Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte
på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Kårstein Eidem
Løvaas (H) [10:10:31 ] (ordfører for saken): Jeg vil starte
med å takke komiteen for et godt arbeid med denne loven og en stor,
god og bred enighet. Jeg vil også rette en takk til næringskomiteen,
som hadde saken til uttalelse hos seg.
«Telefonselgere» – det er vel ikke
mange ord som vekker så mange følelser hos folk, og det er ikke
bestandig bare positive følelser. Men jeg tror samtidig det er viktig
å ta inn over seg at det nok har endret seg en smule gjennom årene.
Både har selskapene som benytter seg av denne formen for markedsføring,
sett at de er nødt til å jobbe med sitt eget rykte, og at det har
utviklet seg et behov i måten vi kommuniserer på, ved at man bruker
telefonen som et nødvendig verktøy i kontakt med kunder eller givere.
Så dette har nok endret seg en del gjennom årene.
Vår oppgave i komiteen var å se
på forbrukeren oppi det hele og finne balansen mellom forbrukeren
og næringen og mellom forbrukeren og frivilligheten. Det er mulig å
unngå telefonsalg også i dag, gjennom at man kan reservere seg i
Brønnøysundregistrene. Det har mange nordmenn gjort – over to millioner.
Det er også mulighet for å reservere seg hos den enkelte. Hvis man
blir oppringt av en organisasjon eller et foretak, kan man høflig
si: Nei takk, denne typen henvendelser ønsker jeg ikke. Og med tanke på
at vi i gjennomsnitt har 10–15 kundeforhold og giverforhold, er
det en relativt rask jobb å rydde opp i også de eksisterende kundeforholdene,
hvis man ikke ønsker denne typen samtaler.
Det har nok endret seg noe, for
en del av samtalene er faktisk ønsket. Folk ønsker å bidra til frivillig
arbeid, rundt sesonger, rundt katastrofer og andre hendelser. Og
folk ønsker å ha kontakt med forsikringsselskapet sitt, banken sin og
bilfirmaet sitt, for å få opplysninger om produktutvikling, eller
om at en type forsikring kanskje har gått ut og er erstattet av
noe annet. Det finnes mange gode grunner til at man ønsker å ha
kontakt med dem man er kunde hos eller giver til.
Den bevisste forbruker har hatt
mulighet til å reservere seg mot både adressert reklame og uadressert
reklame samt telefonsalg gjennom mange år, og mange har benyttet seg
av den muligheten. Nå blir det enda litt bedre å være forbruker,
for en av de viktige endringene med denne loven er at man fjerner
muligheten for det som kalles «leads», dvs. at man f.eks. deltar
i en konkurranse på internett og oppgir opplysningene sine og samtidig
– kanskje uten å være klar over det – gir en rekke andre foretak
rett til å kontakte seg. Det blir nå heldigvis fjernet.
Samtidig blir det også slik at alle
som kontakter en på telefon, skal ha et synlig nummer, og nummeret
skal være søkbart, slik at man kan finne ut hvem det er som forsøker å
ta kontakt.
Alle disse endringene, kombinert
med seriøsiteten som de ulike frivillige organisasjoner og foretak
etter hvert utviser, samt mulighetene for å kunne reservere seg
på ulike vis, gjør at man som forbruker kan unngå de uønskede samtalene
og samtidig opprettholde de ønskede samtalene.
Så i dag tror jeg en enstemmig komité
vedtar en god og passelig innstramming av markedsføringsloven, særlig
når det gjelder telefonsalg, samtidig som vi ivaretar hensynet til
både behovet for og ønsket om en kontakt i eksisterende kundeforhold
og behovet for og ønsket om å kunne bidra til frivilligheten, selv
om det ofte kanskje er noe mer sporadisk enn i de konkrete kundeforholdene
man har til næringslivet.
Ketil Kjenseth (V) [10:14:42 ]: Venstre
kommer til å støtte innstillingen fra komiteen når det gjelder innstramminger
knyttet til telefonsalg.
Heldigvis skjer mindre og mindre
salg via telefon overfor enkeltforbrukere. Det er en type salgskanal
som heldigvis også næringslivet benytter seg mindre av, men det
har vært helt nødvendig at en har gjort innstramminger i lovverket
for å begrense en uheldig bruk av telefon som salgskanal.
Det er også en teknologisk utvikling
på gang som gjør at telefonen blir mindre viktig, og det er ulike
alternativer på internett som blir viktigere for oss som forbrukere.
Det har også sammenheng med det som vi snakket om i foregående sak,
om prissammenligninger og også annen informasjon knyttet til produkter
som er lettere å tilegne seg på internett.
Det som Venstre de siste årene har
vært aller mest opptatt av, er at vi fortsatt har utfordringer knyttet
til telefonsalg i næringslivet. Vi får mange henvendelser, særlig
fra mindre næringsdrivende som opplever at de fortsatt får mange
telefoner fra såkalte kataloghaier, gjerne under dekke av at de
allerede har et kundeforhold, eller at de vil selge et produkt som
det er vanskelig for de næringsdrivende å forholde seg til med hensyn
til i hvilken grad det er et ideelt annonseprodukt som selges. Mange
opplever at de ikke inngår en avtale, men at de får en faktura likevel, og
de kommer seg ikke ut av det såkalte kundeforholdet. Dette ender
i innkrevingssystemer med mye gebyrer og en lang saksbehandlingsmølle.
Vi i Venstre fremmer på nytt vårt
forslag om å stramme inn overfor næringsdrivende for å få bukt med
kataloghaier, som vi fortsatt opplever er en utfordring for mange
små næringsdrivende. Vi må stramme inn på det.
Presidenten: Representanten
Ketil Kjenseth har tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Solveig
Horne [10:17:42 ] : Regjeringen har lagt fram forslag til endringer
i regler for telefonsalg i markedsføringsloven. Formålet er å sikre
at forbrukere som har tatt et aktivt valg og reservert seg mot telefonsalg,
i størst mulig grad skal få slippe denne salgsformen.
Bakgrunnen for forslaget er en omfattende
evaluering av telefonsalgsreglene, gjennomført av forskningsinstituttet
SIFO og Forbrukerombudet. Den viste at telefonsalg topper klagestatistikken
til Forbrukerombudet. Over to millioner nordmenn har reservert seg
mot telefonsalg, men evalueringen viste at over halvparten av disse
likevel blir oppringt. Forbrukerne opplever telefonsalg som en påtrengende
salgsform. Misnøyen mot telefonsalg er forståelig, spesielt dersom
man har reservert seg mot dette.
Reservasjonsordningen er i utgangspunktet
en god ordning, som regjeringen foreslo å opprettholde. Vi ønsker også
å videreføre andre deler av telefonsalgsreglene som fungerer godt,
f.eks. kravet om at telefontilbud må aksepteres skriftlig av forbrukeren.
Det er imidlertid sider av regelverket som ikke fungerer like godt,
og som bidrar til misnøye hos forbrukerne. Det gjelder særlig unntakene
fra reservasjonsretten. Unntakene er for vide og uklare. Regjeringen
ønsker å styrke forbrukernes rett til å reservere seg mot uønsket
telefonsalg, derfor foreslo vi å stramme inn på regelverket.
Vi ønsket å oppheve unntaket som
gir næringsdrivende lov til å ringe eksisterende kunder som har
reservert seg. Vi foreslo samtidig en overgangsordning på seks måneder, som
hadde gitt de næringsdrivende mulighet til å avklare med sine eksisterende
kunder om de ønsker telefonhenvendelser i framtida. Vi foreslo å
stramme inn unntaket for uttrykkelig anmodning, ved å stille krav
om at samtykke må gis til én næringsdrivende om gangen. Det er mange
internett-konkurranser som i dag henter inn samtykke fra en lang
rekke aktører. Med forslaget vil dette ikke lenger være mulig.
Vi foreslo også å innføre forbud
mot telefonsalg fra skjult telefonnummer, og vi foreslo å innføre
forbud mot at frivillige organisasjoner kunne sende forespørsel
om støtte som framstår som et betalingskrav, f.eks. en faktura med
forfallsdato og beløp.
Regjeringen mente at forslagene
ville bidra til at forbrukernes reservasjoner blir respektert, og
at telefonsalg i større grad skjer til dem som ønsker det.
Jeg er glad for at komiteen støtter
hoveddelen av regjeringens forslag. Jeg registrerer likevel at komiteen
har foreslått to endringer. Begge forslagene gjelder unntak fra reservasjonsretten.
Det første forslaget er å opprettholde
unntaket for næringsdrivende, som gir dem lov til å ringe eksisterende kunder
som har reservert seg. Jeg registrerer at komiteen mener forbrukeren
kan ha nytte av telefonkontakt med den næringsdrivende, f.eks. om
utvikling av produkter som tilbys, og at komiteen mener at nytten
av en slik kontakt veier tyngre enn vernet mot uønskede samtaler.
Det andre forslaget fra komiteen
er å utvide unntaket for frivillige organisasjoner, der en foreslår
å åpne for at organisasjoner også kan ringe til givere som har gitt
sporadiske bidrag de siste tre årene. Komiteen mener at forbrukere
som gir til frivillige organisasjoner, kan se seg selv som givere,
selv om de ikke nødvendigvis gir regelmessig.
Hensikten med regjeringens forslag
var, som nevnt, å sikre at forbrukere som ikke vil bli oppringt,
i størst mulig grad skal slippe dette, og vi foreslo et strengere
regelverk enn det som komiteen nå legger opp til. Samtidig har jeg forståelse
for at komiteen vektlegger andre hensyn tyngre enn vernet mot uønskede
telefonsamtaler. Jeg ser også at saken har flere sider.
Forbrukerne har sagt klart fra hva
de mener om telefonsalg. De opplever dette som en påtrengende salgsform, og
de er misfornøyde med å bli ringt opp når de først har reservert
seg.
Med regjeringens forslag – som vi
også får støtte fra i komiteen – og med komiteens justeringer vil
vi nå likevel få gjennomslag for innstramminger: å stramme inn unntaket
for uttrykkelig anmodning, slik at man som forbruker bare gir samtykke
til én næringsdrivende av gangen, å innføre forbud mot telefonsalg
fra skjult nummer og å innføre forbud mot forespørsel om støtte
fra frivillige organisasjoner som framstår som et betalingskrav.
Jeg mener at dette vil bidra til
et sterkere vern mot uønskede telefonhenvendelser enn det vi har
i dag, og jeg er glad for at vi nå får på plass disse endringene.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.