Sak nr. 1 [10:05:09]
Innstilling
fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Jenny Klinge, Marit Arnstad, Geir Pollestad, Kjersti Toppe, Per
Olaf Lundteigen, Trygve Slagsvold Vedum, Liv Signe Navarsete, Ivar Odnes,
Janne Sjelmo Nordås og Heidi Greni om kvalitet og innhold ved lensmannskontorene
etter gjennomføringen av politireformen (Innst. 211 S (2016–2017) jf. Dokument
8:35 S (2016–2017))
(Uro i salen, presidenten klubber)
Presidenten: Presidenten
vil gjøre oppmerksom på at vi faktisk skal vedta at dette forslaget
kan behandles.
Innstillingen til saken som her
ligger til behandling, har ikke ligget ute i den reglementsbestemte
tid, dvs. 48 timer, men med hjemmel i forretningsordenen § 46 vil
presidenten foreslå at Stortinget likevel behandler denne saken
nå.
Ingen innvendinger ser ut til å
ha kommet mot presidentens forslag.
– Det anses da som vedtatt.
Etter ønske fra komiteen vil presidenten
foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Anders B. Werp (H) [10:07:15 ] (ordfører for saken): Det er
snart to år siden Stortinget med stort flertall vedtok nærpolitireformen.
En bred politisk allianse med Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre var enig om at reformen var og er
helt nødvendig.
22. juli og Gjørv-kommisjonens konklusjoner
dannet et dystert bakteppe. Politiets beredskapskapasitet måtte
bli bedre. I tillegg viste Politianalysen flere svakheter. Det var i
ferd med å utvikle seg et a- og b-politi, hvor polititjenesten var
ulik i ulike deler av landet. Man så en sentralisering hvor stadig
mer av ressursene og kompetansen kom de store politidistriktene
og særorganene til gode, på bekostning av mellomstore og små politidistrikter,
og analysen viste at politiet ikke var organisert for å møte kommende
kriminalitetsutfordringer. I tillegg hadde både samfunnet og kriminaliteten
endret seg. Gjennom en bred og god politisk prosess og i samarbeid
med politiets organisasjoner vedtok altså Stortinget en nødvendig
og overmoden reform.
Denne saken gjelder et representantforslag
fra Senterpartiet som berører reformprosess og reformens innhold. Jeg
takker for samarbeidet med komiteen, og jeg kommer tilbake til vår
stemmegiving.
Det var klart for alle involverte
i forhandlingene, debattene og vedtaket om nærpolitireformen at
selv om reformen er tvingende nødvendig, ville prosessen bli krevende. Det
var helt åpenbart for alle som deltok. Nå står vi midt i den mest
krevende fasen. Den lokale strukturen skal fastsettes. Politiet
skal gjennomføre sin uten sammenligning største organisasjonsutviklingsprosess
samtidig som de skal løse sitt viktige samfunnsoppdrag. Da påhviler
det et felles politisk ansvar å sikre politiet nødvendig stabilitet og
forutsigbarhet, ikke minst nå når det blåser. Det øker tryggheten
i lokalsamfunnet, det bedrer samfunnets sikkerhet, og det gjør politiet
i stand til å utvikle bedre tjenester til innbyggerne.
Vi begynner nå å få de første resultatene
av reformen. I Hallingdal dobles patruljetjenesten, og politiet
kan kraftsamle i Hemsedal. Det er viktig nå i høysesongen. Politiet er
krystallklare på at denne satsingen skyldes nettopp reformen. I
Malvik og Stjørdal er det flere operative politifolk nå, etter at
de slo sammen sine lensmannskontorer. Dette er noen eksempler. Det
kommer flere, og det kommer til å bli mange gode eksempler på effektene
av denne reformen.
Samarbeid mellom politi og kommuner
er helt sentralt i reformen. Kriminalitetsforebygging, lokalsamfunnsutvikling
og trygghet skal vokse ut av dette samarbeidet, og reformen legger
godt til rette for dette. Senterpartiet stemte mot reformen. De
fremmer nå et forslag som berører reformen, men jeg ser fortsatt
ikke spor – i denne saken heller – av hva som er Senterpartiets
alternativ til en helt nødvendig reform.
Til slutt om voteringen: Høyre og
Fremskrittspartiet fremmer sine mindretallsforslag. Vi anser vårt
forslag nr. 2 som et alternativ til I og vil stemme mot I. Vi stemmer
for Venstres løse forslag i saken, som vi anser som et alternativ
til II. Vi stemmer for III. Vi stemmer mot IV, som vi anser ivaretatt
av III, og vi stemmer mot V, da vi anser dette også som dekket av
vårt forslag nr. 2.
Presidenten: Da
anser presidenten at representanten Anders B. Werp har tatt opp
de forslag han har referert til.
Jorodd Asphjell (A) [10:12:08 ] : Først og fremst vil jeg takke
forslagsstillerne for at de har fremmet dette representantforslaget
om hvordan vi skal forsikre oss om at regjeringen følger opp intensjonene
i gjennomføringen av politireformen, som et bredt flertall i Stortinget
sto bak i 2015.
Formålet med politireformen var
å utvikle et nærpoliti som har alle politiets oppgaver, og som er
operativt, synlig og tilgjengelig for befolkningen – altså et effektivt
og kompetent nærpoliti som er til stede for befolkningen der hvor
man bor og oppholder seg. Samtidig må det utvikles flerfaglige og
tverrfaglige fagmiljø som er rustet til å møte dagens og morgendagens
kriminalitetsutfordringer.
En styrking av nærpolitiet og utvikling
av fagmiljøene er meget viktig for å utvikle et mer kompetent politi
som effektivt forebygger og bekjemper kriminalitet, og som samtidig
sikrer borgernes trygghet i hele landet.
I forbindelse med gjennomføring
av slike reformer er en helt avhengig av gode prosesser og lokal
medvirkning, slik at en skaper legitimitet for de vedtak som treffes.
Derfor la stortingsflertallet stor vekt på at kommuner og ansatte
skulle sikres god medvirkning i de lokale og regionale prosesser
som skulle skje. I tillegg presiserte stortingsflertallet i forbindelse
med gjennomføring av endringer i tjenestestrukturen at politimestrene
skulle utarbeide dokument til kommunestyrene, hvis de selv ønsket
det.
Det samme flertallet var også opptatt
av at berørte kommuner skulle få anledning til å klage på endringer
i tjenestestrukturen til Justis- og beredskapsdepartementet gjennom
vedtak i kommunestyret:
«Ved klagebehandlingen skal også
kvaliteten på arbeidet med det ønskede sluttresultatet som er lagt
frem for kommunene i forkant, og andre forhold som har betydning
for helheten i politiets lokale tilgjengelighet, kunne vektlegges.
Dette i tillegg til kriteriene i Prop. 61 (2014–2015) punkt 5.3.»
Arbeiderpartiet har merket seg tilbakemeldingene
fra mange kommuner angående prosessen i forbindelse med gjennomføringen
av politireformen. Den korte høringsfristen har vært meget krevende
for de kommuner som har fått lagt ned sine lensmannskontorer og
tjenestesteder. Arbeiderpartiet la til grunn at kommuner og organisasjoner skulle
ha reell innflytelse på prosessen før Politidirektoratets endelige
beslutning om antall tjenestesteder.
Komiteens flertall, som består av
Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet, vil understreke
viktigheten av at ansattes organisasjoner blir rådført i tråd med
arbeidsmiljølovens og Hovedavtalens intensjoner knyttet til medbestemmelse.
Den norske modellen baserer seg på gjensidig respekt for inngåtte
avtaler, slik at samspillet mellom arbeidstakerorganisasjonene,
arbeidsgiverorganisasjonene og det offentlige blir tatt på største
alvor.
Arbeiderpartiet er opptatt av å
ha gode tjenestetilbud nær der innbyggerne bor og lever sitt liv.
I takt med den teknologiske utviklingen i samfunnet vil det være
naturlig å opprettholde desentraliserte tilbud nær publikum. Flertallet
i komiteen er opptatt av at oppgaver som bl.a. utstedelse av pass
og våpenkort ikke ligger lenger unna enn 45 minutter for minst 90 pst.
av innbyggerne.
Til slutt vil flertallet i komiteen,
som består av Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet,
understreke at nærpolitiet skal være lokalt forankret. Det utgjør
politiets ytterste ledd. Nærpoliti er i de fleste tilfeller den
etaten innbyggerne møter i situasjoner som oppleves truende, farlige
og krenkende. Det er derfor avgjørende at dette leddet har ressursene,
kompetansen og kvaliteten som trengs for å være aktivt til stede
der situasjoner oppstår i samfunnet.
Før jeg tar opp forslagene, vil
jeg vise til komiteens tilråding til III, hvor ordet «Hovedtariffavtalen»
ved en inkurie ikke har blitt rettet til «Hovedavtalen».
Jeg tar opp de forslag som Arbeiderpartiet
er medforslagsstiller til.
Presidenten: Representanten
Jorodd Asphjell har tatt opp de forslagene han refererte til.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:16:51 ] : Å drive politikk er
ikke bestandig en konkurranse om popularitet, men av og til totalt
nødvendig, for et samfunn er sjelden statisk. Et samfunn i endring
betyr at organisasjonene må endres for å møte den samfunnsendringen
som kommer. Hvis ikke gjør vi som politikere samfunnet en bjørnetjeneste.
Derfor mener jeg at en reform som denne er nødvendig, på samme måte
som Politireform 2000 var nødvendig. Og det er jo slik at det å
være forsiktig når det gjelder endringer, kan man godt forsvare,
men konsekvensen av det kan bli noe annet enn det man ønsket seg. Derfor
synes i alle fall jeg at det som flertallet sa da man gjorde vedtak
om reformen for ikke lenge siden, fortsatt er bærende.
Så tok jeg meg den frihet å gå tilbake
og se litt på historien bakom. I går kveld leste jeg innstillingen
fra den daværende justiskomiteen om politirollemeldingen, som ble behandlet
i denne salen for elleve år siden. Der hadde Stortinget ganske mange
klare, gode bemerkninger med tanke på forventningene man hadde.
Jeg tar meg den frihet å referere noen av de tingene som den daværende
justiskomiteen sa. En av de tingene som ble tatt opp, var responstid. Det
er nå på plass og er ett av kravene i den nye reformen – selvfølgelig,
det skulle bare mangle! Men det har altså tatt oss elleve år å komme
til det trinnet at vi sier at også politiet, som den største blålysetaten,
må møte noen krav her. I tillegg var det slik at komiteen sa at
det derfor bør etableres «forpliktende samarbeid mellom politiet
og de enkelte kommuner». Ja, det gjør vi. Atter en gang er samhandlingen
mellom politiet og folk som bor i kommunene, en absolutt nødvendighet
for å få til gode løsninger. Og man sa i komiteen den gang som følger:
«Politi- og lensmannsetaten skal
kjennetegnes som en etat som er mer tjenesteytende og publikumsorientert
og arbeider mer kostnadseffektivt.»
Det er også i dag absolutt relevant
å gjøre ting på en best mulig måte, en smartest mulig måte, slik
at man kan serve publikum på en måte som gir mest mulig igjen for
de skattepengene vi velger å bruke og tildele til norsk politi. Så
jeg synes det er fornøyelig å se at en del av de tingene vi diskuterer
i dag, absolutt er relevante og godt gjenkjennelige. Betyr det at
vi går for sakte framover? Det er et spørsmål den enkelte får stille
seg selv, men jeg tenker at det er elleve år siden vi behandlet
denne meldingen, og vi diskuterer de samme tingene i dag, men også
med referanse til at man er skeptisk til reformer. Denne debatten
kom altså ca. fem eller seks år etter Politireform 2000.
Et flertall i komiteen den gang,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
merket seg at «evalueringene viser at reformen har vært vellykket»,
så selv om det var stor skepsis da vi gikk fra 54 til 27 politidistrikter,
sa flertallet at de er tålelig fornøyde. Det er ikke enkelt, men
flertallet har altså konkludert med at vi har oppnådd en del av
de tingene vi ønsket oss, og derfor er det fullt ut forsvarlig å
gjøre det på den måten man har gjort det.
Så er det noen flere ting som jeg
synes er viktig. Man diskuterte teknologi den gang. Nå har vi kommet
så langt at enkelte av kjøretøyene til politiet har iPad, man gjør
ting momentant, på stedet, for å effektivisere og gjøre ting raskere.
Det har vært en stor sak om «Dark Room» og hvordan vi skal håndtere
det. Justiskomiteen sa i 2006 bl.a.:
«Komiteen mener at det er viktig
at politiet gis kompetanse og metoder som gjør det mulig å overvåke
og gripe inn i forhold til ulovlig aktivitet på Internett» – som
var begrepet vi brukte den gangen.
Videre:
«Politiets muligheter for å forebygge
og bekjempe kriminalitet ved kontroll og tilstedeværelse på Internett bør
utredes og videreutvikles.»
Igjen: Dette er like relevant i
dag. Betyr det at politiet skynder seg sakte, eller betyr det at
vi som storting bruker for lang tid på å komme oss dit vi ønsker
å være, og der politiet selv absolutt vil gjøre enn bedre jobb enn
de har vært i stand til? Svaret vil sikkert variere avhengig av
hvem man velger å spørre, men jeg tror at ikke å gjøre nødvendige
endringer er å ikke utvise respekt for det samfunnet man er satt
til å representere. Ikke å gi politiet ressurser til å gjøre nettopp
den jobben, ivareta koblingen mot publikum, er akkurat det samme.
Og i denne innstillingen bruker man begrepet «nærpoliti». Ikke bare
én gang, men gang på gang vises det til den foregående reformen
og at i den norske politirollen skal nærhet – og nærhet til publikum
– være bærende. Det er også målet og ambisjonen med den sist vedtatte
politireformen.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:21:53 ] : Jeg vil også starte
med bakteppet for reformen. Det er viktig å understreke hvorfor
det var viktig å gjennomføre en politireform. Én ting er å peke
på 22. juli, Gjørv-kommisjonen og alt det arbeidet og de dokumentene
som ligger bak, og som var tydelige på at endringer måtte gjøres,
men også før det var det enighet om at en måtte igjennom en ny reform
i politiet.
Når det gjelder historiebeskrivelsen
av reformen, valgte Kristelig Folkeparti å gå i dialog med regjeringspartiene og
Venstre for å forsøke å komme til en enighet om en politireform.
Det klarte vi ikke, og proposisjonen ble lagt fram av regjeringspartiene
og Venstre. Men sammen med Arbeiderpartiet gikk vi inn i et forlik
i Stortinget, og de punktene vi særlig var fornøyd med at vi fikk
inn i reformen, var at det skulle være en politikontakt i hver eneste kommune,
altså tilstedeværelse i hver eneste kommune, at det skulle være
gode politiske prosesser, gode prosesser med politiet, der en skulle
diskutere framtida – om en fortsatt skulle ha et lensmannskontor,
eller om en skulle finne bedre dekning, og at en skulle få en god
forankring politisk. Det var ikke bare fordi vi var opptatt av flest
mulige lensmannskontor, vi var opptatt av at en lokalt gjør et veldig
godt arbeid. Det at en i kommunestyrene, med ordfører og rådmann,
har en god dialog med politiet, tror vi også vil gi en bedre beredskap
og et bedre politi.
Så var vi opptatt av at dersom det
skulle legges ned kontor, måtte det i siste instans være en politisk
beslutning, og derfor også ankeadgang til Justisdepartementet, og
at justisministeren skulle ha siste ord til syvende og sist. I tillegg
løftet vi inn viktige punkter som går på kultur og ledelse, for
det er en helt avgjørende bit og også en del av det som det var
kritikk mot politiet for, før reformen.
Kristelig Folkeparti mener at det
er forskjell på om det er tilstedeværelse av politi i en kommune
eller ikke. Det er bra at det er en lokal tilknytning, det er bra
at politiet har kunnskap om det som skjer. Det kan ivaretas gjennom
et lensmannskontor, men i visse tilfeller er det bedre at en har politipatruljer,
fordi en ikke har kapasitet på ett kontor til å ivareta en beredskap
eller forebygging på samme måte som en kanskje tror at lensmannen
kunne i sin tid. Der vil jeg også trekke fram at politiarbeid på
stedet er helt avgjørende, og evalueringene av det er jo veldig
positive.
For vår del har vi også vært opptatt
av all den servicen som kan gis, vi peker i innstillinga på sivile
oppgaver – at det ikke må være for lang reiseavstand når det gjelder
våpenkort, pass og slike ting, men også muligheten til å kunne anmelde
på nett eller foreta andre typer henvendelser til politiet enkelt
på nett, slik at det blir lettere for publikum.
En annen av de viktige grunnene
til at vi gjennomfører reformen, er jo sterkere etterforskningsmiljø.
Kampen mot vold og overgrep, som jo er det største samfunnsproblemet vi
har, blir bedre når vi får bedre miljø til å etterforske.
«Nærpoliti» er jo et begrep som
kan bli litt slitt innimellom. Når er politiet nært? Bak gardinene
i det huset der man ikke har mulighet til å se hva som skjer, der
det er overgripere, der det er nedlastere som man ikke klarer å
se, men som man kan ta gjennom gode aksjoner, som «Dark Room», eller
andre, lignende, aksjoner – der er det viktig å komme nært inn og
avdekke og gjøre en viktig jobb. «Nær» innebærer jo også å ha et
sivilt preg på politiet, noe som er viktig for oss – at det ikke
er for stor avstand mellom folk og politi, som det er f.eks. i USA.
Å ivareta den biten er også viktig for oss.
Når det gjelder reformen, har vi
også vært opptatt av at en får god tid til å gjennomføre de gode
prosessene som jeg var inne på. Det var etter min mening for kort
tid i forkant av avgjørelsene som ble fattet, og jeg mener at det burde
vært bedre tid i etterkant når det gjelder klagingen. Og når en
gjennomfører en så viktig reform, mener jeg også det er viktig å
ta til seg innspill som en får underveis. Nå har det vært gjennomført
særlig to undersøkelser som viser ganske betydelig motstand i politiet
selv. Det å lytte til dem, lytte til ansatte, som vi peker på i
det ene forslaget, og også lytte til kommunenes viktige innspill,
mener vi er viktig for å få en best mulig reform. Dette er intensjonen
i forliket, dette er intensjonen i reformen. Slik kan en skape et
politi som både klarer å ta de ekstremt kompliserte oppgavene som
kriminalitetsbildet og endringene i det krever, samtidig som en
kan ivareta den viktige oppgaven med å være til stede, forebygge
og være aktive for å skape minst mulig kriminalitet.
Presidenten: Presidenten
antar at representanten skal ta opp forslag.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:27:00 ] : Det skal jeg.
Presidenten: Da
har representanten Kjell Ingolf Ropstad tatt opp det forslaget som
han refererte til.
Jenny Klinge (Sp) [10:27:19 ] : Politireforma er i ein gjennomføringsfase.
Slike fasar kan vere gode – og dei kan vere mindre gode. Sjølv om
Senterpartiet gjekk inn for ei anna politireform, med mindre vekt
på strukturendringar og meir vekt på innhald og gode tenester i
heile landet, er vi opptekne av at gjennomføringa av den vedtekne
politireforma skal vere så god som mogleg. Politiet er for viktig
til at vesentlege ting går tapt på grunn av ein dårleg prosess.
Vi har registrert at mange tilsette i politiet og mange lokale folkevalde
har uttrykt at prosessen ikkje er god nok, og at det er grunn til
å frykte at reforma vil gje eit dårleg resultat for politietaten
sjølv og ikkje minst for innbyggjarane. Då fann vi det nødvendig
å fremje eit representantforslag om nettopp politireforma i Stortinget. Det
er dette forslaget vi behandlar i dag.
Senterpartiet gjorde rett i å løfte
saka inn i Stortinget igjen. Det at andre parti har vorte med på
nokre av framlegga våre og også fremja eigne framlegg, er eit tydeleg teikn
på dette. Denne reforma er ikkje heilt grei, for å seie det enkelt.
Det er for mykje som ligg an til å gå feil veg, og Stortinget må
gje regjeringa ei retning vidare på fleire punkt.
Vi i Senterpartiet er opptekne av
å sikre at kommunar og tilsette i politietaten blir høyrde, og at
dei reelt får vere med på å bestemme. På dette punktet står no Arbeidarpartiet
og Kristeleg Folkeparti saman med oss i justiskomiteen om eit forslag
til vedtak der vi
«ber regjeringen sørge for at det
legges betydelig vekt på det enkelte kommunestyres mening om å beholde
lensmannskontoret i kommunen, for blant annet å sikre godt forebyggende
arbeid og tilstedeværelse».
Når regjeringa tidlegare var godt
fornøgd med å få med seg eit breitt fleirtal på Stortinget for denne
politireforma, bør dei no ta inn over seg at parti som stemde for
reforma, gjev eit så tydeleg signal om ei kursendring. Ikkje minst bør
dei lytte når fleirtalet i komiteen sluttar seg til vårt forslag
til vedtak om at regjeringa må
«sørge for en reell styrking av
de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen».
Dette er ikkje til å misforstå.
Her kan ein ikkje godta det politidirektøren tidlegare klårt har
uttrykt, at dei minste kontora som består etter at reforma er sluttført,
ikkje kan vente seg noko styrking, kanskje heller det motsette.
Viss det var eit poeng å ha eit breitt fleirtal bak reforma, bør
det vere eit poeng å lytte når parti som var med på reforma i Stortinget
våren 2015, no stemmer saman med Senterpartiet på slike punkt.
Eit anna tema som vi er opptekne
av, er dei sivile oppgåvene som politiet har, som utskriving av
våpenkort og pass. Det er grunn til å vere bekymra når det gjeld
særleg dette siste, for det ligg an til at det kan bli store eller
svært store avstandar for store delar av befolkninga for å skaffe seg
nytt pass. Hårek Elvenes frå Høgre er av dei som nærast lattermildt
har bagatellisert dette problemet, fordi folk visstnok treng pass
berre kvart tiande år og må tole å køyre eit stykke for å få det.
Eg vel å lytte meir til politifolk
enn til partiet Høgre i denne saka. Det eg får høyre når eg besøkjer
lensmannskontor, er at dei ønskjer å behalde utskriving av pass,
både for eigen del og for innbyggjarane. Og dei påpeiker at dette ikkje
er ei teneste folk treng berre kvart tiande år. Familiar med fleire
ungar vil t.d. måtte skaffe nye pass rimeleg ofte, og eg meiner
det er aldeles merkverdig dersom vi i 2017 ikkje skal leggje til
rette for at alle gjenverande lensmannskontor og politistasjonar
skal kunne skrive ut pass no som det attpåtil skal bli nærare 130
færre kontor enn før. Avstanden mellom folk og politiet aukar uansett
med denne reforma, og regjeringa meiner avstanden skal aukast endå mykje
meir når det gjeld utskriving av pass.
I marsutgåva av bladet Politiforum,
som kom ut i dag, kjem det fram at berre halvparten av ordførarane
i kommunar som får nedlagt lensmannskontora sine, meiner at prosessen
har vore open og transparent, ryddig og reieleg. Fleirtalet av desse
ordførarane er ueinig i at dei har vorte høyrde. Tidlegare har Politiforum
også publisert resultata av ei undersøking der 6 000 politifolk
svarte – som gav eit heilt klårt bilete av at tilliten til denne
politireforma er låg.
Kva kan vi så lese ut ifrå komitéinnstillinga
om tilliten til politireforma blant dei som var med og vedtok ho
i 2015? Vi i Senterpartiet har i alle fall fått stadfesta at det var
viktig å løfte saka inn i Stortinget igjen. Til og med regjeringspartia
finn det nødvendig å presisere at reforma faktisk må vere i tråd
med Stortingets intensjon då reforma vart vedteken.
Eg tek med dette opp forslaga frå
Senterpartiets i saka.
Presidenten: Representanten
Jenny Klinge har tatt opp forslagene hun refererte til.
Ola Elvestuen (V) [10:32:30 ] : For Venstre er det i oppfølgingen
av politireformen alltid viktig å huske på hvorfor vi egentlig gikk
inn i en avtale. Det er for å følge opp de manglene som ble avslørt
22. juli, samtidig som det skal bringe politiet tilbake til hverdagen
til folk.
Men la meg starte med å ta opp Venstres
forslag. Det er skapt et inntrykk av at den pågående klageprosessen
bare gjelder selve prosessen rundt vedtaket om nedleggelse av et
lensmannskontor. Det er ikke riktig. Stortinget har sagt at det
kan klages på prosessen, men Stortinget har også satt opp en rekke
kriterier som kommunene kan klage på bakgrunn av, dersom disse ikke
er innfridd. I tillegg ble avtalepartene enige om en formulering
som innebærer at justisministeren kan utøve skjønn når han i siste
instans skal avgjøre disse klagene.
Ettersom flertallet i komiteen ser
ut til å ha et behov for å markere at det ikke bare er selve prosessen
det kan klages på, har vi valgt å fremme et omdelt forslag. Teksten
i forslaget er ordrett hentet fra avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og jeg regner
derfor med at dette forslaget er noe som alle disse partiene kan
stille seg bak. Jeg synes også denne formuleringen er en god formulering,
og at det er mest ryddig å vise til det vi har blitt enige om.
Når det gjelder sivile tjenester
som utstedelse av pass og våpenkort, så er dette tjenester som er
viktige for folk, og som det er viktig er godt tilgjengelig for
folk. Vi vil stemme for regjeringspartienes forslag på dette punkt
av forskjellige grunner.
Tilgjengelighet handler ikke utelukkende
om hvor langt tid det tar å kjøre til nærmeste tjenestested. Det
handler også om å kunne bestille tid på forhånd, så man slipper å
sitte i kø når man kommer til politistasjonen/lensmannskontoret.
Og det handler om at det er åpent på kveldstid, så man kan få gjort
dette utenom arbeidstid. For noen handler det også om lørdagsåpent,
slik at de kan samle hele familien og få ordnet dette for alle på
samme dag.
En grense på 45 minutters reisevei
vil også medføre at en rekke tjenestesteder vil måtte slutte å utstede
pass og våpenkort, uten annen begrunnelse enn at det er mindre enn
45 minutter til et annet tjenestested hvor man kan få utført denne
tjenesten. Dette vil ikke nødvendigvis medføre en god tilgjengelighet
for befolkningen.
Debatten viser at det er et behov
for at Stortinget ser nærmere på dette. Derfor ønsker vi at regjeringen
skal komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan slike tjenester
skal tilbys. Vi forventer at en slik plan viser reisetid for befolkningen,
om det legges opp til at det kan bestilles tid på forhånd, om det
skal være dager med kveldsåpent, osv. Vi regner også med at en slik
plan vil beskrive hvilke utfordringer det er med datasikkerhet og
krav til personell som utfører slike tjenester. Det er også mulig
at enkelte av disse tjenestene i framtiden vil kunne utføres av andre,
f.eks. i tilknytning til en kommunes servicetorg. Framover er det
også mulig at slike tjenester kan utføres ved hjelp av portable
automater, slik at de kan fraktes rundt, og at alle av den grunn
kan få utført tjenesten på de tjenestesteder som er nærmest.
Vi forventer at politiet nå trykker
på pauseknappen, og at disse tjenestene ikke blir sentralisert før
Stortinget har behandlet saken.
Når vi står midt oppi en krevende
omorganisering av politiet, er det av og til lett å miste av syne
grunnen til at vi gjør dette. Som jeg nevnte også tidligere: Bakgrunnen
er bl.a. rapportene etter 22. juli, som viste at vi ikke var rustet til
å håndtere slike voldsomme hendelser på en måte som vi både ønsker
og forventer.
Så handler også denne reformen om
å bygge opp kompetansemiljøer på tung og komplisert kriminalitet,
som vold i nære relasjoner og overgrep. Framover blir det en av justisministerens
viktigste oppgaver å gjennomføre Stortingets oppdrag om å endre
politiet på en måte som styrker kompetansemiljøene på tung og komplisert
kriminalitet, samtidig som det frigjøres politikraft til å drive
forebygging og etterforskning ute i lokalmiljøene – og nettopp bringe
politiet tilbake til hverdagen til folk.
Presidenten: Da
har representanten Ola Elvestuen tatt opp det forslaget han selv
refererte til.
Bård Vegar Solhjell (SV) [10:37:00 ] : Sidan det synest å vere
kutyme i denne debatten at ein gjer eit litt sveip innom sitt partis
historie med omsyn til politireforma, skal eg òg gjere det, heilt
kort. Vi deltok i forhandlingane om reforma, eigentleg heilt inn
mot slutten, med sikte på å verte einige om eit felles opplegg,
men valde til slutt å stå utanfor. Det er mange viktige ting som
ligg i politireforma, forbetring av etterforsking, for å ta eit
eksempel, og det er strukturendringar som er fornuftige òg, men
i sum syntest vi, punkt 1, at det vart for svak involvering av makt
til folkevalde nivå, både kommunane i klageprosessen og på toppen,
politisk, i å behandle klagar på dei endringane som skulle skje,
og, punkt 2, at det vart lagt opp til ei for sterk sentralisering
i sum. Så vi valde å stå utanfor.
Så vil eg gje ros til representanten
Klinge og Senterpartiet for å bringe denne saka inn for Stortinget.
Eg meiner at ho har utløyst ein dynamikk og ei innstilling som trass
i alt gjev ein del signal i det vidare arbeidet med reforma. For SVs
del kjem vi til å støtte forslag nr. 5, frå Senterpartiet og Kristeleg
Folkeparti, om å betre den reelle klagemoglegheita som ligg her.
Eg òg er betenkt over at det ser ut til å vere svært vanskeleg å
ha ein reell innhaldsinnflytelse over dette for aktørar som trass
i alt sit med betydeleg kunnskap om sine område, og eg synest det
står fram som ei fornuftig styrking av den. Eg oppfattar Venstres
forslag som ein svakare variant av det same, så vi vil stemme subsidiært
for det.
Så kjem vi til å støtte forslag
nr. 4, frå Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti, om ei grense
for avstand på 45 minutt for 90 pst. av befolkninga når det gjeld
sivile oppgåver som pass og våpenkort. Dette er ein type grense
som vi kjenner frå andre tenester vi har innanfor det offentlege. Eg
trur det er fornuftig at det finst ei avgrensing for kor langt unna
det skal vere. Så veit vi at med geografien i dette landet kan ikkje
den grensa vere absolutt, men det verkar som om det vert teke fornuftig
høgd for korleis det likevel kan leggje ein del avgrensingar i betydelege
delar av landet for sentraliseringa.
Så vel vi å gå imot forslaga nr.
6–10, frå Senterpartiet. Lat meg kort grunngje det: På fleire av
punkta her kan eg seie at vi for så vidt kan dele intensjonen, altså
at det bør vere godt tilgjengelege fasttenester med utgangspunkt
i dei lensmannskontora vi har rundt omkring i landet. Det er eg einig
i. Alle som har barn, som har vakse gjennom åra, veit at ti år er
langt unna den reelle hyppigheita med tanke på når ein treng nye
pass. Eg synest likevel at forslaga går veldig langt i å seie at
det må vere nøyaktig som i dag i framtida, f.eks. at alle stader
som i dag kan skrive ut våpenkort, skal kunne gjere det, eller at
alle lensmannskontor skal kunne skrive ut pass. Det er to grunnar
til det: For det første kan det vere sterke argument for at det
over tid faktisk vil endre seg, eller at det kan vere fornuftige
unntak frå det. Til det representanten Elvestuen sa, og ut frå personleg
erfaring, vil eg seie at fleire av dei tinga han nemnde, som opningstider,
moglegheit til å bestille, delen timar ein kan bestille på ganske
kort varsel, osv., er trass i alt det aller viktigaste. Det andre
argumentet er at eg synest at vi er nok eit godt stykke inn i det
Stortinget bør vere forsiktig med å vedta nøyaktig og detaljert
korleis skal vere. Det er trass i alt tunge faglege spørsmål, der
det òg over tid kan vere argument for at prioriteringar og tenking
vil endre seg. Så vi kjem til å stemme imot dei forslaga, men for
dei forslaga som gjev ei retning på kor lange avstandar ein skal
ha, og korleis kommunestyras reelle innflytelse skal sikrast betre.
Rasmus Hansson (MDG) [10:41:48 ] : Miljøpartiet De Grønne stemte
mot den såkalte nærpolitireformen fordi vi mener det er viktig å
reformere deler av politiets virksomhet i samsvar med nye utfordringer,
men at det samtidig er så viktig at politiet er nært og til stede
i lokalmiljøene på en måte som gir trygghet og kjennskap i de miljøene, og
at det opplegget som lå i det opprinnelige forslaget, ikke ivaretok
dette godt nok. Derfor er vi glad for at Senterpartiet har tatt
opp dette representantforslaget, og vi er glad for en del av de
enkeltforslagene som nå kanskje får flertall her i salen – av typen
at 90 pst. av befolkningen ikke skal ha mer enn 45 minutter til
der politiet utfører sine sivile oppgaver, altså Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkepartis forslag. Den typen tiltak mener vi er fornuftig. En
polititjeneste som er godt forankret i lokalmiljøet, har legitimitet
og tillit, og det er den tilliten og den kunnskapen politiet må
bygge ganske mye av sin autoritet på.
Så må jo kommunene få lov til å
mene noe – og ikke så rent lite – om de oppgavene politiet skal
ha, og hvordan det skal organiseres. Vi er i en situasjon nå hvor
72 kommuner har levert klager på ny lokal organisering. Lyngen kommune
frykter at polititjenesten blir ytterligere distansert, og at det
er uklart hva som skal være innholdet i framtidens tjenester i deres
område. Salangen kommune mener at de ikke er hørt i prosessen. Nannestad
kommune mener at nærpolitireformen har vært en sentralt styrt prosess,
som i minimal grad har involvert brukerne av politiets tjenester. Ski
og Oppegård kommuner mener det har vært vanskelig å akseptere at
den geografiske inndelingen ikke er en del av direktoratets beslutning
som kan påklages. Storfjord kommune ser på det at de ikke har fått
uttale seg tidligere, som en så alvorlig saksbehandlings- og forvaltningsfeil
at hele prosessen om nødvendig må reverseres, når det gjelder innholdet
ved det enkelte tjenestested.
Det er altså slik at mange kommuner
i denne saken føler seg dårlig hørt. Det gir et dårlig grunnlag
både for reformen og for politiarbeidet, og vi vet jo at svært mange
innen politiet er av samme oppfatning. Folk må kunne bli hørt ved
uenighet om hvor politistasjoner og lensmannskontorer bør ligge.
Det gjorde jo politimesteren i Innlandet til slutt, etter at hundrevis
av ringsaksokninger hadde gått i fakkeltog for å beholde lensmannskontoret
i Brumunddal. Derfor forutsetter vi at II i innstillingen, som vi
kommer til å stemme for, også omfatter klagebehandling, og det er også
grunnen til at vi ikke stemmer for forslag nr. 11, fra Venstre,
som vel har noe av den samme intensjonen, men som er såpass uklart
formulert at vi avholder oss fra å støtte det i denne omgang.
Rundt omkring i landet skal det
finnes politifolk som kan utføre politiets samfunnsoppdrag. Det
er altså å gjennomføre forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet
og er et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste
borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.
Det er et ansvar som må tas på alvor, alle steder i landet. Det
er ikke akseptabelt at folk i Distrikts-Norge føler at de har et
dårligere tilbud på akkurat dette området, selv om vi selvfølgelig
samtidig er enig i at praktiske tilpasninger til en moderne type
utfordringer også må gjøres.
Da Nord-Trøndelag politidistrikt
i 2015 undersøkte hvilke forventninger folk hadde til utførelsen
av politiets samfunnsoppdrag, og hva folk la vekt på, var det lokalkunnskap
og faste kontaktpersoner som var to av hovedfunnene. Et annet av
hovedfunnene var at folk ville ha kriminalitetsforebyggende arbeid,
altså at det å forebygge lokalt er noe som krever at man kjenner
lokale utfordringer godt, og at man må være kjent i lokalmiljøet.
I Norge har vi en veldig stor verdi,
som er en polititjeneste med et tydelig sivilt og ubevæpnet preg,
som nyter stor tillit i befolkningen. Det er en verdi som har vært
forankret i at folk lokalt kjenner politiet sitt, og det må vi fortsette
å ta vare på.
Statsråd Per-Willy Amundsen [10:46:54 ] : Et tilstedeværende
og dyktig politi er avgjørende for trygghet i by og bygd i hele
Norge. Når kriminaliteten endrer seg, må politi- og lensmannsetaten
fornye seg. Den kriminaliteten vi ser i dag, er langt mer mobil
enn tidligere, og, ikke minst, der kriminaliteten tidligere skjedde
fysisk og lokalt, skjer veldig mye av kriminaliteten i dag digitalt.
I dag kan ID-tyven sitte i Oslo og ofrene i Alta og i Hallingdal.
I dag kan svindleren sitte i India og offeret i Norge. I dag kan
gjerningsmannen som gjennomfører overgrep på nett, sitte i Bergen
mens barnet er i Asia. Samtidig må vi sikre nærhet mellom politi
og publikum i lokalsamfunn over hele landet. Nærhet er bl.a. tilstedeværelse gjennom
aktive politikontakter og et mobilt politi som er klar til umiddelbar
innsats.
Tilliten til norsk politi er meget
stor. Jeg misliker å høre norsk politi bli omtalt i negative vendinger.
Hver eneste dag utfører over 16 000 ansatte i norsk politi et godt
og tillitsbyggende arbeid for å sikre et trygt Norge.
Når vi nå er midt i gjennomføringen
av politireformen, handler det om å sikre at vi også i årene fremover
har et politi som sikrer et trygt Norge. Politiet må være der kriminaliteten
finner sted, være synlig i lokalsamfunnene og ha ressurser, ikke
minst, til å hanskes med utviklingen. Å binde opp ressursene i godt
bemannede kontor på dagtid er ikke den beste måten å løse politiets
viktigste oppgaver på. Med god etterretning og analyse kan politiet
plasseres mer strategisk.
Det var et bredt forlik i Stortinget
som la grunnlaget for nærpolitireformen. Stortinget vedtok en omfattende
prosess for involvering av kommunene i utformingen av ny lokal struktur.
Politidirektoratet har informert meg om at samtlige kommuner har
fått tilbud om å delta i styringsgrupper. Noen steder har flere
kommuner valgt å la seg representere gjennom regionråd eller lignende
samarbeidsfora. Kommunene er gitt klagerett til Justis- og beredskapsdepartementet
på Politidirektoratets avgjørelse om tjenestestrukturen. I forbindelse
med klagebehandlingen legger departementet til grunn de føringene
som bl.a. er gitt i Prop. 61 LS for 2014–2015 og Innst. 306 S for
2014–2015. Dessuten gjelder også forvaltningslovens regler, jf. forskriftens
§ 7.
De ansattes medbestemmelse i reformarbeidet
er regulert i avtaleverket mellom partene i arbeidslivet. Etaten
er betydelig styrket med ekspertise på medbestemmelsesinstituttet
ved at det etableres HR-stab i hvert enkelt politidistrikt. Det
er bygd opp en egen avdeling i POD som også bistår distriktene.
Stortinget har vedtatt en rekke kvalitetskrav til politiets tjenester.
Forebygging skal gis et betydelig løft med sterkere lederforankring,
bedre planer, mer strukturert samarbeid med kommunene og andre viktige aktører.
Alle kommuner skal ha minst én politikontakt, og jeg er svært glad
for at politidirektøren nå har gitt politimestrene beskjed om at
alle politikontakter skal være på plass senest 15. juni. Politirådet
skal videreutvikles sånn at det fungerer godt i hele landet.
I representantforslaget foreslås
det også at alle lensmannskontor og politistasjoner skal ha mulighet
for passutstedelse. Riksrevisjonen har påpekt en rekke sikkerhetsutfordringer
knyttet til passutstedelse, og det stilles særskilte kompetansekrav
til personell som skal utstede pass. Ja, jeg er enig i at passutstedelsen
bør legges opp på en sånn måte at det er tilgjengelig for publikum
i så stor grad som mulig, men jeg synes også det samtidig må være
tillatt å si at vi ikke har råd til å ha en passutstedelse som ikke
er trygg, og dermed i neste runde stiller tilliten og legitimiteten
til passet i fare.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Jorodd Asphjell (A) [10:52:09 ] : Når man behandler og vedtar
saker her i Stortinget som har et bredt flertall bak seg, har statsråden
et særskilt ansvar for å følge opp på en god måte.
Representanten Ellingsen, som er
statsrådens partifelle, har ikke vært opptatt av å være populær,
sa han på talerstolen nettopp. Det kan man vel også merke på de
siste meningsmålingene. Dette er selvsagt ikke en popularitetsreform,
men en politireform som skal sikre folks trygghet i hverdagen. Vi
registrerer at tilbakemeldingene fra politiet og kommunene er svært
negative knyttet til dette med involvering i disse prosessene og
medvirkning til det som skal skje.
Mitt spørsmål til statsråden er:
Hvordan vil statsråden følge opp at man sikrer en reell medvirkning
fra politiet og kommunene i gjennomføringen av reformen?
Statsråd Per-Willy Amundsen [10:53:02 ] : Det har vært gjort
gode oppfølginger overfor kommunene, i samarbeid med kommunene –
det viser også de tallene vi har fått – i prosessen frem mot den
nye strukturen som Politidirektoratet har lagt til grunn. Også i
fortsettelsen kommer vi til å ivareta disse hensynene, men jeg tenker
at dersom man tror at det å gjennomføre reformer nødvendigvis er
en søknad om popularitet, er det som regel ikke sånn. Det tror jeg
også Arbeiderpartiet bør ta inn over seg. I den grad man står bak
en svært viktig reform, må man kanskje tenke gjennom om det er de
politiske realitetene som er det viktigste, eller å få gode resultater
på galluper. Jeg tror vi som ordentlige politikere må tenke på det
første og ikke nødvendigvis velge å ta de populistiske retningene
ved hver anledning.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:54:17 ] : Jeg tror det viktigste
nå er at en gjennomfører reformen på en god måte, og at en tar de
grepene som er nødvendig for å skape et best mulig politi. Som jeg
sa i mitt innlegg, mener jeg at et best mulig politi er det selvsagt
politiet som skal legge føringene for, men i god dialog med kommunene.
Nå er langt på vei beslutningene fattet rundt omkring, og kommunene
har sendt sin anke der de er uenig i nedleggelse. Slik jeg har lest
reformen hele veien, mener jeg at flertallet og forliket lagde veldig
tydelige kriterier på at det var mulig for kommunene å anke på mer
enn prosess. Jeg har lyst til å spørre justisministeren hvilke ting
en ikke kan klage på, ut ifra det som er listet opp. Vi sa også
at en skulle legge vekt på klagene, spesielt hvis det manglet noe
i dokumentet som kom fra politimesteren. Spørsmålet mitt er: Hvorfor
vil ikke justisministeren, eller partiene til justisministeren,
støtte opp om forslag der en sier at alle kommuner skal ha reell
klageadgang, og at det skal legges betydelig vekt på de ankene som
kommer fra kommunene?
Statsråd Per-Willy Amundsen [10:55:21 ] : Jeg tenker at når
man legger frem et forslag i tråd med det som faktisk er grunnlaget
for avtalen mellom partiene som står bak politireformen, er det
veldig tydelig i sin ordlyd, i den forstand at det er mer enn prosess
som legges til grunn. Bare for å understreke det: Fra mitt ståsted
har jeg hele tiden lagt til grunn at det handler om mer enn kun
prosess. Jeg synes det er godt dersom Stortinget i dag understreker det
ytterligere ved å vedta den samme formuleringen som man tidligere
har lagt til grunn i politireformen, for å understreke det ytterligere.
Men jeg har hele tiden lagt til grunn de formuleringene som et bredt
flertall i Stortinget har stilt seg bak.
Jenny Klinge (Sp) [10:56:22 ] : Som eg refererte til i innlegget
mitt, viser Politiforum i dag til at mange kommunestyre ikkje er
fornøgde med prosessen fram mot vedtak om nedlegging av lensmannskontoret
deira. Vi har òg fått tilbakemelding frå frustrerte kommunar og
ordførarar som har fått svar frå POD på klagar som dei har sendt,
før den endelege klagefristen er over, før nabokommunane har fått
sendt sine klagar. Det er altså ein uryddig prosess. Det eg trur
vi alle kan vere einige om, er at uansett om vi er for nedlegging
eller ikkje, er det iallfall viktig at prosessen går på ein slik
måte at resultatet ikkje blir dårlegare enn nødvendig, at ein går
ut med kommunar som er mest mogleg fornøgde med prosessen. Meiner statsråden
det no er rimeleg å gjere unna desse endelege avgjerslene så raskt
som mogleg, eller vurderer han å bremse nedleggingane der prosessane
ikkje har vore rett, der det har kome kritikk, for å sørgje for
at prosessen vidare blir gjord ordentleg, og at dei endelege vedtaka
blir best mogleg?
Statsråd Per-Willy Amundsen [10:57:21 ] : Jeg kan betrygge
representanten om at vi i høyeste grad kommer til å kjøre en skikkelig
og ordentlig prosess, som kommer til å handle om mer enn kun prosessen
forut. Jeg er opptatt av at vi finner frem til gode løsninger. Så
tror jeg vi samtidig må ta inn over oss at det er sånn at er man
i en situasjon hvor man mister et lensmannskontor i sin egen kommune,
er det vanskelig å legge til grunn at man i utgangspunktet er positiv
til det. Men da har man muligheten til klage, og de klagene vil
bli behandlet på en skikkelig måte, og man kommer til å legge til
grunn andre vurderinger enn kun prosess i det arbeidet som skal
gjøres i departementet. Dette er i høyeste grad en reell prosess,
og det er på ingen måte gitt hva resultatet er, på forhånd.
Bård Vegar Solhjell (SV) [10:58:20 ] : Eg har merka at på eit
eller anna nivå gjorde det litt inntrykk på meg å høyre representanten
Amundsen åtvare mot populisme. Eg kan jo invitere han – om han har
lyst – til å kommentere om skal vi forstå det som ei generell åtvaring
mot populisme, eller var det berre med omsyn til det spesifikke forslaget
her vi ikkje skulle vere populistiske?
Men til spørsmålet mitt i tillegg
til det: I gjennomføringa av politireforma no har det vist seg gjennom
undersøkingar at det framleis er avgrensa tru på viktige delar av
ho ute i etatane. Eg har sett at Amundsen har teke det til seg og
forstått at det er ein stor jobb å gjere med å skape tru på at det
kjem til å verte forbetringar gjennom ho. Spørsmålet mitt er ganske
enkelt: Når eit breitt fleirtal har vedteke ei reform og statsråden
skal setje ho ut i livet, kven sitt ansvar er det at det framleis
er svært låg tru på at det kjem til å gå bra i dei etatane det gjeld,
som er så viktige for samfunnet vårt?
Presidenten: Presidenten
vil bemerke at Per Willy Amundsen fremdeles er statsråd og ikke
representant igjen.
Bård Vegar Solhjell (SV) [10:59:27 ] : Beklagar, president.
Statsråd Per-Willy Amundsen [10:59:29 ] : Jeg tror det er viktig
at man underveis i en reform – og i en stor og viktig reform som
politireformen er – tar med seg de signalene som kommer. Jeg mener
at ingenting er skrevet i stein. Jeg tror det er klokt alltid å
lytte til de løypemeldinger man får. Derfor gjennomfører vi følgeevalueringen, som
Difi gjennomfører, og som gir oss tilbakemelding underveis, for
å justere prosessen.
Som statsråd er det mitt ansvar
å sørge for å gjennomføre reformen, på oppdrag fra Stortinget –
det bør det ikke være noen tvil om. Så har jeg forståelse for at
mange ansatte kjenner på usikkerhet i sin situasjon når det gjelder personalløpet:
Hvem blir min nærmeste overordnede? Hva blir min fremtidige arbeidshverdag?
Det er en naturlig reaksjon. Men så tror jeg – jeg er egentlig veldig
sikker på – at etter hvert som resultatene av reformen, de kvalitative sidene
ved reformen, blir tydelige, vil også oppslutningen om reformen
bli deretter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:00:44 ] : Statsråden er i en digital
verden. Da kan statsråden ta vekk politifolk på bakken som kjenner
forholdene i praksis. Det er en klar parallell til det regjeringa
står for når det gjelder Heimevernet: En trenger ikke folk på bakken.
Regjeringa vil erstatte lensmannen
med en politikontakt, en lensmann med myndighet, en lensmann med
ansvar for helheten på sitt territorium. En politikontakt er – som
ordet sier – en kontakt. Mitt spørsmål er: Hva vil statsråden si
til ordførere som vil snakke med politifolk som har myndighet, som
kan gjøre en avtale der og da – altså snakke med lensmenn eller
snakke med politisjefer og ikke med politikontakter? Får sånne ordførere
sin vilje?
Statsråd Per-Willy Amundsen [11:01:41 ] : Politikontaktene
vil være et godt system for å ivareta kommunen i arbeidet inn mot
politiet. Jeg er sikker på at dette blir en god løsning.
Men så lyttet jeg til retorikken
og resonnementene til representanten Lundteigen. Det er vanskelig
å ane noe annet enn at man forholder seg til politiet på en – skal
vi si – ikke helt oppdatert måte. Politiets oppgaver er – helt riktig –
i større grad i det digitale rom enn tidligere, men det er ikke
et enten–eller, det er et både–og. Når vi opplever de omfattende
overgrepene mot barn som skjer på nettet i dag, og hvor vi kanskje
bare har avdekket toppen av isfjellet, bør det ikke være noen særlig
tvil om at vi trenger langt mer kompetanse og konsentrert innsats
mot denne type kriminalitet. Det får vi ikke med den lokale lensmannen, med
all respekt. Vi trenger brede kompetansemiljøer, og det er nettopp
et av målene med reformen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Lene Vågslid (A) [11:03:06 ] : Det er ein krevjande prosess
å skulle gjennomføre ei reform, og det er ingen konkurranse om å
vere populær. Viss det var det, trur eg det hadde stått dårleg til
med fleire. Det som er nødvendig å gjere, er å lytte til folk, lytte
til politiet og Politiets Fellesforbund, kommunane, ordførarane
og andre folkevalde, som seier at me må justere noko på kursen.
Eg opplever at Senterpartiet no er svært konstruktiv når det gjeld politireforma.
Det synest eg er veldig bra. Eg personleg meiner nok at det ikkje
alltid har vore tilfellet. Då skal me lytte til dei tilbakemeldingane
me får. Det er litt lite audmjukt å seie at tal frå Politidirektoratet
viser at kommunane er fornøgde. Det er ikkje heile biletet, og det
er heller ikkje riktig nyansert når ein les f.eks. Politiforum.
Difor er det bra at me i dag føreslår,
og at det er eit fleirtal i komiteen for å styrkje medverknaden
i prosessen. Det trur eg er viktig for å få eit best mogleg sluttresultat.
Det er ein ting me ikkje snakkar
om når det gjeld lokal tenestestruktur, og som er ein av dei viktigaste
føresetnadene, spør du meg, for at me er med i dette forliket. Det
er moglegheita kommunane no har til å lage ein skriftleg avtale
med politimeisteren i hans politidistrikt om korleis endringane
skal kome deira kommune til gode. Problemet er at det me vedtok
i forliket, er det litt for få kommunar som er klar over. Og kven
sitt ansvar er det? Det er justisministeren sitt ansvar. Eg forventar
at statsråden følgjer opp Politidirektoratet og politidistrikta,
slik at dette blir gjennomført.
Min kommune, Tokke, har gjort eit
slikt vedtak – etter forslag frå Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti
– med klare krav om kva ein forventar å få i kommunen sin når lensmannskontoret
mest sannsynleg blir nedlagt. Det vedtaket blei gjort i november
i fjor. Enno har ikkje kommunen høyrt noko frå Politidirektoratet
eller politimeisteren. Det er for dårleg. Her har me ein kommune
som har gjort jobben, og som prøver å vere konstruktiv for å få
ei betre polititeneste, og så opplever dei inga tilbakemelding.
Det er berre eitt eksempel, men eg veit det finst fleire, og det er
for dårleg.
Som eit parti som er med i eit forlik,
kjem me til å vere ekstremt opptekne av at forliket blir følgt.
Denne reforma er ikkje lagd fram av Arbeidarpartiet. Det har me
sagt mang ein gong, at me meiner at ho nok hadde sett mykje betre
ut viss me hadde lagt fram proposisjonen. Men dei endringane me
fekk til, er me glade for at me fekk til, og då må dei følgjast
opp, slik at kommunane i landet faktisk veit kva dei har å halde
seg til, slik at dei veit kva dei kan krevje, slik at tenesta reelt
sett blir betre. Eg ønskjer at statsråden svarer på det i debatten.
Hårek Elvenes (H) [11:06:21 ] : Det er interessant at representanten
Vågslid synes at Senterpartiet opptrer så konstruktivt for tiden
når det gjelder politireformen. Meg bekjent ønsker Senterpartiet
å reversere denne reformen og legge ned Politidirektoratet. Jonas
Gahr Støre var forbilledlig klar på dette i VG den 13. mars, der
han sa at det overhodet ikke var aktuelt å reversere politireformen.
Arbeiderpartiet står bak, de tar ansvar i fortsettelsen, som de gjorde
da vi behandlet denne reformen i Stortinget.
Gahr Støre var klar, justiskomiteens
leder, Hadia Tajik, var derimot noe kryptisk da hun uttalte seg
om det samme til NTB den 17. februar.
Det var en grunn til at Arbeiderpartiet
stilte seg bak dette da vi behandlet reformen. Behovet for endringer
i norsk politi var gjennomdokumentert. Gjørv-kommisjonen påpekte
at vi har et politi som ikke var i stand til å samarbeide med seg
selv, og Politianalysen påpekte at organiseringen av norsk politi
var et hinder for utviklingen av norsk politi.
Nå tikker de positive resultatene
av politireformen inn på løpende bånd. Men jeg tror det er grunn
til å minne oss om at politireformen ikke bare dreier seg om organisering og
omorganisering. Den dreier seg også om å ta i bruk ny teknologi,
foreta etterforskning på stedet og å sluttføre sakene på stedet.
Politiet har tatt i bruk både iPad og iPhone og etterforsker nå
langt flere saker på stedet.
Jeg vil ikke minst nevne kunnskapsrettet
politiarbeid. Politiet sitter på veldig gode data når kriminalitet
skjer – om hvem som begår kriminaliteten, og om hvor den skjer –
de trimmer sin egen organisasjon, slik at politiet er til stede
når etterspørselen etter dem er der, etter at kriminalitet har funnet
sted.
Dette er to viktige element i politireformen
som til dels er underkommunisert.
Så til representanten Jenny Klinge:
Det virker som om alle lensmannskontor og politikontor i Senterpartiets
verden skal gjøre det samme, nærmest som generalistkommuner. Det
er ikke en åpenbart fornuftig organisering av arbeidet, snarere
et uttrykk for en mangel på arbeidsfordeling. Der to lensmannskontor
ligger relativt nær hverandre, er det ingen grunn til at begge lensmannskontorene
skal drive med passutstedelse. Dette kalles «arbeidsfordeling», og
det gjøres i enhver organisasjon.
Til slutt vil jeg henlede oppmerksomheten
på komiteens tilråding til romertall I i innstillingen:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at Stortingets føringer følges opp og sikre at tjenestestedene er
tilstrekkelig bemannet til å kunne være aktivt til stede der folk er.»
«Der folk er» er vel der folk bor,
vil jeg tro. Når vi vet at 80 pst. av Norges befolkning bor på 0,26 pst.
av arealet, vil den logiske konsekvensen av dette forslaget kanskje være
at det fører til en storstilt sentralisering som vi aldri har sett
i norsk politi.
Hadia Tajik (A) [11:09:32 ] (leiar i komiteen): Arbeidarpartiet
støttar intensjonane bak politireforma, men me er kritiske til gjennomføringa
av ho. Så har me fått høyra i denne salen at ein del av kritikken
som vart fremja til gjennomføringa, er populisme. Men me er ikkje
aleine om å vera kritiske. Mange politifolk er òg det, og Politiforum har
gjennomført ei undersøking der to av tre i politiet ikkje trur at
Noreg vert tryggare etter politireforma, og fire av fem trur ikkje
politiet kjem tettare på folk. Så då må eg nesten spørja: Er desse
politifolka òg populistar?
Difi-rapporten som systematisk går
gjennom resultata av politireforma så langt, dokumenterer òg ein
stor grad av uro og usikkerheit. Då må eg spørja: Er Difi populistar? Ein
må kunna klara å ta imot kritikk og lytta til han, vurdera han og
gjera dei justeringane som skal til.
Hadde Arbeidarpartiet styrt, ville
me gjort tre ting annleis. Det eine er at me ville gjeve gjennomføringa
meir tid, sørgd for forankring, sørgd for medbestemming blant dei tilsette
i politiet. Difor har me òg fremja forslag om at forankringa knytt
til Hovudavtalen, medbestemming og involvering, må stå mykje sterkare,
noko me har fått tilslutning til frå dei andre partia, og det er
me glade for. Det andre me ville gjort annleis, gjeld pengar. Me
ville ha gjeve meir pengar i gjennomføringa av reforma. Det har
me føreslått i alternativt statsbudsjett, men ikkje fått gjennomslag
for hos dei andre partia. Det tredje me ville gjort annleis, er
at me ville lagt meir vekt på innhaldet. Me fremja òg i samband
med forliket og arbeidet med det forslag knytt til innhald, etterforsking,
kultur og leiing som me er glade for å ha fått gjennomslag for hos
dei andre, men som det må leggjast større trykk på i gjennomføringa
av reforma.
No er det sånn at me ikkje styrer,
men me tek ansvar i opposisjon. Me tek kritikken som kjem, på alvor.
Me avfeiar han ikkje som populisme. Det er ikkje sånn at me berre
går og håpar at dette forhåpentleg ordnar seg undervegs, me lyttar
til ordførarar, til politifolk og til Difi, og me fremjar dei nødvendige
justeringane – av sivile tenester, av tilgjengelegheit av politikraft
og av medbestemming hos dei tilsette.
Høgre og Framstegspartiet viser
ikkje vilje til nødvendige justeringar. I sitt forslag nr. 2, f.eks.,
ber dei regjeringa sikra at vedtak vert følgde opp. Det skulle berre
mangla. Venstre har fremja eit forslag der dei gjer det same. Eg
må nesten minna om at regjeringa er forplikta til å gjennomføra
vedtak, så me må gå ut frå at dei gjer det, elles sluttar dei å
vera ei regjering.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:12:42 ] : Regjeringa bruker 22.
juli som argument for å sentralisere, og det er grunnleggende feil.
Beskrivelsen i kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling til
Gjørv-kommisjonen er at det som sviktet mest, var situasjonen i
de store enhetene, i operasjonssentralen i Oslo. Det som sviktet
mest, var at da den fantastiske innsatslederen i Oslo-politiet,
Thor Langli, sa at man skulle trykke på den store knappen, fikk man
ikke kontakt med den store operasjonssentralen. Det var der det
sviktet.
Derfor sa Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV at det som trengs, er en reform knyttet til organisasjon,
kultur og ledelse. Det betyr at man må ha nok folk i førstelinja.
De må være utdannet, ha utstyr, ha kommunikasjon, og de må ha mer
ansvar og myndighet, slik at overordnede hører på deres råd. Det
bryr ikke denne regjeringa seg om.
Kjernen i tryggheten er tjenestene
fra kommunene, fra Nav og fra politiet og at de legges nær folk.
Jeg har et eksempel fra Rollag kommune, en liten kommune i Numedal med
et budsjett på under 1 mill. kr. Det er nesten ikke kriminalitet,
og det er et fantastisk samarbeid med lokalbefolkningen. Det siste
nå er at det er et fantastisk samarbeid med hyttebefolkningen; det
er 2 000 hytter i kommunen. Det har ført til at hytteeierforeningen
har bedt om at lensmannskontoret i Rollag må bestå – fordi lensmannen
gjør en fantastisk jobb, og han er billig. Så kommer forslaget om
at dette skal avløses av en politikontakt – en person som ikke har
myndighet, og som ordføreren og andre skal sitte og snakke med uten
å kunne gjøre avtaler for å få ting gjort, slik som en kan gjøre
med personer som har myndighet.
Senterpartiet er for folk som har
myndighet, som kan gjøre avtaler der og da uten for mye dikkedarer.
Regjeringa legger opp til det motsatte og svikter det som er hele grunnfundamentet
i tryggheten i samfunnet, nemlig folk som har oversikt over territoriet,
som kan se helheten, og som kan samspille med det sivile samfunn.
Det er ganske dramatisk, det som skjer. Senterpartiet vil etter
valget arbeide for å rette opp det som nå skjer, i tråd med kommunestyreflertallenes
vilje. Vi trenger politi med myndighet. Svaret er lensmenn ute i
kommunene. For de har den myndigheten, og den kjenner folk kvaliteten
på.
Heidi Greni (Sp) [11:15:57 ] : Jeg merker meg at partiene bak
reformen understreker at nedlegging av lensmannskontor skulle skje
i en prosess med stor vekt på medvirkning fra dem som ble berørt.
Det vises også til at kommunene skulle kunne klage på vedtak om
endring i tjenestestrukturen. Men klageadgangen gjaldt ikke selve vedtaket.
Det heter at det er minimumskrav til prosess og til kvaliteten på
arbeidet Politidirektoratet har gjort, som det kan klages over.
Det er kanskje ikke så rart at antall klager har vært relativt begrenset
når klageadgangen ikke gjelder selve konklusjonen.
Jeg merker meg også ganske selvtilfredse
merknader fra Høyre og Fremskrittspartiet, der de viser til at samtlige lensmannskontor
og kommuner har fått tilbud om å møte i styringsgruppen og anledning
til å komme med innspill til ny struktur. Slik er det slettes ikke.
I forutsetningene for prosessen het det at styringsgruppen skulle
ha representasjon fra de berørte kommunene. I praksis ble dette
av flere politidistrikter tolket slik at det kun var medlemmer av
regionrådene som ble invitert inn. Vi vet at ordførere fra flere
kommuner selv måtte lete fram Stortingets merknader for å få vite
hva de hadde krav på, og for å ta initiativ til å melde seg på i
styringsgruppens arbeid.
Når vi i dag ser tilbake på hvordan
prosessen har vært mange plasser, er jeg forbauset over at regjeringspartiene er
tilfreds med forløpet. Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti må
ta sin del av ansvaret for hvordan politireformen er gjennomført.
Lell er jeg glad for at de i egne merknader har kritiske kommentarer
til bildet som Høyre og Fremskrittspartiet prøver å tegne.
Jeg har fulgt gjennomføringen av
politireformen i eget fylke, Sør-Trøndelag, og registrert grundig
mange kritiske kommentarer til prosessen. Ordføreren på Frøya er
en av dem som har uttalt seg tydeligst. Hun sier:
«Kommunen har avgitt flere høringsuttalelser,
men sitter igjen med en oppfatning av at den reelle innflytelsen
i prosessen har vært tilnærmet lik null. Det er kommunens klare
oppfatning at bestemmelse om nedlegging av Frøya lensmannskontor
i praksis er tatt på et svært tidlig tidspunkt i prosessen (…) En
sitter også igjen med en oppfatning av at ledelsen i politidistriktet
har vært lite tilfreds med at ansatte ved Frøya lensmannskontor
åpent har gitt uttrykk for sitt syn om reformprosessen (…)».
Nærpolitireformen har aldri vært
lagt opp som en reform som gir polititjenester nær folk. Gjennomføringen har
heller aldri vært lagt opp som en åpen prosess der lensmannskontorene
reelt sett har hatt påvirkningskraft.
Talspersonen for Frøya ungdomsråd
ber om at lensmannskontoret får bestå, og sier at lokalkunnskap
er viktig for å drive forebygging:
«Vi har flere tilfeller der politiet
har kommet på skolene og tatt av en prat med elever og beboere som
har gjort oss mer trygge på politiet (…)».
Det blir ikke det samme når patruljebilen
stikker innom nå og da (presidenten klubber).
Ivar Odnes (Sp) [11:19:25 ] : Politi- og lensmannsetaten skal
sikra tryggleik, lov og orden. Det er forankra i politilova § 1,
der det står:
«Staten skal sørge for den polititjeneste
som samfunnet har behov for. Polititjenesten utføres av politi- og
lensmannsetaten.
Politiet skal gjennom forebyggende,
håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede
innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet
og alminnelige velferd for øvrig.»
Lukkast politireforma med å følgja
opp dette? Laurdag den 25. februar kunne vi lesa i avisa Oppland
Arbeiderblad om ei hending i Sør-Aurdal der lokalbefolkninga hadde
ringt 112 for å varsla om ein bil som hadde vore observert i samband
med ei rekkje tjuveri og innbrot i Hedalen. Bilen var sett på tur
inn mot hytteområdet i Hedalen. Etter ei rekkje tjuveri og innbrot
i Sør-Aurdal var den mistenkte sett med bil og tilhengjar på veg
oppover i eit hytteområde. Det vart sett opp bilar og sperringar
for han, og ein ringde 112 for å få opp politiet. Beskjeden frå
naudsentralen var at dette ville ikkje verta prioritert, sjølv om
det vart levert inn registreringsnummer og dette var eit registreringsnummer
som ikkje høyrde til bilen – det var stole. Ein vart berre bedt
om å løysa opp. Det vart varsla om at ein då ville ta dette i eigne
hender, og ein ringde ein lokal politibetjent, som tok affære og
stilte opp ikkje lenge etter.
Dette er hedølane skuffa over, og
dei opplever ikkje å ha den same tryggleiken lenger. «Dette er en
tydelig nedprioritering av distriktene. Hedalen er en ytterkant
i Valdres, og Sør-Aurdal har ingen politiansette lenger», seier ordførar
Kåre Helland i Sør-Aurdal. Dei opplever no ein auke i vinningskriminaliteten,
og dei registrerer at politiet ikkje lenger rykkjer ut når butikktjuvar
vert tekne på fersken.
Dette er eit resultat av ei samlokalisering
av alle lensmannskontor i Valdres til eitt kontor på Fagernes. Det
er i forkant av politireforma, og det er i forkant av det som fleire
distrikt no skal oppleva. Hedølane føler at det som står i politilova
§ 1, ikkje lenger gjeld. Dei opplever at dette ikkje tek vare på
Sør-Aurdal, og at dei no er fjernare frå politiet enn dei var før
samlokaliseringa av lensmannskontora i Valdres – noko som altså
no skal skje i fleire regionar i samband med den såkalla nærpolitireforma.
Kjersti Toppe (Sp) [11:22:41 ] : Stortingsfleirtalet har vedtatt
ei politireform kalla nærpolitireforma. Politiforum si nylege undersøking
viser at berre 3,9 pst. av dei spurde i politiet hadde tru på at
reforma ville sikra nærvære av eit kompetent og effektivt lokalt
politi der folk bur. Rapporten frå Difi er òg talande. Der står
følgjande: «[nærpolitireformen] er lite betegnende (…). Både blant
eksterne og internt i politiet ser alle at det er en sentralisering
som skjer.»
Senterpartiet meiner at politiet
treng ei reform som ikkje sentraliserer, men som sørgjer for betre
organisasjon, kultur og leiing.
Eg vil retta merksemda mot to forslag
som ligg til behandling. Først til forslag nr. 8, som lyder:
«Stortinget ber regjeringen reversere
sentraliseringen av politiets utlendingsforvaltning i førstelinjen.»
Sentraliseringa av utlendingsforvaltinga
har gått føre seg i nokre år, og ho har gått for langt. I Hordaland
er det oppretta servicesenter for utanlandske arbeidstakarar i Bergen.
Det førte til at Odda lensmannskontor mista ansvaret for utlendingsforvaltinga,
og at alle sesongarbeidarar i Hardanger – i den store fruktbastionen,
innan hotellverksemd osv. – dermed må inn til Bergen for å få papira sine
i orden og få eit gyldig skattekort. Dei må vera vekke éin dag,
ofte med følgje. Eg trudde denne regjeringa skulle forenkla Noreg.
Det er vorte ekstremt meir byråkratisk og tungvint og kan òg bidra
til meir svart arbeid.
Så til forslag nr. 4, som er eit
forslag med ein god intensjon om at sivile oppgåver, som våpenkort
og pass, ikkje skal liggja lenger unna enn 45 minuttar for minst
90 pst. av innbyggjarane. Det som er svakheita med forslaget, er
at det ikkje definerer kva ein skal rekna desse 90 pst. ut frå. Ein
veit ikkje om ein skal definera det ut frå heile politidistriktet
eller ut frå lensmannsdistriktet. Eg vil anta at det er per politidistrikt.
Da er det slik at i Hordaland fylke bur over 70 pst. av innbyggjarane
i Bergensområdet. Det er under 45 minuttar. Tar ein med Sogn og
Fjordane, er det ikkje mange lensmannskontor med pass og våpenkontroll ein
treng å ha for at denne regelen skal vera gjeldande. Dersom ein
skulle hatt eit presist vedtak, som faktisk hadde betydd noko, som
Politidirektoratet måtte retta seg etter, måtte ein ha tatt med
at det skulle gjelda per lensmannskontor.
Elles har Senterpartiet levert inn
eit forslag på helsesida om å sikra skadde pasientar tilgang til
akuttsjukehus med traumefunksjon dersom transporttid til traumesenter
er på over 45 minuttar. Eg håpar på fleirtal for forslaget.
Margunn Ebbesen (H) [11:26:01 ] : Vi er nå i gang med en veldig
nødvendig reform. Vi har stor respekt for at det er usikkerhet ute
i organisasjonen. Man er usikker på hva dette vil bli til slutt:
Hvordan vil dette gjennomføres? Hva slags resultat vil vi få ute?
Sånn er det ved de fleste store organisasjonsendringer. Usikkerhet
skaper tvil, og det skaper stor frustrasjon. Men de fleste endringer
viser at dette blir bra til slutt. Det kan vi også se på mange evalueringer
som er gjort i ettertid – at resultatet blir bra.
Da postkontorene skulle legges ned
i sin tid, var det opprop, spesielt fra Senterpartiet, om at det
ville rasere distriktene. Jeg tror kanskje nedleggelsen av postkontorene har
skapt mer liv i distriktene. Man kan gå på posten på lørdagen eller
klokken åtte om kvelden – på butikken.
Nå er det i dag vist til mange negative
eksempler, men hvis man leter, finner man også mange gode eksempler
på endringen av politistrukturen. Jan-Eirik Nordahl, som er ordfører
fra Arbeiderpartiet i Sørreisa, sa selv at de gikk i fakkeltog for
å beholde lensmannskontoret sitt. I dag er de veldig godt fornøyd:
«Vi har fått et synlig og tilstedeværende
politi som fungerer både preventivt og effektivt.»
Etterhistorien viser at dette ble
bra likevel. Jeg tror vi som sitter i denne salen og skal ta slike
viktige avgjørelser, må tørre å tenke på hva det er vi ønsker i
framtiden. Husk på hvordan kriminalitetsbildet er. Nærpolitiet for
en ungdom som sitter på gutterommet sitt og surfer på barneporno,
er kanskje ikke det lokale lensmannskontoret som ikke har etterforskningskompetanse.
De har en lensmann som er der tre dager i uken, men han har ikke
kompetanse til å etterforske det som faktisk skjer på gutterommene.
Jeg tror at vi som sitter her, er
nødt til å løfte blikket vårt og tenke på hva slags kriminalitet
som er i dag og i framtiden, og hvordan vi skal ruste politiet vårt
til å møte den utfordringen. Det er derfor vi er her i dag, det
er derfor vi skal ta de viktige avgjørelsene, og det er derfor det
samlede, store flertallet som sto bak nærpolitireformen, også bør stå
opp for den i fortsettelsen.
Lene Vågslid (A) [11:28:47 ] : Eg opplever vel at denne debatten
blir litt polarisert, at det no er litt ytterkant mot ytterkant.
Eg hadde ikkje tort å seie at i den og den kommunen er det så å
seie ikkje kriminalitet. Det veit me ikkje. Det er jo rett, som
det blei sagt frå førre talar, at kriminalitetsbiletet endrar seg.
Det er mykje me ikkje ser, og eg trur nok at alle politikarar og
parti er opptekne av å kjempe mot den typen kriminalitet. Då er
spørsmålet: Korleis gjer me det?
Eg trur det finst mange små lensmannskontor
som gjer ein aldeles strålande jobb, men eg trur òg det finst små lensmannskontor
som ikkje gjer det. Det finst store lensmannskontor som er skikkeleg
dyktige på førebygging, etterforsking, avdekking. Det finst store
lensmannskontor som er dårlege på det, og då må me sjå på kva me
kan gjere med det. Då meiner eg at me kan ikkje halde oss for augo og
håpe på det beste og tenkje at det blir bra til slutt viss me berre
ventar lenge nok. Det gjer det ikkje. Me er nøydde til å høyre og
sjå og gjere noko med det undervegs. Derfor synest ikkje eg at me
i Arbeidarpartiet, eller dei i Høgre og Framstegspartiet, må vere
så såre. Me må tore å innrømme at det kan hende det er noko me bør
gjere litt betre. Det kan hende at ikkje alt er heilt «perfect»
i denne reforma, og me treng ikkje vere redde for å seie det. Det
seier iallfall me. Me står jo bak forliket, men me er kritiske til gjennomføringa
fordi me allereie ser at her er det ein del fallgruver, og dei må
me passe på.
Så er eg veldig oppteken av desse
skriftlege avtalane som kommunane skal ha anledning til å gjere
med sine politimeistrar, for eg trur at dei vil ha mykje å seie
for dei kommunane som kjem til å miste lensmannskontoret sitt. Ein
må vite: På kva måte blir tenesta betre? Kor mange fleire patruljebilar
kjem me til å få? Det forventar eg at statsråden gjerne svarar på
i debatten, for slik som det er no, ser det ut til å fungere veldig
dårleg. Min påstand er at den delen av forliket ikkje blir følgd
opp, og eg synest faktisk at det – nesten – er viktigare enn debatten
om klage. For me veit at enkelte kjem til å få medhald. Fleirtalet
gjer mest sannsynleg ikkje det.
I Telemark har me fleire eksempel:
Drangedal kommune stod på barrikadane, klaga på vedtaket om nedlegging, og
lensmannskontoret blei oppretthalde. Det blei gjort ei ny politifagleg
vurdering. Flott for Drangedal og veldig bra for Telemark. Men det
kjem til å vere kommunar som ikkje kjem til å få medhald – «that’s
the fact» – og då må me gjere jobben med å sørgje for at polititenesta
blir betre. Der har justisministeren eit ansvar i å følgje opp den
biten i forliket, og eg vil veldig gjerne at han kjem opp her og kommenterer
nettopp det.
Ingjerd Schou hadde her overtatt
presidentplassen.
Hårek Elvenes (H) [11:31:51 ] : Jeg føler meg kallet til å
komplettere representanten Grenis innlegg. Ifølge Wikipedia kommer
representanten Greni fra Ålen. Meg bekjent ligger Ålen i Holtålen
kommune. Ved å samkjøre politiressursene ved Holtålen lensmannskontor
og politistasjonen på Røros har man klart å få én politipatrulje mer.
Dette syntes de ansatte og innbyggerne i området var en glitrende
løsning.
Dette er egentlig essensen i hele
politireformen. Når vi vet at vi trenger 16 årsverk for å kunne
stille en patrulje 365 dager i året, dvs. to politifolk i én bil,
og så mange lensmanns- og politikontor har få ansatte, sier det
seg selv at vi klarer ikke å få ut effekten av den styrken som vi
har i politiet, som vi kunne fått hvis vi kjørte dette sammen på en
mer effektiv måte. Det er det som er hovedgrepet som nå er gjort
ved å legge ned – eller foreslå å legge ned – 126 lensmannskontor.
Gjennomsnitt antall ansatte på disse 126 lensmannskontorene er fem.
Det sier seg selv at ved å gjøre dette grepet får man flere patruljer,
og det er faktisk en vei som er helt uunngåelig.
Til slutt vil jeg minne forsamlingen
om at vi har et ansvar for å støtte ledelsen i norsk politi i en
veldig krevende fase når de skal gjennomføre en reform som Stortinget
har vedtatt. Det er god eierstyring. Vi har et ansvar for å følge med,
også for å følge kritisk med, men vi har et ansvar for å støtte
ledelsen i etaten slik at de har selvtillit og autoritet til å kunne
gjennomføre et særdeles viktig vedtak som Stortinget har gjort med
særdeles stor tilslutning.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:33:59 ] : Høyres språk er nærpolitireform.
En ønsker å skape inntrykk av nærhet. Realiteten er det motsatte.
Nå sa representanten Hårek Elvenes at essensen i reformen var flere
patruljer på hjul. Ja, det er det folk har oppfattet. Så insinuerer
representanten at de som i dag sitter og er knyttet til lensmannskontorene,
sitter inne og ikke gjør noen ting. Jeg kan forsikre om at de som
er på disse mindre lensmannskontorene, gjør gagns arbeid.
Jeg synes representantene fra Høyre
nå burde ut og snakke med de politifolkene og tidligere Høyre-lensmenn –
jeg understreker: tidligere Høyre-lensmenn – som vi i Senterpartiet
nå møter stadig flere av. De kjenner seg ikke igjen i det Høyre
snakker om. Vi står overfor en kulturkonflikt, en kulturkonflikt
mellom Fremskrittspartiet og Høyre på den ene sida, som vil sentralisere,
og Senterpartiet på den andre sida. Det er sterkt å erfare.
Det snakkes om hva som foregår på
gutterommene. Det er en stor fordel å ta tak i det som skjer på
gutterommene, at en har lensmenn og politifolk som har gode lytteposter, som
kjenner samfunnet sitt, og som på et tidlig tidspunkt kan forstå
hva som skjer, før skaden er skjedd.
Politifagfolk sjøl sier hva en mener
om dette. 65. pst svarte på Politiforums undersøkelse at en var
uenig i at Norge blir et tryggere samfunn. 85 pst. var uenig i at
politiet vil komme tettere på folk. Men det betyr ingenting. Hva
som er politifolks egne vurderinger, betyr ikke noen ting for stortingsflertallet.
Det betyr ingenting for ledelsen i politiet. Det betyr ingenting
for statsråden. Det viser til de grader hvilken situasjon vi er
i. Det viser til de grader behovet for å fokusere på organisasjon,
kultur og ledelse. Det viser til de grader at nå må en snart begynne
å respektere dem som er ute i felten, men det skjer ikke.
Senterpartiet gjør det. Derfor ser
stadig flere at det å gi støtte til Senterpartiet er å gi støtte
til de faglige krav som politiet må bygge på. Det gjør at vi får
økt oppslutning, og det gjør at vi blir et hvassere redskap for
å gjøre noe med denne sentraliseringen etter valget. Høyre og Fremskrittspartiet
gjør en god jobb for oss, men den må rettes opp etter valget.
Jenny Klinge (Sp) [11:37:08 ] : Eg veit ikkje heilt kvar eg
skal begynne. Det er spennande å følgje debatten, eg må innrømme
det. Som ein av forslagsstillarane er eg spent på kva som kjem til
å kome. Så er eg også spent, sjølvsagt, på voteringa og utfallet
for dei enkelte forslaga i dag.
Men eg har lyst til å nemne nokre
ting som har vorte sagt undervegs. Representanten Werp sa i startinnlegget sitt
at 22. juli-kommisjonen danna eit dystert bakteppe for denne politireforma.
Det ville vore interessant å høyre kva det er ved denne reforma
som ville gjort at førebygginga og ikkje minst handteringa av den
terroren som skjedde den 22. juli 2011, ville vore betre viss reforma
hadde vorte gjennomført før den tida. Det er det som implisitt ligg
i det som Werp seier, at viss denne reforma hadde vore gjennomført
før det, kunne utfallet ha vore annleis.
Eg fann ikkje noko i Gjørv-rapporten
som tilsa ein slik konklusjon. Det var ikkje noko i Gjørv-kommisjonens
rapport som sa at det var massive strukturendringar som måtte til
for å få ein betre beredskap for den typen hendingar. Eg meiner
denne typen retorikk gong på gong har vorte misbrukt – både i dag
og i dei siste åra – for å grunngje denne politireforma.
Så ser ikkje Werp kva som er alternativet
vårt. Kanskje vi har vore for dårlege til å kommunisere det, men
vi har konkret 18 politidistrikt – i staden for 12 – som eit forslag. Konkret
ønskjer vi å behalde lensmannskontora. Det er eit reelt alternativ.
Vi ønskjer å behalde eit mangfald av lensmannskontor, men i staden
for å sveltefôre dei ønskjer vi å styrkje dei. Det har vi vist i
alle dei alternative statsbudsjetta som vi har kome med.
Når det gjeld nye etterforskingsmetodar,
på staden og i politibilane rundt omkring, er det av dei tinga ein
fullt ut kunne vore i stand til å gjennomføre utan å ha massive strukturendringar
i etaten. Det seier politiet sjølv. Det er ikkje nødvendig med ei
politireform for å få til det. Så her er det misforstått at Senterpartiet
er bakstreversk. Tvert imot, vi ønskjer eit framtidsretta, godt
politi for heile landet, og vi håpar sjølvsagt at fleire i salen
i dag er med og stemmer for dei gode forslaga som vi har.
Så vil eg skryte av representanten
Lene Vågslid, som kjem med den innstillinga at her må vi både tore
å få kritikk og tole å få kritikk, høyre på det og sjå om ein kan
gjere ting betre. Eg likar den innstillinga. Sjølv om vi er ueinige
om reforma, er det nettopp ei slik innstilling som skal til for
at resultatet skal bli best mogleg.
Til det med pass til slutt: Kjersti
Toppe hadde eit veldig godt poeng i at regjeringa med denne reforma
ikkje akkurat driv med forenkling for folk. Utdanningsforvaltinga
i førstelinja er eit eksempel og passutskriving eit anna. Avisa
Hallingdølen nemnde at det kunne bli 40 mil å fare. 90 pst. av befolkninga
skal ha maks 45 minutt, men hugs at det då er 500 000 som kan ha
40 mil. Lell er krava i forslaget frå fleirtalet stilte.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:40:24 ] : Dette har etter hvert
blitt en interessant debatt. På sett og vis minner det meg om for
eller imot en reform generelt sett. Heldigvis har noen av de siste
talerne sagt at det ikke er det som er temaet.
Jeg ble medlem av justiskomiteen
i 2001, da den forrige reformen ble trillet ut, og jeg har til gode
å høre noen som ønsker å gå tilbake til 54 politidistrikt, i hvert
fall. At man gjorde det riktige grepet den gangen og reduserte fra
54 til 27, var riktig. Jeg tror at historien vil vise at de grepene man
gjør nå, kommer til å bli riktige, under noen forutsetninger. Forutsetningene
er at folk der ute føler seg ivaretatt.
Så kan jeg ikke la være å kommentere
representanten Odnes, som refererte politiloven § 1. Jeg tror –
med respekt å melde – at det ikke har vært én regjering noensinne som
fullt ut har overholdt forventningene som ligger i politiloven § 1.
Jeg tror det er umulig, rett og slett fordi forventningene hos den
enkelte ute er mye større og vil ha mye større økonomiske konsekvenser
enn det Stortinget vil finne forsvarlig å bevilge til denne etaten.
Vi kan selvfølgelig ha en retorisk debatt om det er riktig eller
ikke, men det som ligger som føring i politiloven § 1, er veldig sterkt
og veldig tydelig. Men med all mulig respekt tror jeg samtlige regjeringer
har brutt den. Det er nok fordi man innser at den loven man selv
har vært med på å få vedtatt, på sett og vis har en klar ambisjon
– men hvor realitetsorientert den er, tror jeg det finnes like mange
meninger om som det er folk i dette landet.
Så til diskusjonen om lensmannskontor.
La meg minne forsamlingen om én ting: Norges sterkeste og tøffeste
fagforeningsleder, arbeiderpartimann og sheriff i Sogndal, Arne
Johannessen, var blant dem som var aller mest kritisk til forrige
reform, Reform 2000. Vet man hvorfor? Jo, det var ganske enkelt
fordi Stortinget skjermet lensmannsetaten. Arne Johannessen var
klinkende klar på at det var den største feilen Stortinget gjorde.
Skulle man få en effekt av et mer samordnet norsk politi, kunne
man ikke la lensmannskontorene bli unntatt fra reformen. Det gjorde
vi forrige gang. Det gjør vi ikke denne gangen. Så kan man selvfølgelig
si at det var et dårlig valg, men den tidligere lederen i PF var
iallfall helt klar på det.
Og så til angrepene som kommer mot
statsråden. Ja, statsråden svarer Stortinget, men den som har det
daglige ansvaret for å gjennomføre dette, er politidirektøren. Politidirektøren
styrer norsk politi etter ordre fra justisministeren. Hvis justisministeren
ikke er fornøyd med den jobben, har han mulighet til å gjøre noe
med det. Men jeg forventer at så lenge politidirektøren sitter der
han sitter, skal han iverksette ethvert tiltak og enhver føring
som gis fra politisk ledelse i departementet. Hvis ikke kommer statsråden
til å få enda mer krevende spørsmål herfra.
Hadia Tajik (A) [11:43:38 ] : Justisministeren har ikkje teikna
seg igjen, trass i at representanten Vågslid no to gonger har etterlyst
svar på spørsmål om kvifor kommunar – altså heilt konkrete eksempel
– ikkje har fått informasjon. No ber me ikkje justisministeren om
å gå inn i dei eksempla, men å gjera greie for kvifor det er sånn
at kommunane ikkje får den informasjonen dei treng for å kunna vera
involverte slik som dei skal. For å seia det sånn: Viss det ikkje
er viktig nok for justisministeren å svara Stortinget på desse spørsmåla,
korleis kan me då vera sikre på at det er viktig nok til at kommunane
får dei svara dei treng?
Arbeidarpartiet meiner det er behov
for endringar i politiet. Politianalysen vart bestilt av oss. Me
har vist vilje til endring, me har vist at me tek ansvar ved å inngå
eit forlik og driva forhandling. Representanten Elvenes sa i sitt
innlegg meir eller mindre at me burde gå stillare i dørene no, fordi
me òg har ansvaret i form av eigarstyring, på sett og vis. Vel,
eg vil at Politidirektoratet skal lukkast med politireforma, men
det å utøva leiing er ikkje det same som å driva med ukritisk støtte.
Leiing betyr ansvar, det betyr òg nennsam justering når det trengs.
Eg vil minna om at me som stortingsrepresentantar
òg er ombod for folk og for politiets tilsette. Ikkje minst er det sånn
at me som ønskjer endring i politiet, òg må sikra at dei endringane
som vert gjennomførte, er gode, og at me ikkje er sånne politikarar
som etterpå, når politireforma er gjennomført, set oss og peiker
på Politidirektoratet og seier at det var trass alt dei som hadde
ansvar for gjennomføringa, og at dei må sitja med ansvaret for det
som ikkje går godt, heilt åleine.
22. juli er ein del av bakteppet
for kvifor politireforma er nødvendig. Det er eit veldig alvorleg
bakteppe. Like alvorleg er det at Arbeidarpartiet måtte krevja at
ein fekk ei meir avklara nasjonal kriseleiing, at det måtte koma
i ei eiga stortingsmelding. Det var ikkje tema i politireforma slik
som Høgre og Framstegspartiet hadde føreslått ho for Stortinget.
Representanten Elvenes har frå denne
talarstolen uttrykt litt forvirring om Arbeidarpartiets standpunkt
til reforma. Det er ikkje sikkert at eg kan hjelpa han med den forvirringa,
men me har heile tida vore tydelege på at når me kjem i regjering,
ønskjer me ikkje å reversera denne reforma. Tvert imot, me ønskjer
at ho skal verta gjennomført på best mogleg måte. Det betyr òg at
det kan vera nødvendig å retta opp feil som me eventuelt arvar frå
denne regjeringa, for det er ikkje sikkert at gjennomføringa er
ferdig ved eit regjeringsskifte. Me har vore tydelege på at det
me vil leggja vekt på, er tid, pengar og innhald.
Presidenten: Representanten
Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:46:41 ] : Jeg vil oppfordre representanten
Hårek Elvenes til å gjenta oftere det han sa, at de positive resultatene
tikker inn på løpende bånd. Bare gjenta det. Det er uten dekning
i fakta. Det blir sagt at det i Hallingdal er økt bemanning i vintersesongen. Ja,
det er det. Det er fire helgevikarer og en støttepatrulje fra Hønefoss.
Det kunne vært gjennomført helt uavhengig av politireformen dersom
det hadde vært prioritert tidligere. Men nå har kraften blitt så
stor at en måtte prioritere noe, og det er da svaret.
Statsråd Amundsen sa at en måtte
få trygge pass. Man konstruerer sentraliseringsargumenter, etter
min vurdering – for hva er virkeligheten? Lensmannskontoret i Ål
produserer 500 pass i året. Det har ikke vært en eneste feil ved utstedelsen
av de passene. Det solide arbeidet som de har gjort, er noe regjeringa
ser vekk ifra, og det medvirker sjølsagt til at interessen for økt
innsats svekkes i politiet.
Presidenten: Representanten
Lene Vågslid har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Lene Vågslid (A) [11:47:56 ] : Eg vil berre referere kort frå
forliket når det gjeld det løftet me har gjeve til innbyggjarane.
Der står det:
«Innbyggerne skal vite hva de får
og hva et «nærpoliti» vil bety i praksis for deres lokalsamfunn.
Flertallet viser til kriteriene
for ny tjenestestedsstruktur som fremgår av Prop. 61 (2014–15) punkt
5.3 og mener at det i tillegg skal legges til følgende kriterier for
gjennomføring av endringer i tjenestedsstrukturen.»
Der kjem dei punkta som eg har etterlyst
svar på i heile debatten. Dei er viktige, for det er her me har
moglegheita til å sørgje for at polititenesta blir betre i dei kommunane som
eventuelt mistar lensmannskontoret.
Det er mange ordførarar som er spente
på det svaret eg skal få i dag, så eg etterlyser nok ein gong at
justisministeren kjem opp på denne talarstolen for å gje oss eit
svar på det. Eg ventar ikkje at han skal gå i detalj, men at han skal
gje oss eit svar på kva han ønskjer å gjere for at informasjonen
skal nå ut til folk i kommunane.
Anders B. Werp (H) [11:49:14 ] : Jeg var saksordfører for nærpolitireformen
da vi behandlet den her i salen i juni 2015, og jeg har deltatt
og lyttet til denne debatten med stor interesse. Jeg er en optimistisk
person, og jeg har lyttet til debatten med velvilje, vil jeg si,
og tolket det som er sagt her, i beste mening. Jeg kommer tilbake
til noen nyanser i det.
La meg først dvele litt ved dette
med «beste mening». Det jeg har hørt fra forlikspartnerne, tolker
jeg på følgende måte: Man står fast på forliket om nærpolitireformen.
Det gjelder samtlige deltagende partier. Det er jeg glad for. Det er
et tydelig signal fra denne salen og denne talerstolen om at 90 pst.
av Stortinget står bak forliket, og om at vi støtter departement
og politi i den videre gjennomføringen. Det er et viktig og nødvendig
signal i den offentlige debatten.
Så til nyansene, og det handler
om Senterpartiet: Jeg registrerer at man fra talerstolen her prøver
å skape en distanse mellom de forferdelige tingene som skjedde 22. juli 2011,
og nærpolitireformen. Hvordan i all verden kan man klare det? Jeg
vil bare sitere to av kommisjonens hovedfunn:
«Gjerningsmannen kunne ha vært stanset
tidligere 22/7.»
«Myndighetenes evne til å beskytte
menneskene på Utøya sviktet.»
Hvis ikke det har en betydning for
hvordan Stortinget, Norges nasjonalforsamling, forholder seg til
borgernes trygghet, er det noe grunnleggende i hvert fall jeg har
misforstått på veien. Det er klart det er med som et premiss og som
et bakteppe for denne reformen – pluss alt det andre som er viktig:
samfunnsutviklingen
endring
i befolkningens sammensetning
kriminalitetsutviklingen
Politianalysen
Difi-rapporter,
som lå til grunn for denne reformen, og som bekreftet hvorfor dette
ikke bare var nødvendig, men også viktig
Svaret fra Senterpartiet er: Ja,
vi kan gå for 18 distrikter. Ja vel, hva så?
Mer penger, sier Senterpartiet.
Ja vel, denne regjeringen har styrket politiet med 5 mrd. kr og
1 400 stillinger. Det er styrking.
Til slutt, til representanten Tajik,
som spør om Stortinget virkelig skal vedta at vi skal følge egne
vedtak: Ja, da ber jeg representanten utdype hvorfor Arbeiderpartiet
støtter forslag til III i innstillingen, om at vi skal følge arbeidsmiljøloven.
Statsråd Per-Willy Amundsen [11:52:24 ] : Ifølge de tilbakemeldingene
jeg har fått fra Politidirektoratet, har samtlige berørte kommuner
fått tilbud om å delta i styringsgruppen. Det har også blitt formidlet
veldig tydelige signaler om at man har prøvd å involvere kommunene
så godt som det har vært råd. Så må man konstatere at det er ikke
alle kommuner som ønsker å være involvert, og ofte er det de kommunene
som er mest kritisk. Dette er utgangspunktet for min kommentar til
det, nettopp at tilbakemeldingene sier at kommunene i høyeste grad
har fått mulighet til å være involvert.
I går hadde jeg et ganske alvorlig
oppdrag – et alvorlig besøk. Jeg var på besøk på Lillestrøm og så
det arbeidet politiet gjør der, innsats mot overgrep mot særlig
barn, unge, på nettet. Jeg ble presentert for en chattelogg hvor
to voksne menn diskuterte overgrep mot et fem år gammelt barn. Dette
er en type kriminalitet vi som samfunn må ruste oss på alle punkt
for å kunne bekjempe, en avskyelig type kriminalitet, som vi må
sette inn alle ressurser for å stoppe. Da er det nettopp gjennom
nærpolitireformen vi setter oss i stand til å kunne håndtere denne
typen digital kriminalitet – adressert til representanten Lundteigen. Verden
har forandret seg. Vi trenger en annen type innsats fra dagens politi
enn vi trengte i 1981. Jeg konstaterer at når Senterpartiet i sine
merknader skal referere til hva de mener er godt innhold i norsk
politi, og definerer «nærpoliti», viser man til 1981 og Politirolleutvalgets
definisjoner den gang. Det forteller meg veldig mye om hvor Senterpartiet
befinner seg, kanskje ikke bare om hvor de befinner seg fysisk,
men om hva slags tidsalder de befinner seg i, for i 1981 var internettkriminalitet
svært lite utbredt. Verden forandrer seg, og vi må forandre oss
med den. Da må vi modernisere norsk politi. Vi kan ikke konservere
norsk politi, og vi må sette norsk politi i stand til å håndtere
alle former for kriminalitet.
Presidenten: Representanten
Hårek Elvenes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Hårek Elvenes (H) [11:55:47 ] : Det er blitt hevdet under debatten
i dag at man ikke kan bruke Gjørv-kommisjonen som begrunnelse for
de endringene som gjøres i norsk politi. Jeg siterer fra kommisjonens
rapport:
«Våre undersøkelser viser at samfunnets
behov for politioperative tjenester, statistisk sett, er ganske
forutsigbart, men at politietaten i liten grad har nyttiggjort seg
denne kunnskapen til å planlegge og styre personellets tjenestetid.»
Det forteller om en etat som ikke
er organisert godt nok for å løse sitt samfunnsoppdrag.
Når man gjør de nødvendige omorganiseringene,
slår det ut en refleks i Senterpartiet som heter sentralisering. Nei,
det er ikke sentralisering. Det er en kraftsamling av ressursene
lokalt for å få en bedre lokal utnyttelse og et bedre lokalt politi.
Presidenten: Representanten
Jenny Klinge har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Jenny Klinge (Sp) [11:56:43 ] : Kjernen i det eg sa om innlegget
til representanten Werp i stad om rapporten frå 22. juli-kommisjonen,
var spørsmålet mitt: Kva er det ved denne reforma som ville gjort
at førebygging og ikkje minst handteringa av terroren 22. juli 2011
ville vore betre viss reforma hadde vore gjennomført før det? Representanten
Lundteigen var inne på i eit av sine gode innlegg at det var jo
ikke dei mindre einingane som svikta den dagen, det var dei største
einingane, m.a. Oslo politidistrikt, som svikta.
Eg meiner vi no med ein gong må
slutte å bruke denne terrorhandlinga som argument for denne reforma.
Vi må halde desse tinga frå kvarandre. Det er det som er poenget.
Så kunne justisministeren gjerne
slutte å påstå at Senterpartiet lever på 1950-talet. På den andre
sida kan han gjerne fortsetje med det, men det høyrest ikkje spesielt
lurt ut.
Presidenten: Representanten
Hadia Tajik har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Hadia Tajik (A) [11:57:52 ] : Representanten Werp spør kvifor
Arbeidarpartiet fastslår at ein må følgja spelereglane i arbeidsmiljølova
og Hovudavtalen om medverknad. Det er veldig enkelt å svara på.
Det er fordi me har fått såpass tydelege tilbakemeldingar frå tilsetteorganisasjonar
om manglande respekt for partssamarbeidet og for manglande medverknad
i viktige saker som vedkjem dei. Det er tydelegvis noko som dei
andre partia, inkludert Høgre og Framstegspartiet, er einig i, sidan
dei har valt å gå til det uvanlege skrittet å be si eiga regjering
om å følgja spelereglane i arbeidslivet.
Justisministeren svarte eigentleg
ikkje heilt på spørsmålet frå representanten Vågslid. Han tenkjer
på viktigheita av styringsgruppene, og det er vel og bra, men i
forliket konstaterer me òg at kommunane skal få skriftleg informasjon
om forventa polititenester ved gjennomført politireform. Det handlar
om at det skal vera føreseieleg for kommunane, og det handlar om
forpliktingane til politiet, slik at kommunane skal kunna ta det
opp viss det ikkje vert innfridd i ettertid. Ein skal ikkje kunna
gje løfte om gull og grøne skogar og så ikkje føla noko ansvar for
det i ettertid.
Jorodd Asphjell (A) [11:59:15 ] : Det er veldig viktig at vi
ikke gjør dette til en omkamp om politireformen, som er vedtatt
med et bredt flertall. Jeg ser at Høyres representanter prøver å
legge – hva skal jeg si – den vinklingen i saken, men her handler
det ikke om det. Her handler det om at intensjonene i politireformen
som er vedtatt, skal følges opp på en god måte, slik at vi sikrer
et godt samfunn rundt i hele landet, at folk – enten de bor på Frøya,
på Røros, i Trondheim, i Finnmark eller på Sørlandet – skal ha den
samme tryggheten i hverdagen som alle andre som bor i sentrale strøk.
Det handler om å ta de signalene
som kommer fra alle kommunene – om at involveringen er for dårlig,
at de ikke er blitt rådspurt, at de har gitt tilbakemeldinger til
statsråden, til politirådet, og ikke fått svar. Og det handler om at
det er dårlig involvering, og at det er liten respekt for dem som
har tatt dette arbeidet på alvor, og som vil gjøre at dette skal
bli en god reform på vegne av tryggheten til sine innbyggere. Det
handler heller ikke om at politiet er dårlig. Vi har verdens beste
politi, som gjør en fenomenal innsats hver eneste dag rundt om i
samfunnet vårt, og dem skal vi også støtte opp om, og det skal vi
gjøre for at denne reformen blir best mulig. Dermed handler dette
om å involvere alle parter, både i kommunene, i fylkene, i politiorganisasjonene,
alle ansatte, enten det er sivile saker eller det er politirelaterte
saker, saker som omhandler publikum og innbyggere rundt omkring
i alle landets kommuner.
Som flere har sagt: Vi har ennå
ikke fått noe godt svar fra statsråden på hvordan han vil ta disse
signalene inn over seg. Det vises til at dette ikke er justisministerens
ansvar, at det er politidirektørens ansvar. Nei, det er justisministerens
ansvar å følge opp at reformen og intensjonene som ble vedtatt,
skal bli gjennomført på en god måte. Det er viktig at politiet kjenner
sitt publikum. Ja, men det er minst like viktig at publikum også
kjenner sitt politi.
Til det som handler om forebyggende
arbeid: Det handler om å ha politikontakter, å ha politiråd og å
ha andre oppgaver som gjør at politiet er ute der folk bor, der
oppgavene skal skje. Jeg tror det handler om å involvere, og om
å ha respekt for Hovedavtalen og arbeidsmiljøloven. Det er helt
fundamentalt for den norske velferdsmodellen. Der har vi også fått
flere signaler om at dette ikke er tatt på alvor, ikke blir respektert,
og sånn kan vi ikke ha det. Derfor er det viktig at statsråden følger
opp alle de tilbakemeldingene vi får hver eneste dag. Vi kan se
på Stortingets Retriever-tjeneste. Den boksen min er full hver dag
med negative tilbakemeldinger, signaler fra lokale media, fra politi
osv. Det handler ikke om Senterpartiet, Arbeiderpartiet eller SV.
Dette handler om politiet og om kommunene som ser dette på alvor.
Ivar Odnes (Sp) [12:02:34 ] : Det er ikkje tvil om at ein her
i salen er oppteken av gode polititenester og oppfølging overalt.
Så vert det hevda av enkelte her at dette er ein omkamp om politireforma
frå Senterpartiet si side. Det vert totalt feil. Det som Senterpartiet
er ute etter, er å presisera kva slags kvalitet vi skal ha, og kva
krav vi skal setja, og i Senterpartiet held vi oss til politilova
framleis, sjølv om representanten Ellingsen sår tvil om vi faktisk greier
å nå dette.
Det handlar om å skapa ei oppfatning
av at innbyggjarane våre, uansett kvar dei bur, føler at dei har
den tryggleiken, den rettssikkerheita og den alminnelege velferda
som § 1 i politilova skal vareta. Då er det viktig med den presiseringa
som er gjord her, som vi ønskjer at vi kunne fått ei tilslutning
til i samband med ein del som no skjer rundt politireforma.
Det har vore gjort ein god jobb
av mange politimeistrar i samband med kontakten ut mot kommunane.
KS har vore påkopla, men det er framleis mange ordførarar som påstår –
og det er mange kommunestyre som føler – at dei ikkje er godt nok
påkopla i reformarbeidet som skjer. Noko av intensjonen er å auka
talet på polititenestemenn per innbyggjar. I min eigen region, Gjøvik-regionen,
har vi no ein polititettleik på 0,94 polititenestemenn per tusen
innbyggjarar. Det er langt under det målet vi har om å sørgja for å
få til tryggleik, og at innbyggjarane sjølve skal ha ei god oppfatning
av at politiet er til stades når dei har bruk for dei.
Søraurdølen, og Sør-Aurdal, som
eg brukte som eksempel, er eit sindig folkeferd og absolutt ikkje
populistar når dei no opplever at § 1 i politilova ikkje varetek
deira interesser. Dei føler at dei er fjernare frå politiet no enn
det dei var før samlokaliseringa av lensmannskontoret i Valdres.
Statsråd Per-Willy Amundsen [12:05:04 ] : La meg først understreke
følgende: Jeg har ingen indikasjoner på noe som helst annet enn
at man fra politiets side har forsøkt å involvere berørte kommuner,
både gjennom deltakelse og gjennom all informasjon som skal bli
kommunen til del. Jeg hører det hevdes noe annet. Jeg vil ta med
meg de påstandene og selvfølgelig sjekke det ut. Jeg har i hvert fall
ikke noe grunnlag for å si noe annet enn at alle kommunene skal
være godt ivaretatt i denne prosessen. Det er den informasjonen
jeg sitter på, men jeg vil selvfølgelig sjekke det ut.
Det er ikke riktig som representanten
Klinge hevder, nemlig at jeg sa at Senterpartiet levde på 1950-tallet.
Det eneste jeg gjorde, var å vise til merknaden fra Senterpartiet hvor
man i omtale av nærpolitibegrepet velger å bruke en referanse til
Politirolleutvalget fra 1981. Noen vil mene at politiets nærhet
i 1981 i forhold til i år 2017 er en ganske annen. Da snakker vi
ikke minst om nettet. For mange kan vel kanskje nettet oppleves
som noe av det nærmeste, mest umiddelbart tilgjengelige man kan
forholde seg til. Jeg gjør ikke dette i et forsøk på å latterliggjøre
eller på noen som helst slags måte snakke ned Senterpartiets standpunkt,
men det er rett og slett fordi jeg tenker at man må være villig
til å ta inn over seg at virkeligheten faktisk har forandret seg.
Verden der ute er annerledes i dag enn den var i 1981. Nærpolitibegrepet
er et annet i dag enn det var i 1981. Vi har andre løsninger, ny
type kriminalitet, andre utfordringsbilder. Det betyr også at man
må endre seg i takt med det.
Det er ikke sånn at den lokale lensmannen
lenger kan være den generalisten som kan løse alle verdens problemer.
Når vi snakker om responstid, når vi er avhengig av at politiet
skal være til stede når det trengs, handler det om patruljer. Da
handler det ikke om lokale lensmannskontor. Hvis man er så opptatt
av reisetid til lensmannskontor, som jeg har oppfattet at enkelte
er – når man snakker om utstedelse av pass, osv., 45 minutter –
vel, så bør man kanskje også være sikker på at det lensmannskontoret
faktisk er åpent. For realiteten i dag er jo at svært mange lensmannskontor
har en begrenset åpningstid.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.