Stortinget - Møte tirsdag den 23. mai 2017

Dato: 23.05.2017
President: Olemic Thommessen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.vedtak til lov

om endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø)

I

§ 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø

Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.

Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle.

Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka.

Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningsloven som om det var gjort vedtak.

Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.

Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå

  • a) kva problem tiltaka skal løyse

  • b) kva tiltak skolen har planlagt

  • c) når tiltaka skal gjennomførast

  • d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka

  • e) når tiltaka skal evaluerast.

Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 55 mot 50 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 10.09.23)

Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten opplyse om at møtet i dag om nødvendig fortsetter utover kl. 16.

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Før Stortinget går til votering over sakene på dagens kart, vil presidenten presisere at den fullmakten som ved begynnelsen av dagens møte ble gitt til at rådgivere kan få være til stede under kontroll- og konstitusjonskomiteens kommende lukkede høring, i tillegg til komitémedlemmet, gjelder rådgivere som er sikkerhetsklarert «Hemmelig».

Da er Stortinget klar til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt ni forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Lasse Juliussen på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslagene nr. 2–4, fra Kirsti Bergstø på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 5 og 6, fra Trine Skei Grande på vegne av Venstre

  • forslagene nr. 7–9, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer av lovverket for barnehagene slik at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode, og at disse pengene ikke går til profitt for private barnehageeiere.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av et lovkrav som sikrer ansatte i private barnehager likeverdige lønns- og arbeidsvilkår, herunder pensjonsavtale, som ansatte i kommunale barnehager. Dette må være en forutsetning for å få offentlig støtte.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 100 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.49.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et nytt finansieringssystem for barnehagene, som sikrer forutsigbarhet og fremmer kvalitet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 97 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.49.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre like forpliktelser i offentlige og private barnehager når det gjelder inntak av barn med rett på barnehageplass, inntak av barn med spesielle behov, åpningstider m.m.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 93 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.49.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal oversikt over hvordan barnehageloven med forskrifter, som regulerer offentlige tilskudd og tilsyn med private barnehager, etterleves og håndheves i sektoren.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 64 stemmer mot og 39 stemmer for forslaget fra Sosialistisk Venstreparti.

(Voteringsutskrift kl. 15.50.16)

Ingvild Kjerkol (A) (fra salen): Jeg stemte feil.

Presidenten: Da er det 63 representanter som har stemt imot, og 40 representanter som har stemt for forslaget fra Sosialistisk Venstreparti.

Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer av lovverket for barnehagene slik at midler bevilget til barnehagedrift skal gå til dette og ikke bli utbytte hos private eiere.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å sikre at ansatte i private barnehager har lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende ansatte i offentlige barnehager.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 93 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.51.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene får adgang til å stille samme krav til private og offentlige barnehager.»

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget. Miljøpartiet De Grønne har også varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 60 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.51.26)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om barnehagers rett til etablering og utvidelse bør endres for å ivareta mangfoldet av aktører, og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»

Høyre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Det voteres. –

Peter Christian Frølich (H) (fra salen): Jeg stemte feil.

Presidenten: Ettersom flere har stemt feil og dette er «close race», tar vi voteringen en gang til.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble bifalt med 55 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.52.23)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:43 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Torgeir Knag Fylkesnes, Snorre Serigstad Valen og Kirsti Bergstø om profittfri barnehage – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Geir Jørgen Bekkevold på vegne av Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 3, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 4–6, fra Trine Skei Grande på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 6, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en kompetansepott for høyt utdannede arbeidstakere i lavstatusyrker i offentlig sektor.»

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 98 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.53.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om bedrifter med minst 50 årsverk må offentliggjøre gjennomsnittlig lønnsinntekt for menn og kvinner i årsrapporten.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 87 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.53.45)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ny handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring, som også inkluderer skolefritidsordning/aktivitetsskole.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at bedrifter med mer enn 50 ansatte må offentliggjøre gjennomsnittlig lønnsinntekt for menn og kvinner i årsrapporten.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Trine Skei Grande (V) (fra salen): Det var opprinnelig Venstres forslag, så vi skal også støtte dem.

Presidenten: Da skal også Venstre støtte forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti ble med 55 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.54.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedominerte sektorer som helse- og omsorgssektoren.»

Høyre og Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble bifalt med 53 mot 50 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.55.01)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak for å stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor.»

Høyre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble bifalt med 55 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.55.25)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen nedsette et norsk offentlig utvalg som ser på hvilke likestillingsutfordringer barn møter på ulike arenaer.

II

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av foreldrepermisjonsordningen for å avdekke i hvilken grad dagens ordning fremmer likestilling og sikrer likestilt foreldreskap.

III

Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for kvinnelige gründere med tiltak som gjør at man bedre kan legge til rette for at flere kvinner kan starte egen bedrift.

IV

Stortinget ber regjeringen etablere et kontaktforum/kompetanseorgan for minoritetskvinner og æreskultur.

V

Stortinget ber regjeringen sikre at kvinners rettigheter og representasjon blir en prioritert del av norsk utenrikspolitikk.

VI

Stortinget ber regjeringen sørge for at kvinners reproduktive helse og rettigheter skal være en prioritert oppgave for Norge i internasjonale fora og i dialog og samarbeid med andre land.

VII

Stortinget ber regjeringen prioritere kvinnehelse og seksuelle og reproduktive rettigheter i bistandsarbeidet og styrke kvinneorganisasjoner i land hvor kvinners rettigheter står svakt.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

VIII

Dokument 8:62 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: I sak nr. 3 foreligger det ikke noe voteringstema.

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt ett forslag. Det er forslag nr. 1, fra Hege Jensen på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for, herunder om nødvendig fremme forslag for Stortinget om, at en forutsetning for å kunne godkjenne lokale bompakkeinitiativ er at det skal være forholdsmessighet mellom det bilistene betaler inn i bompenger og det bilistene får tilbake i form av ny veikapasitet, bedre kvalitet på veiene og økt trafikksikkerhet».

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.56.36)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringar i veglova og vegtrafikkloven (bompengar i byane)

I

I lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar skal § 27 lyde:

§ 27. Med samtykke frå Stortinget kan departementet fastsetje at det skal krevjast bompengar på offentleg veg, fastsetje storleiken på avgiftene, og setje vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlane. Bompengane kan nyttast til alle tiltak som denne lova gir heimel for. Dessutan kan dei nyttast til investeringar i faste anlegg og installasjonar for kollektivtrafikk på jernbane, inkludert sporveg og tunnelbane.

Med samtykke frå Stortinget kan departementet fastsetje særskilde ordningar for bompengar i byområde, med takstar som er tilpassa dei særskilde behova i området, ut frå omsyn til transportløysingane i området, bruken av arealet, lokalmiljøet eller liknande. Ut frå behova kan det fastsetjast takstar som er baserte på køyretøya si vekt, påverkar val av reisemiddel, varierer ut frå tida på døgnet, varierer ut frå dei ulike køyretøya sine miljøeigenskapar eller liknande. Føresegnene om vilkår og bruk av bompengar i første ledd gjeld tilsvarande. Som del av ein plan om eit heilskapleg og samordna transportsystem i eit byområde, kan bompengar nyttast til tiltak for drift av kollektivtrafikk.

Departementet kan i forskrift fastsetje mellombelse endra bompengetakstar til bruk i avgrensa periodar innanfor eksisterande bompengeordningar i byområde når det er fare for og ved overskriding av grenseverdiane for konsentrasjon av forureining i luft utandørs fastsett i forskrift med heimel i forurensningsloven § 9. Bruken av takstane føreset vedtak av kommunen og fylkeskommunen. Inntekter frå dei endra takstane skal gå til å nedbetale dei prosjekta som er prioriterte i bompengeordninga det gjeld. Departementet kan i forskrifta likevel fastsetje føresegner om at inntekter frå dei endra takstane kan bli brukt til tiltak for å få ned trafikken i perioden det gjeld.

Med samtykke frå departementet kan rett til å krevje inn bompengar pantsetjast. Ei slik pantsetjing omfattar den rett pantsetjaren har til den eller dei eigedomane der det ligg eller skal liggja bomstasjon eller til eigedom som har samanheng med drifta av bompengeinnkrevinga. Panterett i rett til å krevje inn bompengar får rettvern ved å tinglysast i grunnboka på den eller dei eigedomane som er nemnde i førre punktum. Andre fordringshavarar enn panthavaren har ikkje rett til dekking i retten til å krevje inn bompengar.

Departementet kan i forskrift fastsetje generelle føresegner om takstar etter første og andre ledd og føresegner om plikta til å betale bompengar.

II

I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk blir det gjort følgjande endringar:

§ 7a blir oppheva.

III

Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Kongen kan setje i verk dei einskilde føresegnene til ulik tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i jernbaneloven og yrkestransportloven (billetteringsløsninger mv.)

I

I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. gjøres følgende endringer:

§ 7 b skal lyde:
§ 7 b (Reiseinformasjon og salg av billetter)

Departementet kan i forskrift gi regler om plikt for jernbaneforetak eller administrasjonsselskap til å utlevere reiseinformasjon og til å bruke bestemte billetteringsløsninger. I forskriften kan det også gis regler om betaling av gebyr for tilknytning til og bruk av elektroniske støttesystemer for billettering. Gebyret skal ikke overstige kostnadene til utvikling og drift av elektroniske støttesystemer for billettering.

I forskriften etter første ledd kan det gis regler om formater og fremgangsmåter for utlevering av reiseinformasjon, salg av billetter og fastsettelse og innkreving av gebyr nevnt i første ledd.

II

I lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy gjøres følgende endringer:

§ 8 første ledd skal lyde:

(1) Når det vert gjeve godtgjersle eller einerett ved tildeling av løyve, skal det nyttast konkurranse så langt det følgjer av lova her, lov 4. desember 1992 nr. 121 om fri utveksling av tjenester innen sjøtransport § 1 tredje ledd, lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser og forskrifter gjevne med heimel i desse lovene.

§ 31 første og nytt andre ledd skal lyde:

(1) Departementet kan fastsetje i forskrift at den skal betalast gebyr for

  • a) utferding av løyvedokument, løyveskilt eller annan dokumentasjon etter denne lova

  • b) avvikling av løyveeksamen og utferding av kompetansebevis.

(2) Departementet kan òg fastsetje i forskrift at den som mot vederlag driv persontransport med motorvogn og fartøy i rute, skal betale gebyr for tilknyting til og bruk av elektroniske støttesystem for billettering. Gebyret skal ikkje overstige kostnadene til utvikling og drift av elektroniske støttesystemer for billettering. I forskrifta kan departementet gje nærare føresegner om gebyrordninga, mellom anna om fastsetjing og innkrevjing av gebyr.

III

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt frem ett forslag. Det er forslag nr. 1, fra Eirik Sivertsen på vegne av Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«§ 33 Tilgang til sonenøkkelsystem

For å legge til rette for levering av postsendinger til utleveringspostkasser i postkasseanlegg kan myndigheten pålegge Posten Norge AS kostnadsfritt å gi tilgang til sonenøkler som hører til hovedlokk i postkasseanlegg. Tilgang til sonenøkler til inngangsdører som fører til slike postkasseanlegg, skal avtales mellom den enkelte tilbyder og gårdeier. Myndigheten kan pålegge Posten Norge AS kostnadsfritt å gi tilgang til de innarbeidede ordningene for forvaltning av slike nøkler og adgangsmekanismer, og utvikle disse til felles sonenøkkelsystemer i samarbeid med andre tilbydere. Myndigheten kan også pålegge tilbydere eller andre som disponerer sonenøkler kostnadsfritt å gi tilgang til disse. Administrasjon og drift av sonenøkkelsystem skal skje på åpne, objektive og ikke-diskriminerende vilkår, og skal ivareta sikkerhet og personvern.

Av hensyn til sikkerhet og personvern for gård-eiere og postkasseeiere kreves tillatelse fra myndigheten for å få tilgang til sonenøkkelsystem. Tilbyder med tilgang til sonenøkler skal ivareta disse på en sikker måte. Gårdeiere og postkasseeiere som omfattes av sonenøkkelsystemet, kan ikke motsette seg at det gis tilgang til sonenøkler til hovedlokk i postkasseanlegg til tilbyder med tillatelse fra myndigheten.

Tilbydere som deltar i sonenøkkelsystem, skal dekke kostnadene til etablering, utvikling og daglig drift av sonenøkkelsystemet likt mellom seg eller forholdsmessig i samsvar med den enkelte tilbyders bruk av sonenøkkelsystemet. Tilbyder som er ansvarlig for omkodingsbehov og/eller behov for utskifting av nøkkelsylinder i en sone, skal bære kostnadene for dette. Når ansvaret ikke kan fastslås, skal kostnadene fordeles likt mellom tilbyderne i sonen som deltar i sonenøkkelsystemet eller forholdsmessig i samsvar med tilbydernes bruk av nøklene i sonen.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om organisering og drift av felles sonenøkkelsystem, om tilgangen til sonenøkkelsystem og om krav til tilbydere som gis tilgang til slike system, herunder om:

  • 1. samarbeid, drift, sikkerhet, interne rutiner og kontrollsystemer

  • 2. finansiering av felles sonenøkkelforvaltning på system- og sonenivå, fordeling av kostnader mellom tilbydere, herunder for å tre inn og ut av systemet, og soliditet og sikkerhetsstillelse

  • 3. endring og oppgradering

  • 4. overgang til elektroniske adgangssystemer, herunder tilrettelegging av sonenøkkelsystemet

  • 5. etablering av tillatelsesordninger for tilgang til sonenøkkelsystem

  • 6. rapporteringsordninger

  • 7. ansvar og ansvarsbegrensning

Myndigheten kan også gi forskrift og fatte enkeltvedtak om tilgang til nøkler og andre adgangsmekanismer som åpner postkasseanlegg som ikke er tilgjengelige for allmennheten, men som ikke er en del av sonenøkkelsystemer.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling til § 33.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i postloven mv. (tilgang til sonenøkkelsystemer)

I

I lov 4. september 2015 nr. 91 om posttjenester (postloven) gjøres følgende endringer:

§ 4 nytt nummer 9 og 10 skal lyde:

  • 9. sonenøkkel: systemnøkler eller andre adgangsmekanismer som i en bestemt geografisk sone åpner hovedlokk i et postkasseanlegg eller inngangsdør som fører til postkasseanlegg

  • 10. sonenøkkelsystem: et system som administrerer, vedlikeholder og drifter bruk av sonenøkler, herunder inndeler i soner, fastsetter tekniske løsninger og rutiner for bruk og oppbevaring av sonenøkler

§ 11 første ledd skal lyde:

Tilbyder med leveringsplikt skal føre et produktregnskap for regulatoriske formål som viser resultat for hver av de leveringspliktige tjenestene. Produktregnskapet skal også vise en samlet oppstilling av anvendt kapital for leveringspliktige tjenester. Det skal være regnskapsmessig skille mellom leveringspliktige tjenester og annen virksomhet.

§ 19 nytt tredje ledd skal lyde:

Utleveringspostkasse kan settes opp på fremmed grunn når leveringspliktig tilbyder finner det nødvendig av hensyn til en effektiv postomdeling og det ikke volder særlig skade eller ulempe.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 33 skal lyde:
§ 33 Tilgang til sonenøkkelsystem

For å legge til rette for levering av postsendinger til utleveringspostkasser i postkasseanlegg kan myndigheten pålegge Posten Norge AS kostnadsfritt å gi tilgang til sonenøkler som hører til hovedlokk i postkasseanlegg og til inngangsdører som fører til slike postkasseanlegg. Myndigheten kan pålegge Posten Norge AS kostnadsfritt å gi tilgang til de innarbeidede ordningene for forvaltning av slike nøkler og adgangsmekanismer, og utvikle disse til felles sonenøkkelsystemer i samarbeid med andre tilbydere. Myndigheten kan også pålegge tilbydere eller andre som disponerer sonenøkler kostnadsfritt å gi tilgang til disse. Administrasjon og drift av sonenøkkelsystem skal skje på åpne, objektive og ikke-diskriminerende vilkår, og skal ivareta sikkerhet og personvern.

Av hensyn til sikkerhet og personvern for gård-eiere og postkasseeiere kreves tillatelse fra myndigheten for å få tilgang til sonenøkkelsystem. Tilbyder med tilgang til sonenøkler skal ivareta disse på en sikker måte. Gårdeiere og postkasseeiere som omfattes av sonenøkkelsystemet, plikter å gi tilgang til tilbyder med tillatelse fra myndigheten.

Tilbydere som deltar i sonenøkkelsystem, skal dekke kostnadene til etablering, utvikling og daglig drift av sonenøkkelsystemet forholdsmessig mellom seg. Tilbyder som er ansvarlig for omkoding eller utskifting av nøkkelsylinder i en sone, skal bære kostnadene for dette. Når ansvaret ikke kan fastslås, skal kostnadene fordeles forholdsmessig mellom tilbyderne i sonen som deltar i sonenøkkelsystemet.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om organisering og drift av felles sonenøkkelsystem, om tilgangen til sonenøkkelsystem og om krav til tilbydere som gis tilgang til slike system, herunder om:

  • 1. samarbeid, drift, sikkerhet, interne rutiner og kontrollsystemer

  • 2. finansiering av felles sonenøkkelforvaltning på system- og sonenivå, fordeling av kostnader mellom tilbydere, herunder for å tre inn og ut av systemet, og soliditet og sikkerhetsstillelse

  • 3. endring og oppgradering

  • 4. overgang til elektroniske adgangssystemer, herunder tilrettelegging av sonenøkkelsystemet

  • 5. etablering av tillatelsesordninger for tilgang til sonenøkkelsystem

  • 6. rapporteringsordninger

  • 7. ansvar og ansvarsbegrensning

Myndigheten kan også gi forskrift og fatte enkeltvedtak om tilgang til nøkler og andre adgangsmekanismer som åpner postkasseanlegg som ikke er tilgjengelige for allmennheten, men som ikke er en del av sonenøkkelsystemer.

Ny § 33 a skal lyde:
§ 33 a Tilgang til postboksanlegg

Eier av postboksanlegg skal gi tilbyderen tilgang til postboksanlegget for å distribuere postsendinger. Tilbyderen skal dekke kostnadene ved slik tilgang.

Myndigheten kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om tilgang til postboksanlegg og om kostnadsdekningen.

§ 39 skal lyde:
§ 39 Tilbyders klageordning

Tilbyderen skal ha en klageordning for egne brukere.

Tilbydere som deltar i sonenøkkelsystemet etter §- 33, skal i fellesskap ha en ordning for behandling av klager om misbruk av sonenøkler, med klagerett for gårdeiere og postkasseeiere som omfattes av sonenøkkelsystemet.

Klageordningen etter første og annet ledd skal være vederlagsfri, enkel å bruke og sikre at klager behandles rettferdig og raskt. Avgjørelser i klagesaker skal begrunnes.

Brukerne skal opplyses om klageordningen og om klageadgang til brukerklagenemnda etter § 40.

Myndigheten kan gi forskrift om omfang, innhold, rapportering og organisering av klageordningen.

§ 40 første ledd skal lyde:

Brukerklagenemda for posttjenester skal behandle klager på posttjenester i forbrukerforhold, og klager fra gårdeiere og postkasseeiere om misbruk av sonenøkler etter § 39 annet ledd. Både forbrukere og små bedrifter omfattes av klageordningen.

§ 41 første ledd nummer 3 skal lyde:

  • 3. i tvister mellom eier av postboksanlegg etter § 33 a og tilbyder av posttjeneste.

§ 41 annet ledd skal lyde:

Enkeltvedtak etter § 33 som gir en tilbyder tillatelse til å få tilgang til sonenøkkelsystemer og nøkler utenfor sonenøkkelsystemer, kan ikke påklages. Myndighetens avgjørelse om avvisning av en sak etter § 33 kan heller ikke påklages.

Nåværende annet og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd.

§ 47 første, annet og nye tredje og fjerde ledd skal lyde:

Myndigheten kan si opp en avtale etter § 6 eller trekke tilbake tillatelse gitt i medhold av § 18 når det foreligger vesentlige eller gjentatte brudd på vilkårene og pålegg om retting etter § 46 ikke er etterkommet, eller når andre viktige samfunnshensyn gjør det nødvendig. Myndigheten kan trekke tilbake tillatelse gitt i medhold av § 33 når det foreligger brudd på vilkårene for tilgang eller brudd på andre vedtak gitt i eller i medhold av lov.

Tilbakekall av tillatelse etter § 18 eller oppsigelse etter § 6 får virkning ett år etter at det er gitt forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16.

Dersom brudd på vilkår utgjør en overhengende fare for sikkerhet eller personvern eller for at tilbud om leveringspliktige posttjenester ikke opprettholdes, kan myndigheten trekke tilbake tillatelsen uten å forhåndsvarsle partene etter forvaltningsloven § 16. Det samme gjelder dersom andre viktige samfunnshensyn tilsier det. Vedtak om tilbakekall kan gis umiddelbar virkning.

En tilbyder kan ikke kreve erstatning fra staten for tap som skyldes at en tillatelse trekkes tilbake etter første og tredje ledd.

§ 49 første ledd nr. 1, 2 og 3 skal lyde:

  • 1. overtrer §§ 7, 13, 17, 18, 20, 23, 26, 30, 32, 33, 33 a, 34, 43 eller 44

  • 2. overtrer forskrift gitt med hjemmel i §§ 7, 9, 10, 12, 17, 18, 20, 21, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 32, 33, 33 a, 34, 42 eller 44

  • 3. unnlater å etterkomme enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i §§ 7, 10, 16, 17, 18, 23, 26, 32, 33, 33 a, 34, 42, 44, 46 eller 48

§ 51 første ledd nr. 2 og 3 skal lyde:

  • 2. overtrer forskrift gitt med hjemmel §§ 20, 21, 33 eller 44

  • 3. unnlater å etterkomme enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i §§ 33, 44 eller 46

§ 53 første og annet ledd skal lyde:

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan kreve gebyr og sektoravgift fra tilbydere av posttjenester til dekning av kostnader knyttet til forvaltningsoppgaver etter denne loven.

Myndigheten kan gi forskrifter om gebyr og sektoravgift til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, herunder kan tilbydere med liten omsetning unntas fra plikten til å betale sektoravgift.

§ 55 oppheves.

II

I lov 21. juni 2002 nr. 44 om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS' ekspedisjonsnett gjøres følgende endringer:

§ 2 nytt annet og tredje ledd skal lyde:

Myndigheten skal etter anmodning fra Posten Norge AS dekke nettokostnadene ved offentlige midler dersom plikten etter første ledd innebærer en urimelig økonomisk byrde. Posten Norge AS skal i anmodningen legge frem en beregning over nettokostnadene knyttet til plikten etter første ledd.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om beregning av kostnader etter denne bestemmelsen.

III

Lovene gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser trer i kraft på ulikt tidspunkt.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 33 og forslaget fra Arbeiderpartiet ble innstillingen bifalt med 59 mot 43 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.58.59)

Presidenten: Det voteres over ny § 33 a.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 61 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.59.26)

Presidenten: Det voteres over resten av romertallene I–III, samtlige gjenstående paragrafer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt ett forslag. Det er forslag nr. 1, fra Janne Sjelmo Nordås på vegne av Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om statlig garanti for låneopptaket i forbindelse med utbygging av prosjektet E39 Rogfast.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 91 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.00.22)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:
I

Samferdselsdepartementet får fullmakt til å gjennomføre prosjektet E39 Rogfast innanfor ei kostnadsramme på 18 860 mill. 2017-kroner.

II

Stortinget samtykkjer i at bompengeselskapet får løyve til å ta opp lån og krevje inn bompengar til delvis bompengefinansiering av utbygginga av E39 Rogfast i Rogaland. Vilkåra går fram av denne proposisjonen.

III

Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar for finansieringsordninga.

IV

Samferdselsdepartementet får fullmakt til å justere takstane slik at gjennomsnittstaksten blir som føresett i denne proposisjonen.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 90 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.00.42)

Votering i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt ett forslag. Det er forslag nr. 1, fra Eirik Sivertsen på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere tiltak for å sikre like konkurransevilkår for innenlandske og utenlandske aktører i lastebilnæringen, herunder en vurdering av følgende tiltak:

  1. Innføring av regionale verneombud etter modell fra bygge- og anleggsbransjen og hotell-, restaurant- og renholdbransjen.

  2. Følge opp intensjonen med å få på plass en nettbasert registreringsordning for alle transportoppdrag i Norge som alternativ til et europeisk register over alle kabotasjekjøringer.

  3. Sette krav om vinterførerkort med krav om gjennomført glattkjøringskurs for alle sjåfører.

  4. Tiltak for å sikre rekrutteringen av yrkessjåfører til buss- og lastebilnæringen, herunder å vurdere utdanningskapasiteten.

  5. Behovet for en plan for flere døgn- og hvileholdeplasser for store lastebiler og trailere.

  6. At obligatorisk bombrikke må kobles mot kredittkort.

  7. Styrke og bedre samordningen av Tollvesenets, påtalemyndighetenes, vegmyndighetenes, Biltilsynets og skattemyndighetenes arbeid mot transportkriminalitet, herunder forslag som kan gjøre håndhevingen av reglene for påtale og forelegg lettere for kontrollmyndighetene.

  8. Utrede mulighetene for et felles transporttilsyn slik man har gjort i Sverige og Finland.

  9. Vurdere å fremme forslag om å utrede incentiver for å få flere lav- eller nullutslipps lastebiler, f.eks. en panteordning for eldre biler som ikke har EURO VI-standard.

  10. Vurdere tiltak for å ansvarliggjøre vareeier for transporten, f.eks. ved å begrense antall ledd i kontraktskjeden for transporter.

  11. En strategi for bærekraftige kjøp av transporttjenester fra offentlige myndigheter og etater.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 60 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.01.21)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:84 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag Terje Andersen, Hugo Bjørnstad, Odd Omland, Eirik Sivertsen og Karianne Tung om like konkurransevilkår for innenlandske og utenlandske aktører i lastebilnæringen – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Dag Terje Andersen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen 1. august 2017 utarbeide og sette i kraft en forskriftsendring om at arbeidsmiljøloven fullt ut skal gjelde for petroleumsrelaterte aktiviteter (herunder blant annet konstruksjon, rørlegging, vedlikehold og fjerning) som skjer fra fartøyer på norsk sokkel.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 95 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.02.28)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, gjennomgå dagens regelverk og forskrifter med sikte på å endre arbeidsmiljølovens virkeområde for regulering og tilsyn med petroleumsaktivitet, slik at aktivitet utført fra fartøy i tilknytning til petroleumsvirksomhet omfattes og reguleres av norsk lov.»

Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 60 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.02.51)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:61 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag Terje Andersen, Torstein Tvedt Solberg, Fredric Holen Bjørdal, Else-May Botten, Øystein Langholm Hansen, Per Olaf Lundteigen, Geir Pollestad, Kirsti Bergstø og Audun Lysbakken om å gjøre arbeidsmiljøloven gjeldende for petroleumsrelaterte aktiviteter fra fartøyer på norsk sokkel – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 10

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Meld. St. 23 (2016–2017) – Årsmelding 2016 for pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 11

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Opplysningar om søkjaren

Pensjon

Nr.

Namn

Alder ved avskjeden (for etterlatne, noverande alder)

Tenestestad

Vedteke

Pr. mnd

Gitt frå

Merknad

Utanriksdepartementet

1

Ragnhild Jacobsen Siemssen

69

København

15.7.2016

11436

1.7.2016

2

Pinky Masamvu

60

Harare

18.7.2016

9183

1.1.2017

3

Alice Olufsen

88

Bern

18.7.2016

5785

1.12.2015

4

Nemesio Mesa Polier

76

Havanna

22.7.2016

653

1.12.2016

5

Maria Theresa Rodriguez

69

Havanna

22.7.2016

2066

1.1.2017

6

Lilamber Joshi

60

New Delhi

21.11.2016

3049

1.8.2018

7

Elisabeth Risum Smith

67

Harare

21.11.2016

SPK

1.1.2017

Tilleggstid

8

Randi Owens

67

London

21.11.2016

SPK

1.12.2016

Tilleggstid

9

Philomena Malkanthi Samaranayake

60

Colombo

6.2.2017

1774

1.5.2016

10

Henaka Ralage Ananda Senanayake

58

Colombo

6.2.2017

1289

1.5.2016

11

Mahavidanalage Jayaweera Henry De Mel

60

Colombo

7.2.2017

738

1.5.2016

12

Winasa Mestri Leelasena

57

Colombo

6.2.2017

1107

1.5.2016

13

H.H.A. Dharmasiri

60

Colombo

7.2.2017

446

1.5.2016

14

Sinnathamby Murugamma

56

Colombo

6.2.2017

738

1.5.2016

15

Gwen Edema

52

Colombo

7.2.2017

339

1.5.2016

16

Nadia Hijawi

70

Amman

14.3.2017

11703

1.11.2018

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 12

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i valgloven (tidspunkt for vedtak om todagersvalg)

I

I lov 25. september 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer oppheves § 9-2 annet ledd annet punktum.

II

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 13

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.05.11)

Videre var innstilt:

II

Dokument 8:14 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Ingebjørg Amanda Godskesen, Harald T. Nesvik, Ingjerd Schou, Michael Tetzschner og Frank J. Jenssen om å tillate stryking av listekandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Forrige kapittel
Neste kapittel