Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Else-May Botten (A) [10:03:56 ] (ordfører for saken): Som
saksordfører legger jeg fram komiteens innstilling til forslaget
fra representantene Jenny Klinge, Geir Pollestad og Kjersti Toppe
om forbud mot import av gatehunder.
Komiteen har hatt
høring i saken og stilt spørsmål til statsråden under behandlingen,
og vi har registrert et stort engasjement fra mange ulike aktører
som berører denne saken. Jeg vil takke for alle innspillene vi har
fått fra alle som har engasjert seg og kommet med innspill.
Komiteen har opplevd
at saken er rimelig sammensatt, og allerede ved betegnelsen «gatehund»
startet diskusjonen om definisjonen av hva en gatehund er for noe.
Videre har det
kommet inn mange innspill om at forbud blir for firkantet og for
strengt, og at man må ha regler som følger likhetsprinsippet. Samtidig
begynner diskusjonen om de ulike problemstillingene, og det er krevende
å finne den optimale løsningen for alle parter her. Hovedmålet med
forslaget er likevel klart: Komiteen og forslagsstillerne er opptatt
av å hindre innføring av sykdommer, parasitter og bakterier som
kan være en trussel mot folkehelsen og dyrehelsen i Norge. Dette oppfatter
jeg at alle er enige om. Men hvilke innretninger må da til? Det
spørsmålet er sammensatt, og det krever flere tiltak.
Samtidig vet vi
at vi har et EU- og EØS-regelverk som skal følges. Bakgrunnen for
forslaget er økningen i import av gatehunder, som nok skyldes en
liberalisering av innførselskravene og forvaltningen av disse. Dette
gjør at det nå er mer vanlig å skaffe seg dyr fra utlandet på bakgrunn
av annonser på internett, i sosiale medier, osv. Omfanget i dag
skyldes nok også et stort engasjement for å hjelpe hunder som lever
under dårlige forhold i utlandet.
Så til komiteens
tilråding til vedtak:
Vi har registrert
at Mattilsynet på oppdrag fra landbruksministeren underveis har
foreslått en rekke tiltak, og komiteen sier i forslag til svedtak
I følgende:
«Stortinget ber regjeringen innskjerpe
forvaltningspraksis knyttet til import av gatehunder til Norge.»
Komiteen har ikke
gått konkret inn på tiltakene fra verken Mattilsynet eller andre,
og statsråden får i oppdrag å lande når det gjelder det.
Videre kom det
klare signal fra Veterinærforeningen om at det bør innføres id-merking
med landskodemerke med mikrochip av hunder i Norge. Dette mener vi
må være gjennomførbart og viktig i en digitalisert nåtid og ikke
minst i framtiden. Det bør være mulig å bygge videre på allerede
eksisterende infrastruktur rundt dette, og derfor har vi et forslag
til vedtak II, der vi sier:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
behovet for å innføre en obligatorisk ID-merking av hunder i Norge.»
Komiteen mener
at vi gjennom denne saksbehandlingen har fått løftet en viktig sak
og ikke minst sendt klare signaler til regjeringen om å finne nye
og riktige innretninger på to tiltak som vil være viktige med tanke på
smittefare og helsebildet framover, og ikke minst se på både importen
av hunder og situasjonen for dem som har hunder i Norge, og som
tar dem med seg på ferie til andre land, og hvordan dette skal håndteres
på best mulig måte, som sikrer at hensynet til smittefare og helsefare
for både dyr og folk blir godt ivaretatt.
Med det anbefaler
jeg komiteens tilråding.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:08:04 ] : Det er få som har meldt
seg på talerlisten denne gangen. Det er ganske interessant. Det
tyder på at det er få som er engasjert i det som går på spredning
av smitte over landegrensene. Dette kan se ut som en liten sak,
men det er en utrolig viktig prinsipiell sak når det gjelder dyre-
og folkehelse, for det som går på fri bevegelse av levende biologisk
materiale over landegrensene, innebærer jo en høy smittespredning.
Avdøde Sigmund
Kvaløy Setreng lagde tidlig på 1990-tallet pamfletten «Naturens
nei». For meg var det helt logisk å være skeptisk til å liberalisere
bevegelsen av levende biologisk materiale over grensene ut fra den biologiske
kunnskapen jeg har, og den erfaringen jeg fikk bl.a. på 1970-tallet,
da jeg kom til USA. Da var det ikke bare passkontroll, men det var
også «agricultural control». Skulle en gå gjennom Utah-ørkenen –
med bil, da, så det var vel å kjøre – måtte en levere fra seg alt
biologisk materiale på den ene sida. En skulle ikke ta det med over.
Derfor var det
stor strid om veterinæravtalen i 1998. Det som var det store tankekorset
for noen av oss den gangen, og som gjorde at motstanden mot den
var veldig intens, var at den ikke var kunnskapsbasert, men ideologisk.
Til saken i dag svarer statsråden komiteen slik, i brev av 3. februar:
«Eg vurderer det slik at den praksisendringa som
vert foreslege ovanfor, er innanfor det handlingsrommet EØS-regelverket
gjev. Ein kan likevel ikkje utelukke at innstramminga vil verte
innklaga til ESA, og det kan ikkje gjevast nokon garanti for utfallet
av ei evt. slik klage.»
Jeg har ikke sett
det så direkte fra noen statsråd tidligere, men det viser jo det
dilemmaet som vi står oppe i.
Vi fikk EØS-avtalen
i 1998. Før den tid var grensekontrollen av mat og dyr holdt utenfor
EØS-avtalen, men så ble den altså utvidet med veterinæravtalen,
og den innebar at Norge måtte fjerne den veterinære grensekontrollen
av levende dyr, kjøtt, fisk og meieriprodukter fra andre EU- og
EØS-land. Dermed var matvarene prisgitt kontrollen i andre land,
og man kunne ikke sette importerte husdyr i karantene. Det ble påpekt
den gangen at smitte gjennom mat var et økende problem, og at sertifikatene
fra EUs internkontroll av mat og dyr var lite betryggende.
Det som kommer
fram i denne innstillinga, er at det var ikke noen teori, det som
ble sagt den gangen. Det er sånn det er. Det fungerer dårlig. Det
blir nå foreslått å stramme inn, og jeg slutter meg sjølsagt til
de innstrammingene, men det å praktisere dem står for meg som veldig
krevende.
Det er mange som
ser på dette som nok et proteksjonistisk innlegg fra representanten
Lundteigen, og de må gjerne gjøre det, men jeg må si at dess mer
en nå forstår konsekvensene av denne frie bevegelsen, dess mer sikker
blir en på at en må være kunnskapsbasert.
Vi har nå en ny
sykdom som utvikler seg i Norge, i Nordfjella i området mellom Buskerud,
Sogn og Hordaland. Den heter CWD – «Chronic Wasting Disease» – skrantesjuke
på rein. Det er utrolig krevende. Det er et prion, så det er ikke
bare bakterier som er utfordringen, men også prioner, som er enda
mer vitenskapelig kompliserte.
Det dette gjelder,
er altså å sikre tryggheten for dyre- og folkehelse. Hvis en først
får dette svineriet ut i naturen, er det komplisert å rette det
opp, og det er kostbart. Så dette er et viktig forslag, og jeg håper
at det blir videre diskusjoner omkring temaet. Dette er noe som
opptar folk veldig, for noen av disse sykdommene har også en overgang
til mennesker, og derfor er det så krevende. Jeg er veldig glad
for alle som nå er opptatt av naturlig mat, trygg mat og sunne dyr.
Statsråd Jon Georg Dale [10:13:19 ] : Eg er glad for den komitéinnstillinga
som i dag ligg føre, og som ikkje vedtek det som representantforslaget
opphavleg la opp til, nemleg å be regjeringa innføre eit forbod,
men som ber regjeringa stramme inn forvaltningspraksisen, i tråd
med det brevet eg har sendt til komiteen. Det trur eg er ein hensiktsmessig
måte å handtere dette på.
Det er ingen tvil
om at smitterisiko til Noreg er ei bekymring for mange, og med rette.
Vi har god helsestatus på norske husdyr, vi har god helsestatus
på norske kjæledyr, men det er ingen tvil om at det ikkje kjem av
seg sjølv. Det gjer at det er viktig å vere bevisst på kva slags
risiko vi løper når vi transporterer dyr over landegrensene. Andre
bakteriar, andre sjukdomar som vi i dag ikkje har i Noreg, kan etablere
seg i Noreg dersom vi ikkje i tilstrekkeleg grad har kontroll.
Samtidig er det
jo slik at viss ein ser eit steg lenger framover, er det viktig
at vi klarer å forvalte dette på eit vis som gjer at folk som har
handla dyr over landegrensene, f.eks. på kjæledyrsida, ikkje lid
unødig last med dette forslaget. For dei som importerer hundar f.eks.
til bruk for å forbetre avl i Noreg – det kan vere små hunderasar,
eller det kan vere brukshundar som blir brukte i landbrukssektoren,
gjetarhundar og andre typar dyr, der ein har utveksling av genmateriale
på tvers av landegrensene, der ein har betydeleg import og eksport
av det – er vi nøydde til å finne fornuftige avvegingar, slik at
vi ikkje lagar dette regelverket unødig komplisert. Med den føringa
som Stortinget legg i dag, vil norske hundeeigarar som gjer denne
typen handel, oppleve at det vert meir komplisert, meir administrativt
krevjande og dyrare å gjere dette i framtida. Det betyr at det grepet
Stortinget tek i dag når dei ber regjeringa om å stramme inn forvaltningspraksisen,
også medfører at aktørar som ikkje handlar gatehundar, som var det
det opphavlege forslaget gjekk ut på, men som har hatt ordinær livdyrhandel, vil
oppleve dette som eit innskrenkande grep. Det har eg behov for å
informere Stortinget om, slik at det er klart for Stortinget når
dei gjer vedtaka i dag. Eg meiner likevel at det er handterbart.
Så til representanten
Lundteigen og mitt svar til komiteen knytt til EØS og prosessrisiko.
Grunnen til at eg har vore tydelegare på det enn representanten
Lundteigen truleg har opplevd ved ein del slike ting før, er at
vi meiner at dette ligg innanfor det handlingsrommet vi har. Det
er likevel greitt når ein tek slike grep, at Stortinget kjenner
til den risikoen som eg meiner er der – for det første fordi det
vert påklaga, for det andre fordi det alltid utløyser ein viss risiko.
Eg meiner det likevel i sum er handterbart, og eg sluttar meg i
stor grad til dei vurderingane som komiteen gjer når dei no innskjerpar
forvaltningspraksisen.
Når det gjeld
forslaget om obligatorisk id-merking av hund, trur eg nok at mi
førebelse vurdering – eg skal gjere vurderinga nøyare i tråd med
bestillinga frå Stortinget – er at det er nokså overflødig, av den
enkle grunn at for dyr som skal importerast til Noreg, er det eit
slikt krav. Å påleggje alle norske husdyreigarar id-merking, som
medfører ein kostnad som dei må ta, på gamle og unge dyr, er eg
usikker på om er ei hensiktsmessig regulering frå staten.
Presidenten: Det
åpnes for replikkordskifte.
Else-May Botten (A) [10:17:52 ] : Komiteen er veldig takknemlig
for dialogen og for den tilbakemeldingen vi fikk på dette fra statsråden,
men vi ser at det også er en del utfordringer med det.
Statsråden avsluttet
med å si at når det gjaldt id-merking, var dette ikke nødvendigvis
enkelt å løse. Jeg vil spørre statsråden om hvordan man ser for
seg et forslag til løsning, og eventuelt når det kan innfris, slik
at man har en ordning på plass – hvis viljen er der?
Statsråd Jon Georg Dale [10:18:27 ] : Det er enkelt å løyse
dette. Det er berre å påleggje alle husdyreigarane å merkje dyra
sine med id-merke. Men eg er usikker på om det er eit hensiktsmessig
grep av staten å påleggje alle kjæledyreigarar å merkje hundane
sine. Det er normalt ei vurdering eg vil rekne med at den enkelte
hundeeigar fullt ut er i stand til å gjere sjølv. Det vil vere enkelt
å gjere ei slik regulering, men eg er usikker på om det er hensiktsmessig.
Difor er svaret
framleis at eg skal gjere ei grundigare vurdering av dette, men
eg synest i utgangspunktet at forslaget går langt i å påleggje private
eigarar noko dei fullt ut er kapable til å avgjere sjølve.
Else-May Botten (A) [10:19:14 ] : Jeg ser utfordringen i det,
men samtidig har vi fått ganske tydelige indikatorer på at det vil
være ganske enkelt å rigge det. Ikke minst i den digitaliserte verden
som vi nå er i, kan det være ganske viktig – nettopp med tanke på
det bakteppet denne saken har – at man har informasjon om helsetilstanden
og ikke minst om vaksinering osv., som kan ligge i den type informasjon,
og som er viktig nå.
Igjen: Det er
en bestilling fra hele komiteen og Stortinget om at dette må tas
videre.
Statsråd Jon Georg Dale [10:20:00 ] : Bestillinga er oppfatta.
Difor er dette mi førebelse vurdering. Eg skal gjere ei grundigare
vurdering av det når Stortinget i dag har røysta. Men det som er
utfordringa, er:
For
hundar som vert importerte til Noreg – vert flytta over landegrensene
– er det krav om id-merking.
Det
ein i praksis då ber ein om å innføre, er id-merking av hundar som
gjerne er fødde og oppvaksne i Noreg, eller som er komne hit, og
dei er då merkte.
Då er clouet:
Viss ein har ein 15 år gamal hund som går og skrantar på det siste,
skal eg krevje at ein skal id-merkje han? Eg er usikker på om det
er hensiktsmessig, så her må eg bruke litt tid på først å finne
ut om dette forslaget er hensiktsmessig, og så korleis ein eventuelt
må innføre det.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:20:59 ] : Det var – og er – helt
vanlig i mange land å innføre dyr over landegrensene, men da har
en karantenebestemmelser. Det er det som er kjernen, en har karantenebestemmelser
for å sjekke i praksis om dyra har smittsomme sykdommer. Forslaget
var:
«Stortinget ber regjeringen forby
import av gatehunder til Norge. Videre bes regjeringen vurdere tiltak
for å begrense importen av kjæledyr der denne importen utgjør en
risiko for dyre- og folkehelsen i Norge.»
Statsråden sier
at det er hensiktsmessig ikke å gå inn for det forslaget. Hensiktsmessig
i forhold til hva? Jo, det er hensiktsmessig i forhold til penger,
og det er ikke vitenskapelig basert. Det er det som er noe av problemet på
dette området. Det skal være hensiktsmessig, og det skal ikke være
vitenskap. Det fører til at risikoen for spredning øker, med de
enorme kostnadene som det innebærer, og med det enorme byråkratiet
som det innebærer. Jeg får ikke tid til å gå inn på det.
Mitt spørsmål
er: Er forslaget i strid med EØS-avtalen? Er det derfor statsråden
går imot det?
Statsråd Jon Georg Dale [10:22:08 ] : Nei, vi meiner det forslaget
som Stortinget i dag fremjar, kan implementerast, i tråd med EØS-avtalen.
Men det er grunn
til å minne om at det representantforslaget som Senterpartiet i
utgangspunktet fremja, legg dei altså vekk i dag, fordi ein har
funne ei meir hensiktsmessig avgrensing. Då er det greitt at representanten
Lundteigen tek inn over seg at det heller ikkje var tilslutning
i Stortinget for den innretninga som Senterpartiet primært føreslo.
Det trur eg er klokt, for eg synest Stortinget har gjeve regjeringa
handlingsrom til både å vareta det omsynet det er å sørgje for at
vi ikkje innfører smitte til Noreg, og at vi strammar opp regelverket
og praktiseringa av det – men på eit vis som gjer at vanlege hundeigarar,
som har handla livdyr over landegrensene, framleis kan gjere det.
Det trur eg er ein fin balanse.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 1.