Stortinget - Møte tirsdag den 23. mai 2017

Dato: 23.05.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 298 S (2016–2017), jf. Dokument 8:61 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [14:34:26]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag Terje Andersen, Torstein Tvedt Solberg, Fredric Holen Bjørdal, Else-May Botten, Øystein Langholm Hansen, Per Olaf Lundteigen, Geir Pollestad, Kirsti Bergstø og Audun Lysbakken om å gjøre arbeidsmiljøloven gjeldende for petroleumsrelaterte aktiviteter fra fartøyer på norsk sokkel (Innst. 298 S (2016–2017), jf. Dokument 8:61 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte begrenset til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Det anses vedtatt.

Arve Kambe (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Forslagsstillerne mener i denne saken at dersom skip utfører arbeid som har karakter av petroleumsaktivitet, skal arbeidsmiljøloven gjelde. De anmoder derfor Stortinget om å be regjeringen gjøre en endring av forskriften, slik at arbeidsmiljøloven kan gjøres gjeldende på det som i forslaget omtales som «flerbruksskip».

Komiteen har hatt høring i saken og har delt seg i to. Jeg kommer til å snakke om flertallets syn og innstillingen i dag. Jeg vil også benytte anledningen til å takke komiteen for godt samarbeid, og ikke minst statsråden for gjennom flere perioder å ha bidratt positivt til sakens opplysning.

Norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet. Petroleumstilsynet, Ptil, leverte i 2016 på oppdrag fra departementet en grundig redegjørelse for bruken av såkalte flerbruksfartøy, herunder dykkerfartøy, på norsk sokkel. Tittelen på rapporten er «Bruken av «flerbruksfartøy» på norsk sokkel». Petroleumstilsynet slo fast at regelverket er klart, men presiserte at det er komplisert.

Jeg vil advare mot begrepsbruken «oljearbeider om bord i skip» sammenlignet med alle andre som jobber på det samme skipet, for på et skip er det også skippere, styrmenn, maskinister, motormenn, matroser, kadetter, lærlinger samt ansatte på kjøkken og i renhold. Det er ikke hensiktsmessig at ulike yrkesgrupper skal ha ulikt regelverk og ulikt tilsynsansvar, avhengig av hva man faktisk gjør om bord på det samme skipet. Få av de norskkontrollerte skipene enten de er registrert i NOR, NIS eller under andre flagg, er utelukkende i arbeid på norsk sokkel. De kan være innom for korte eller lengre oppdrag, seile i andre farvann og for andre oppdragsgivere i samme periode med det samme mannskapet.

Vi har FNs havrettskonvensjon som er den folkerettslige overbygningen for all utøvelse av aktivitet i havet. Et helt avgjørende moment for flaggstatsprinsippet er at det skal være én jurisdiksjon om bord, og at denne ikke skal skifte alt etter hvor skipet til enhver tid forflytter seg og oppholder seg i verden. For øvrig gjelder skipsfartslovgivningen i det landet hvor skipene er flagget.

Petroleumstilsynet hevder i rapporten at man basert på den informasjonen man i dag har, ikke kan se – til tross for at forslagsstillerne hevder det – at stadig mer produksjons- eller bore- og brønnarbeid overføres fra tradisjonelle petroleumsinnretninger til fartøy. På komiteens høring understreket både Ptil og Norges Rederiforbund at påstander i representantforslaget var feil, og at regelverket tvert imot fulgte godt med i den teknologiske utviklingen, og det legger Høyre til grunn at det faktisk også skal gjøre i framtiden. Så her har forslagsstillerne i flere av punktene i forslaget vært unøyaktige eller feilaktige i sin beskrivelse av dagens situasjon, og vi er enig med Petroleumstilsynet som sier at beskrivelsen her er feil.

Gjennom de siste årene har hele olje- og gassbransjen vært inne i en svær omstilling. Titalls tusen har mistet jobben eller blitt permittert, og usikkerheten har økt for dem som fortsatt er igjen i bransjen. Høyre er derfor svært opptatt av å legge forholdene til rette for å skape flere nye og lønnsomme arbeidsplasser også i denne bransjen. En vesentlig del av omstillingen handler ikke bare om en kraftig redusert oljepris, men også reduserte kostnader i forbindelse med utbygging, drift og vedlikehold på sokkelen er en helt avgjørende faktor i omstillingen. På en rekke arbeidsplasser har de ansatte frivillig gått med på lønnsfrys og lønnsreduksjoner for å sikre arbeidsplassene sine, og nedgangstider og stram økonomi har satt dagsorden i hele bransjen.

Menon Economics har på oppdrag for Norges Rederiforbund og Norsk olje og gass vurdert konsekvensene av dette representantforslaget. Konklusjonen er et markedsmessig tap på over 45 mrd. kr over ti år. I tillegg kommer om lag 21 mrd. kr i økte kostnader knyttet til avvikling av felt. Dette blir bekreftet av Statoil på høringen, og Høyre er svært bekymret for de signalene som Arbeiderpartiet utsetter norsk sokkel for nok en gang. I dag finnes det en rammeforskrift som kunne løst noen av utfordringene, som ikke brukes i det hele tatt av partene i arbeidslivet.

På høringen sa Rederiforbundet at det var så mange feil med representantforslaget fra bl.a. Arbeiderpartiet at det har gitt hele forslaget feil premisser. Norsk Industri hevdet at konsekvensene var så dramatiske at det ikke burde bli vedtatt, og Norsk olje og gass la fram en rapport som hevdet at forslaget vil kunne medføre titalls millioner i tapte inntekter for staten og økte kostnader på norsk sokkel. Statsråden har også frarådet komiteen å gå inn på forslaget. Det er noe av årsaken til at komiteen avviser representantforslaget og tilrår at forslaget vedlegges protokollen.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg har lyst til å starte med å si at jeg er glad for det engasjementet som er utvist både av Industri Energi og av sjøfartens organisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, for å holde fast ved en linje som har vært helt siden oljealderens spede begynnelse i Norge, at vårt mål er at vi skal være ledende på helse, miljø og sikkerhet – trygghet innenfor en bransje som omsetter for store beløp. Det er da også bakgrunnen for det forslaget som er framlagt. Det regelverket som i dag gjelder, har eksistert i flere tiår, og siden det ble vedtatt, har det skjedd betydelige teknologiske endringer i oljevirksomheten, noe som anerkjennes av alle parter som var på høring. Med det som utgangspunkt har vi foreslått en grenseoppgang, sånn at vi ikke skal havne i en situasjon der en når det gjelder ting som tidligere har vært omfattet av arbeidsmiljøloven, på grunn av at det flyttes fra rigg til det som i hvert fall for en lekmann ser ut som fartøy, skal unngå å måtte etterleve arbeidsmiljøloven. La meg understreke: For vår del er det uaktuelt å utfordre flaggstatsprinsippet som er knyttet til sjøfart, men det er aktuelt å få avklart grensesnittet mellom når vi snakker om sjøfart, og når vi i realiteten snakker om oljevirksomhet. Det er bakgrunnen for forslaget.

Allerede den gang dagens regelverk ble vedtatt, ble det i rammeforskriftens § 4 trukket opp muligheter til å gjøre arbeidsmiljøloven gjeldende for områder i tilknytning til oljerelatert virksomhet som den i dag ikke gjelder for.

Så understreker også Petroleumstilsynet i høringen at det her skjer en rivende teknologisk utvikling, og at det derfor er bra at denne saken blir reist til diskusjon på en måte som kan ta vare på det beste i norsk tradisjon med hensyn til sikkerhet, helse og miljø. Den høringen tar vi på alvor, ikke bare arbeidsgiverparten, men både arbeidsgiverparten og arbeidstakerparten, som i denne saken har ganske forskjellige synspunkter. Derfor er vi opptatt av at det å ta hensyn til den teknologiske utviklingen og tilpasse regelverket til det, best kan løses i et trepartssamarbeid, der begge sider av bordet blir tatt på alvor, og ikke bare én side blir hørt.

Så har vi registrert at etter at dette representantforslaget ble lagt inn, den 7. mars, fikk statsråden det travelt med å innkalle til møte med partene for å diskutere dette saksområdet. Jeg går ut fra at statsråden da faktisk mener at det er en viktig diskusjon å ta, og at vi skal holde på prinsippene om god helse-, miljø- og sikkerhetsstandard i vår aktivitet i Nordsjøen. Det er litt påfallende at det var først da Dokument 8-forslaget ble lagt fram, at det initiativet ble tatt fra statsråden. Men det er bra at det er tatt, og at det nå er samtaler med partene for å gå gjennom dette komplekset.

Jeg registrerer at til tross for flertallsinnstillingas sammenhengende argumentasjon tilsynelatende mot at det er en problemstilling som er reell som er reist, ender også den konklusjonen med – og det er jeg glad for – at regjeringa nå skal gå gjennom saken. Det synes jeg er ganske interessant og nok et eksempel på at når det gjelder arbeidsmiljø – og på samme måte som tiltak mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, eller for den saks skyld tiltak mot arbeidsledighet – ja, så er det altså først når det kommer press utenfra at regjeringa tar opp forslag om å snakke med partene. Når det er sagt: Det er bra.

Dette er et saksområde som kommer til å være i dynamisk utvikling framover. Den teknologiske utviklingen er ikke ferdig. Derfor mener vi altså – og det er det som står i det framlagte forslaget – at den beste måten å gjøre det på er så fort som mulig å få igangsatt og gjennomført arbeidet sammen med partene med sikte på at arbeidsmiljøloven skal gjelde for det som faktisk er oljerelatert virksomhet.

Med det tar jeg opp det forslaget som står i innstillinga, fra Arbeiderpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Dag Terje Andersen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) []: Jeg kommer fra et fylke med lange og stolte sjøfartstradisjoner. Aust-Agder har vært knyttet til havet helt siden de første nordmenn kom hit. Kanskje kom de faktisk over vannet. Gjennom seilskutetiden var havet en av de viktigste arbeidsplassene, og mange unge fra hele Aust-Agder, og mange fra Arendal, jobbet til sjøs. Ta Merdø f.eks., en øy i Arendal kommune: Den var allerede på nederlandske sjøkart fra 1580, noe som beviser at Arendal tidlig var en sjøfartsby.

I nyere tid har vi beholdt den sterke tilknytningen til de maritime næringene, og vi har siden starten på oljeeventyret også opparbeidet oss nær og god kjennskap til petroleumsrelatert virksomhet. Akkurat den siste virksomheten har jo både pågått til sjøs, under sjøen, til lands og også gjennom hele tiden på båter.

Derfor vil jeg hevde at få er mer opptatt av sikkerhet til sjøs, sikkerhet og ordnede arbeidsforhold i offshorevirksomheten og næringens langsiktige bærekraft enn folket på Vest- og Sørlandet. For dem som har hatt sitt levebrød på sjøen eller i offshorevirksomheten, er det en selvfølge at man både kan og bør ha forskjellige regelverk. Samtidig er disse regelverkene i bunn og grunn like fokuserte på sikkerhet og arbeidstakernes ve og vel.

Derfor synes jeg faktisk det er rimelig spesielt når forslagsstillerne her i dag lar det framstå som om de kjemper for arbeidstakernes rettigheter. For det de gjør, er å kjempe for å innføre et regelverk til sjøs som på ingen måte er utformet for å brukes til sjøs. Og det som er verst, er at de gjør det når vi allerede har et meget godt regelverk for dem som jobber til sjøs.

Saksordfører Kambe har redegjort meget godt for hvorfor opposisjonens forslag ikke bør vedtas eller tas videre. De har rett og slett glemt, oversett eller ignorert at dagens regelverk er bedre egnet for å regulere virksomhet til sjøs.

Statsråden har også i sitt brev til komiteen gjort det tindrende klart at forslaget ikke bør gjennomføres i sin nåværende form. Samtidig jobber hun sammen med partene for å bygge en sterkere felles virkelighetsforståelse. Kanskje kunne også opposisjonen her i salen ha godt av en mer passende og hensiktsmessig virkelighetsforståelse.

Hvis vi skulle tatt opposisjonens forslag videre, ville det – i beste fall – medført store ekstrakostnader for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. At en slik ekstrakostnad ville ødelegge for økonomien, og dermed sende sysselsettingen rett til bunns, er sikkert.

Hva synes egentlig velgerne om dette? Vet velgerne at det såkalte Arbeiderpartiet aktivt vil gjøre norske arbeidsplasser unødvendig mindre konkurransekraftige?

Jeg vil i hvert fall forsikre dem som jobber i petroleumsnæringen, om at deres arbeidsplasser skal være trygge og sikre. Jeg vil også forsikre om at det er langt bedre å bygge videre på det gode lovverket vi har, enn å innføre dårlig tilpassede lover på felt de ikke egner seg for.

Rigmor Andersen Eide (KrF) []: Kristelig Folkeparti har dessverre ikke representant i arbeids- og sosialkomiteen, og har derfor ikke vært med på å behandle dette forslaget. I mangel av merknader vil derfor Kristelig Folkepartis posisjon bli belyst i dette innlegget.

Først og fremst er det viktig å slå fast at de endringer vi gjør, er godt belyst, og at alle parter er kommet til orde. Det betyr at både utredning og høringsrunde er viktig for å få fram fakta i en sak og sikre at vi vet hva vi gjør. Kristelig Folkeparti har derfor ikke kunnet støtte det opprinnelige forslaget med kort frist for endring av en forskrift.

Jeg registrerer for øvrig at to av tre partier som fremmet forslaget, også har endret på dette forslaget underveis. Dette er klokt.

Innstillinga fra komiteen viser at dette er et komplisert felt med flere skjæringspunkt. Kristelig Folkeparti mener dette viser at det er nødvendig å utvise en viss varsomhet. Når arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden har så ulik oppfatning av gjeldende situasjon, er det viktig at det først etableres en felles virkelighetsoppfatning. Kristelig Folkeparti er derfor fornøyd med at statsråden i sitt svar til komiteen opplyser om at statsråden har tatt initiativ til å invitere partene til et partssammensatt arbeid med siktemål å oppnå en mer felles virkelighetsforståelse som et utgangspunkt for videre drøfting. Regjeringa vil så komme tilbake til spørsmålet i en stortingsmelding om sikkerhet i petroleumsvirksomheten, som etter planen skal legges fram på senvinteren 2018.

En av de viktigste bærebjelkene i norsk arbeidsliv er trepartssamarbeidet, der hensynet til alle de tre sidene er blitt balansert på en måte som gjør at vi får høy verdiskaping og gode arbeidstakerrettigheter. Kristelig Folkeparti er derfor enig med flertallet i at det er viktig at arbeidsgruppa som er satt ned av Arbeids- og sosialdepartementet for å diskutere problemstillingene rundt flerbruksfartøy, greier å skape en felles virkelighetsforståelse, og at regjeringa kommer tilbake til Stortinget med resultatet av dette arbeidet.

Derfor er det heller ikke riktig å gjøre andre vedtak nå, siden det alt er et arbeid på gang, og Kristelig Folkeparti støtter flertallet i denne saken.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er en viktig sak vi diskuterer. Saken gjelder at vi må fylle et lovtomt rom når det gjelder aktivitetene på sokkelen vår knyttet til oljevirksomhet. Det gjelder altså å få arbeidsmiljøloven til å gjelde, slik at vi kan få ordnede forhold – enkelt og greit. Det er bred støtte fra fagforeningene som er engasjert på sokkelen og kjenner forholdene, både fra Industri Energi og fra sjøfartsorganisasjonene. Det som overrasket meg, var at det ble så kontant avvist fra arbeidsgiversiden ved NHO-foreningen Norsk olje og gass og Norsk Industri med deres framtredende representanter Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Stein Lier-Hansen, som presenterte sitt standpunkt i komiteen på en måte som etter min vurdering klart overspilte hva som her var de økonomiske konsekvensene av det hele.

Det er blitt sagt at det var feil i forslaget fra representantene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV som er framlagt. Jeg ber dem som er spesielt interessert i innholdet i det, bare å lese statsrådens brev av 26. april 2017, så kan en da se hva som er realitetene i det som blir kalt for feilaktig framstilling. Det er klare nyanser som langt ifra er av de proporsjonene som saksordføreren og komiteens leder sa her innledningsvis.

Det som er sentralt fra flertallets side, er at de viser til Petroleumstilsynets rapport, og at denne påpekte eventuelle gråsoner. Det er ikke riktig. I beste fall er det mangelfullt beskrevet, da Petroleumstilsynet utelukkende har forholdt seg til sitt eget virkeområde i dag. Dette bidrar til at vi i Senterpartiet mener at kjernen i problemstillingen ikke behandles, nemlig hvordan arbeidsmiljø og sikkerhet ivaretas for oljearbeidere på flerbruksfartøy på linje med deres kollegaer på flyttbare innretninger og faste installasjoner. Videre er det heller ingen diskusjon om de implikasjoner som et komplisert regelverk kan gi, særlig for arbeidstakerne, fra flertallets side.

Flertallet trekker fram økte lønnskostnader som en negativ konsekvens ved innføring av norsk arbeidsmiljølov. Er det virkelig et stuerent argument? Har vi virkelig kommet dit nå her i stortingssalen at lønnskostnader er et stuerent argument? I hvilke andre deler av norsk arbeidsliv ville flertallet våget å bruke et sånt argument? Er det slik å forstå at flertallet reelt mener at arbeidsmiljøloven i norsk arbeidsliv er fordyrende og dermed uønsket? Jeg vil si det er ganske skammelig at lønn settes opp mot innføring av arbeidsmiljølov. Og det som har vært hele flaggskipet for norsk leveransesektor og dem som opererer i Nordsjøen, har jo vært at vi har forhold i Nordsjøen som gjør at vi skal være verdensledende. Det vil kunne være et stort omdømmetap for norske selskaper som driver på norsk sokkel, dersom en følger opp argumentasjonen de har framført overfor komiteen i denne saken.

Det som da er Senterpartiets ærend, er at vi skal ha en sikkerhet på norsk sokkel som er i verdensklasse. Da må vi sikre at det lovtomme rommet blir tettet, og at vi får en presisering om arbeidsmiljølovens virkeområde. Derfor var vi med på forslaget fra Arbeiderpartiet og SV, ja, vi hadde en aktiv rolle i å arbeide for det, og det er ganske spesielt når vi nå erfarer at når vi kommer hit i dag, så står Senterpartiet alene bak det forslaget som ble fremmet. Og det var ikke noen hvem som helst som fremmet det på vegne av verken Arbeiderpartiet eller SV. Vi står altså på forslaget. Vi vet at høringen og debatten vi har hatt, ikke har vist noe om at ikke behovet er til stede på samme måte som da vi presenterte forslaget. Det er ikke kommet ny vesentlig kunnskap oss i hende som gjør at vi går tilbake på det forslaget som er, og vi ser ingen grunn til å følge opp den argumentasjonen som representantene for NHO, altså Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Stein Lier-Hansen, har framført overfor komiteen.

Derfor vil jeg ta opp Senterpartiets forslag. Samtidig vil jeg si at Senterpartiet subsidiært støtter forslaget fra Arbeiderpartiet og SV i den situasjonen vi da kommer opp i hvis Senterpartiets forslag blir nedstemt.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har fremmet det forslaget han refererte til.

Gunhild Berge Stang (V) []: Norsk petroleumsverksemd skal og må vere verdsleiande innan helse, miljø og tryggleik. Dette er grunnlaget for heile den norske petroleumsverksemda, og eg er tilfreds med at alle partia på Stortinget sluttar opp om denne føresetnaden.

Venstre er oppteke av tryggleik på alle fartøy i norske farvatn. Vi meiner at dei som jobbar om bord på eit skip, i størst mogleg grad skal jobbe under same regelverk. Difor er eg bekymra for at forslagsstillarane ønskjer å skilje ut oljearbeidarar om bord i skip frå andre som arbeider på same skipet. Det er ei bekymring eg og Venstre deler med stortingsfleirtalet og Sjømannsforbundet. Det regelverket vi i dag nyttar på fleirbruksfartøy, er forankra i målet om å vere verdsleiande innan helse, miljø og tryggleik også i framtida. Det er eit lovverk som har vore oppretthalde av regjeringa sidan 2005 og fram til dags dato. Det gjeld òg regjeringa som er utgått frå partia forslagsstillarane representerer.

Ein annan grunn til at Venstre går imot forslaget, er at konsekvensane for tryggleik, helse og miljø er høgst uklare. Forslaget vil ifølgje ei undersøking av Menon Economics føre til eit tap på 45 mrd. 2017-kroner over ti år. I tillegg kjem 21 mrd. 2017-kroner i auka kostnader knytte til avvikling av felt som i 2017 er utbygde eller vedtekne. Dette er store kostnader for eit forslag som ikkje har vore skikkeleg utgreidd, og der konsekvensane elles er høgst uklare. I ei tid der arbeidsløysa er stor i mange av kystsamfunna våre, er det ikkje forsvarleg å bruke slike summar på eit tiltak som skader norsk konkurransekraft, utan at det finst ein godt dokumentert innverknad på tryggleiken om bord på skipa det her er snakk om.

Spørsmålet om tryggleik om bord på fleirbruksfartøy er viktig og fortener merksemd. Difor har fleirtalet gått inn for å be regjeringa kome tilbake til dette spørsmålet i stortingsmeldinga om tryggleik i petroleumsverksemder som etter planen skal leggjast fram vinteren 2018.

Eg er takksam for at forslagsstillarane har sett eit viktig spørsmål på den nasjonale politiske agendaen, men eg meiner dette forslaget er lite gjennomtenkt og utgreidd, slik det er fremja av representantane frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV. Difor kjem Venstre ikkje til å stemme for dette forslaget.

Kirsti Bergstø (SV) []: Det er arbeidsfolk som skaper verdiene i samfunnet vårt. Det er summen av vårt arbeid som gir grunnlag for velferd, for fordeling, for gode liv og for gode og trygge samfunn der vi kan stille opp for hverandre i fellesskap fordi vi jobber og fordeler. Da skal arbeidsfolk beskyttes. Da skal arbeidsfolk ivaretas. Og det skjer gjennom et godt lovverk.

Her har vi fremmet et forslag fordi vi har fått gjentatte bekymringer. Vi har fått gjentatte varskoer fra tillitsvalgte som har valgt å dele de rent konkrete, praktiske utfordringene og erfaringene som de møter, og som de mener det er et politisk ansvar at blir løftet opp og holdt fram. Vi ser at situasjonen er sånn at det er en rivende teknologisk utvikling, og noen ganger løper den foran arbeidslivets lover, og da er det avgjørende at vi forsikrer oss om at folk er tilstrekkelig beskyttet av det lovverket som skal beskytte arbeidsfolk.

For SV er det grunnleggende at helse, miljø og sikkerhet ivaretas, og at det som måtte være av innsparing og nedgangstider, ikke går på bekostning av trygghet for samfunn og for mennesker. Men det er også avgjørende at lovverket tilpasses virkeligheten, og at det tilpasses på en måte som gir en trygg arbeidshverdag.

Jeg kan forsikre representanten Lundteigen om at SV på ingen måte har snudd i denne saken – tvert imot – men vi har respekt for partssamarbeid og for igangsatte prosesser. Derfor ser vi at en forskriftsendring innen 1. august i år ikke lar seg gjøre. Vi har også forankret vårt nye forslag med dem det gjelder. For målet står vi i lag om, målet er jo at aktivitet utført fra fartøy i tilknytning til petroleumsvirksomhet omfattes og reguleres av norsk lov, og at det ikke skal være noen tvil om det.

Jeg oppfatter at statsråden går veldig langt i å anerkjenne problemstillingen vi har reist med forslaget, gjennom å sette i gang en prosess, og jeg tolker det som en forståelse av at her må det faktisk gjøres endringer, her må det tas grep.

Derfor er det spesielt å høre innlegget fra Høyre, fra saksordføreren i denne saken, og det er spesielt å lese merknadene i denne saken. Det er et stort ansvar nærmest å avvise hele problemstillingen, latterliggjøre forslaget, sette seg over de beretningene vi har fått fra tillitsvalgte og arbeidsfolk, og kun kjøpe den beskrivelsen av kostnader, virkelighet, definisjoner og problemer som kom fra arbeidsgiversiden – for her snakker vi om et område, en sektor, et arbeidsliv der mangel på trygghet kan få katastrofale konsekvenser. Da er det spesielt å kjøpe argumentasjonen om økonomi og kostnader fullt ut i stedet for å stille spørsmålet: Hva er det som koster, hva er det som gjør at investeringen i folks trygghet bærer den prislappen den hevdes å ha?

Vi har en tradisjon i Norge for å se at det er et mål å være verdensledende når det gjelder trygghet, helse, miljø og sikkerhet – at vi skal være verdensledende på det feltet – og dit kommer vi ikke ved først og fremst å spørre om hva kostnadene er ved å ha et lovverk som beskytter folk i helt grunnleggende saker i arbeidslivet. For det er klart at det har store kostnader for samfunnet om det skjer en ulykke, en uforutsett hendelse, men de som alltid må bære den største kostnaden, det er de som rammes.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Anniken Hauglie []: Bakteppet for dette representantforslaget er påstander over tid om at såkalte flerbruksfartøy på norsk sokkel opererer i et lovtomt rom. Det er viktig for meg å understreke at dette ikke er tilfellet, noe som også beskrives i Petroleumstilsynets rapport om saken, som Arbeids- og sosialdepartementet har innhentet.

Norsk arbeidsmiljølov gjelder for både faste innretninger og flyttbare innretninger eller skip som har brønnkontroll. Videre gjelder loven for bemannede dykkeoperasjoner og for floteller. For øvrig gjelder skipsfartslovgivningen i landet hvor skipet er flagget. Dette regelverket bygger på internasjonale konvensjoner som den enkelte flaggstat er forpliktet til å gjennomføre. I den grad et skip utgjør noen fare for petroleumsvirksomheten, gjelder dessuten sikkerhetsreglene i petroleumsloven. Det foreligger altså et lov- og regelverk i dag.

Det er også viktig for meg å understreke at Petroleumstilsynet verken i sin rapport eller ellers på noen måte signaliserer at dagens regulering er sikkerhetsmessig betenkelig.

Som jeg også har beskrevet i mitt svarbrev til arbeids- og sosialkomiteen, har jeg møtt partene for å få deres syn på Petroleumstilsynets rapport og de problemstillingene denne saken reiser. Møtet viste med all mulig tydelighet at partene er svært uenige både når det gjelder den faktiske situasjonen og det juridiske handlingsrommet.

Jeg mener det i seg selv er meget uheldig at partene har så vidt forskjellig virkelighetsforståelse, og jeg mener dette viser at det er behov for mer kunnskap om dette sakskomplekset.

Som tidligere meddelt har jeg derfor iverksatt et partssammensatt arbeid for å oppnå en mer felles virkelighetsforståelse, som et utgangspunkt for en videre drøfting. Det første møtet ble avholdt 9. mai, og partene ga klart uttrykk for at de er positive til arbeidet, og vil bidra aktivt inn i dette.

Departementet har videre utlyst et FoU-prosjekt – et forsknings- og utviklingsprosjekt – som skal kartlegge bruk og praksis omkring flerbruksfartøy nærmere. Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet i stortingsmeldingen om sikkerhet i petroleumsvirksomheten, som etter planen skal legges fram på senvinteren 2018.

Når det så gjelder selve representantforslaget, er dette på flere punkter uklart og ikke tilstrekkelig utredet, det være seg hvilke konsekvenser det vil kunne ha og forholdet til folkeretten. Når det gjelder forslagets rekkevidde, er det f.eks. uklart hvilke skip som vil bli omfattet, og hvilke arbeidstakere om bord som vil bli omfattet.

Jeg mener at en eventuell endring av regelverksregime, slik representantforlaget innebærer, i alle fall ikke kan gjennomføres uten et solid faglig beslutningsgrunnlag.

Det er derfor også min oppfatning at forslaget bør avvises.

Helt til slutt vil jeg berolige representanten Dag Terje Andersen med at min bevissthet rundt helse, miljø og sikkerhet på norsk sokkel ikke kom med dette representantforslaget. Jeg hadde ikke vært statsråd mer enn et par uker da vi fikk to hendelser på norsk sokkel romjulen 2015. Først fikk vi en dødsulykke, den første på mange år. Dernest var det en lekter i fri flyt som kunne hatt store konsekvenser. Påfølgende vår fikk vi en RNNP fra Petroleumstilsynet som nettopp beskrev at sikkerheten kanskje står ved et veiskille, og uken etter Turøy-ulykken i fjor satte jeg meg i helikopteret og tok turen ut til Sleipner-feltet, et besøk som hadde vært avtalt lenge.

Sånn sett har min bevissthet rundt dette vært høy lenge, og jeg mener også det er viktig at vi har det. Jeg ser fram til at vi etter hvert kan diskutere stortingsmeldingen her i salen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: På 1980-tallet, etter at Bull-utvalget hadde lagt fram sin innstilling, hadde en en lignende debatt som dette, da en inkluderte arbeidsmiljøloven også for de flytende riggene. Da ble også fartøy omtalt, men teknologien var ennå ikke slik at det var aktuelt å diskutere det. Som et innledende spørsmål vil jeg gjerne be statsråden reflektere rundt likheten mellom diskusjonen som var på 1980-tallet, og den diskusjonen vi har her i dag – om en i det hele tatt ser at det er noen likhet mellom disse to diskusjonene, og derfor også behov for å ta lignende grep som en gjorde da de flytende riggene ble omfattet av arbeidsmiljøloven.

Statsråd Anniken Hauglie []: Det er riktig at det var mange av de samme diskusjonene den gangen også. Som følge av Bull-utvalgets innstilling gjorde man en rekke endringer i arbeidsmiljøloven og fulgte opp flere av forslagene som Bull-utvalget kom med. Det er en forskrift som også har vært diskutert i forbindelse med dette forslaget – der departementet fikk en hjemmel til å gå lenger. Det var en forskrift som aldri ble tatt i bruk, også fordi det har vært uklart hva den skal gjelde for. Noe av grunnen til at den ikke er tatt i bruk, er i tillegg at man har et regelverk. Som jeg har presisert, og som også Petroleumstilsynet har presisert, har man et lovverk og regelverk som gjelder i dag. Men som sagt innledningsvis fulgte man opp flere av Bull-utvalgets anbefalinger den gangen, og det er en del av arbeidsmiljøloven i dag.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg er glad for at statsråden, i motsetning til komitélederen og Fremskrittspartiets representanter, anerkjenner problemstillingen vi diskuterer her i dag. Noen av dem jeg har snakket med, frykter at den utsettingen og avvisningen som skjer i Stortinget i dag, vil bety en utsettelse av arbeidet med forslaget. Men statsråden framhevet i sitt innlegg at man nå setter i gang et utredningsarbeid sammen med partene. Kan statsråden forsikre dem som er bekymret for at dette vil bety en langvarig utsettelse, om at dette er et arbeid som vil få prioritet, og at en raskt kan se resultater, slik at en får ryddet opp i det som er uklart?

Statsråd Anniken Hauglie []: Hvor stor utfordringen er, er egentlig ikke så lett å si. Utfordringen med denne debatten er at partene står så langt fra hverandre, de har så ulik virkelighetsoppfatning og så ulik forståelse av hva som er et problem – og om det i det hele tatt er et problem. Det er altså bakgrunnen for at jeg ønsket å ta et initiativ overfor partene. Skal man i det hele tatt gjøre noe som helst, må man prøve å ha en noenlunde felles oppfatning av hva som er problemet. Det er bakgrunnen for at jeg ønsket å invitere partene til å se på denne problemstillingen. Vi får se hva som kommer ut av det. Jeg har i hvert fall vært veldig åpen overfor partene om at jeg mer enn gjerne vil diskutere problemstillingene sammen med dem, men da er det viktig at begge parter bidrar konstruktivt for å finne en felles virkelighetsoppfatning, slik at man kan være enig om hva som eventuelt måtte være et problem. Og så får vi se hva det arbeidet medfører.

Så er det det andre arbeidet vi også holder på med, nemlig ekspertutvalget ledet av Ole Andreas Engen, som skal bidra til stortingsmeldingen vi planlegger våren 2018. Det partssammensatte utvalgets arbeid vil inngå også i det arbeidet.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Det inviteres til trepartssamarbeid, og når man oppfordrer de to andre partene til å være konstruktive i det arbeidet, vil jeg utfordre statsråden litt mer på hva regjeringen ser for seg skal være deres konstruktive bidrag i den diskusjonen, for det trengs også noen politiske veivalg og avveininger for å få noen løsninger på bordet. Det er interessant å vite om en ser for seg at en skal diskutere dette og komme med løsninger som skal ligge på bordet i forbindelse med stortingsmeldingen våren 2018, om dette er et parallelt løp, eller om en ser for seg andre resultater og løsninger.

Statsråd Anniken Hauglie []: Nå har vi invitert til to løp som etter hvert vil ende opp i en stortingsmelding. Når det gjelder hva regjeringens bidrag skal være, får vi se litt på hva det partssammensatte utvalget kommer fram til, og også selvfølgelig hva ekspertutvalget kommer fram til. Jeg har ambisjoner om å være noe mer enn bare fredsmekler i prosessen som er akkurat nå, men i første omgang har jeg vært opptatt av å bringe partene til bordet og få en felles virkelighetsoppfatning av hva som er realiteten der ute – og klare å sortere hva som er sikkerhetsutfordringene, og hva som er lønns- og tariffspørsmål. I det møtet som har vært, er det ikke helt åpenbart hva som er hva. Vi som storting og regjering skal se på lov og regelverk, og lønns- og tariffspørsmål får ikke vi blande oss så mye inn i, det må andre ta seg av. Vi må først sortere problemstillingene, så får vi se hvordan vi skal følge det opp etter hvert – om det eventuelt er noe som skal følges opp, og som krever handling herfra.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Igjen diskuterer vi en sak etter et viktig initiativ som kom fra Stortinget. Dette er en sak som representanter her i salen har løftet fram etter at vi har hørt på de bekymringene som har kommet fra dem som jobber i denne sektoren, som jobber på norsk sokkel. Jeg er glad for at det at dette forslaget ble fremmet, har ført til at denne saken nå har begynt å rulle videre, men jeg må si at jeg blir bekymret når jeg i debatten hører representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet gjøre til sitt hovedargument mot å stemme for dette at sikkerhet blir satt opp mot kostnader. Selvsagt er det billigere om arbeidsmiljøloven ikke gjelder på norsk sokkel. Selvsagt er det billigere om vi ikke stiller de strenge, viktige kravene som vi alltid har gjort. Selvsagt er det billigere om vi ikke har krav om verneombud. Men billig har jo aldri vært argumentet i den norske oljehistorien. Og jeg må si at jeg synes det er skremmende at Høyre og Fremskrittspartiet nå skyver kostnader foran sikkerhet og gjør seg til talspersoner for den linja som næringen har lagt seg på.

De historiene jeg har hørt fra dem som jobber i denne sektoren, er alvorlige. De må vi i denne salen ta på alvor. Det beskrives tilstander som ikke er sånn vi ønsker at det skal være i Norge.

Jeg tror også denne saken, slik det var etter Bull-utvalgets diskusjon, krever en politisk løsning til slutt. Jeg synes det er bra at statsråden anerkjenner problemstillingen og setter i gang denne utredningen. Jeg mener det trengs en ny forskrift, og det synes i dag helt klart at det trengs en ny regjering for å få på plass den forskriften.

Arve Kambe (H) []: For Høyre og Fremskrittspartiet er det viktig å understreke at norsk maritim næring og norsk petroleumsnæring er trygge arbeidsplasser. Vi har gode arbeidsgivere, vi har flinke fagforeninger, vi har flinke tillitsvalgte, og det er positivt å jobbe om bord på norske skip og på norske innretninger.

Dette er en sak som har vært pinlig for Arbeiderpartiet. I høringen var det nesten flaut – hadde jeg vært forslagsstiller, hadde jeg vært flau – da Petroleumstilsynet på det ene området etter det andre avdekket konkrete feil i representantforslaget. Det er ganske uvanlig å oppleve. Det kan være at Arbeiderpartiet er blitt mer slurvete under Jonas Gahr Støres ledelse. Jeg tror ikke dette forslaget hadde sluppet igjennom dersom Jens Stoltenberg hadde ledet Arbeiderpartiet i dag. Det var slurvete, det var unøyaktig, og det var uforsvarlig. Det gikk så langt at Rederiforbundet hevdet at disse feilene var så alvorlige at hele forslaget var basert på feil premisser. Norsk Industri hevdet konsekvensene ville være så dramatiske at det ikke burde bli vedtatt. Norsk olje og gass påsto at dette hadde så svære konsekvenser for økonomi, for rigg og for skip at det ikke burde vedtas i det hele tatt. Og det var ikke hvem som helst – det var en tidligere Arbeiderparti-statsråd som ristet på hodet over Arbeiderpartiet underveis i høringen, og en tidligere statssekretær fra Arbeiderpartiet som også gjorde det. Det var pinlig å være komitéleder og se hvordan Arbeiderpartiets unøyaktige og slurvete forslag ble plukket fra hverandre, bit for bit.

Det er derfor vi i Høyre sa at vi er bekymret for hvilke signaler Arbeiderpartiet sender ut til den maritime næringen og til olje- og gassnæringen, som i disse tider trenger hjelp og støtte fra storting og regjering. Arbeiderpartiet sår også tvil om NIS-regelverket, som nå fører til en massiv innflagging av norskeide skip, også på norsk sokkel, mens det da Arbeiderpartiet styrte, var massiv utflagging av norskregistrerte skip. Og nå har man valgt å ta kampen for å presse Color Line når det gjelder norsk flagg, noe som ser ut til å være en kjernesak for Arbeiderpartiet. Det gjør at det blir en usikker maritim politikk – hvis Arbeiderpartiet i det hele tatt har en maritim politikk lenger – og en unøyaktig oljepolitikk, som også ble kritisert av Norsk olje og gass.

Landet er tjent med gjenvalg av Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Forrige kapittel
Neste kapittel