer på spørsmålet. I dette svaret slår han beina under det han sa i sitt eget første svar, nemlig at spørsmålet er stilt på feil premisser.

Dette er altså et ideologisk begrunnet nedsalg. Statsråden mener at det skal være et privat anliggende å tilgjengeliggjøre arealene på norsk jord for fiske, friluftsliv og jakt. Som det er i dag på nevnte eiendom, Bjøra, er det både storviltjakt og småviltjakt, som Statskog godt forvalter og tilgjengeliggjør gjennom sitt nettsted inatur.no, og ikke minst er det fiskerettigheter. Det er altså et stort ideologisk skille mellom statsrådens parti og Arbeiderpartiets ståsted når det gjelder å tilgjengeliggjøre vår felles grunn for allmenn ferdsel og rekreasjon. Hvorfor fastholder man da at dette er noe som Arbeiderpartiet har satt i gang?

Statsråd Jon Georg Dale [12:26:52]: Fordi det er sant, og det synest eg faktisk er eit ganske godt utgangspunkt når vi diskuterer ting i Stortinget. Arbeidarpartiet i regjering ville setje i gang eit arronderingssal på 600 000 dekar. Hittil er det selt ca. to tredjedelar av det. At Arbeidarpartiet har snudd, også i dette spørsmålet, får vi heller akseptere. Men dersom dette arronderingssalet vart starta opp med utgangspunkt i ei ideologisk grunngjeving, er det ikkje mi ideologiske grunngjeving, men Arbeidarpartiet si, som ligg til grunn for at dette utsalet starta i det heile. Eg meiner det var ei god grunngjeving til å starte arronderingssalet av Statskog, og eg trur på at den norske private eigarskapen framleis er ein viktig verdi å vareta. Eg er heilt sikker på at vi også i framtida kjem til å oppleve at folk kan utnytte dei utmarksressursane vi har, til både jakt, fiske og friluftsliv, på både privat og offentleg grunn.

Tone Merete Sønsterud (A) [12:30:56]: Når det gjelder å skape arbeidsplasser og være innovativ, bare minner jeg om at Statskog nå er med i den nye klyngen Norwegian Wood Cluster, og målet er å innovere f.eks. moderne trebyggeri i Hedmark. Så mulighetene er jo der hele tiden. Men er det da slik å forstå at statsråden mener det hadde vært en bedre løsning å selge det, at Statskog ikke er gode nok til å ta hånd om dette, at skal en nå alle disse målene, burde det vært i privat eie heller enn at Statskog hadde eid det?

Statsråd Jon Georg Dale [12:31:33]: Det er jo Statskog sjølv som har gjeve råd om å auke arronderingssalet utover dei 600 000 dekar som Arbeidarpartiet tok initiativ til, og som vi ikkje selde ut meir enn to tredjedelar av.

Det er ein forunderleg posisjon å vere i å måtte overtyde Arbeidarpartiet om at deira eigne argument frå 2013 ikkje lenger er gode. Eg skal likevel gjere eit siste forsøk. Det som dette faktisk utløyser, er eit Statskog som kan vere lønsamt, som kan utvikle dei skogeigedomane dei sit igjen med, som er meir skog enn dei eigde i 2010. Det vil også utløyse at det er fleire lokale skogeigarar som får betre arrondert areal og kan auke avverkinga, slik dei har gjort dei siste åra. Det vil bidra til å leggje grunnlaget for at vi kan utvikle ny norsk industri med utgangspunkt i skogressursane.

Tone Merete Sønsterud (A) [12:32:33]: Jeg skjønner at vi ikke kommer videre med dette. Men da vil jeg tilbake til litt av det som representanten Kjerkol var inne på, nemlig rettighetene til jakt og fiske. Statsråden sier at det ikke vil endre på noe at man selger, altså det å ha tilgangen til jakt, fiske og rekreasjon. Norges Jeger- og Fiskerforbund er i hvert fall bekymret, og de sier:

«Vi har ingen garantier for hvordan jakt og fiske vil forvaltes på en privat eiendom. Selger vi unna offentlig grunn, selger vi unna garantien til å jakte og fiske.»

Kan statsråden garantere at et salg og privat eierskap ikke går ut over jakt- og fiskeretten?

Statsråd Jon Georg Dale [12:33:11]: For kvar enkelt skogteig kan eg ikkje det. Det eg kan garantere, er at det også i framtida vil vere offentleg tilgjengeleg skogareal som ein kan bruke til jakt, fiske og friluftsliv. Eg kan i alle fall slå fast at også i dag er i all hovudsak det arealet som vert brukt til jakt, fiske og friluftsliv, eigd av private grunneigarar og tilgjengeleggjort for dei som ikkje eig det. Det er heilt rett når Jeger- og Fiskerforbundet seier at vi kan ikkje garantere det for kvar enkelt skogteig. Det vil vere opp til den lokale skogeigaren. Kjøparen må faktisk avgjere det. Det er det all grunn til å vere ærleg om. Men vi må hugse – og det trur eg i alle fall vi kan vere einige om –at det har ein eigenverdi at norske private grunneigarar faktisk stiller desse areala til disposisjon for andre. Det er ein fantastisk kvalitet i det norske samfunnet, ein kvalitet eg er heilt sikker på vil verte ført vidare i svært mange av desse områda.

Tore Hagebakken (A) [12:37:11]: Uansett har Fremskrittspartiet en helt annen historie enn oss når det gjelder å selge felles eie. Det husker vi fra midten av 1970-tallet da Carl I. Hagen ville at vi skulle selge betydelige oljerettigheter i Nordsjøen. Jeg minner om det.

Det handler jo om hva en selger. Det ligger et stort potensial i framtidige næringer basert på skauen, som representanten Sønsterud òg var innom, som bionæringer, treklynger og andre næringer, som jeg vil påstå enklere kunne hente ut dette potensialet når det er fellesskapet som er eier.

Det er òg slik at vårt felles eierskap i Statskog sikrer at mange jegere, fiskere og friluftsinteresserte får gode naturopplevelser i skog og fjell. Statskog er også den største tilbyderen av elgjakt, og det skjer en rettferdig fordeling. Det er ikke bekjentskaper og lommeboka som avgjør. Ser statsråden de fordelene som jeg peker på, ved at dette fortsatt er i felles eie?

Statsråd Jon Georg Dale [12:38:22]: Viss vi skal snakke om sal av statlege selskap og statleg eigedom, må eg dessverre konstatere at dagens regjering på ingen måte har vore like effektiv som Arbeidarpartiet var i 2001. Vi har begynt å strekkje oss etter, viss det skulle vere eit mål. Men det er ikkje det. Vi sel det som er fornuftig å selje, og vi sel det i all hovudsak – som eg allereie har vore inne på – til norske, private grunneigarar. Det meiner eg er ein verdi. Det er meir sannsynleg for at vi får utnytta skogressursane våre – utnytta naturressursane våre – når dei er funderte på lokalt eigarskap rundt om i norske distrikt. Difor meiner eg at både grunnlaget for å drive desse skogane effektivt, men også å tilgjengeleggjere jakt og fiske, vil verte godt vareteke gjennom dette arronderingssalet, som Arbeidarpartiet sjølv tok initiativ til.

Tore Hagebakken (A) [12:39:24]: Da må jeg få spørre statsråden: Er det grunnløst av Jeger- og Fiskerforbundet å være bekymret?

Tilbake til viljen til å selge. Det er med skauen på mange måter som med oljen, at en må være litt langsiktig i tankegangen. Var det en god idé av Carl I. Hagen i 1975? Du er riktignok ikke olje- og energiminister, men var det en god idé av Carl I. Hagen i 1975 å ville selge betydelige oljerettigheter i Nordsjøen, og er det en god idé å selge mer skau i dag?

Statsråd Jon Georg Dale [12:40:01]: Det var ein betre idé då Arbeidarpartiet foreslo å starte dette arronderingssalet, enn det var å selje rettene til oljeformuen. Det trur eg vi kan erkjenne. Det betyr at mitt primære utgangspunkt no er å fortsetje arbeidet som Arbeidarpartiet starta, og eg har framleis ein tredjedel igjen, basert på Arbeidarpartiets opphavelege forslag om å selje 600 000 dekar.

Denne diskusjonen gjennom tre spørsmål viser meir enn noko at Arbeidarpartiet nok ein gong er på full retrett. Det ein meiner er rett i posisjon, tør ein ikkje meine er rett i opposisjon. Det er kanskje ein av hovudgrunnane til at Arbeidarpartiet bør fortsetje nettopp med det – å forbli i opposisjon.

Torstein Tvedt Solberg (A) [12:43:42]: Jeg savner et litt tydeligere svar fra statsråden på de bekymringene, for spørsmålet mitt handler ikke om det generelle eierskapet, men om denne spesielle situasjonen med nedbemanningene som vi ser nå. Det er særlig nedbemanningen av stabsfunksjoner som har rammet hovedkontoret i Stavanger hardt. Statoil hadde for få år siden 6 000 ansatte i Stavanger, nå er en nede i 4 300 – tall ifølge fagforeningene. Tall fra analyseselskapet ECON viser det samme, at Stavanger har hatt større kutt i bemanningen enn Oslo, Bergen og Trondheim de siste tre årene. Med det bakteppet var oppfordringen til regjeringa fra de tillitsvalgte ganske klar: Hvis Stavanger ikke får tilført nye arbeidsoppgaver, vil hovedkontoret forvitre. Her sitter statsråden og regjeringa med flere verktøy – en kan ta grep om en vil. Mitt spørsmål til Fremskrittspartiet og Høyre er da om en har vilje til å ta disse grepene. Vil statsråden jobbe for at Stavanger får tilført nye arbeidsoppgaver, slik at hovedkontoret ikke forvitrer?

Statsråd Terje Søviknes [12:44:44]: Det er viktig at staten som stor eier i Statoil opptrer som en profesjonell eier, og spørsmålet om lokalisering av arbeidsplasser internt ved konsernet er Statoil-styrets og konsernledelsens ansvar. Vi må ha den arbeidsdelingen, og jeg har full tiltro til at Statoil ivaretar funksjonene på Forus og i tilknytning til hovedkontoret på en god måte i det samlede arbeidet som de gjør med å styrke Statoils konkurranseevne både når det gjelder aktiviteten på norsk sokkel og i det internasjonale perspektivet. Så regjeringen vil ikke gå inn og overstyre de beslutninger som er knyttet til nedbemanningsprosess eller plassering av funksjoner. Det vi er tydelige på, er at hovedkontoret, og da følger det av det også de viktigste hovedkontorfunksjonene, er lokalisert til Stavanger og skal være det i fortsettelsen.

Torstein Tvedt Solberg (A) [12:45:50]: Vi er helt enige om at man selvfølgelig skal være en profesjonell eier. Det handler ikke om å overstyre, men om å være tydelig på – i den prosessen der en har sett at det nå blir færre ansatte i Stavanger – at utviklingen ikke kan fortsette. En har verktøy en kan bruke, selv som profesjonell eier, der en kan gi tydelige signaler. Så min utfordring til statsråden er om han kan si noe om hvorvidt man har brukt dette eierskapet man har i Statoil, til å gi tydelige signaler i den prosessen som er nå, og om man har sagt noe spesielt til Statoil i den pågående nedbemanningsprosessen nettopp for å sikre at disse hovedkontorfunksjonene i Stavanger blir opprettholdt – og ikke svekket, som man har sett.

Statsråd Terje Søviknes [12:46:32]: Det er viktig at Statoil er til stede flere plasser i landet. De har en viktig jobb å gjøre, ikke minst i Nord-Norge når det gjelder videre utvikling av oljeprovinsene våre i Norskehavet og i Barentshavet. Det har vært tydelig uttrykt også fra Stortinget at man ønsker Statoils tilstedeværelse ute i landet i tillegg til ved hovedkontoret i Stavanger og de tidligere kontorene man har hatt i Bergen og andre steder. Fra regjeringens side er det ikke uttrykt noen tydelig marsjordre om hvordan organisasjonen skal settes opp, ut over det som jeg sa i sted, nemlig at hovedkontoret ligger i Stavanger – det er også vedtektsfestet. Det betyr at hovedfunksjonene til Statoil skal ligge i Stavanger.

Terje Aasland (A) [12:51:14]: I realiteten er det vanskelig å høste erfaringer før de forbindelsene som er under bygging, faktisk er etablert, og at en også gjennom det ser hvordan belastningen, eventuelt virkningene, på eksisterende strømforsyning i Norge vil fungere.

Forstår jeg statsråden rett når han nå sier at en vil avvente en behandling og videre analyser i påvente av den erfaringen, at det da vil tilsi at de to kablene som nå er under bygging, først må være satt i drift før en kan gå videre med en konsesjonsbehandling, en vurdering, av den søknaden som er levert inn fra NorthConnect?

Statsråd Terje Søviknes [12:52:00]: Vi vil ta stilling til hvor mye man trenger av praktisk erfaring knyttet til eksisterende kabler underveis i behandlingen av en eventuell fullstendig søknad fra NorthConnect. Det er jo gode analyser allerede knyttet til de to kablene som nå er under bygging mot UK og mot Tyskland. Det er ett grunnlag for eventuelt å vurdere en tredje kabel. I tillegg vil det være mulig, basert på estimater, å se på hvordan en tredje kabel vil slå ut med hensyn til den samlede kapasiteten i nettet vårt og overføring mot utlandet.

I tillegg er det en del usikkerhetsmomenter som vil måtte bli brakt inn i vurderingen, med tanke på brexit – selv om vi ikke tror det skal ha noen særlig grad av betydning for kabel til UK – og vi må se på videre overføringskapasitet mellom Nord-Tyskland og Syd-Tyskland, som er viktig for kabelen vår mot Tyskland.

Terje Aasland (A) [12:53:04]: Jeg er litt urolig over det svaret som nå kommer, for nå sier en at en vil starte behandlingen av en søknad, en vurdering av NorthConnect som prosjekt lenge før en sitter med erfaring etter at de to kablene som nå bygges, er driftssatt. Så det er all grunn til bekymring. Og det kan se ut som om målet mer er å legge til rette for flere kabler før en har fått høstet erfaring med dem som er under bygging. Det er jo da grunn til faktisk å rope et varsku knyttet til den prosessen som statsråden nå snakker om.

Så er det også andre vesentlige momenter knyttet til de erfaringer som allerede er gjort, hvor det høstes forholdsvis store inntekter, som i dag går tilbake igjen til nettet, og som reduserer nettkostnadene.

Vil alle de prinsippene som ligger til grunn for den driften som er av utenlandsforbindelsen i dag, bli videreført som grunnlag, i en eventuell vurdering knyttet til en ny søknad og hvordan dette vil slå inn for det norske energisystemet?

Statsråd Terje Søviknes [12:54:13]: For det første er det ingen grunn til bekymring. Det jeg har sagt, er at når en konkret søknad foreligger, vil departementet naturlig nok starte behandlingen av den. Når den blir sluttbehandlet, vil være avhengig av hvilket behov vi har underveis for både å høste erfaringer og å hente inn analyser og annen dokumentasjon. Så det er det for tidlig å si noe konkret om i dag, og er det jeg har uttrykt i mitt hovedsvar, innledningsvis.

Så til det konkrete spørsmålet om hvorvidt det er ekstraordinære inntekter knyttet til disse utenlandskablene. I forbindelse med framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett har vi redegjort overfor Stortinget for hvordan en eventuell ekstraordinær inntekt kan tilfalle fellesskapet, samtidig som en unngår at nettkundene skal være med og betale kostnader til utenlandsforbindelsene og eventuelle anleggsbidrag. Én måte å gjøre dette på er å sette en øvre grense for inntektene, og hvis de reelle inntektene overstiger den grensen, tilføres det Statnett, og det vil igjen bidra til å redusere transmisjonsnettariffen for kundene.