Erik Skutle (H) [12:33:34 ] (ordfører for saken): Dette er
en enstemmig innstilling fra komiteen som er – iallfall sammenlignet
med den forrige saken – relativt kort, og jeg skal også være kort
i min innledning.
Stortinget vedtok i 2009 at vi skal
ha best mulig tilgang til kulturarv for flest mulig. Det har man
på den ene siden, og så finner Riksrevisjonen i sin gjennomgang
at en stor del av kulturarven ikke er digitalisert. Men det er ikke
nødvendigvis sånn at økt digitalisering gir mer tilgang. Den vil gjøre
det i veldig mange tilfeller for verk som blir søkt opp og hentet
ut og brukt av publikum, men ikke for alle. Digitalisering koster
penger, og en del materiale er så lite brukt at det vil være lite
kostnadseffektivt å digitalisere de verkene. Det må være faglig
skjønn som avgjør hva som blir digitalisert og i hvilket tempo man
gjør det. Man må kunne få ha en faglig avveining av hvor mye ressurser
man skal bruke på digitalisering og digital formidling kontra mer tradisjonell
formidling. Men da er det uansett viktig at man har strategier,
planer for dette, at det gjøres systematisk. Det har vært gjort
i de aller fleste deler av sektoren, og etter at Arkivverket fikk
dette på plass i 2016, er det nå på plass i alle sektorene, og det
er veldig positivt.
Ellers er det sånn at det punktet
komiteen er skarpest på, er det punktet om at Riksrevisjonen finner
at det er en risiko for at digitalt skapte arkiv kan gå tapt som
følge av at de ikke konverteres til lesbare format. Man har også noen
arkiv der et sånt type scenario vil kunne få store konsekvenser
for rettssikkerheten til enkeltmennesker fordi det er dokumenter
som vil kunne være viktige for enkeltmennesker. Hvis de forsvinner
fra de digitalt skapte arkivene, er det intet annet sted de finnes.
Komiteen ber derfor om at en setter i verk tiltak som forhindrer
at dette skjer. Det ville være veldig uheldig hvis det skulle skje.
Ellers vil jeg vise til den enstemmige
innstillingen fra komiteen.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [12:36:18 ] : Kulturarven
er viktig for identiteten vår. Kulturarvsmaterialet i arkiv, bibliotek
og museer er verdier som vi ønsker å ta vare på for fremtiden. Disse
verdiene ønsker jeg at flest mulig skal ta del i. Digitalisering
er dermed et viktig virkemiddel for å gjøre kulturarven vår tilgjengelig
for flest mulig. Jeg er derfor glad for at Riksrevisjonen har undersøkt
hvordan det står til med digitaliseringen av kulturarven, og jeg
ønsker å knytte noen kommentarer til det arbeidet som gjøres.
Riksrevisjonens undersøkelse viser
at det gjøres mye godt digitaliseringsarbeid i Arkivverket, Nasjonalbiblioteket
og ved museene våre rundt omkring i landet. Nasjonalbibliotekets
satsing på digitalisering av boksamlingen har vært en suksess. Også
internasjonalt har denne digitaliseringen fått oppmerksomhet.
Riksrevisjonen peker også på områder
der Arkivverket og museene kunne ha gjort mer. Digitaliseringen
er et middel for å gjøre kulturarv tilgjengelig. Komiteen understreker
at institusjonene skal bruke faglig skjønn i utvelgelsen av hva
som skal digitaliseres. Faglig basert prioritering er et viktig
prinsipp for den videre satsingen på digitalisering i Arkivverket,
Nasjonalbiblioteket og museene. Det innebærer at det vil være uforsvarlig
å sette i gang digitalisering av alle papirdokumentene som er bevart
i arkivdepotene. Arkivverkets strategi har hittil vært å digitalisere
de mest etterspurte dokumentene. I tillegg har etaten valgt å digitalisere
dokumenter som står i fare for å bli skadet.
Riksrevisjonens undersøkelse gjelder
perioden fra 2010 til 2015. Etter 2015 er det igangsatt viktige
endringer i Arkivverket. Med disse endringene vil etaten arbeide
med digitalisering på en mer systematisk måte. Omstillingsprosjektet
Arkivverket 2020 ble igangsatt i 2016. Det vil sette etaten bedre
i stand til å prioritere de store utfordringene som særlig knytter
seg til manglende bevaring av digitalt skapte dokumenter, slik Riksrevisjonen
har kommentert.
Arkivverket har nettopp ferdigstilt
en utredning om overføring av digitalt skapte dokumenter til arkivdepot. Jeg
vil legge anbefalingen i denne rapporten til grunn for oppfølgingen
av saken videre. Jeg vil også følge opp samarbeidet mellom Arkivverket
og Nasjonalbiblioteket om bruk av Nasjonalbibliotekets digitaliseringskapasitet
til økt skanning av arkiv. Når bygget for Norsk helsearkiv står
ferdig på Tynset i 2019, vil det gjennomføres en storstilt digitalisering
av pasientjournalarkiv fra perioden etter 1950. Begge disse prosjektene
vil øke mengden av digitaliserte arkivdokumenter.
Både Nasjonalbiblioteket og Arkivverket
er etater under Kulturdepartementet, og vi har derfor mulighet for
direkte oppfølging. Når det gjelder museene, er forholdet annerledes.
Museene er i all hovedsak selvstendige enheter. De er organisert
som stiftelser, aksjeselskap og interkommunale selskaper med en
faglig tilknytning til Norsk kulturråds museumsseksjon. Museenes
statlige driftstilskudd utgjør en andel av deres totale driftsbudsjett.
Overfor disse institusjonene har Kulturdepartementet et prinsipp
som er viktig for oss å følge, nemlig prinsippet om å holde armlengdes
avstand. Men som forutsetning for driftstilskuddet, slik det kommer
til uttrykk i tilskuddsbrevene, krever vi at museene holder høy
faglig standard, har profesjonell drift, er åpne og tilgjengelige
for publikum og tar godt vare på sine samlinger og kulturhistoriske
bygninger. I tillegg krever vi at de skal digitalisere samlingene
og gjøre dem tilgjengelig for publikum på nett, men vi kan ikke
på noen måte instruere museene til å prioritere dette foran samlingsforvaltning,
forskning eller sikring av verdier de er satt til å forvalte og
vokte. Det må hvert enkelt museum ta stilling til selv, basert på
eget faglig skjønn.
Museene må også selv vurdere hvilke
deler av samlingene de vil prioritere å digitalisere. De må selv
vurdere hva digitalisering faktisk innebærer for de ulike materialtypene.
Det er stor forskjell på å digitalisere boksider og arkivdokumenter
versus gjenstander i et museum. Hvordan skal en kulturhistorisk
bygning digitaliseres for at det skal være godt nok? Holder det
med et utvendig foto, eller må bygningen 3D-skannes innvendig? Hva
med et fugleskinn fra Zoologisk museum, en kunstinstallasjon fra
Nasjonalmuseet eller en stor landbruksmaskin fra Jærmuseet? Hva skal
til for at disse vidt forskjellige objektene er digitalisert og
tilgjengeliggjort på en tilfredsstillende måte? Her kan ikke vi
politikere gå inn i detaljene og ta stilling. Dette er det fagmiljøene
i museene og brukerne av det digitaliserte materialet som kan vurdere
best, og det må selvsagt prioriteres opp mot alle de andre viktige
oppgavene museene er forventet å utføre.
Fra Kulturdepartementets side vil
vi imidlertid satse videre på det som kommer alle museene og fellesskapet
til gode, det være seg digital infrastruktur, innføring av felles, internasjonale
standarder og formater og annen oppfølging fra sentralt hold. Dette
er tiltak som gjør at museene og publikum får maksimalt ut av satsingen
på digitalisering og tilgjengeliggjøring. I forbindelse med flyttingen
av Kulturrådets seksjon for museumsutvikling fra Oslo til Bodø,
som skal skje i 2018, vil det være naturlig å vurdere en ytterligere
styrking av denne sentrale faglige funksjonen.
Forøvrig er jeg enig i Riksrevisjonens
anbefaling om å styrke den generelle mål- og resultatstyringen når
det gjelder arbeidet med digitalisering av kulturarven. Riksrevisjonen
anbefaler at departementet tydeliggjør hvilke resultater som skal
oppnås i digitaliseringsarbeidet, at vi vurderer hvordan rapporteringen
på områder kan gi mer og bedre informasjon om status og fremdrift,
at vi følger opp resultatoppnåelsen i underliggende etater og bidrar
til å avklare og løse problemer som tas opp i styringsdialogen,
så som ivaretakelsen av digitalt skapte arkiver.
Dette vil Kulturdepartementet følge
opp i etatsstyringen av Arkivverket, Nasjonalbiblioteket og Norsk
kulturråd og i forvaltningen av driftstilskudd til museer. I tillegg vil
Kulturdepartementet utarbeide en strategi for å gjøre offentlige
kulturdata mer tilgjengelig for bruk og gjenbruk, jf. Meld. St. 27
for 2015–2016, Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag
og økt produktivitet. Jeg vil også legge til rette for at Arkivverket
og Nasjonalbiblioteket skal kunne samarbeide om langtidslagring,
og at det også vurderes å trekke museene inn i én samlet løsning.
Som jeg påpekte innledningsvis,
er jeg svært glad for at Riksrevisjonen har tatt tak i dette viktige
feltet og satt det på dagsordenen. Dette gir oss et godt grunnlag
for å satse enda mer på å gjøre kulturarven tilgjengelig digitalt
for nåværende og kommende generasjoner. Jeg ser frem til å følge
opp det arbeidet.