Stortinget - Møte torsdag den 6. april 2017

Dato: 06.04.2017
President: Marit Nybakk
Dokumenter: (Innst. 237 S (2016–2017), jf. Dokument 8:29 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:17:10]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorid Holstad Nordmelan, Hadia Tajik, Ingvild Kjerkol, Torgeir Micaelsen, Ruth Grung, Freddy de Ruiter og Tove Karoline Knutsen om lavterskel psykisk helsetilbud i alle kommuner (Innst. 237 S (2016–2017), jf. Dokument 8:29 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (ordfører for saken): Det er tverrpolitisk enighet i komiteen om viktigheten av å satse på lavterskeltilbud, og at det allerede er gjort grep for å styrke de forebyggende tjenestene i kommunene. De siste årene har kommunene kunnet søke på en rekke ulike tilskuddsordninger innen rus og psykisk helse, bl.a. Rask psykisk helsehjelp og ansettelse av psykologer i kommunene.

Komiteen mener det er positivt at flere kommuner nå satser for å etablere gode forebyggende tjenester for barn og unge, og mener det er behov for en videre styrking av dette feltet. Det er også en samlet komité som i merknader støtter forslagsstillerne i at det er viktig med tverrfaglige tjenester for å kunne yte gode og helhetlige tjenester for barn, ungdom og voksne. Dette var også et av de sentrale temaene i primærhelsemeldingen, som Stortinget behandlet i 2016. Komiteen viser også i merknader til at Stortinget har bedt om at regjeringen skal legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for psykisk helse, etter forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det fremgår av statsrådens brev til komiteen at regjeringen nå arbeider med denne strategien, og at strategien vil dekke både folkehelseperspektivet og tjenesteperspektivet for barn, unge og voksne.

Komiteen er også enig om hva som er det viktigste utfordringsbildet når det gjelder psykisk helse. Det er holdepunkter fra nyere rapporter fra Norge og Norden som gir grunn til å anta at det er en noe økende utbredelse av psykiske lidelser blant unge. Ifølge Folkehelseinstituttet har om lag 15–20 pst. av barn og unge nedsatt funksjon på grunn av psykiske vansker. At én av fem unge sliter, bekreftes også i Ungdata-undersøkelsene. Cirka 8 pst. av norske barn og unge har en diagnostiserbar psykisk lidelse.

Så sier en samlet komité også at det ikke er uvanlig å ha psykiske helseutfordringer i løpet av livet. Vi vet at ca. halvparten av oss vil oppleve det. Men hvis vi klarer å forebygge psykiske helseproblemer hos barn på et tidlig tidspunkt, vil det ha stor betydning for resten av livet deres.

Psykisk helse må være en stor og viktig del av folkehelsearbeidet, og derfor la vår regjering frem en ny folkehelsemelding bare to år etter den forrige regjeringens melding fordi den rød-grønne meldingen ikke adresserte psykisk helse godt nok som en del av det viktige folkehelsearbeidet i alle våre kommuner og lokalsamfunn.

I Høyre er vi stolt over at vi sammen med regjeringspartner Fremskrittspartiet og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre har gjort et løft for å styrke de forebyggende tjenestene for barn og unge. Kommunene har gjennom vårt budsjettsamarbeid fått midler gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse og rus, og det er i denne regjeringsperioden bevilget nær 1 mrd. kr til å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten.

En ny rapport fra SINTEF viser en betydelig vekst i årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid i kommunene. Kommunene satser på å gi barn og unge et bedre helsetilbud. For psykologårsverk rettet mot voksne har det vært en økning på hele 41 pst. fra 2015 til 2016. For barn og unge er det en økning av psykologspesialister på 25 pst. For første gang siden avslutningen av Opptrappingsplanen for psykisk helse i 2008 ser man nå en markant økning i årsverk rettet mot barn og unge med psykiske helseproblemer og/eller rusproblemer. Over halvparten av landets kommuner og bydeler har nå rekruttert psykolog.

En god psykisk helse er viktig for å ha god livskvalitet, og derfor må innsatsen settes inn tidligere overfor dem som sliter med psykisk helse. I denne regjeringsperioden er også Norges første ungdomshelsestrategi lagt frem, som har som mål å hjelpe unge til å mestre egne utfordringer og leve et godt liv. Viktige temaer er psykisk helse, ensomhet, mobbing, frafall fra skolen, samfunnets press og utenforskap. Ungdoms egne synspunkter og erfaringer har selvfølgelig vært sentralt i arbeidet med strategien.

De siste årene har forebyggende helsetjenester og viktig opptrapping innen rus og psykisk helse blitt høyt prioritert, for det er når døra til helsesøster endelig er åpen flere skoledager i uken, eller når det er psykologer allerede i barnehagen og på skolene som kan gi barn gode mestringsråd om at livet går litt opp og ned, og at vi kan klare å mestre det, at vi kan snakke om lavterskel.

Helsekomiteen var på besøk til Oppegård kommune i fjor. Der traff vi psykologer og helsesøstre som på en forbilledlig måte fortalte oss hvordan de jobber forebyggende og kontinuerlig med barns helhetlige psykiske helse, i hele løpet fra barnehagen og gjennom hele skoletiden. Det virket på oss som om Oppegård har satset mye på lavterskel psykisk helsehjelp, og de har vært dyktige til å søke midler og prioritere å ansette tverrfaglig helsepersonell til å jobbe med den viktigste ressursen vi har, barn og unge.

Vår regjerings sterke satsing på tverrfaglig og kompetent skolehelsetjeneste er helt avgjørende for å gi barn i skolen god psykisk helsehjelp tidlig. At vi ser en stor vekst av psykologer i kommunene, betyr mer tilgjengelig psykisk helsehjelp for folk i alle aldre. I Høyre er vi stolt av den positive utviklingen og er sikre på at det utvikler seg enda mer positivt i årene fremover.

Ingvild Kjerkol (A) []: Vi vet at psykiske problemer er en viktig grunn til det store frafallet i videregående skole og tidlig uføretrygd. Ifølge Folkehelseinstituttet har om lag 15–20 pst. av barn og unge symptomer som angst, depresjon og adferdsforstyrrelser, og flere studier tyder på en økning i depressive symptomer blant jenter, selv om forskningen ikke er entydig på om psykiske problemer øker generelt blant unge.

Halvparten av befolkningen opplever en psykisk lidelse i løpet av livet, og 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling. Heldigvis kan de vanligste og mest kostnadskrevende psykiske lidelsene forebygges.

Når noe er vanskelig, må det være lett å få hjelp. Det er da avgjørende at kommunene kan tilby lavterskel og lett tilgjengelig hjelp, god informasjon om hjelpetiltakene og sammenhengende hjelpetjenester på tvers av faggrupper, sektorer og nivåer, med tanke på tidlig innsats mot en uheldig skjevutvikling hos barn, ungdom og også voksne. Slike tilbud må være innrettet på en måte som gjør at det oppleves som naturlig for alle å ta kontakt. Helsedirektoratet definerer lavterskeltjenester i psykisk helsearbeid som direkte hjelp uten henvisning, venting og lang saksbehandlingstid – tilbud som kan oppsøkes av brukere uten betalingsevne, hjelp som er tilgjengelig for alle, og gir tidlig og nok hjelp og kanskje også en los videre i systemet. Fagpersonellet må ha kompetanse til å oppfylle tjenestenes formål. Åpningstiden må være tilpasset målgruppen og formål. Det må være god brukerinvolvering og aksept for brukernes ønsker og behov. Det må framstå som et synlig, tydelig, relevant og tillitsvekkende tilbud for innbyggerne.

Det finnes flere kommuner i dag som har gode lavterskeltilbud for sine innbyggere, men ikke alle kommuner har fått på plass et godt fungerende og samarbeidende system. For oss i Arbeiderpartiet er det viktig at alle slike gode og virkningsfulle velferdstilbud blir tilgjengelig for hele befolkningen. Alle skal med, nemlig. Av gode eksempler kan nevnes Ung Arena, et Oslo-basert prosjekt som er rettet mot barn og unge mellom 12 og 25 år som trenger rådgivning, behandling, støtte eller hjelp ut i sin livssituasjon. Det kan være ensomhet, det kan være hverdagsutfordringer, en vanskelig, kanskje forbigående livssituasjon, det kan være traumer, overgrep, rus, frafall, mobbing, spiseforstyrrelser – ja, det meste som gjør livet vanskelig. Ung Arena arbeider etter noen viktige prinsipper som har overføringsverdi til andre kommuner.

Stangehjelpa er et annet eksempel på et helsefremmende tiltak kalt Familiens hus. Det er et vellykket lavterskeltilbud. Der jobber mange ulike faggrupper samlet under ett tak, uten skott mellom yrkesgruppene.

I Lierne kommune, i mitt hjemfylke, har de laget en tverrfaglig familieenhet som tilbyr lavterskelhjelp. Det er stort spenn i kompetansen blant de ansatte, men hjelpen er tilgjengelig.

Terskelen for å søke hjelp må senkes, uansett hvor man bor i Norge, ikke bare i Oslo, Stange eller Lierne, men i alle norske lokalsamfunn. Arbeiderpartiet ønsker at storting og regjering skal være pådrivere for flere slike gode tilbud i kommunene, med rom for lokale tilpasninger basert på lokal erfaring og vurdering når lavterskeltilbudet etableres og utvikles videre. Et viktig krav til innhold må også være at tilbudet bidrar både overfor enkeltindivider og i forebyggende helsearbeid.

Derfor fremmer vi våre forslag på nytt her og håper at flere partier blir med og sørger for at det etableres lavterskel psykisk helsetilbud for barn, unge og familier i alle kommuner.

Dermed tar jeg opp vårt forslag.

Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [] (komiteens leder): Stadig hører vi at ungdommen av i dag er flinkere og mer pliktoppfyllende enn noen gang. De røyker mindre, drikker mindre alkohol og starter drikkingen senere. De trener mer, er flinke på skolen, og ungdomskriminaliteten går ned. Samtidig er ungdomstiden for mange en vanskelig tid. Psykiske problemer er en viktig grunn til frafall i videregående skole og til uføretrygd. Mange barn og unge har symptomer på angst, depresjon og atferdsforstyrrelser.

For at det kommunale tilbudet skal treffe best mulig, etterlyser forslagsstillerne tverrfaglighet. Dette er det ingen uenighet om, og forslagsstillerne er godt kjent med at dette ble vedtatt i Stortinget i forbindelse med primærhelsemeldingen. Forslagsstillerne påpeker videre at det er avgjørende at det gjøres lettere å få god hjelp tidlig, og at tilgangen på hjelp ikke er avhengig av hvor man bor. Også dette er det bred enighet om, og regjeringen har derfor, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, bevilget nær 1 mrd. kr for å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten, samt bevilget øremerkede midler til kommunepsykologer og andre gode tiltak. Kommunene har også fått midler gjennom opptrappingsplanene for psykisk helse og for rusfeltet. I tillegg vil regjeringen legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for psykisk helse. Også dette var forslagsstillerne kjent med da forslaget ble fremmet.

Arbeidet med strategien er i full gang. Denne vil dekke både folkehelseperspektivet og tjenesteperspektivet for barn og unge. I prosessen med å utvikle strategien inngår også andre departementer som har barn og unge som sitt ansvarsområde. For barn vil det være ekstra viktig å fokusere på det som fremmer god psykisk helse utenfor helsevesenet. Det er også grunn til å minne om at folkehelsemeldingen som den rød-grønne regjeringen fremmet, manglet psykisk helse som tema. Derfor har Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen fremmet en ny folkehelsemelding hvor psykisk helse ble viet mye plass.

I denne regjeringsperioden er Norges første ungdomshelsestrategi lagt frem. Denne har som mål å hjelpe unge til å mestre egne utfordringer og leve gode liv. Viktige temaer er psykisk helse, ensomhet, mobbing, frafall fra skolen, samfunnets press og utenforskap. Ungdoms egne synspunkter og erfaringer har vært sentrale i arbeidet med strategien, og det har bl.a. vært nedsatt et ungdomspanel som har gitt innspill.

En ny rapport fra SINTEF viser en betydelig vekst i årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid i kommunene. For barn og unge er det en økning i psykologspesialister på 25 pst. For første gang siden avslutningen av opptrappingsplanen for psykisk helse i 2008, ser man nå en markant økning i årsverk rettet mot barn og unge med psykiske helse- og/eller rusproblemer. Over halvparten av landets kommuner og bydeler har nå rekruttert psykolog. Det har altså skjedd veldig mye viktig og riktig de tre siste årene, og ting går i riktig retning.

Fremskrittspartiet har forståelse for at Arbeiderpartiet må styre sine kommuner fra Stortinget. Ferske tall viser hvilke kommuner som har fått tildelt øremerkede midler til skolehelsetjenesten i 2016. Kriteriet for å få øremerkede midler var at man hadde brukt 90 pst. av de frie midlene som ble bevilget til helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Tallene viser at av 203 arbeiderpartikommuner, er det kun 20 kommuner som har søkt, eller fått tildelt midler, fordi de oppfyller kravet. Det er igjen grunn til å minne om at det er de partiene som fremmer flest forslag om å detaljstyre kommunene, som samtidig er veldig opptatt av lokalpolitiske prioriteringer. Enkelte partier bør snart bestemme seg. Skal kommunene styre pleie og omsorg, eller skal vi styre dette fra Stortinget? Vi legger mange statlige føringer. Vi prøver å fortelle viktigheten av hvordan kommunene skal jobbe, men samtidig kan vi ikke styre alt, med mindre vi vil overta alt.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Norge er blitt kåret til et av verdens beste land å bo i, allikevel har vi aldri hatt så mange barn og unge som sliter psykisk. Vi har også mange unge som ikke ser en løsning på livet og velger å ta sitt eget liv. Én av fem sliter psykisk – 20 pst.

Kristelig Folkeparti mener at alle barn og unge skal få et tilgjengelig og likeverdig helsetilbud av høy faglig kvalitet, uavhengig av sosial bakgrunn og hvor de bor i landet. En god psykisk helse er viktig for god livskvalitet. Men vi vet at ventetiden for barn og unge som trenger spesialisthelsetjenesten, ikke har gått ned, og man må gjøre en jobb på mange plan.

Kristelig Folkeparti er glad for at vi i denne salen har sagt ja til at det skal komme en overordnet strategi som viser hvor utfordringene er, og deretter en forpliktende opptrappingsplan nettopp for barn og unges psykiske helse, så vi treffer målet, gir tiltak og bevilger penger der nytten blir størst. Her skal barn og unge selv få være med og si noe om hva de trenger, og hva som er den beste behandlingen for dem.

Kristelig Folkeparti vil arbeide for et kunnskaps- og kvalitetsløft på dette området, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, og at de to tingene faktisk må henge sammen.

Kristelig Folkeparti vil gjerne være med på å videreføre de øremerkede midlene til psykologer i kommunene for å sikre at vi når det målet vi faktisk skal ha. Vi er for at kommunene skal få desentraliserte tjenester, og at antallet årsverk i psykisk helse for barn og unge må opp. Barn ber ikke først og fremst om å få dope ned problemene sine, men de ber om hjelp og tid til å sette seg ned sammen med en voksen og sette ord på det som er vondt inni brystkassen.

Kristelig Folkeparti tror på en bindende norm for skolehelsetjenesten som sikrer at det er nok voksne med kunnskap, utenom dem som sitter på lærerrommet og er lærere, som kan møte elevene i skolehverdagen, og at psykologene er på plass når problemet er der og en ønsker å snakke om det. Kristelig Folkeparti er glad for at det er bygd ut mye i skolehelsetjenesten, og for psykologene i kommunene, og vi er glad for at vi også har fått til å øremerke noen av disse midlene. Kristelig Folkeparti skulle gjerne ha øremerket mer, til vi nådde det nivået vi faktisk mener er rett for våre barn og unge, sånn at det aldri er en stengt dør når en kommer til skolehelsetjenesten.

Når Kristelig Folkeparti allikevel ikke støtter dette Dokument 8-forslaget, er det fordi vi vet at det kommer en strategi. Vi vet at i den strategien vil en sette dette under lupen og se på hva som mangler på dette feltet, og da vil en lage en forpliktende opptrappingsplan – en opptrappingsplan som kanskje kan vise at det trengs lavterskeltilbud, at det trengs tverrfaglighet i kommunen, at helsestasjonene, barnevernet, psykologtjenesten og psykisk helse kanskje må jobbe sammen. Men det vet vi ikke per i dag, og da må vi få en oversikt over hva som hjelper best. Vi vet at mange kommuner har gode effekter av å ha gjort dette, men jeg tror at skal vi lykkes, må vi også ta med oss barn og unge og spørre dem. Av og til tror vi voksne at vi vet best. Når det kommer til stykket og vi har bygd en sykkelvei, er det ikke den de bruker – de sykler midt i veien allikevel. Sånn blir det også her. Vi må spørre barn og unge om hva de trenger, så må vi lage en strategi, og så må vi forplikte oss på at pengene følger med i handlingsplanen. Det fortjener våre barn og unge.

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk til forslagsstillarane som har fremja eit representantforslag som gjeld eit veldig viktig område i norsk helseteneste. Forslaget går ut på å be regjeringa sørgja for at det vert etablert lågterskel psykisk helsetilbod for barn, unge og familiar i alle kommunar, at det kan etablerast som Familiens hus og/eller andre lett tilgjengelege tenester, og at desse tenestene må vera tverrfaglege og tverretatlege slik at ein får heilskaplege tenester.

Det er vel ingen som er imot intensjonen bak dette forslaget. Det er heller ikkje Senterpartiet, men vi kan ikkje gå med på innretninga som ligg til grunn i forslaget – og eg skal gjera greie for kvifor.

Psykisk helsevern har dei siste åra vore igjennom ei omstilling som har vore både fagleg og politisk ønskt, i starten iallfall, der ein gjorde om frå omfattande døgnbehandling på sjukehus til desentralisering til dei distriktspsykiatriske sentra og kommunane. Spørsmålet er om denne omlegginga har gått for langt. Det har Senterpartiet tatt opp ved fleire anledningar. Mange senger innan psykisk helsevern er vortne fjerna i norske sjukehus og kanskje utan at kommunane har fått sjansen til å byggja opp sitt tilbod tilsvarande. Det er eg framleis bekymra for.

Senterpartiet fremja tidleg i denne perioden eit noko tilsvarande forslag. Vi meiner at det no er behov for ein ny opptrappingsplan for psykisk helse, som denne gongen ikkje skal omfatta heile helsevesenet, altså òg sjukehus, men som berre skal omfatta kommunane. Vi såg på statistikken over årsverk i kommunane etter at den siste opptrappingsplanen vart avslutta, som viste at det var ingen vekst, eventuelt ein liten, svak vekst i årsverk innan psykiatri. Derfor føreslår vi ein femårig kommunal opptrappingsplan for psykisk helse der ein brukar øyremerkte midlar i ein opptrappingsfase. Det er det forslaget vi kjem til å gjenta i dag.

Når ein i innstillinga viser til SINTEF-rapporten, som viser at det er ein betydeleg vekst i årsverk innan psykisk helse- og rusarbeid, vil eg minna om at det er det andre året etter at ein slo saman rusfeltet og psykisk helse. Før dette vart slått saman, hadde rusfeltet ein vekst, men ikkje psykisk helse. Eg er bekymra for at den nye måten å telja på, ikkje viser den reelle statusen på psykisk helsefeltet i kommunane.

Vi meiner med vårt forslag at vi, Stortinget, ikkje kan seia at det er Familiens hus eller slikt som skal inn i kommunane. Dette må kommunane sjølve få vurdera. Er det helsestasjonen som treng ei styrking? Trengs det fleire psykologstillingar, eller skal ein etablera Familiens hus? Vi vil ikkje binda oss i forslaget. Vi ønskjer ein kommunal opptrappingsplan slik at kommunane sjølve får ta dei rette avgjerdene.

Eg har ein refleksjon om denne debatten og ein del andre debattar vi har for å løfta psykisk helsefeltet. Ingen snakkar om fastlegane lenger. Vi snakkar om Familiens hus, vi snakkar om psykologar, vi snakkar om helsestasjonar og andre moglege lågterskeltilbod. Men det er klart at når det gjeld familiar og unge, er fastlegane òg viktige i dette arbeidet. Eg høyrde det vart fremja eit Dokument 8-forslag i dag om å rekruttera fleire fastlegar, så eg håpar vi kan komma tilbake til fastleganes ansvar for dei pasientane som har psykiske helseutfordringar – og det gjeld både familiar og barn og unge.

Eg fremjar hermed Senterpartiets forslag til saka.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ketil Kjenseth (V) []: Å styrke det psykiske helsetilbudet til barn og ungdom i kommunene er svært viktig. For Venstres del er det noe av det viktigste vi kan gjøre for å fremme god helse hos barn, og det som bereder grunnen for sunne og robuste voksenliv. Heldigvis har vi i denne stortingsperioden fått være med og bidra til en historisk satsing på tidlig innsats, sammen med regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti. Som flere har vært inne på, har det vært investert over en milliard kroner i kommunene for å ruste opp skolehelsetjeneste og helsestasjonene. Det er gjort et krafttak for å få ansatt flere psykologer i kommunene. Barnehage er gjort gratis eller rimeligere for dem som trenger det aller mest. Og den tidlige innsatsen i skolen er styrket med flere lærere.

I tillegg er det bevilget mange hundre millioner til ulike tilskuddsordninger for å styrke lavterskeltilbud i kommunene. Som flere har vært inne på, er historiens første ungdomshelsestrategi lagt fram. Venstre har vært en viktig bidragsyter til den, og i den forbindelse ble det også arrangert et toppmøte om ungdomshelse i forbindelse med Ungdoms-OL på Lillehammer. Dette er uttrykk for at vi tar barn og unges psykiske helse på stadig større alvor. Men det er også viktig for oss alle at vi kobler kropp og psyke nærmere sammen, at vi ikke behandler det som to ulike deler av vår helse og heller ikke skiller så mye mellom somatikk og psykiatri som vi gjør i dagens helsesektor.

Et lite bidrag som Venstre har vært med på å skaffe flertall for i denne perioden, er å få PsykiskhelseProffene inn på statsbudsjettet, et viktig uttrykk for at vi tar barn og unges situasjon på alvor, deres erfaringer. De har jo blitt litt omreisende ambassadører for barn og unge som sliter psykisk, også fordi de gir uttrykk for sine erfaringer på sin måte, og det er også viktig for oss politikere.

Noen har vært inne på organiseringen her, og den må vi jobbe videre med. Halvparten av norske kommuner har en frisklivssentral, men vi snakker aldri om den psykiske helsa som en del av frisklivsentralene. Der jobber det flest sykepleiere eller fysioterapeuter, og de jobber kanskje mest med dem som er henvist på grunn av overvekt. Det kan være en sammenheng mellom psykisk uhelse og vekt, men det trenger aldeles ikke å være det. Men i veldig liten grad tenker vi at psykisk helse skal være en del av frisklivssentralene.

Pakkeforløp og folkehelse har vi heldigvis begynt å snakke om, de lange løpene, der det er mulig å gjøre endringer i livet. Familiens hus er en annen del. Veldig få kommuner har organisert det. Videregående skole er et annet felt jeg vil peke på, for de eier jo ikke skolehelsa sin selv engang. Mange av tiltakene for aktivitet og andre forløp i videregående skole ligger under Nav. Nordisk råd har gjort en undersøkelse på hvordan dette er organisert i de andre nordiske landene, som også har utfordring med frafall. Alle land har de samme utfordringene når det gjelder gjennomføring av videregående skole, og til dels også når det gjelder organiseringen av tiltakene og virkemidlene for at ungdom ikke skal falle ut – av skoleløpet, av vennekretsen og livet for øvrig. Det å samle ressursene her er noe vi må snakke mer om både i kommunesektoren og rundt de ungdommene som krever stor innsats.

Så til den kommende opptrappingsplanen, for det er viktige grunner til at Venstre ikke går for disse forslagene. Venstre og Kristelig Folkeparti har underveis i de tre årene stått last og brast i forhandlinger med regjeringa om å få til stadig større innsats overfor særlig barn og unge, men også for å få fram Norges første strategiplan for psykisk helse. Alt dette er nå på trappene, og vi har tillit til at det kommer pø om pø både en strategi og penger til å styrke innsatsen fra 2018/2019. I tillegg må vi også jobbe med den viktige organiseringen av disse tiltakene for å investere best mulig i folks liv. En investering i barn er mye bedre enn en investering på børs.

Karin Andersen (SV) []: SV mener det er behov for en opptrappingsplan for lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene. Det fremmet vi forslag om i vårt alternative budsjett til jul, der vi øremerket 200 mill. kr til dette for å få et tilbud lokalt uten ventetid og strenge inntakskrav. Tilbudene må kunne være forskjellige, men de må være lavterskel. I lys av samhandlingsreformen er dette utrolig viktig, for vi kan ikke fortsette å bygge ned spesialisthelsetjenesten og antallet sengeplasser uten at et godt tilbud er på plass. Det trengs mye mer på det forebyggende og innen lavterskeltilbudene også. De innleggene som har vært holdt her i dag, viser jo det. Det gjelder for både barn og voksne.

På mandag var jeg på et møte på Hamar på et familiehjelpsprogram som heter Home Start. Der var også psykologen i Stangehjelpa, som har blitt omtalt i debatten før i dag. Der ble det sjølsagt lagt vekt på det frivillige og likemannsarbeid overfor familier som sliter litt i perioder. Veldig mange av dem som hadde fått hjelp, forteller at det hjelper. Så det er helt ned til det vi er nødt til å diskutere. Det psykologen i Stangehjelpa minnet oss om, var at normalitetsbegrepet i dag er veldig smalt. Mange unge får diagnoser som de antakeligvis ikke burde hatt, og som de i hvert fall ikke har noe hjelp av. Det å akseptere at unger er forskjellige, og ikke pådytte dem en følelse eller gi dem et stempel som de kommer til å slite med, er viktig for å bremse den utviklingen. Disse diagnosene kan være alt fra at en blir plassert som litt spesiell og underlig og hjelpetrengende, sjøl om en ikke er det, og det gjør noe med en. Det alvorlige med disse diagnosesettingene kan være et annet, helt ekstremt tilfelle, der man blir diagnostisert med ADHD, mens det egentlig er overgrep man er utsatt for. Christoffer-saken er et eksempel til skrekk og gru.

Det er mye som må gjøres lokalt på mange nivåer for at folk som sliter litt, skal få hjelp, kanskje til og med bli fortalt at det er helt normalt, at det egentlig ikke er noe stort problem at ungen din ikke klarer å sitte rolig ved middagsbordet eller i klasserommet. Det kan hende det er en helt alminnelig personlighet dette barnet har, og at vi heller må sørge for at det som er rundt, er tilpasset slik at en finner de ungene som faktisk sliter med psykiske problemer, og dem som kanskje er utsatt for overgrep.

Det er behov for en bred innsats på mange områder, og det beste er å få dette så tidlig som mulig og så lokalt som mulig. Jeg er også glad for at flere representanter har nevnt Forandringsfabrikken, og at de som har erfaringene, må få komme inn. Det jeg tror kanskje er lettest for oss å skjønne, er hvordan vi organiserer denne hjelpen overfor dem som har små barn, mens det er betydelig vanskeligere når en har barn som begynner å bli store. Derfor ønsker SV å sette et spesielt søkelys på det. Det er grunnen til at vi har valgt i mange år å øremerke våre satsinger til skolehelsetjenesten, for der møter man alle ungdommene. Der har man sjanse til å kunne gå til noen og prate om det som det kanskje er umulig å prate med både lærer og foreldre om, men som det kan være god hjelp å prate med noen voksne om, kanskje få hjelp, enten fordi det er et alminnelig problem som løser seg med litt god voksenbistand, eller at man faktisk har et problem der man trenger faglig bistand på medisinsk nivå, eller kanskje man trenger hjelp fra barnevernet eller andre instanser.

Jeg ser sjølsagt fram til den strategien som man sier skal komme, men på dette området som på andre områder er det slik at vi er nødt til å ha folk som gjør denne jobben. De må være ansatt, og de må være til stede der barn og unge og de som har psykiske problemer, er, slik at det er mulig å få hjelp tidlig.

Vi kommer til å støtte de to forslagene som er framsatt under behandlingen.

Statsråd Bent Høie []: Representantene tar opp flere viktige forhold i forslaget om å etablere lavterskel psykisk helsetilbud til barn, unge og familier i alle kommuner. Jeg deler målet om betydningen av tidlig innsats. Hjelpen må være lett tilgjengelig, og den må ha effekt.

Det er mange instanser i kommunene som gir tjenester som inkluderer psykisk helsetilbud til barn og unge. Mange kommuner har også etablert gode lavterskeltilbud, som også er nevnt i debatten her. Felles for kommunene som lykkes med denne typen tilbud, er at de tar utgangspunkt i pasientenes behov. Men til tross for at flere instanser i kommunene gjør mye for å hjelpe barn og unge og deres familier, møter jeg barn og unge som opplever ikke å bli hørt når de ber om hjelp.

Regjeringen har derfor gjort mye for å styrke tilbudet innenfor psykisk helse, med lav terskel for barn og unge, i samarbeid med våre samarbeidspartier. Vi har satset på å øke antall psykologer i helse- og omsorgstjenesten i kommunene gjennom et rekrutteringstilskudd. Over halvparten av landets kommuner mottar nå tilskudd til psykolog. I 2016 ble det totalt rapportert om 395 psykologårsverk. 273 av disse er rettet mot barn og unge. Dette har gitt flere lavterskeltilbud, bedre forebyggende helsearbeid og mer samarbeid med andre kommunale tjenester og med spesialisthelsetjenesten.

Men det er fortsatt behov for satsing. Jeg vil legge til at barn og unge opp til 16 år kan oppsøke fastlege og få gratis konsultasjon der. Prosjektet «Rask psykisk helsehjelp» har pågått siden 2012, og evalueringen viser god effekt. Dette er et kommunalt lavterskelbehandlingstilbud for mennesker med ulike angstproblemer og milde eller moderate problemer med depresjon. Nedre aldersgrense er nå flyttet fra 18 til 16 år. Metodene bør tas i bruk i alle kommuner. Det finnes allerede flere forskjellige selvhjelpsverktøy på internett. Digitale selvhjelps- og mestringsverktøy kan bidra til økt tilgjengelighet til informasjon og være et bidrag til forebygging og behandlingsmuligheter.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en viktig tjeneste med tanke på tidlig avdekking og forebygging blant barn og unge. Mange forteller at skolehelsetjenesten ikke er tilgjengelig når de ønsker det, og ansatte sier de må prioritere mellom alle de viktige oppgavene. Regjeringen og samarbeidspartiene har derfor gjennom flere år hatt en betydelig innsats for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Til sammen er den nå styrket med nær 1 mrd. kr, hvorav mer enn 730 mill. kr i kommunerammen og 280 mill. kr i øremerkede tilskudd.

Revidert forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal nå på høring, og det tas sikte på at den nye forskriften trer i kraft fra 2018. I den nye forskriften er det bl.a. en tydeliggjøring av tjenestens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep mot barn og unge.

Vi har begrenset kunnskap om hvordan årsverkene fordeler seg mellom helsestasjonen og skolehelsetjenesten, og hva de ansatte prioriterer tidsbruken på. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å få bedre oversikt over fordeling av årsverk, og de utreder hvordan ulike virkemidler kan brukes til å utvikle helsestasjons- og skolehelsetjenesten. En rapport om arbeidet skal være klar i oktober.

Helsefremmende tiltak kan forebygge at psykisk helseutfordringer utvikler seg. Dette er et viktig ledd i regjeringens satsing på psykisk helse i folkehelsearbeidet. Vi har nå etablert et program for folkehelsearbeid i kommunene, der barn og unge og deres psykiske helse er den viktigste målgruppen. Gjennom dette programmet kan kommunene få hjelp til å utvikle verktøy og tiltak for å fremme psykisk helse i befolkningen. Dette er et program som det ble bevilget nærmere 40 mill. kr til i statsbudsjettet for 2017.

Regjeringen er opptatt av at barn og unge skal ha lett tilgang til gode helsetjenester, også når de har psykisk helseutfordringer. Nå jobbes det – som flere har vært inne på – med en ny strategi for psykisk helseområdet, som skal dekke både folkehelse- og tjenesteperspektivet. I dette arbeidet inngår også lavterskeltilbud innen psykisk helse, som representantforslaget tar opp. Brukernes stemme er viktig, og de vil derfor bli involvert i utarbeidelsen av strategien.

Vi ser at det har vært en betydelig satsing på dette området de siste årene, men – som flere har vært inne på – mye gjenstår for at det skal være et godt nok tilbud til barn og unge når det gjelder ivaretakelsen av deres psykiske helse. Innsatsen må komme tidlig. Derfor er det viktig å ha en god strategi som fundament for å prioritere de nye tiltakene i årene som kommer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Dette representantforslaget handlar om psykisk helsetilbod, særleg retta inn mot familiar, barn og unge. Mitt spørsmål gjeld da den aller tidlegaste fasen, nemleg psykisk helsetilbod rundt fødsel, i barseltid. Vi veit at ei av ti nybakte mødrer utviklar fødselsdepresjon, fleire viser teikn på det, hos mange vert det ikkje oppdaga, og ein er òg no bekymra for at kortare liggjetid på fødeavdelingane kan gjera at mange fleire glepp fordi tilbodet i kommunane ikkje er bygd opp nok enno.

Så spørsmålet mitt til statsråden går på om regjeringa ser på dette, og om det er nokre særskilde tiltak som regjeringa meiner må setjast i verk for at fleire skal unngå å få fødselsdepresjonar som ikkje vert behandla.

Statsråd Bent Høie []: Gjennom helsestasjonstilbudet og oppfølgingen av gravide, men også i barseltiden, starter en folkehelsearbeidet allerede før barnet er født, og det jobbes nå med å styrke dette tilbudet. Det har regjeringen lagt opp til i de statsbudsjettene som vi har lagt fram, og de forhandlingene som har vært i Stortinget.

Jeg tror nok at det aller viktigste en kan gjøre på dette området, er å styrke kommunenes mulighet til oppfølging i helsestasjons- og jordmortjenesten.

Så jobber vi nå med en helhetlig strategi for psykisk helse, som skal være et godt fundament for å peke ut på hvilke områder det er behov for nye satsinger.

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk for svaret.

Eg har eit oppfølgingsspørsmål som går på dette med barseloppfølging, for statsråden snakkar om helsestasjonen i svangerskapet, og det er òg veldig viktig. Men det har kome nye retningslinjer for barselomsorga, som er viktige nettopp for å oppdaga om det har utvikla seg ein fødselsdepresjon. Mi bekymring er at mange kommunar enno ikkje klarar å oppfylla det som er dei faglege tilrådingane, med heimebesøk i ei viss tid osv. Og eg trur kanskje det er einigheit om at her trengst det eit løft ute i kommunane for å få fleire jordmødrer på plass for å følgja opp dei gravide etter fødsel, spesielt når ein no er hurtigare ute av sjukehuset.

Så spørsmålet mitt er: Kva meiner statsråden må gjerast med barseltilbodet når det gjeld oppfølging, altså den delen av helsestasjonsverksemda? Ser statsråden behov for ein ekstra innsats når det gjeld det?

Statsråd Bent Høie []: De pengene som er bevilget til dette området, har kommunene muligheten til nettopp å prioritere der som de selv opplever at de har de største behovene.

Vi vil nå se på hvor det er behov for nye satsinger. Så fremmet regjeringen på fredag forslag til en ny lov, som Stortinget nå har til behandling, som stiller klare kompetansekrav til kommunene, bl.a. krav om jordmorkompetanse. Jeg håper at flere partier enn regjeringspartiene og samarbeidspartiene støtter opp om den loven, for det ville i så fall innebære et skifte, siden de partiene som satt i forrige regjering, fjernet nettopp kravene til profesjoner i kommunehelsetjenesteloven.

Karin Andersen (SV) []: Jeg vil gjerne ha en oppfølging når det gjelder depresjoner og psykiske problemer knyttet til svangerskap, fødsel og barsel, for det er en veldig viktig sak.

Jeg besøkte Kongsvinger kommune for en tid tilbake, der de har etablert det de kaller en familieavdeling, der de fanger opp noen av de familiene som kanskje sliter litt både med nettverk og med å få på plass relasjonene og få det til å fungere i praksis i hverdagen. De har valgt å organisere dette under barnehagene, for det var der de klarte å finne penger til det, men det er åpenbart at dette også har implikasjoner både over mot barnevern og mot psykisk helse og også fysisk helse og oppfølging. Så spørsmålet mitt til statsråden er: Når man lager denne strategien, som nå er under arbeid, vil man ta hensyn til at her kan man måtte organisere dette på ulikt vis i de ulike kommunene, og at denne type lavterskeloppfølging er veldig viktig?

Statsråd Bent Høie []: Ja. Det er også derfor regjeringen til nå har vært opptatt av å kombinere denne satsingen med øremerkede midler på noen områder, men med frie midler på andre områder, nettopp fordi kommunene ofte har gode løsninger selv både på organisering og til å identifisere hvilke fagområder de har mangler på, og vil kunne ha stor frihet til å bruke ressursene. Vi ser at det gir resultater. Mens vi var i en situasjon da vi overtok, der årsverkene på disse områdene gikk ned, ikke minst årsverkene knyttet til arbeidet med barn og unges psykiske helse, har vi nå snudd utviklingen og er i ferd med å ta igjen etterslepet som vi arvet etter forrige regjering. Det er veldig positivt.

Jeg er også opptatt av at kommunene her finner ulike gode løsninger selv, men vi gir også et tilskudd over Helsedirektoratet til kommuner som ønsker å samle denne type tjenester under samlokalisering, f.eks. i form av Familiens hus eller andre ting, sånn at en får samlet tjenestene på ett sted.

Karin Andersen (SV) []: Ingen av de kommunene jeg har snakket med om dette eller om barnevern eller skolehelsetjeneste, har sagt at det er øremerking av penger som er problemet, det er mangel på penger som er problemet. Når man faktisk får penger til et formål og styrker dette tverrfaglig, er det fullt mulig å øremerke pengene også, så det er ikke noe problem. Problemet er at pengene ikke finnes. Hvis statsråden hadde hatt SVs budsjetter å styre på, hadde han hatt atskillig mer penger også til disse områdene. Så det tror jeg ikke vi trenger å diskutere.

Men kanskje et litt annet spørsmål er dette med samhandlingsreformen, for der har kommunehelsetjenesten slitt. Ikke alle bygger opp tilsvarende tilbud som det som blir bygd ned i spesialisthelsetjenesten. Hvordan vil statsråden sikre dette på det psykiske området?

Statsråd Bent Høie []: For det første finnes pengene. 1 mrd. kr er bevilget til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten av regjeringen og samarbeidspartiene, i en kombinasjon av øremerkede midler og frie midler. Det er nok en av grunnene til at representanten heller ikke hører mye klaging på at disse pengene blir for detaljstyrt fra staten. Kanskje lyden hadde vært litt annerledes hvis SVs budsjett hadde blitt vedtatt.

Ja, samhandlingsreformen har skapt store utfordringer for kommunene. Det må nesten SV ta ansvar for selv. Men vi er nå opptatt av å styrke samhandlingen reelt sett mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene også når det gjelder psykisk helse og rus. Derfor innfører vi nå krav til hvordan kommunene og helsetjenesten skal samhandle f.eks. i forkant av utskriving også innenfor psykisk helse og rus. Det var et område som forrige regjering ikke prioriterte i samhandlingsreformen.

Karin Andersen (SV) []: Jeg synes snart det er på tide at statsråden tar ansvar for det feltet han har ansvar for, og ikke bare skylder på andre. Jeg tror, for å si det sånn, at hvis kommunesektoren hadde fått de økonomiske rammene som SV har fremmet forslag om i sine budsjetter, hadde den nok hatt en helt annen økonomi å rå seg med både på skole og på helse enn det den har i dag, så jeg tror nok ikke at det hadde vært noe problem for kommunene. Det jeg etterlyser, er at man faktisk sikrer at dette kommer på plass. På noen områder har man erkjent at man trenger å øremerke. Det gjør også regjeringen på enkelte områder. Da vi startet i den rød-grønne regjeringen og trappet opp på barnevern, så vi at ikke å øremerke, ikke fungerte, og så måtte vi gjøre det. Og så gjør også andre det. På rusfeltet gjør regjeringen det, men ikke på psykisk helse. Hva er grunnen til den forskjellen?

Statsråd Bent Høie []: Det er ikke en riktig framstilling. Innenfor psykisk helse øremerker vi veldig tydelig. Vi gir direkte rekrutteringstilskudd for å ansette psykologer i kommunene. Det gir resultater. Antallet psykologer har økt betydelig i de årene som en følge av det.

Når det gjelder skolehelsetjenesten og helsestasjonstjenesten, er det en kombinasjon av øremerkede og frie midler. Ikke minst er de øremerkede midlene innrettet slik at de kommunene som viser at de bruker de frie midlene til formålet, kan få ekstra midler, en form for belønningsmidler, fordi de da viser at de er villig til å gjøre en innsats. Men det gir kommunene frihet, nettopp som representanten var inne på, til å finne de gode løsningene lokalt på hvordan en skal organisere tilbudet.

Så oppfatter jeg at SV spesielt, og også Arbeiderpartiet, er veldig opptatt av å kritisere regjeringen. Men da må de også tåle at det settes spørsmålstegn ved deres alternative politikk, for det er det valget står mellom.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Jeg hadde bare et behov for å si litt når vi snakker om sengekapasitet i sykehus som blir nedbygd, og da snakker vi om barn og unge. Helsekomiteen var i Stavanger for et par uker siden, akkurat på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling og familieenheten, der en så at hvis en flyttet spesialisthelsetjenesten ut og fikk til samarbeidet ute, fikk en bedre resultater. Dette er etter det samme prinsippet som avansert hjemmesykehus for alvorlig somatisk syke barn. Der viser også resultatene at hvis vi får til det, er det bedre for barna og for de unge og bedre for familiene. De får lov til å være i sitt ordinære miljø. Det gjør noe med dem som skal leve rundt dem, enten det gjelder skole eller barnehage. Det tror jeg også vi må tenke når det gjelder psykisk helse. Kanskje spesialisthelsetjenesten, nettopp i tråd med lavterskeltilbudet i kommunene, må jobbe annerledes i framtiden? Det vil strategien vise, tenker jeg, sånn at vi kan satse på rett hest, så vi vinner det løpet som handler om å hjelpe flest mulig. Jeg mener at det må gå an å ha flere tanker i hodet på en gang, og det går an å gjøre annet enn bare å øke sengekapasiteten i spesialisthelsetjenesten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.