Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Sverre Myrli (A) [12:06:20 ] (ordfører for saken): Vi skriver
april, og da kommer tradisjonelt de store, tunge og politisk viktige
sakene til behandling i Stortinget. Derfor er det nå en stor glede
at Stortinget endelig skal få behandle endringer i taubaneloven
og tivoliloven! Det er på tide – jeg går ut fra at det er mange
her som har fått en rekke henvendelser om disse sakene. Jeg husker
jo fra forrige valgkamp alle som kom bort på stand, eller som på folkemøter
tok opp spørsmål omkring taubaneloven og tivoliloven. Så det er
på tide at vi nå foretar påkrevde endringer i taubaneloven og tivoliloven.
Fra spøk – jeg får understreke det,
på grunn av referatføringen – til alvor. Noen korte kommentarer
til endringene i taubaneloven: Komiteen avga innstilling den 14. mars.
Etter avgivelsen er det lest korrektur på lovteksten, og det er
oppdaget to feil, som jeg vil gjøre Stortinget oppmerksom på. I
tilrådingen § 28 er lovnummeret vedrørende oreigningsloven falt
ut. Videre er det feil målform i teksten. Korrekt tekst skal være
som følger:
«Ved ekspropriasjon av nødvendig
grunn og rettigheter for anleggelse av taubane gjelder reglene i
lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom og lov 6.
april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom.»
Så er det presisert.
Kort noen kommentarer fra min side:
Grunnen til at regjeringen har lagt fram lovendringene, er, som
de skriver, at det er behov for å oppdatere dagens lovverk for taubaner og
kabelbaner, og at en med den nye loven vil få et felles lovverk
for alle typer taubaner og kabelbaner.
Komiteen har ingen motforestillinger
mot det og er enig i regjeringens målsetting om å styrke sikkerheten
på norske taubaner og at en med lovendringene legger til rette for det,
og at en også rydder opp noe i dagens lovverk.
Et spørsmål som komiteen har berørt,
gjelder tilsynsmyndighet etter loven, og om tilsynsmyndighet også
kan delegeres til privat organisasjon eller privat institusjon. Det
er berørt i komitéinnstillingen, og komiteen har delt seg i det
spørsmålet. Et stort mindretall i komiteen, Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, mener det ikke er behov for en generell hjemmel
for at tilsynsmyndigheten kan delegeres til private. Den er i dag
delegert til Statens jernbanetilsyn. Så vidt jeg vet, var den tilsynsmyndigheten
tidligere delegert til Det Norske Veritas, og sånn sett var det
behov for å ha en hjemmel til å delegere den til private. Men når
vi er i den situasjonen at vi har en offentlig tilsynsmyndighet
som i dag står for det, mener altså mindretallet – et stort mindretall
– at det ikke er nødvendig å ha en generell fullmakt til at private
kan gjøre det, og at det hadde vært mer naturlig en gang i framtida,
hvis det skulle bli aktuelt, da å endre loven, for eventuelt da
å kunne delegere det til private.
Men det er nå ikke akkurat verdens
største sak, og det er vel i grunnen det eneste spørsmålet som komiteen
har problematisert, og som det er noe uenighet om i komiteen. Det
vil si, det er ikke det eneste spørsmålet komiteen har gått inn
på, for som Stortinget vil se, og som samferdselsministeren også
vil se, fremmer et enstemmig storting et forslag om at en ved utarbeidelse
av forskriftene til loven skal ta hensyn til at det er store forskjeller
i taubaneanlegg. Noen er svært små og frakter svært få passasjerer,
mens noen er veldig store og frakter mange passasjerer, og da bør
det tas hensyn til det også i forskriftsutformingen.
Nils Aage Jegstad (H) [12:11:37 ] : Selv om saken er liten,
har vi altså greid å lage en dissens, og selv om mindretallet er
stort, er det tross alt et flertall. Høyre, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet utgjør det flertallet i komiteen, og det det handler
om, er tilsynsmyndigheten. Flertallet sier:
«Flertallet ser det som riktig at
man ved lovendringer som denne dreier tilsynet slik at man oppnår større
fokus på sikkerhetsstyringssystem og mindre fokus på detaljkontroll.
Det kan synes fornuftig å legge til rette for at også andre aktører
kan godkjennes for tilsyn, slik regjeringen her foreslår. Flertallet
ser at det finnes en rekke installasjoner som kommer inn under definisjonen
taubane. I den forbindelse vil det være hensiktsmessig at tilsynet
legges til aktører som allerede opererer eller har mulighet for
å operere i de ulike markedene. Flertallet vil påpeke at det også
her, som i samfunnet for øvrig, foregår rask teknologisk utvikling,
og ber regjeringen følge denne med sikte på å sikre at lovverket
er tilpasset de mulighetene som finnes.
Flertallet viser til statsrådens
svarbrev datert 18. januar 2017 og 24. januar 2017, hvor anledningen
til delegasjon av tilsynsmyndighet er redegjort for. Flertallet legger
til grunn at departementets tilsynsmyndighet kan delegeres til offentlig
eller privat organisasjon.»
Når det gjelder taubane, er det
klart at det finnes, ikke minst innen landbruket, en del innretninger
som går under samme betegnelse. Der er det allerede et miljø for
å kunne godkjenne slike installasjoner, og vi mener at det er fornuftig
å få spredd den myndigheten litt utover landet.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:13:31 ] : Jeg skal vel innrømme
at selv om det ikke var denne saken som skapte det største engasjementet,
heller ikke i mitt fylke, ved siste valgkamp, er vi likevel glad
for at vi nå får en oppdatert lov og et felles lovverk for alle
typer taubaner og kabelbaner.
Det skal være høy sikkerhet på norske
taubaner – det er det i dag – og med denne lovgivningen styrkes
sikkerheten ytterligere. Det er bl.a. viktig at de samme bestemmelsene som
i dag finnes i jernbaneloven om ruspåvirkning, pliktavhold og testing,
nå også innføres i taubaneloven.
I forhold til dagens jernbanelov
§ 3a, som også gjelder for kabelbaner, er overskriften endret slik
at det framgår at den gjelder alle former for rus og ikke kun for
alkoholpåvirkning. Det tror vi er fornuftig. Jeg vil også henlede
oppmerksomheten mot § 22 om pliktavhold, hvor bestemmelsens første
ledd innfører et forbud for personell med oppgaver som kan påvirke
sikkerheten på taubanen, mot å bruke alkohol eller annet berusende
eller bedøvende middel i tjenestetiden. Bestemmelsen må anses som
en videreføring av dagens bestemmelse i jernbaneloven § 3b første ledd
for kabelbaner, men som ny for andre taubaner. Bestemmelsen vil
omfatte alt personell som har oppgaver som kan påvirke sikkerheten
på taubanen. Det omfatter også personell som til daglig ikke har
sikkerhetsmessige oppgaver, men som inngår i virksomhetens beredskap.
Bestemmelsens andre ledd presiserer at tjenestetiden omfatter tidsrommet
fra den tid da personell i henhold til sine tjenesteplikter påbegynner
sitt arbeid, og til det avsluttes. Forbudet gjelder også i et tidsrom
av åtte timer før tjenestetiden begynner. Dette er etter vår oppfatning
gode presiseringer.
Det er en uenighet i komiteen knyttet
til tilsynsmyndighet. Flertallet åpner opp for at departementets
tilsynsmyndighet kan delegeres til også en privat organisasjon.
En begrunnelse fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet for
å åpne opp for at private kan utføre tilsyn, er at tilsynet bør
kunne legges til aktører som allerede opererer eller har mulighet
for å operere i de ulike markedene. I dag er det Statens jernbanetilsyn
som er delegert denne oppgaven. Fra Kristelig Folkepartis side ser
vi ingen tungtveiende argumenter for å endre på dette, og vi mener
sikkerheten ivaretas best ved at det fortsatt er Statens jernbanetilsyn
som ivaretar denne oppgaven. Vi ser derfor ikke behovet for å ha
en generell lovhjemmel for at tilsynsoppgaven kan delegeres til
private.
Det er også slik at dette reiser
flere prinsipielle spørsmål dersom tilsyn skal foretas av private,
og spesielt på et område der det i dag ivaretas av et offentlig
tilsyn. Så må vi eventuelt komme tilbake til saken dersom Statens
jernbanetilsyn en gang i framtiden ikke skal ha denne oppgaven,
men da vil det mest ryddige være at det gjøres ved en eventuell
lovendring senere.
Utover dette støtter vi saken og
viser ellers til saksordførerens gode gjennomgang.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:17:01 ] : Mange har allerede
vært inne på at det gjerne ikke er denne saken som har opptatt folk
i valgkamp og når de møter politikere, men det er samtidig en sak
som understreker at det er viktig at vi skal ivareta tryggheten
på de installasjonene vi har i landet. Ofte er det trafikksikkerhet
på veiene som får mest oppmerksomhet, fordi ulykkesfrekvensen er
høy og rammer så mange. Da en begynte å arbeide med å få dette lovverket
på plass første gang, var det også med bakgrunn i at det skjedde
mange ulykker i 1974, da seks mennesker ble drept i ulike hendelser.
En har over tid modnet, fått erfaringer
og sett på hvordan en kan gjøre dette enklere og bedre. Noe av den
jobben vi skal gjøre, er å sørge for at de lover og regler vi har
for å styre landet vårt, også er så enkle som mulig, sånn at de aktørene
som driver i bransjen, ikke opplever mer plunder og heft eller unødvendige
kostnader som ikke gir noen nytte, men bare ulemper for dem som
driver. Det har vært noe av målsettingen med den gjennomgangen vi
nå har hatt. Da Veritas i 2010/2011 sa at de ikke lenger ønsket
å drive tilsyn på vegne av myndighetene, ble de løst fra oppgaven. Statens
jernbanetilsyn overtok det. Men vi ser altså at det har vært veldig
mange ulike forskrifter som har regulert dette. Nå får vi samlet
alt på ett sted. Vi gjør forenklinger, men samtidig mener jeg vi
ivaretar sikkerhetsnivået på minst dagens nivå, og det er viktig.
En sørger for at en også driver
tilsyn på en litt annen måte. En skal ha mer risikobasert tilsyn.
Alle aktørene i bransjen vil fortsatt være underlagt tilsyn, selv
om det ikke betyr at de nødvendigvis får besøk hvert år, fordi en
her skal gjøre vurderinger av hvor er risikoen størst, og så bruker
en energien sin der. Det kan hende det blir tilsyn som blir stedsbasert,
men det kan også hende at det mer handler om å gå gjennom papirer
og sjekke at alt det formelle er i orden. Det er opp til tilsynsmyndighetene
hvordan de vil legge opp dette.
Gode tilsyn er myndighetenes verktøy
for å kikke aktørene i kortene, men ansvaret ligger fortsatt hos
aktørene. Det er ikke sånn at hvis en ikke har hatt tilsyn et år,
så er en også fri for ansvar – tvert imot. Alle aktører som driver med
denne type tjenester, må sørge for at de er seg sitt ansvar bevisst,
og så skal tilsynet være den lille ekstra forsikringen som storsamfunnet
har for at aktørene faktisk er seg sitt ansvar bevisst og følger
loven.
Jeg er også veldig godt fornøyd
med at vi klarer å rydde opp og forenkle regelverket på mange områder.
Det gjør det enklere for aktørene å forholde seg til dette. Vi har
selv besøkt noen av dem, og vi har opplevd at alle synes dette var
kjærkomment. Jeg opplever også at den enigheten som er i denne salen,
viser at det som skjer, oppleves som et gode og ikke som et kontroversielt
og vanskelig tema. Det er som sagt det vi også har opplevd med næringen.
Jeg takker komiteen og Stortinget
for en god behandling, og så skal vi sørge for at dette blir satt
i verk så fort som mulig.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Sverre Myrli (A) [12:20:46 ] : Jeg tror kanskje jeg har kommet
i skade for å si at vi skal foreta endringer i taubaneloven. Hvis
jeg som saksordfører har vært upresis overfor Stortinget, vil jeg
presisere at det er snakk om å vedta en ny lov om taubaner. Ikke
at det spiller noen rolle, men rett skal være rett. Det er altså
snakk om en ny lov om taubaner, noe som også framkommer av komiteens
innstilling.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.