Stortinget - Møte tirsdag den 7. mars 2017

Dato: 07.03.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 195 L (2016–2017), jf. Prop. 161 L (2015–2016))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [11:59:30]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap) (Innst. 195 L (2016–2017), jf. Prop. 161 L (2015–2016))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte med inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sonja Mandt (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for et godt samarbeid i saken og også alle dem som har kommet med innspill og forslag til forbedringer underveis. Jeg håper at saken som vi behandler i dag, vil bidra til å gjøre det bedre for barna og for foreldrene. Vårt mål er å gjøre det beste for barna og bedre hverdagen deres.

Først en inkurie: På side 19, øverst i merknaden om helsehjelp, har Barneombudet feilaktig blitt nevnt, samt ordet «nødvendig» foran ordet «helsehjelp». Jeg håper at dette lar seg rette opp og blir fjernet.

Denne saken var nok litt hausset opp på forhånd, da Fremskrittspartiets og statsrådens primære standpunkt gikk mye lenger enn det som nå er lagt fram for Stortinget. Mange hadde meninger om dette utspillet, og det betydde at en del av høringsinnspillene var ganske tydelige. Det var særlig to av endringene som skapte debatt: delt bosted og felles foreldreansvar fra fødsel.

Først til det som det er stor enighet om: Det er stor politisk enighet, også blant høringsinstansene, om å øke varslingsplikten til tre måneder, pålegge meklingsplikt og å sette inn tiltak mot samværshindring. Når det gjelder felles foreldreansvar fra fødsel og delt bosted, regner jeg med at Kristelig Folkeparti, som utgjør mindretallet, vil fremme sitt standpunkt her i salen.

I dag har mor foreldreansvaret alene dersom foreldrene ikke bor sammen ved fødsel, og hun må melde fra til folkeregisteret dersom far skal dele dette. Endringen medfører at begge nå får dette fra fødsel. Mor kan fremdeles melde fra om at hun ønsker dette alene, og far må da gå til sak om han vil ha det, etter lovendringen. Felles foreldreansvar betyr at begge skal kunne få opplysninger om barnet, ha påvirkning på valg som skal tas, og være til stede i barnets liv.

Det kan være ulike årsaker til at mor ønsker aleneansvar, og noen av høringsinstansene mener at lovendringen vil bidra til at mor oppgir far som ukjent i større grad enn i dag. Vi vet ikke hvor mange som gjør det med dagens lovverk, derfor ber vi om at det skal finnes statistikk over omfanget av det for å se om lovendringen får denne utilsiktede virkningen.

Det er viktig at begge parter får god informasjon om rettigheter, plikter og konsekvenser ved felles foreldreansvar, og det i god tid før fødselen. Det foreslår komiteen, og det foreslås også å gi kunnskap om tilknytningsbehovet, slik at barnet får det best mulig fra begynnelsen av. Flertallet mener at det å inkludere begge foreldrene selv om de ikke bor sammen, vil kunne bidra til en god tilknytning og god oppvekst for barnet. Det påstås at far ofte er den som taper i retten, og komiteen ber derfor om en gjennomgang av dommer som er avsagt i barnefordelingssaker, for å se på hvordan dette er, og eventuelt finne ut av hvorfor det skjer.

Barn skal ha rett til omsorg fra begge foreldre etter samlivsbrudd, og det må det legges til rette for. Begge foreldre er likeverdige parter, og en må finne løsninger som er best for den enkelte familien. Det er viktig å presisere at avtalefriheten gjelder videre, og at lovendringen ikke berører denne muligheten.

Konfliktsaker skal fremdeles i rettsapparatet, men muligheten en har for å avtale fritt hvor barnet skal bo, kan være konfliktdempende i seg selv.

Det finnes lite kunnskap om hvordan barn påvirkes av ulike former for bostedsløsninger, og derfor ber komiteen om at det settes i gang forskning på hvordan barn påvirkes av dette.

Komiteen har under behandlingen kommet med en rekke forslag som styrker saken, både når det gjelder forskning, økonomi og tiltak. Alle skal bidra til at barn får det best mulig. Det å skape ro og trygghet rundt barn ved samlivsbrudd må være det viktigste. Barn er lojale og vil ikke såre noen. Små barn har lite valg, mens større barn kan si ifra. Det å lytte til barna, få hjelp til å løse konflikter og ikke la barna bli skvist mellom foreldrene i bruddet, er foreldres plikt som voksne. Begge foreldre har ofte ønske og behov for å ha barna sine mest mulig, men det er barns beste som til sist må gjelde også her.

Arbeiderpartiet har noen få merknader og ett forslag alene, og jeg tar opp det. Det dreier seg om alternative tvisteløsningsordninger.

For Arbeiderpartiet dreier saken seg også om likestilling. Begge foreldre kan være gode omsorgspersoner for barnet, men begge må få like muligheter til å være det, samtidig som barnas beste ivaretas. Barn trenger begge foreldre, også etter samlivsbrudd, og uavhengig av foreldrenes konflikt må de settes først. Det er lett å si, men vanskelig å gjennomføre. Derfor er det viktig med et godt lovverk.

Behandlingen i Stortinget har gjort saken bedre, fordi det er kommet mange forslag der vi sjekker ut eller styrker barnets rettigheter – forslag som vi forventer at statsråden følger opp med tiltak.

Presidenten: Representanten Mandt har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Mette Tønder (H) []: Datteren min lurte i går på hva jeg skulle gjøre på jobben, og jeg svarte at jeg skulle skrive innlegg. Skrive ned det du mener, da liksom? sa hun. Ja, bekreftet jeg. Men hva mener du da, mamma? Jo, sa jeg, jeg skal si noe om at selv om foreldre ikke vil være kjærester, må de sette barna først. Hun tenkte litt på det, og så sa hun: Si til dem at de liksom ikke må glemme at de var venner, selv om de ikke er kjærester lenger.

Det er vel litt av kimen i det disse endringene handler om.

Barn trenger voksne som setter barns følelser først, selv om det stormer i forholdet, og også der det ikke har vært noe særlig til forhold i forkant i det hele tatt. Barn har rett til å vite hvem som er foreldre, og få lov til å ha et forhold til begge to. Det må være det viktigste, selv om foreldrene ikke ønsker å være sammen. For å ta en kanskje litt unødvendig presisering: Det finnes naturligvis unntak, hvor barn skal få slippe å ha noe med voksne å gjøre – jeg tenker da på vold og overgrep. Men hovedregelen er altså retten til å ha et godt forhold til begge.

Etter gjeldende rett har mor foreldreansvaret alene dersom hun ikke er gift eller ikke bor sammen med far på fødselstidspunktet. Dette ønsker vi å endre – riktignok ikke drastisk, men ved å speilvende regelen – for å ta barns rett til to foreldre på alvor. Nå blir felles foreldreansvar hovedregelen. Mor gis rett til å melde til folkeregisteret om hun ønsker ansvaret alene, og da må far fortsatt gå rettens vei for å få felles ansvar.

For å ha felles ansvar for barn må begge foreldre kunne få lik rett til informasjon om barnet. Det har de i dag også, men dette er noe det syndes mot. Derfor vedtar vi med dette forslaget noen presiseringer om dette.

Flytting skaper noen ganger krevende situasjoner. Det å melde fra om flytting rett før sommer- og rettsferie, med nåværende treukers frist, for så å ha foretatt flyttingen med barnet før den andre forelderen får tid til å si noe, er ikke til barns beste. For å flytte til utlandet må man være enige, men med vårt langstrakte land gir også flyttinger innenfor landet utfordringer for barn og foreldre som vil holde kontakt. Derfor er det viktig å utvide fristen for å melde fra om flytting og å legge inn den ekstra meglingen hvis foreldrene ikke blir enige.

Det har vært mye diskutert om retten skal kunne pålegge foreldre delt bosted. Dette er det stor motstand mot i høringsinstansene, men noen mener også at dette er det beste for barna. Høyre mener at delt bosted er en svært god løsning for mange, men at det krever foreldre som kan jobbe sammen for å få det til. De tilfellene som havner i retten, har høyt konfliktnivå og egner seg trolig ikke like godt til dette.

Når det er sagt, ber vi i denne saken om mer forskning og om at det under megling om frivillig avtale mellom foreldre gis god og lik informasjon om mulige avtaler, for å sikre størst mulig samlet foreldrekontakt for barna.

Til nå har den parten som har blitt forhindret i å ha samvær fordi den andre part motsetter seg det, vært litt – jeg vil kalle det – rettsløs. Derfor er det viktig å ha strenge og klare regler om tvangsfullbyrdelse. I tillegg blir det nå innført en ordning med samtaler og megling i de sakene hvor man ikke får til samværet, eller hvor det er andre grunner til at man må foreta tvangsfullbyrdelse.

Heldigvis er det slik at de fleste foreldre klarer å inngå gode avtaler. De snakker med barna sine, og de klarer å holde konfliktnivået nede. For dem vil ikke disse regelendringene bety så mye, men for de barna som ikke har så modne voksne rundt seg, er endringene vi gjør i denne saken, viktige og riktige.

Anders Anundsen (FrP) []: Jeg vil få lov til å starte med å takke saksordføreren for å ha gjort et grundig og godt arbeid og for å ha vært kompromissvillig og opptatt av å finne løsninger i fellesskap i komiteen, hvilket etter min oppfatning har bidratt til å styrke en god sak fra regjeringen enda mer på viktige områder. For det er ikke slik at det er en selvfølge at det skal være så bred enighet om så viktige endringer som det faktisk er i denne saken. Det er på veldig få områder det er stor avstand, på de aller fleste områdene er det funnet gode løsninger.

Så har jeg lyst til å peke på det faktum at dette i første rekke ikke handler om å styrke fars rettigheter, men om å styrke barnas rettigheter til en far. I praksis vil jo det også være positivt for far i stor grad i disse sammenhengene, men det er en grunnleggende og genuin interesse for at barnets interesser skal ivaretas på en så god måte som mulig, som kommer til uttrykk i regjeringens forslag og i komiteens innstilling.

Det er ett område som jeg vil henlede oppmerksomheten på, for Fremskrittspartiet har en særmerknad knyttet til delt bosted, og det har også vært gjenstand for mye diskusjon i høringsrunden. Fremskrittspartiet ønsker å forsterke det ytterligere, men tar til etterretning at vi er en del av både en regjering og et stortingsflertall som lander på en noe annen modell. Likevel mener vi at det har vært nødvendig å understreke at vi faktisk har et alternativt syn på dette punktet, og vi mener at delt bosted skal være hovedregelen. Det gjør vi også av hensyn til barnet. Så vil det være ulike vurderinger av det, og det er komplisert. Alt innenfor dette området er komplisert, for det er ingen familier som er like. Det er ulike relasjoner mellom foreldre, det er ulike relasjoner som bidrar til at en må finne de løsningene som passer best for den enkelte familie, men vi mener at vi burde hatt et enda sterkere trykk på å ha delt bosted som hovedregel, enn det som blir resultatet.

Men alt i alt: Hvis en ser på de forslagene som er fremmet fra regjeringens side som får støtte i Stortinget i dag, og de forslagene som komiteen selv har bidratt med, er dette store og viktige steg i riktig retning for barns rettigheter til begge foreldre.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Kristelig Folkeparti er også glad for at det gjøres endringer i barneloven som understreker betydningen av pappa som omsorgsperson for barn. Alle barn har rett til å kjenne og få være sammen med både sin mor og sin far, og alle barn har rett til å få vokse opp i trygge og gode hjem. Disse barnerettighetene mener Kristelig Folkeparti må prioriteres foran voksnes ønsker og behov. Derfor er det også viktig for meg å understreke at barnets beste er det som hele tiden må være barnelovens viktigste hensyn. Så vet vi at hva som konkret er barnets beste i den enkelte sak, ikke alltid er lett å lovfeste ned til minste detalj. Det er i hvert fall viktig for meg å presisere at det er ikke foreldrerettighetene som skal være utgangspunktet i barneloven, men hva som er til barnets beste.

Kristelig Folkeparti støtter veldig mye av det som fremmes i denne saken, men på to områder, i to konkrete saker, står Kristelig Folkeparti alene i komiteen. Det går på det som har med likestilt foreldreskap å gjøre, og det går på det som har å gjøre med delt bosted. Her har Kristelig Folkeparti lyttet til viktige instanser som mener at regjeringens forslag om at lovens utgangspunkt skal være felles foreldreansvar for alle, også for foreldre som ikke bor sammen når barnet blir født, kan virke konfliktskapende og føre til flere foreldretvister. Her pekes det på Statistisk sentralbyrå, som mener det er grunn til å anta at en endring som gir flere foreldre som aldri har bodd sammen, felles foreldreansvar, vil føre til flere meglinger og kanskje flere saker for retten.

Vi viser også til Barneombudet, som peker på forskning som viser at foreldre som aldri har bodd sammen, oftere har konflikter enn andre foreldre, og at høyt konfliktnivå er den enkeltfaktoren som forskningen peker ut som den største risikoen for barns utvikling. Barneombudet advarer også mot lovendring på grunn av frykt for at mødre som er utsatt for vold og krenkelser, ikke vil tørre å handle for å forhindre at far får felles foreldreansvar.

Vi viser også til Redd Barna, som påpeker at dette handler om ansvar og ikke samvær, og at det ikke kan trekkes konklusjoner om at en slik lovendring om foreldreansvar vil gi mer samlet kontakt med begge foreldrene. De advarer mot disse endringene i barneloven fordi det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene av lovendringene for de barna det omfatter. Flere høringsinstanser mener mødre vil kunne unngå å oppgi farskap med en slik lovendring. Det som er uheldig da, er selvfølgelig at endringen dermed vil kunne føre til at flere barn fratas muligheten til å bli kjent med far, og det er jo en helt utilsiktet konsekvens. Dette er årsaken til at Kristelig Folkeparti ikke vil votere for regjeringens forslag til endring i § 35 i barneloven.

Så til dette med delt bosted, for her har flere høringsinstanser vært kritiske til regjeringens forslag til endring i § 36 første ledd, der delt bosted framheves i loven som et av alternativene som foreldrene kan velge. Her peker Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet på de uheldige konsekvensene det kan få. Barneombudet advarer mot regjeringens forslag. I høringen uttrykker Barneombudet at forhandlinger mellom foreldrene ikke foregår i et vakuum, men påvirkes av bl.a. lovgivningen. Når målet er at barnets beste skal stå i sentrum, er det viktig at regelverket i størst mulig grad bidrar til at foreldrene fokuserer på det viktigste, nemlig hva som vil være den beste løsningen for deres barn. Dagens barnelov er nøytral, det skal den fortsatt være, men den sier at foreldrene skal avtale hvor barnet skal bo. Den trekker ikke fram én løsning som den beste, og gir foreldrene ansvar for å finne den løsningen som kan passe best for akkurat deres barn og deres familie. Barneombudet er redd for at en endring i lovteksten kan signalisere at delt bosted er den foretrukne løsningen, og at en på den måten kan svekke barns rett til gode, individuelle vurderinger av hva som er best for akkurat dem. Derfor anbefaler ikke Barneombudet den lovendringen som gjøres i § 36 første ledd.

Jeg må bare si én ting til slutt, og det er at ingenting er hogd i stein. Kristelig Folkeparti er også med på mange av de forslagene som fremmes i denne salen, bl.a. forslaget om at likt foreldreskap skal evalueres etter tre år. Vi er selvfølgelig åpne for at man etter en slik evaluering vil se at dette kan ha positive konsekvenser, og da vil (presidenten klubber) Kristelig Folkeparti selvfølgelig komme tilbake til det.

Presidenten: Da er tiden ute.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet støttar forslaget til endringane i barnelova om likestilt foreldreskap med unntak av innføring av felles foreldreskap, § 35, og at delt bustad skal nemnast først i lova, altså endring i § 36 første ledd. Vi kjem til å stemma for alle romartalsvedtaka med unntak av IX, og vi kjem ikkje til å støtta forslaget frå Arbeidarpartiet om ei eiga utgreiing av tvisteløysingsordninga no.

Vi byggjer opp om likestilt foreldreskap. Foreldreskapet er i dag meir likestilt enn det historisk nokon gang har vore, og det er eit gode for samfunnet. Det ønskjer vi å ta vare på, og vi ønskjer også ein familiepolitikk som legg gode rammer rundt foreldreskapet. Vi meiner det er svært viktig at omsynet til det som er best for barnet, alltid skal vega tyngst.

Vi støttar ikkje innføring av felles foreldreskap der foreldra ikkje bur saman ved fødselen. Vi meiner at felles foreldreskap for foreldre som ikkje bur saman, kan vera konfliktskapande og føra til fleire foreldretvistar, som òg andre har tatt opp her i dag. Dette vert òg vektlagt av fleire høyringsinstansar, bl.a. av Barneombodet og av fleire tingrettar. Fleire høyringsinstansar peikar òg på at lovendringa kan føra til at mødrer vil unngå å oppgi farskap. Det er uheldig om lova fører til situasjonar der barn kan oppleva at avgjerder vert fatta på deira vegner av ein forelder som har liten eller ingen kjennskap til barnet. Det er òg problematisert og tatt opp i høyringsrunden.

Vi meiner at delt bustad er ei god løysing for mange, men kanskje ikkje for alle. Vi ønskjer ikkje at det vert lagt føringar som kan oppfattast som eit politisk signal om at dette vert føretrekt framfor andre bustadløysingar. Bufdir peikar på at alle avgjerder om barn skal byggja på det som er det beste for barnet. Sjølv om det er ei endring i lova, kan det verta oppfatta som eit signal om at delt bustad generelt er best for barn, og dermed føra til at foreldre oppfattar at dette er ei løysing som er føretrekt framfor ei anna. Barneombodet viser til at dagens lov er nøytral, medan ei endring av lovteksten vil signalisera at delt bustad er den føretrekte løysinga.

Når det gjeld IX, om å gå igjennom dei økonomiske støtteordningane for aleineforsørgjarar og vurdera ei endring om å fjerna økonomiske incentiv for å velja bort delt bustad, meiner vi at det forslaget er varetatt i VIII. Der er det formulert på ein meir nøytral måte – altså at regjeringa skal gjennomgå dei økonomiske ordningane som gjeld når foreldre ikkje bur saman, og vurdera endringar som kan vareta omsynet til aleineforeldra sin økonomi, men samtidig hindra at økonomi er ein avgjerande faktor når avgjerder om barns bustad vert tatt. Det er ekstremt viktig at ein ikkje organiserer bustad etter foreldra sin økonomi, men at det er kva som er det beste for barnet, det skal takast omsyn til.

Terje Breivik (V) []: Me har hatt ei fantastisk utvikling dei siste tiåra, der fedrar i større grad enn tidlegare har teke ansvar i heimen og meir aktivt delteke i den daglege omsorga for barna. Det er bra for far, mor og barn. Lovverket heng her noko etter og må oppdaterast i tråd med utviklinga.

Barnelova legg til rette for at barn skal sikrast god omsorg, og ein må gjennomgåande vurdera kva som er det beste for barnet. Difor er det viktig å sikra retten barn har til medverknad. Barn har rett til å verta høyrde, og meininga deira skal tilleggjast vekt i tråd med alder og utvikling. Dette er så grunnleggjande at det er forankra i både barnekonvensjonen og Grunnlova, og så viktig at Venstre svært gjerne òg skulle hatt på plass klagerett etter barnekonvensjonen. Det vart diverre nyleg stansa av eit fleirtal her i salen.

For Venstre er det klare utgangspunktet at foreldra har hovudansvaret for barna. Forelder er ein – uavhengig av relasjonen til den andre forelderen. Det kan ikkje vera avgjerande for foreldrerelasjonen til barnet om ein er gift med den andre forelderen. Venstre er difor glad for at begge foreldra no får foreldreansvar frå dag éin. Så må ein sjølvsagt ha opning for at den eine kan få foreldreansvaret i visse høve, men lova vert no klarare på at ein som foreldre har eit felles foreldreansvar for barnet. Vidare vert det klargjort at foreldreansvaret bør utøvast i fellesskap, og at begge skal vera involverte i viktige avgjerder, som t.d. om den eine forelderen vel å flytta. Ei utvida varslingsplikt gjev meir tid til å finna løysingar som er best for barnet. Venstre er òg glad for at det vert innført meklingsplikt der foreldra ikkje er samde om flytting. Eit høgt konfliktnivå rammar barnet, og tilrettelegging for minnelege løysingar gjennom mekling kan bidra til mindre belastande rettssaker.

Barnelova er i dag nøytral når det gjeld val av omsorgsløysing der foreldra flyttar frå kvarandre. Venstre støttar ei vidareføring av den nøytrale løysinga og vidare at foreldra sjølve må avtala kvar barnet skal bu, og korleis omsorga skal delast. Dei beste løysingane knytte til deling av omsorg får ein der foreldra er samde. I ei tid der stadig fleire vel delt bustad, meiner Venstre at det ikkje er unaturleg å gjera ei mindre endring av lova som gjer at denne forma kjem først. Dei to løysingane er framleis jamstilte. Det sentrale i regelen er at foreldra avtalar seg imellom kva som er den beste løysinga. Barn veks opp i ei tid der fedrar tek meir ansvar enn nokon gong, og der likeverdig foreldreskap er den nye normalen – ei utvikling me må ta inn over oss i utforminga av lova.

Ingunn Gjerstad (SV) []: Eg er glad for at regjeringa har gått bort frå dei mest omstridde forslaga som er fremja i saka. For SV er det barneperspektivet som er avgjerande, og at kva som er det beste for barnet, skal leggjast til grunn for barnelova. Difor tek SV i dag ikkje vaksenperspektivet. Det kan vera krevjande, men lova er til for ungane våre, og barna kva som er det beste for barnet, må framhevast.

Vi har lagt stor vekt på Barneombodet og dei velgrunna innspela som har kome på vegner av barn i Noreg. Det er to forslag vi på denne bakgrunnen er kritiske til. Vi stemmer mot endringane i § 35, som omhandlar foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte, og som seier: «Foreldre som ikkje er gifte, har foreldreansvaret saman for sams barn.»

Dei som får barn aleine eller blir foreldre utan å bu i lag, er ei mangfaldig gruppe. Difor er det viktig at lovverket ikkje gjer kompliserte situasjonar verre. Barn som vert fødde med foreldre som ikkje bur i lag, er få, rundt 10 pst. Ei rad høyringsinstansar har åtvara mot å endra praksis på kven som automatisk skal ha foreldreansvaret.

Fleire rettsinstansar meiner regjeringa sitt forslag om at utgangspunktet for lova skal vera felles foreldreansvar for alle, vil verka konfliktskapande og gje fleire foreldretvistar. Statistisk sentralbyrå meiner det er grunn til å anta at ei endring som gjev fleire foreldre som aldri har budd i lag, felles foreldreansvar, vil føra til fleire meklingar og saker for retten.

Barneombodet peiker på forsking om at foreldre som aldri har budd i lag, oftare har konfliktar enn andre foreldre, og at høgt konfliktnivå i liva til ungane våre er den enkeltfaktoren som gjev størst risiko for utviklinga deira. Ombodet åtvarar òg mot lovendringa av frykt for at mødrer som er utsette for vald og krenking, ikkje vil våga å handla mot at far får felles foreldreansvar.

Ut frå debatten her i dag vil eg presisera at dette handlar om ansvar og ikkje om samvær. Det er kjempefint at fleire fedrar er i lag med ungane sine, men det kan ikkje konkluderast at ei slik lovendring om foreldreansvar vil gje meir samla kontakt med begge foreldra. Det ligg ikkje føre tilstrekkeleg kunnskap om konsekvensane av ei lovendring for dei barna det gjeld.

Fleire høyringsinstansar meiner mødrer vil kunne unngå å oppgje farskap med ei slik lovendring, og at endringa dermed vil kunne ta frå barn kjennskap til far.

SV stemmer imot endringane i § 36 i barnelova. I høyringa var fleire kritiske til regjeringa sitt forslag til endring i første ledd, der delt bustad vert framheva som første alternativ som foreldra kan velja.

Det å gjera om på rekkefølgja framstår som eit ynskje om å fungera normdannande. Dette meiner vi er problematisk fordi ordninga krev spesielle føresetnader for å vera til det beste for barnet.

Også Barneombodet åtvarar mot regjeringa sitt forslag. Sitat frå høyringa:

«Forhandlingene mellom foreldrene foregår ikke i et vakuum, men påvirkes blant annet av lovgivningen. Når målet er at barnets beste skal stå i sentrum, er det viktig at regelverket i størst mulig grad bidrar til at foreldrene fokuserer på det viktigste – nemlig hva som vil være den beste løsningen for deres barn.

Dagens barnelov er nøytral. Den sier at foreldrene skal avtale hvor barnet skal bo. Den trekker ikke frem én løsning som den beste, og gir foreldrene ansvaret for å finne den løsningen som passer best for akkurat deres barn og deres familie. En endring i lovteksten kan signalisere at delt bosted er den foretrukne løsningen, og på den måten svekke barns rett til gode, individuelle vurderinger om hva som er best for akkurat dem. Barneombudet anbefaler derfor at loven ikke endres.»

SV stiller seg bak desse betraktningane og stemmer mot endringa av § 36 også.

Statsråd Solveig Horne []: Jeg har lyst til å slutte meg til flere av talerne som har sagt at komiteen har gjort et godt arbeid.

Når vi i dag behandler forslag om likestilt foreldreskap, er det ut fra en erkjennelse av at mor og far er likeverdige omsorgspersoner og – det som er viktig her – barns rett til samvær med begge sine foreldre. Det skal gjelde når de lever sammen, men også etter et samlivsbrudd.

I lovendringene er hensynet til barnets beste og barnets rett til kontakt med både mor og far helt grunnleggende. Begge foreldrene er viktige omsorgspersoner i barns liv.

Regjeringen ønsker med forslagene i denne lovproposisjonen å legge til rette for at begge foreldrene skal ha anledning til å være likeverdige omsorgspersoner, uavhengig av om de er mødre eller fedre.

Barneloven endres ofte. Men det er ikke bare lovendringer som skal til for å endre samfunnet, det er også hvordan familiene selv opptrer både før og etter samlivsbrudd. Foreldrenes fordeling av arbeid og omsorgsoppgaver under samlivet vet vi også påvirker de avtalene som blir inngått ved et samlivsbrudd.

I lovforslagene som nå blir fremmet, er det forslag for at foreldrene skal bli mer likestilte. Felles foreldreansvar betyr at begge foreldrene bør ha lik verdi og plass i barnets oppvekst. Regjeringens forslag innebærer at foreldrene sammen skal kunne ta avgjørelser om viktige spørsmål som angår barnet.

Jeg mener at felles foreldreansvar vil føre til mer kontakt mellom begge foreldrene og barna. Det vil også innebære en ekstra trygghet for barn å ha en sterkere juridisk tilknytning til begge foreldrene fra fødselen av, og så kan man ha en enkel måte å endre det utgangspunktet på i tilfeller der det ikke er til barnets beste.

Delt bosted har vært et tydelig tema i samfunnsdebatten. Regjeringen sendte to forslag på høring, der vi hadde et foretrukket forslag om at vi skulle løfte det opp i loven, og det er også det forslaget som ligger til behandling her i dag. Det har en viktig signaleffekt, men lovteksten vil fremdeles være nøytral når det gjelder hvilken bosteds- eller samværsordning som er å foretrekke.

Jeg vil understreke den avtalefriheten som foreldrene har i disse sakene. Hvilken omsorgs- og samværsordning som passer for det enkelte barn og den enkelte familie, er noe som familien selv må bestemme. Da er det viktig, som flere har vært inne på, at foreldrene snakker sammen, og foreldrene må lytte til det barna har på hjertet. Vi vet barn kan gi viktig informasjon om hva det er som skal til for at deres hverdag skal bli bra.

Vi vet at både samværshindring og flytting kan være en kime til konflikt. Derfor er det viktig for oss nå å foreslå en utvidet varslingsfrist fra seks uker til tre måneder og også en lovpålagt innføring av mekling hvis det er uenighet. Vi vet at flytting kan medføre store endringer i et barns liv, og da er det viktig at barn også blir hørt i disse sakene.

Det er foreldrene som vet hvilken ordning som passer best for deres familie, men det er ikke alltid lett å ta hensyn til barns behov midt i et samlivsbrudd. Familievernet har i dag i oppgave å bistå foreldre som ikke greier å bli enige, gjennom mekling eller hjelp til å bedre foreldresamarbeidet. I lovforslaget går regjeringen inn for mer mekling, både i tilfeller hvor foreldrene ikke er enige om flytting og før tvangsgjennomføring av avgjørelser.

Jeg er glad for flere forslag som foreligger fra komiteen. Forslaget om forskning som komiteen har fremmet i innstillingen, mener jeg er helt nødvendig for at vi skal kunne få mer kunnskap om hvordan barn påvirkes av ulike bostedsordninger. Det er særlig viktig å få fram barnas perspektiv, for altfor ofte er det de voksnes stemmer som dominerer i debatten.

Regjeringens familiepolitikk bygger på hensynet til valgfrihet og fleksibilitet, og at den enkelte familie selv er nærmest til å vurdere hvilke løsninger som passer best for dem. Barneloven må derfor legge til rette for gode avtaleløsninger som oppfyller de ulike familienes behov etter samlivsbrudd.

Jeg mener forslagene som Stortinget i dag behandler, vil ivareta disse hensynene. Regjeringen har blitt beskyldt for å gå for langt i forslagene, og vi har blitt beskyldt for ikke å gå langt nok. Da er jeg glad for at vi kanskje nå har funnet en middelvei, der vi i hvert fall har kommet et stykke på vei for et mer likestilt foreldreskap og også barns rett til både mor og far etter samlivsbrudd.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sonja Mandt (A) []: Som statsråden sier, og som det også er sagt her: Det har vært mye enighet i saken.

Vi er veldig glad for at vi har samlet oss om mange av de gode forslagene som gjør saken bedre, men Arbeiderpartiet har et eget forslag om å utrede alternative tvisteløsningsordninger. Det fikk vi ikke resten med på. Det blir henvist til i merknaden at det skal være et utvalg som skal levere sin innstilling våren 2017.

Spørsmålet mitt er: Når vil den saken eventuelt komme til Stortinget, og mener statsråden at vårt forslag vil bli ivaretatt i den saken?

Statsråd Solveig Horne []: Regjeringen har satt ned et særdomstolsutvalg som kommer med sine forslag, en NOU, torsdag. Jeg er ikke kjent med innholdet i forslaget fra utvalget, men det er en spennende NOU som kommer, som blir sendt på høring – hvis den følger samme prosedyre som for andre NOU-er.

Jeg har lyst til å understreke at når det gjelder intensjonen i forslaget fra Arbeiderpartiet, tror jeg vi er enig i at vi har gode ordninger, som gjør at foreldrene kan komme til enighet. Derfor er jeg veldig glad for at vi har en unik situasjon i Norge, med et familievern som veldig mange av våre naboland misunner oss. Vi har et familievern som gjennom en historisk satsing – i samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti – også har blitt styrket de siste årene, og som nå skal være bedre rustet til å kunne hjelpe familier til å komme fram til gode ordninger, både før samlivsbrudd og etter samlivsbrudd. Det tror jeg vi skal hegne om.

Så blir det spennende å få forslaget fra særdomstolsutvalget torsdag.

Sonja Mandt (A) []: Det er viktig at vi har klart å få den store enigheten, og jeg synes statsråden svarer greit på det spørsmålet.

Men det vi ønsker, er også å skape ro og forutsigbarhet for ungene og for foreldrene. Resultatet av saken ble jo ikke akkurat sånn som statsråden var ute med før saken kom. Som jeg var inne på i mitt innlegg: Den skapte ganske stor brudulje. Er statsråden skuffet over resultatet, eller mener hun at dette er en god løsning, som hun også kan leve med når hun kommer i opposisjon?

Statsråd Solveig Horne []: Det er ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet har stått veldig alene om å være for automatisk delt omsorg ved samlivsbrudd. Regjeringen hadde to forslag ute på høring, men regjeringen var også veldig tydelig på at vi foretrakk å løfte opp delt bosted som et alternativ i loven. Det er det forslaget vi har kommet fram til nå.

Så erkjenner jeg at det er viktig å komme et skritt videre, og få gjennomslag for de lovforslagene som regjeringen legger fram. Jeg er fortrolig med det forslaget som vi har fått på plass i dag, og jeg er glad for at det får så bred støtte i Stortinget.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Når det gjelder den endringen i barneloven som tar utgangspunkt i felles foreldreansvar for alle, også for foreldre som ikke bor sammen når barnet blir født, er det flere instanser som har advart mot en slik lovendring. Barneombudet advarer mot lovendringen på grunn av frykt for at mødre utsatt for vold og krenkelse ikke vil tørre å handle for å forhindre at far får felles foreldreansvar. Det er flere høringsinstanser som mener at mødre vil kunne unngå å oppgi farskap med en slik lovendring, og at det får den konsekvensen at det er flere barn som ikke får mulighet til å bli kjent med sin far.

På hvilken måte har statsråden vurdert disse innspillene, og på hvilken måte har statsråden vektlagt disse viktige innspillene i sitt arbeid med denne lovendringen?

Statsråd Solveig Horne []: For regjeringen har det vært viktig å gi foreldrene likeverdighet også når de ikke bor sammen ved barnets fødsel. I dag har en rett til samvær, og en har forsørgelsesplikt, men en har altså ikke rett til å ta store avgjørelser i barnets liv.

Når det gjelder innspillene som har kommet i høringen, og også de innspillene som har kommet fra Kristelig Folkeparti, mener jeg at lovforslaget ivaretar – hvis det skulle være både vold og annet – at det vil være enkelt for mor å gå til retten og kreve at hun skal ha foreldreansvaret alene. Så jeg er ikke bekymret for de høringsinnspillene som har kommet. Jeg mener at det kan være med og dempe konflikten at far får felles foreldreansvar også når en ikke bor sammen på fødselstidspunktet.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Bare et tilbakeblikk til forrige periode: Kristelig Folkeparti fremmet flere forslag om endringer i barneloven. Blant annet tok vi til orde for å fjerne dette pater est-prinsippet, som handler om at den mor er gift med til enhver tid, er den som blir oppført som barnets far, selv om biologisk far kan være en helt annen. Dette støttet ikke Fremskrittspartiet den gangen. Er det noe som statsråden vil se nærmere på?

Statsråd Solveig Horne []: Det er ikke noe som jeg jobber med på det nåværende tidspunkt. Jeg mener at de forslagene som nå ligger her på bordet til behandling i dag, er et viktig skritt for et mer likeverdig foreldreskap.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Jeg bare nevnte det, for det må ikke være noen tvil om at Kristelig Folkeparti er opptatt av at barn skal få kjenne både sin mor og sin far. Når det gjelder delt bosted, er det klart at det er kjempeflott når foreldre blir enige om delt bosted. Kristelig Folkeparti har overhodet ingenting imot det, vi synes det er veldig bra. Men den endringen som gjøres i § 36 første ledd, hvor man setter delt bosted som det første alternativet, kan virke normerende, og det er flere høringsinstanser som har advart mot det og mener at det kan være konfliktskapende. På hvilken måte har statsråden vurdert innspillene når det gjelder delt bosted?

Statsråd Solveig Horne []: Dette var vel det punktet som vi fikk flest kommentarer til da det var ute på høring. Men det som har vært viktig for regjeringen, har vært å likestille foreldrene også etter et samlivsbrudd. Når det gjelder akkurat det med delt bosted, er barneloven i dag nøytral, og foreldrenes avtalefrihet ligger til grunn. Det er også viktig at familievernet nå har fått så mye kompetanse og kapasitet til å kunne hjelpe foreldrene til å gjøre gode vurderinger ved et samlivsbrudd. Ikke minst jobber vi nå med å få flere barnesamtaler, slik at barn også kan bli hørt i de situasjonene. Jeg mener det viktigste vi kan gjøre, er å hjelpe foreldrene til å komme fram til gode løsninger ved samlivsbrudd, men også å løfte det opp i loven, hvis det kommer til domstolen at delt bosted kan være et alternativ. Jeg er glad for at utviklingen nå viser at flere foreldre velger delt bosted ut fra at det er det beste for deres familie.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Sonja Mandt (A) []: Jeg har bare lyst til å knytte noen kommentarer til innleggene.

Kristelig Folkeparti viste til forskning som viser at barn tar skade av lovendringen, og støtter seg på Barneombudet og andre. Men det finnes også forskning som sier det motsatte – at barn som har delt bosted, har det bra, og at de lykkes. Da må en velge hvilken forskning en ønsker å støtte. Det vi vet, er at konfliktnivået før et samlivsbrudd kan være avgjørende for om en vil lykkes.

Delt bosted framheves nå i loven, og fra Arbeiderpartiets side er dette en normativ endring, et signal fra samfunnet om at begge er likeverdige omsorgspersoner, og så må foreldrene selv finne de gode løsningene, enten ved avtale eller – der konfliktene er store – i rettsapparatet. Det stoler vi på at de gjør.

Når det gjelder felles foreldreansvar fra dag én, er det sterke høringsinstanser som er imot, bl.a. Barneombudet, men igjen er det viktig å se hva loven gir anledning til. Fremdeles er det slik at mor kan ha foreldreansvaret alene ved å melde fra, og at far fremdeles må gå til sak – som i dag. Far kan også si det fra seg. Men her er informasjon viktig. Derfor har vi lagt inn forslag om at vi må få informasjon om hva konsekvensene er, hva slags rettigheter en har, og hva slags muligheter en har, tidlig – og gjerne i lang tid før barnet er født.

Barn har rett på begge foreldrene i livet sitt, der det er mulig. Så finnes det unntak, som f.eks. når far er voldelig, men det tas det høyde for i lovendringen. Felles foreldreansvar kan også bidra til økt deltakelse, for da får en mulighet for informasjon om barnets dagligliv og hva barnet driver med.

Så vet vi ikke hvor mange som oppgir far som ukjent. Det finnes det ikke noen statistikk for, etter det vi er kjent med. Vi vet derfor ikke om dette kommer til å øke eller synke. Derfor ønsker vi å evaluere det, og vi ønsker å få en statistikk på det, slik at vi vet noe før vi kan uttale oss med en slik bastanthet som en nå gjør.

Målet er at barn skal få en best mulig hverdag etter et samlivsbrudd, for det er klart at det er en krise – det er tøft for barna, og det er tøft for foreldrene. Jeg håper at den endringen som vi nå gjør, vil bidra til å gjøre det bedre.

Anette Trettebergstuen (A) []: Det at fedre og mødre tar et like stort ansvar for og en like stor del i barnets liv og oppvekst, tror jeg vi alle sammen er enige om er det aller beste – helt klart det aller beste for barnet, først og fremst, for et barn bør egentlig ha krav på tid med, og aktivt deltakende, foreldre. Det er dessverre ikke virkeligheten for alle, som vi vet – i noen tilfeller fordi foreldrene ikke ønsker det, dessverre, men også fordi foreldre opplever at de ikke får anledning. Det går helt klart ut over barnet.

Noen later som om – eller argumenterer, i hvert fall, som om – barnets beste alltid er i motstrid til et mer likestilt foreldreskap. Det er feil. I tilfeller uten konflikt er det at mor og far tar en mer lik del av ansvaret, nettopp bare til barnets beste. Mer likestilt foreldreskap, det at far og mor aktivt tar ansvar, er også bra for den enkelte som får oppleve det faktisk å ta en viktig involvert rolle i barnets liv, og det er viktig for likestillingen i sin helhet.

Gjennom historien har det vært viktig for Arbeiderpartiet å komme bort fra tanken om at det er mor som er aktiv omsorgsperson, og at far er en slags distansert forsørger. Vi har gjennom aktiv politikk gitt fedre rettigheter og plikter for å stimulere til dette. Hver gang far har fått ansvar, har far også tatt ansvar. Fedrekvoten er et veldig godt eksempel på det. Fra å gå fra en tid da det var nesten uhørt at menn skulle være hjemme med unger, ser vi at nesten alle i dag er det, for hvorfor skulle de ikke være det?

Lover og regler gir rettigheter og plikter, men de fungerer også normativt. Men ikke alt lovverk har et oppdatert syn på fedre som omsorgspersoner, og lovverket vi behandler i dag, er et eksempel på det. I dag endrer vi på noe av det. Utgangspunktet for foreldreskapet endres, og det skulle bare mangle. Det sender et viktig signal om at mor og far i utgangspunktet er like gode omsorgspersoner, og at barn bør ha tett kontakt med begge, også i de tilfellene der de velger ikke å bo sammen.

Når det gjelder det andre omdiskuterte punktet, delt bosted, er det ikke slik at noen med dagens endringer vil pådyttes samværsordninger som de selv ikke ønsker, og som ikke er bra for barnet. Men det er ingen tvil om at det å fremheve delt bosted er bra. For de tilfellene der foreldrene er enige og samarbeider godt, må det å få ha en hverdag med begge foreldrene være bra for barn, også der foreldrene ikke bor sammen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.