Stortinget - Møte tirsdag den 28. mars 2017

Dato: 28.03.2017
President: Olemic Thommessen

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [11:24:12]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om vern av Norges siste villmarker (Innst. 219 S (2016–2017), jf. Dokument 8:24 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Det anses vedtatt.

Eirik Milde (H) [] (ordfører for saken): Stortinget og komiteen har behandlet en lang rekke saker den siste tiden, om naturmangfold, nasjonalparker, markalov og friluftsliv. Den siste i rekken er representantforslaget fra Miljøpartiet De Grønne og Rasmus Hansson som vi behandler her i dag – og forslaget inneholder to konkrete forslag. Det ene er at Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om vern av Norges siste villmarksområder, og det andre er at Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til tiltak for en nullvisjon for ødeleggelse av inngrepsfri natur samt forslag om nye retningslinjer.

Det er bra at komiteen og Stortinget er opptatt av naturmangfold. Det er ingen tvil om at det globale naturmangfoldet er vesentlig redusert, og at tilstanden for økosystemer mange steder er blitt dårligere enn før. For selv om situasjonen i Norge på mange områder er mer positiv, har vi også våre utfordringer.

Det er verdt å gjøre Stortinget oppmerksom på at vi har gjort mange gode og ikke minst omforente vedtak i Meld. St. 14 for 2015–2016, Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Her kan kjapt nevnes vedtak som 10 pst. skogvern basert på frivillig vern, at man tar sikte på at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025, kvalitetsnormer for økosystemer, en kvalitetsnorm for villrein, vurdere kvalitetsnorm for andre utvalgte arter og – og det er kanskje min favoritt – styrke arbeidet med et økologisk grunnkart for Norge. Uten gode kart og et godt faglig fundament er det vanskelig å gjennomføre vernevedtak og sikre naturmangfold.

Statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen, datert 20. januar 2017, at han har gitt direktoratet i oppdrag å utrede hvilke behov det er for en bedre ivaretakelse av økologiske sammenhenger, og hvordan slik ivaretakelse kan gjøres. Og en tilnærmet samlet komité uttrykker forventninger til dette arbeidet.

Hele komiteen har pekt på at ordningen med frivillig skogvern fungerer godt, og at ordningen gir en effektiv bruk av bevilgningen til skogvern. Viktige områder knyttet til områder med lite omfang av tekniske inngrep er arealer som raskt kan vurderes for frivillig vern når naturverdiene er truet av skogsveibygging, hogst eller andre tiltak.

Tidligere ble INON, eller inngrepsfri natur, benyttet som styringsindikator i arealdisponeringen. Det er ulike oppfatninger i komiteen om hvorvidt det skal fortsette, fjernes helt eller kun nyttes som indikator, men uten innsigelsesrett, slik nåværende regjering har lagt opp til. Jeg regner med at de respektive partier vil redegjøre for sitt syn her. Ikke overraskende støtter jeg regjeringen i dette spørsmålet.

Det er ulike forslag i saken, som jeg regner med at de som står bak, vil fremme. Flertallsinnstillingen fra komiteen er at saken vedlegges protokollen.

Rigmor Andersen Eide (KrF) []: Forslagene fra representanten Rasmus Hansson i denne saken framstår som riktige ved første øyekast, men når vi ser på sammenhengen og dynamikken i norsk naturvern og skogvernpolitikk, er det litt annerledes. Vi er enig med representanten Hansson i at det er svært få områder igjen som er urørt, men om lag halvparten av de villmarkspregede områdene er allerede vernet. Flere av områdene som ikke er vernet, vil være aktuelle for frivillig vern i tida som kommer.

Kristelig Folkeparti har hele tida vært en pådriver for videreføring av det frivillige skogvernet, som har vært en suksess. De store konfliktene mellom myndigheter og skogeiere har stort sett forsvunnet, og man har vernet mye skog gjennom ordningen. Innsatsen og pengebruken kan brukes på verneavtaler og ikke på prosesser.

Denne ordningen må ikke undergraves, og det er det vi mener vil være tilfelle dersom man vedtar forslaget til Miljøpartiet De Grønne. Det ville være svært skadelig for den tillit og konstruktivitet som er oppnådd gjennom frivillig vern, om vi nå skal vedta et annet verneregime for denne skogen. Dermed oppnår man det motsatte av det som er hensikten. Det er bakgrunnen for at vi ikke støtter det foreliggende representantforslaget.

Ved flere anledninger har Kristelig Folkeparti tatt til orde for en supplerende nasjonalparkplan, slik at vi kan fullføre den typen vern av natur i dette landet. Dessverre har det foreløpig ikke blitt vedtatt, og falt sist mot stemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet i forbindelse med Dokument 8-forslaget om Preikestolen og Østmarka.

Men enda viktigere er en systematisk styrking av bevilgningene til skogvern i budsjettene. Det er basert på frivillig vern, og det er den strategien vi har tenkt å følge, og som vi tror best sikrer vern av eksisterende villmarker, men også sikrer at villmarkspregede områder øker og blir flere.

Marit Arnstad (Sp) []: Senterpartiet er glad for at det ikke blir flertall for noen av de forslagene som er fremmet fra Miljøpartiet De Grønnes side i dette Dokument 8-forslaget. Vi synes innfallsvinkelen til problemstillingen er en smule kunstig. Norge har i dag for så vidt allerede vernet betydelige areal. Men det å snakke om deler av landet som villmarkspregede områder som da skal bli utsatt for en annen type vern enn de verneformene vi har vedtatt, er etter min mening en nokså merkverdig innfallsvinkel. Det gjelder sjølsagt områder som Indre Trøndelag, som jeg kjenner godt til, og Nordland, Troms og Finnmark, som nevnes konkret i Dokument 8-forslaget. Mange av oss vil mene at disse områdene ikke har vært villmarkspregede. Det er riktig at det kanskje har vært lite aktivitet knyttet til store utbygginger, men det er jo ikke villmarksområder. Det har bl.a. vært leveområder for samisk næring, kultur og virksomhet gjennom århundrer, og det å bruke begrepet «villmark» om disse områdene er en pussig måte å tilnærme seg problemstillingen på.

Senterpartiet er heller ikke særlig begeistret for hele den indikatoren som en ønsker skal legges til grunn, nemlig inngrepsfri natur, INON. Vi synes det er en kunstig og lite treffende indikator. Sjøl om vi har fått mer oppdyrking og bygging av hus og veger, er det slik at for 100 år siden var det kanskje få veger inn i en del områder, men det var også lite villmark, hvis en definerer villmark ved å si at det er skog som er uberørt. Så å si hele skogarealet i Norge var tatt i bruk rundt år 1900. Skogen var glissen, og det var en intensiv utnyttelse av skogressursene fram til omtrent år 1900, som førte til lite artsmangfold i skogen. I tillegg er inngrepsfri natur, INON, også pussig i den sammenheng at den rett og slett likestiller enkle traktorveger med motorveger. Den fanger ikke opp tradisjonelle inngrep som oppdyrking og bygging av hus osv., så å bruke den indikatoren som et mål på hva som skal være såkalt villmark eller ikke, er pussig.

Det er bra at Stortinget er opptatt av naturmangfold og artsmangfold. Det synes jeg er viktig. Og det er ingen tvil om at også den urørte skogen på en måte spiller en viktig rolle når det gjelder artsmangfoldet. Det finnes f.eks. langt mer liggende død ved i de villmarkspregede områdene enn det finnes i skogen for øvrig, men det er også slik at når det gjelder andre livsmiljø, som f.eks. rik bakkevegetasjon, finnes det langt mer i den kultiverte skogen enn det finnes i villmarkspregede områder. Noe av det som kanskje er den største kilden til bekymring nå, er at artsmangfoldet går ned i kulturlandskap fordi en ikke utnytter det beitegrunnlaget, de beiteressursene en har i Norge, og dermed utgjør det en stor trussel imot artsmangfoldet i kulturlandskap.

Senterpartiet deler Kristelig Folkepartis syn på at om de forslagene som ligger her, hadde blitt vedtatt, hadde det kommet til å være skadelig for den prosessen en har fått til innenfor skogvernet, som er en frivillig prosess, som har hatt mange positive sider ved seg, og som, etter hvert, møysommelig har bygd opp en økt tillit mellom myndigheter og skognæring som er veldig verdifull, og som en bør ta vare på. Senterpartiet ser på det frivillige skogvernet som en bra ting, og vi mener også at det fullt ut bør være frivillig. Vi ser på de forslagene som ligger her i dag, som ødeleggende med tanke på nettopp den utviklingen vi har sett de siste årene når det gjelder det spørsmålet.

Ola Elvestuen (V) [] (komiteens leder): Fra Venstres side støtter vi definitivt det som er formålet bak Dokument 8-forslaget, at vi må verne mer av norsk villmark. Vi må ta bedre vare på de truede artene vi har, og vi må også verne mer for å ivareta de bestandene som har gått ned både i Norge og internasjonalt de siste årene.

Fra Venstres side legger vi vekt på den enigheten vi bygde opp da vi i fjor behandlet naturmangfoldmeldingen Natur for livet, der det var omfattende forhandlinger og også mange vedtak som ble gjort av Stortinget. Det som er viktig for oss, er at disse gjennomføres, og at de følges opp. Det er nevnt noen, spesielt det at vi har et mål om skogvern på 10 pst. av skogarealet, og det at vi skal trappe opp arbeidet med å bedre tilstanden i økosystemet med sikte på at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025. Det skal vurderes kvalitetsnormer for økosystemer – spesielt en kvalitetsnorm for myr som vi har spesifisert – kvalitetsnormer for villrein, kvalitetsnormer for andre arter. Her kan man legge til at det skal vurderes flere prioriterte arter. Det legges opp til mer skjøtsel i vernede områder, handlingsplanen for sjøfugl. Og som det også er vist til tidligere, er det den satsingen på kunnskapsoppbygging med økologisk grunnkart og oppfølgingen av artsdatabanken som er viktig. I budsjettet for 2017 er dette – alene – styrket med 40 mill. kr, og i denne stortingsperioden har det vært en satsing på klassisk naturvern i budsjettene på 1,3 mrd. kr. Det er Venstre godt fornøyd med å ha fått til, og det er viktig at vi nå bygger videre på det vi nå har blitt enige om.

Når det gjelder det frivillige skogvernet, så fungerer det godt og må forsterkes i årene framover, sånn at vi får opp tempoet for å nå målet. Skog er Norges mest artsrike naturtype. Det er også viktig at vi følger opp de fylkesvise prosessene med å se på supplering av vernet, som er en del av naturmangfoldmeldingen, og der peker vi spesielt på at det er særlig lavtliggende områder og lavtliggende skogsområder som ikke er vernet i dag. Der hadde vi også en diskusjon for kort tid siden om Østmarka som nasjonalpark, noe Venstre definitivt mener at vi burde ha vedtatt. Det er en sak vi helt sikkert kommer til å komme tilbake til framover.

Der vi er uenige med det regjeringen har gjort, er denne omdefineringen av INON-områder, at man tok det ut som forvaltningsverktøy. Det er klart at INON-områder med den kategoriseringen de har, er et viktig virkemiddel som fortsatt må brukes som et forvaltningsredskap i årene framover. Det har vært et tap at den er tatt bort, akkurat som vi også i merknader framholder at det fortsatt er behov for å ha en ny, supplerende nasjonalparkplan. Det er ikke slik at nasjonalparkene i dag – selv om det er store arealer – ivaretar det mangfoldet i norsk natur som trenger å ha det formelle vernet, og vi vil fortsatt jobbe videre for at dette arbeidet må settes i gang.

I tråd med at INON må være noe som kan brukes som et virkemiddel, vil vi også ta opp forslaget som vi er med på, der vi ber regjeringen sikre at Fylkesmannen har lav terskel for å fremme innsigelser mot inngrep i villmarkspreget natur. Dette mener jeg er en opplagt nasjonal interesse, og selv om man skal lytte til et lokaldemokrati, skal ikke hele lokaldemokratiet kunne overstyre det som er tydelige nasjonale interesser. Her er det riktig og viktig at fylkesmennene tar de riktige beslutningene.

Helt til slutt vil jeg bare påpeke at det på side 3 er en merknad som Venstre står inne på. Jeg tror kanskje det skulle stått Sosialistisk Venstreparti, men i hvert fall ikke Venstre. Jeg vil påpeke for referatet at der er det en feil.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Det folk er opptatt av, framfor noe, når de ferdes i norsk natur, er opplevelsen av å være ute, med naturen rundt seg, i avstand fra hverdagens sivilisasjon. Natur uten betydelige menneskelige inngrep er selve kjerneverdien i det friluftslivet som en svært stor del av den norske befolkningen er glad i. For 100 år siden var mer enn halvparten av arealet i Norge preget av slik natur. I dag er det knapt 11 pst. av landet som er rimelig urørt – minst 5 km fra større inngrep. Denne utviklingen går raskt i hele verden. I 2016 viste Living Planet Report av 10 pst. av jordas såkalte villmarksområder forsvant mellom 1993 og 2009.

I Norge er det mange områder som i de siste 30 årene har mistet betydelige urørte arealer, på grunn av skogsveier, hyttebygging og en rekke andre inngrep. Hvis den utviklingen fortsetter som nå, er det veldig optimistisk når Kristelig Folkeparti slår fast at vi kommer til å få flere områder. Faktum er jo det stikk motsatte. Når mine barnebarn begynner å dra på årene, er det ikke sånne områder igjen utenom nasjonalparkene.

Hvis det skjer, vil et folk, hvis kulturelle identitet er så sterkt knyttet til natur som det norske, ha mistet en meget stor verdi. Jeg må minne om at Den Norske Turistforening har nesten 300 000 medlemmer, og at bortimot én million mennesker én gang i uka setter seg foran tv-apparatet for å se Lars Monsens turer i Norges siste villmarker.

I denne perioden har regjeringen slått fast at det såkalte INON-begrepet ikke lenger skal være et styrende kriterium i arealforvaltningen. Dette begrepet bidro i hvert fall i noen grad til at «urørthet» ble vektlagt som verdi i arealforvaltningen. Men i tillegg til dette har regjeringen også svekket Fylkesmannens innsigelsesmulighet, og resultatet – man får anta også formålet med det hele – er opplagt: Det blir lettere å bygge ned norsk natur.

Resultatet av dette er altså at en verdi som har vært både stor og selvsagt for det norske friluftslivet, nemlig at man over hele landet kan finne områder med fri natur, hvor man kan ganske enkelt være sånn noenlunde for seg selv, vil forsvinne mellom fingrene våre og ikke finnes andre steder enn innenfor de strengt vernede nasjonalparkene.

Hvis vi legger strengt biologiske, geologiske og andre naturvitenskapelige kriterier til grunn, slik som vi gjør i tradisjonelt områdevern, sier ikke avstanden til nærmeste tunge tekniske inngrep alltid så veldig mye om et områdes naturkvalitet. Men vi vet alle at hvis vi legger ensidig vekt på naturvitenskapelige kriterier i arealforvaltningen, betyr det at vi ser bort fra andre og veldig viktige verdier. Derfor har Miljøpartiet De Grønne foreslått at regjeringen blir bedt om å sette som mål at det ikke skal ødelegges mer urørt natur i Norge, og å finne måter å verne våre gjenværende urørte områder på. Vi har fremmet forslag om å bidra til dette.

Dette er selvfølgelig overhodet ingen trussel mot det frivillige vernet eller noe annet – tvert imot. Friluftsfolk og naturelskere i Norge får bare merke seg at det bare er Miljøpartiet De Grønne og til dels SV og Venstre som stemmer for disse forslagene. De andre partiene stemmer imot samtlige forslag om å bevare urørt natur utenom verneområdene. Det er synd når vi vet at det å stanse tapet av sammenhengende naturområder er helt avgjørende for å sikre overlevelsen til dyr, planter og økosystemer. Internasjonalt er dette tapet enormt, og også i Norge har vi betydelige problemer, i høy grad også utenom de kulturpåvirkede områdene.

Norge er et av de få landene i Vest-Europa som fortsatt har betydelige uberørte eller lite berørte områder, og det å ta vare på dem betyr både å ta vare på norske kulturelle kjerneverdier, og det gir dessuten store muligheter til å utvikle Norge som turistmål.

Forvitringen av de siste villmarkene fører til at et viktig faglig sammenligningsgrunnlag også forsvinner for framtidas forskning. Uten inngrepsfrie naturområder mister vi muligheten til å måle kvalitet på andre områder, sammenlignet med intakte områder.

Det dette forslaget handler om, er kombinasjonen av natur og kultur. Det er å hindre at en svært viktig norsk verdi sildrer ut mellom fingrene på oss, og spørsmålet vi må ta stilling til, er: Blir Norge et bedre land den dagen større urørte naturområder utenom verneområdene er borte?

Jeg tar med dette opp de forslagene som Miljøpartiet De Grønne har alene, og de som vi har sammen med SV.

Presidenten: Representanten Rasmus Hansson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Det blir ingen tur uten natur, lyder et bra slagord, fra Den Norske Turistforening – DNT – hvis jeg altså ikke tar feil.

Naturen er truet. Det er sånn at WWF anslår at om lag halvparten av verdens dyr er blitt borte i løpet av de siste tiårene. Vi opplever en dramatisk nedgang i inngrepsfri natur i Norge, den villmarkspregede naturen. Dette kommer godt til syne i naturmangfoldsmeldingen, regjeringens egne kart som viser akkurat dette. Og vi vet at naturen er truet av arealbruksendringer. 80 pst. av trusselen mot naturen står arealbruksendringene for, og det er sånn at det er ikke ett vedtak som truer naturen, men summen av vedtak. Det er bit-for-bit-endringene og bit-for-bit-nedbyggingen av naturen som truer både arter, dyrene våre og den inngrepsfrie og sammenhengende naturen, og som dermed er et angrep på den økosystembaserte forvaltningen.

Denne regjeringen som sitter nå, altså høyresideregjeringen, innsatt av Kristelig Folkeparti og Venstre, har svekket planen og miljøhensynene som tas i planarbeidet, bl.a. ved å flytte ansvaret for plansaker fra Klima- og miljødepartementet, som kunne sikret den helhetlige miljømessige forvaltningen, over til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det andre er at de har svekket miljøhensynet og vektingen av miljøhensyn i de avgjørelsene og de innsigelsene som fylkesmennene kommer med. Dermed er det lagt mindre vekt på miljø i den helhetlige arealforvaltningen.

Denne høyresideregjeringen har også fjernet INON-begrepet, INON-betegnelsen, altså den betegnelsen som beskriver inngrepsfrie naturområder. La oss si det sånn: Vi klarte gjennom åtte år å være sammen med Senterpartiet i regjering, og Senterpartiet fikk ikke avskaffet INON-områder, men den regjeringen som Venstre innsatte, har altså avskaffet INON-områder i forvaltningen og som forvaltningsverktøy. Det er triste greier, men det viser også og gir oss en pekepinn på i hvilken retning vi er nødt til å gå hvis vi skal klare å få gjort noe med dette, og for at vi skal klare å ta vare på de villmarkspregede områdene på en bedre måte enn det vi gjør i dag.

Jeg synes det er bra at Miljøpartiet De Grønne har fremmet dette forslaget. Vi støtter hovedlinjene og de aller fleste forslagene som er framlagt. Jeg vil også si at den merknaden som står på side 3, som Venstres Ola Elvestuen var oppe og snakket om, er en merknad som vi absolutt slutter oss til. Men jeg tror, for å være helt ærlig, at Venstre skal være med på den merknaden, for den roser bl.a. regjeringen Bondevik II – og det å rose Bondevik II er liksom ikke den naturligste ting i verden for SV å gjøre – så jeg tror det er helt riktig at representanten Ola Elvestuen skal stå inne der. Men jeg slutter meg altså til det, og vil understreke at også vår regjering, Stoltenberg II-regjeringen, var med på å sikre INON-områdene som en betegnelse som ble brukt aktivt av forvaltningen.

Alle forslagene som SV er med på, er tatt opp, så jeg skal ikke gjøre det.

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg føler meg fristet til å ramse opp en rekke grunner til å rose regjeringen Bondevik II, men jeg skal la det være til en senere anledning.

La meg innledningsvis slå fast at Norge skal nå de nasjonale og internasjonale naturmangfoldmålene, slik Stortinget har vedtatt, senest i behandlingen av Meld. St. 14 for 2015–2016, Natur for livet, for snart et år siden. Spørsmålet representanten Hansson tar opp, om vern av de siste villmarkene, er derfor viktig.

Det er ofte en sammenheng mellom fravær av inngrep og miljøverdier i et område. Likevel er det ikke noen automatikk i dette. Regjeringen har derfor valgt å vurdere miljøkonsekvensene av tiltak i hver enkelt sak fremfor å knytte juridiske og økonomiske virkemidler direkte til de såkalte villmarksområdene. Dette gjør vi nå ved bruk av flere virkemidler. Fylkesmennene skal vurdere innsigelse i plansaker der foreslått ny arealbruk vil komme i konflikt med sammenhengende naturområder med urørt preg, og som har viktige miljøverdier. Miljøverdiene kan være både naturmangfold, økologiske funksjoner, f.eks. for klimatilpasning, og verdier knyttet til friluftsliv. Tilsvarende vurderinger gjøres også ved etablering av energianlegg.

Denne regjeringen har i begrenset grad tillatt nye inngrep i villmarksområder. For eksempel ble et omsøkt vindkraftverk, Kvitvola–Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune, avslått. Dette ville ha medført en reduksjon av inngrepsfrie naturområder på 26,6 km2. Her ble de store ulempene for naturmangfold, landskap og friluftsliv lagt vekt på. I tillegg ville det få negative konsekvenser for kulturminner, kulturmiljø og reiselivsnæringen lokalt. Mange av dem som uttalte seg i denne saken, la nettopp vekt på betydningen av å oppleve urørt natur. Enkelte ganger er imidlertid samfunnsnytten av omsøkte tiltak vurdert som så stor at inngrep likevel tillates.

Regjeringen arbeider for fullt med å gjennomføre Stortingets vedtak om vern av 10 pst. av skogarealet. Jeg regner med at noe av den skogen som vil bli vernet, også inngår i store, sammenhengende naturområder. Fravær av inngrep henger ofte sammen med at områdene har vært økonomisk vanskelig å drive skogbruk i, og sannsynligheten for at det er store miljøverdier i disse områdene, er, som nevnt, stor.

Det fremgår av naturmangfoldmeldingen at det skal etableres rutiner som sikrer at når norsk skog med viktige verneverdier er truet av skogsveibygging eller hogst, skal områdene vurderes for frivillig vern. Dette kan eksempelvis gjelde store skogområder uten tekniske inngrep.

Utarbeidelse av supplerende, fylkesvise verneplaner vil også bidra til å ta vare på urørt natur. Dette gjorde jeg rede for senest 21. februar i år, da vi diskuterte representantforslaget om behovet for nye nasjonalparker. Miljødirektoratet forbereder nå arbeidet med dette suppleringsvernet, som er ment å tette hullene i eksisterende vern. Jeg vil anta at det er størst behov for nye verneområder i lavereliggende, kystnære strøk, slik evalueringen fra Norsk institutt for naturforskning viste i 2010.

Regjeringen har satt av 6 mill. kr i 2017 til å utarbeide en miljøkvalitetsnorm for villrein i Norge og til å etablere europeiske villreinregioner. Dette er også omtalt i Meld. St. 18 for 2016–2017, Berekraftige byar og sterke distrikt, som regjeringen la frem i vinter. Miljødirektoratet har startet dette arbeidet. Det er nedsatt en ekspertgruppe på 13 personer som skal utvikle faggrunnlag og forslag til kvalitetsnorm innen 1. desember 2017. Jeg venter at dette arbeidet vil munne ut i råd om hvordan villreinens leveområder kan ivaretas, slik at villreinen sikres.

I tillegg har jeg bedt Miljødirektoratet om å vurdere hvordan økologisk viktige sammenhengende arealer kan ivaretas på en god måte. Tiltaket er et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen Natur for livet. De viktigste urørte områdene kan være en del av slike økologiske sammenhenger.

Den såkalt grønne infrastrukturen har i flere år vært del av internasjonal politikk på miljøområdet, og jeg vurderer nå å ta det inn i norsk politikk. Første fase skal være klar i løpet av 2017. Den vil munne ut i en tilrådning om kriterier som må ligge til grunn for utvalg av de viktigste økologiske sammenhengene i det videre arbeidet. Tilrådningen skal baseres på best mulig tilgjengelig vitenskapelig kunnskap.

Med de virkemidlene og tiltakene som jeg nå har redegjort for, mener jeg at vi ikke har behov for nye virkemidler til å fange opp nødvendige hensyn til verdifull, inngrepsfri natur.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Spørsmålet om å bevare den inngrepsfrie naturen er jo et planspørsmål. Det handler om hvorvidt man åpner for å bygge ned den naturen som finnes igjen, og som er villmarkspreget i noen områder, eller hvorvidt man ikke gjør det. Skal man gjøre det, må man ha godkjennelse for å gjøre det, lokale planer, som i siste instans kan avgjøres av nasjonale myndigheter. Om man får medhold eller ikke, avhenger av om Fylkesmannen gir innsigelse eller ikke, og disse innsigelsene havner på statsrådens bord – regjeringens bord – i dette tilfellet kommunalministerens bord.

Da er spørsmålet mitt: Mener miljøministeren at man ivaretar miljøhensyn bedre, dårligere eller akkurat like godt nå som det man gjorde den gangen miljøministeren også var planminister?

Statsråd Vidar Helgesen []: Avveiningen mellom natur- og miljøinteresser og andre viktige samfunnsinteresser gjøres i de enkelte tilfellene. Det gjøres uavhengig av om ansvaret for plansakene ligger i det ene departementet eller det andre departementet. Da de lå i Klima- og miljødepartementet – eller Miljøverndepartementet, som det da het – måtte det departementet også ta helhetshensyn. Det gjør vi nå også når vi er i dialog med både fylkesmenn og Kommunal- og moderniseringsdepartementet om de enkelte plansakene. Derfor mener jeg at plasseringen av ansvaret for plansakene ikke har betydning for den konkrete avveiningen i de enkelte sakene. Det er en helhetlig vurdering der natur- og miljøhensyn legges stor vekt på.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Jeg skjønner det statsråden sier om at det ikke behøver å ha betydning – eller det kan hende det ikke har betydning. Men det var egentlig ikke det jeg spurte om. Jeg tror alle skjønner at når en gir noen ansvaret for oljeutbygging – og hvordan en tar det helhetlige ansvaret for en avveining mellom sårbare områder og oljeutbygging – ville det faktisk spille en rolle om det var Ola Borten Moe eller Bård Vegar Solhjell som satt med det siste ordet i den type saker. Helt intuitivt ville man i hvert fall tenke at det var slik.

Da er spørsmålet mitt igjen: Når statsråden nå har sittet og tross alt vært medlem av regjeringen i fire år, er det, etter statsrådens beste evaluering, slik at han mener at miljøhensynet ivaretas bedre, dårligere eller akkurat like godt gjennom disse siste fire årene som det det var den gangen Miljøverndepartementet hadde ansvaret?

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg har ikke gått inn i noen komparativ analyse av den totale porteføljen av plansaker under den rød-grønne regjeringen og under denne regjeringen, men jeg er godt kjent med at det ble gjort helhetlige vurderinger under tidligere regjeringer, og det blir gjort helhetlige vurderinger under denne regjeringen.

Så er det slik at vi skiller lag med SV når det gjelder f.eks. tilliten til kommunene og deres evne til å gjøre gode avveininger lokalt, tilliten til at kommunene er i stand til å ta hensyn til viktige nasjonale og regionale miljøverdier. Vi tror på det lokale selvstyret, og det får også gjennomslag i plansakene. For øvrig er det et utmerket samarbeid mellom kommunalministeren og meg, hvor vi har gitt føringer til fylkesmennene om kriteriene som skal legges til grunn når innsigelse vurderes, og det er et system som fungerer utmerket.

Rasmus Hansson (MDG) []: Ifølge statsrådens eget direktorat, Miljødirektoratet, har andelen lite berørt natur i Norge gått jevnt, trutt og ustoppelig nedover i hundre år og er i dag nede på 11 pst. – kanskje 10 pst. – av arealet. Samtidig bygges det nye veier, skogsveier subsidieres, det bygges vindparker, det bygges kraftverk i elver og bekker, det bygges hytteområder, osv., og svært mye av det skjer i områder som er lite berørt. Så er det vel og bra med 10 pst. skogvern, men dette regnestykket peker jo veldig klart i retning av at arealet urørt natur i Norge kommer til å fortsette å gå ned. Har statsråden noen målsetting, eller formening, om hvor mye urørt natur det skal være igjen i Norge i 2030?

Statsråd Vidar Helgesen []: Vi har jo internasjonale forpliktelser som vi forholder oss til, og som vi følger opp, som setter nasjonale og internasjonale mål for naturmangfold, og skal vi nå de målene, er vi avhengig av at områder vernes. Derfor har vi f.eks. satset betydelig på intensivering av skogvernet. Der det før sto køer av skogeiere med områder for frivillig vern, har vi «avvirket» de køene på grunn av kraftig økte bevilgninger.

Så satser vi på supplerende vern av områder som vi i dag ikke har et godt nok representativt vern av. Det gjelder ikke minst lavtliggende og marine områder. Så at det er behov for vern, er det ingen tvil om, men det er altså representativiteten som er viktig, og de internasjonale målene vi er forpliktet av.

Rasmus Hansson (MDG) []: Det vernet statsråden snakker om, er vel og bra, men har ikke som kriterium at det skal være f.eks. minst 5 kilometers avstand til store inngrep. Svært mange av de skogvernområdene som vil komme inn under den frivillige verneordningen, vil være verdifulle, men små. Jeg henleder statsrådens oppmerksomhet en gang til på tallet 11 pst., eller kanskje enda mindre, når det gjelder lite berørte områder i Norge i dag. Hvilket tall synes statsråden det vil være greit at vi har i Norge i 2030? Vil det være greit at vi har 5 pst. urørte områder igjen, eller vil det være greit at vi har enda mindre områder igjen, eller har statsråden f.eks. som målsetting å beholde de 11 pst. vi har nå?

Statsråd Vidar Helgesen []: Med den kunnskapen som vi i dag har om hvordan det står til med naturmangfoldet globalt, har også vi et ansvar for å bidra til å verne om naturmangfoldet. Men statusen i Norge er altså klart bedre enn den utviklingen vi ser internasjonalt. Jeg tror at viktigere enn å sette et tall er det å ta tak i utfordringer vi ser. Vi varslet f.eks. i friluftslivsmeldingen i fjor at hyttebyggingen er en utfordring, ikke minst i bynære strøk, hvor vi mener at det må tas større naturhensyn fra kommunenes side, og hvor vi varslet at vi ville være villig til å vurdere en statlig planretningslinje dersom vi ikke ser en forbedring i helhetlig planlegging for hyttebygging. Den typen konkrete utfordringer må vi ta tak i. Jeg tror det er viktigere enn å sette et måltall.

Rasmus Hansson (MDG) []: Det er fint at statsråden er opptatt av biologisk mangfold. Det er jeg også, men jeg har forsøkt å henlede oppmerksomheten på kvaliteten ved natur som ligger langt fra tunge inngrep, og betydningen av den for store deler av det norske folk – og det friluftsinteresserte norske folk. Så sier statsråden at han ikke er opptatt av tall i denne sammenhengen. Da er det jo interessant at hans egen underliggende etat, Miljødirektoratet, opererer med tall, nemlig at nå har vi bare igjen 11 pst. natur, eller kanskje enda litt mindre, som har rimelig avstand til inngrep. Er det riktig, og kan statsråden bekrefte at det ikke spiller noen rolle for ham hvilket prosenttall av norsk areal som har stor avstand til inngrep? Spiller det ikke noen rolle for ham om det er 11 pst., 5 pst. eller 3 pst.?

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg kan avkrefte at det ikke spiller noen rolle. Men det jeg sier, er at vi heller enn å konsentrere oss om tallstørrelser og tallmål for 2030 på dette området, bør sikre at vi gjennomfører tiltakene og bruker de virkemidlene vi i dag har for å sikre representativt vern, for å sikre representative urørte naturområder, og ikke minst, som jeg var inne på i innlegget, sikrer sammenhengende naturområder, som vi f.eks. til fylkesmennene har sagt at er et kriterium som det skal legges vekt på når innsigelse vurderes. Det gjelder i plansaker, og det gjelder i energisaker. Å bruke de virkemidlene vi har for å sikre vern, er det jeg er opptatt av.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Forrige kapittel
Neste kapittel