Stortinget - Møte onsdag den 22. februar 2017

Dato: 22.02.2017
President: Olemic Thommessen

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:03:33]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Ketil Solvik-Olsen, Monica Mæland og Terje Søviknes vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Hadia Tajik.

Hadia Tajik (A) []: Spørsmålet mitt går til næringsministeren.

I denne stortingsperioden har me hatt ei rekkje saker til behandling i Stortinget der regjeringa ikkje har fått tilslutning for sin politikk, og ei av desse sakene var i eigarskapsmeldinga i 2015. Her bad regjeringa om ei lang rekkje med salsfullmakter bl.a. i Telenor, i Kongsberg Gruppen, i Flytoget og i Statskog. Ideologien som låg til grunn, var at her skulle ein selja. Men Stortinget sa nei til viktige delar av regjeringa sitt forslag, og det er ikkje så lenge sidan at næringsministeren i denne salen bekrefta at regjeringa tek stortingsfleirtalet sitt syn til etterretning – det skulle sjølvsagt berre mangla – men ho presiserer òg at hennar syn på dette er det same som då meldinga vart lagd fram i 2014. Det gjer at eg lurer på kva me har i vente i forbindelse med stortingsvalet til hausten. Me kan òg sjå i Høgre sitt utkast til partiprogram, der dei skriv at partiet vil

«øke det private eierskapet i statlige selskap der det er riktig for selskapet og samfunnet …»

Dei skriv òg at dei ønskjer å «delprivatisere Statkraft».

Saman med næringsministeren sine eigne utsegner gjer dette det naturleg å tenkja at Høgre i neste periode vil ønskja seg endå meir omfattande utsalsfullmakter enn det me såg i eigarskapsmeldinga. Kan næringsministeren avkrefta dette?

Statsråd Monica Mæland []: Det næringsministeren kan bekrefte, er at jeg innestår for regjeringens politikk, og ikke minst for de vedtak som Stortinget fatter – det skulle bare mangle.

Jeg mener at Stortinget hadde en veldig god debatt knyttet til eierskapsmeldingen i februar 2015, og det er ikke riktig, slik representanten hevder, at man ikke fikk tilslutning til sin politikk. Med unntak av to selskaper var det stor enighet om at staten Norge er og kommer til å være en stor eier i norsk næringsliv. Det er faktisk veldig få land – kanskje bare et par – som har større eierskap enn det Norge har. Men hovedregelen i norsk næringsliv er faktisk privat eierskap. Privat eierskap har mange fordeler, samtidig som det er gode grunner for at staten skal eie.

Så er det slik at regjeringen fikk en rekke fullmakter. Noen, ganske få, er faktisk benyttet, og noen er det ikke. Det vi har sagt, er at vi skal ivareta fellesskapets interesser på beste måte. Det betyr at vi ikke må selge, og vi må ikke selge for å selge. Vi selger hvis det er riktig og hvis det er verdiskapende på vegne av fellesskapet. Men jeg tror man vil se ved en gjennomgang etter denne stortingsperioden at det er privatisert langt færre selskaper nå, med denne regjeringen, enn det f.eks. ble med Stoltenberg i 2001. Det var da de virkelig store privatiseringene ble gjennomført, hvilket jeg mener var helt riktig.

Og så kan jeg svare for regjeringens politikk, og regjeringens politikk når det gjelder Statkraft, er at vi ikke har signalisert og vi har ikke fått vedtak om å selge noen deler av Statkraft.

Hadia Tajik (A) []: Då legg eg til grunn at næringsministeren ikkje kan avkrefta at regjeringa kjem til å ønskja seg enda meir omfattande utsalsfullmakter. Eg har heilt konkrete spørsmål knytte til statlege eigarposisjonar i ulike selskap, anten det er Hydro, Yara, Enova, Flytoget, DNB eller Investinor. I lys av næringsministeren sine eigne utsegner, og i lys av det dei sjølv skriv i utkastet til Høgres partiprogram, kan statsråden avvisa at Høgre vil ønskja å be om fullmakter til å selja ned statens eigarposisjonar i nokre av desse selskapa i neste periode?

Statsråd Monica Mæland []: Med all respekt – dette er da et pussig spørsmål. Jeg innestår for regjeringens politikk og de vedtak Stortinget har fattet. Det har jeg vært veldig tydelig på. Så registrerer jeg at det foregår en debatt i alle partier – det er faktisk en del av demokratiet vårt – og så vet vi at partiene på landsmøtene nå denne våren kommer til å fatte sine beslutninger. Dette er ikke debatter som foregår i Næringsdepartementet, og det er heller ikke vedtak som fattes i regjering eller i Næringsdepartementet.

Representanten nevnte en rekke saker – bl.a. Hydro, Yara, DNB. Vi har verken bedt om eller fått fullmakt til å selge oss ned i disse selskapene. For Flytoget er det heller ikke gitt noen fullmakt. Det står altså ikke på vår dagsorden. Investinor har aldri vært på noen salgsliste hos denne regjering, heller ikke hos den forrige, så vidt jeg vet. Det har altså ikke vært en debatt. Så dette er en debatt som ikke eksisterer, og som jeg heller ikke forholder meg til. Jeg forholder meg til de vedtak Stortinget har fattet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Else-May Botten.

Else-May Botten (A) []: Mitt oppfølgingsspørsmål går til olje- og energiministeren.

Det er vanskelig å bli klok på hva regjeringspartiene egentlig vil selge av fellesskapets eie. Stadig hører vi om nye initiativ, og folk fortjener klare og ærlige svar.

I gamle dager var Fremskrittspartiet i hvert fall tydelig. Vi husker at Carl I. Hagen ville selge Statoils oljerettigheter i 1975. Spoler vi 40 år fram, til april 2015, gikk næringspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet ut i Finansavisen og sa: «Jeg ser ingenting til hinder for at staten skal selge seg ned til 34 prosent i Statoil …» og omtalte det som en god idé.

Det foregår en rekke diskusjoner, sier næringsministeren, men hva mener Øyvind Korsbergs partikollega, olje- og energiministeren? Vil han at staten skal selge seg ned i Statoil i denne perioden, eller er det også diskusjoner om neste periode knyttet til dette?

Statsråd Terje Søviknes []: I likhet med næringsministeren forholder jeg meg til denne regjeringens politikk. Og som det ble svart fra næringsministeren, er det ingen nye planer om å fremme saker knyttet til nedsalg. Olje- og energiministeren forholder seg til regjeringens politikk og har ingen personlige meninger om eierskapet i Statoil. Vi utøver eierskapet, og vi har den eierposisjonen vi har.

Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Mitt spørsmål går til næringsministeren.

Arbeiderpartiet er opptatt av nedsalg av statlig eide selskap. Kristelig Folkeparti er opptatt av hva staten skal bruke sin posisjon til som eier for å skape mer verdiskaping.

Våren er tiden for generalforsamlingene. Det er på de ulike generalforsamlingene vi som stat kan og bør bruke stemmen vår. Året som ligger bak oss, har vist at statlige selskap dessverre ikke har fulgt norske lover og retningslinjer. Dette kom bl.a. fram i Panama Papers-saken. Det har også blitt avdekket alvorlige funn når det gjelder korrupsjon i statlig eide selskaper. Dette er det viktig at vi tar på det største alvor, så derfor er mitt spørsmål til statsråden: Hva vil være statens budskap på generalforsamlingene med dette som bakteppe?

Statsråd Monica Mæland []: Det er helt riktig at vi har hatt en del saker og har hatt altfor mange saker, altfor alvorlige saker, knyttet til selskaper der staten er på eiersiden. Dette er hovedsakelig forhold som ligger langt tilbake i tid, som er avdekket nå, og som det er ryddet opp i og er i ferd med å bli ryddet opp i nå.

Jeg oppfatter at vi fra regjeringens side er tydelige og klokkeklare på at korrupsjon er ulovlig, det er fullstendig uakseptabelt. Alle norske selskaper, enten staten er på eiersiden eller ikke, skal selvfølgelig følge norsk lov. Det tror jeg ingen selskaper er i tvil om. Vi kommer på generalforsamlingene, slik vi alltid gjør, til å fremme det som er statens forventninger til selskapene også når det gjelder samfunnsansvar, for vi har sett en utvikling hvor dette blir stadig viktigere.

Så har jeg lyst til å si at jeg oppfatter at dette er noe selskapene tar på alvor. Det jobbes målrettet mot bl.a. korrupsjon, og det er viktig at vi er svært tydelig på at dette er uakseptabelt.

Marit Arnstad (Sp) []: Mitt oppfølgingsspørsmål går også til olje- og energiministeren, så det blir nok litt opp og ned med statsrådene i dag!

Kraftressursene har jo bestandig vært et viktig område for både offentlig eierskap og nasjonalt eierskap. Vi har gjennom hjemfallsordning og offentlig eierskap sikret en stor andel av vannkraftressursene våre.

Så er det slik at småkraft er privat eid, og de to siste årene har vi sett et gedigent utsalg av småkraft i Norge fra offentlige og norske private interesser til utenlandske interesser. Det er store britiske interesser og tyske interesser som har kjøpt småkraft i Norge. Det er faktisk slik at salget omfatter iallfall om lag 500 GWh, hvilket utgjør nesten et Alta-kraftverk.

Mitt spørsmål til statsråden er rett og slett: Synes statsråden at nasjonalt eierskap til den delen av vannkraftressursene er viktig? Og hvis statsråden skulle mene det, mener han at det også bør legges til rette for norske eiere? Og hvordan har regjeringen eventuelt tenkt å gjøre det?

Statsråd Terje Søviknes []: Eierskap til småkraft er som det beskrives, variert, og fra mitt ståsted tror jeg det er viktig at vi i en situasjon der vi ønsker å få utbygd mer fornybar kraft, er åpne for at man får kapital inn fra både utenlandske og norske eierinteresser. Når det gjelder situasjonen knyttet til stor norsk vannkraft, den regulerbare, har vi vært tydelige på regelverket som gjelder, og vi er opptatt av at det skal være nasjonal kontroll med disse ressursene.

Fra mitt ståsted tenker jeg at for småkraft er det riktig at vi henter kapital der kapitalen er, og det har vært en utfordring og kommer til å være en utfordring også i fortsettelsen å få nok aktører til å bygge ut vannkraft. Det at man har fått større aktører inn som kan være med og løfte denne utbyggingen, bidrar til at vi nå har en større utbygging på fornybarsiden, både vind og vann, enn vi har hatt på 25 år. Akkurat for øyeblikket er det 7 TWh under utbygging. Det er bra for klimaet, det er bra for miljøet, og det er bra for norsk kraftproduksjon i tiårene som kommer.

Presidenten: Heikki Eidsvoll Holmås – til oppfølgingsspørsmål.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: President, som du ser, så prøver vi å få fart på hele regjeringen, så jeg vil ha opp samferdselsministeren. (Munterhet i salen)

Vi skulle kanskje tro at regjeringen hadde lært av høyresidens feiltrinn i Veireno-saken hvor galt det kan gå for Oslo-folk og ansatte når man ser seg blind på tilbyderes lokkepris, men det virker ikke sånn, for regjeringen har tatt livet av NSB som vi kjenner det, og gjennomfører en konsulenttung og dyr reform for å anbudsutsette det å kjøre tog i Norge. Vi vet at det eneste tilbyderne av togdriften kan konkurrere på, er bemanning, renhold og lønns- og arbeidsvilkår. I Veireno gikk lønningene ifølge mediene ned 31 kr timen for sjåførene som gikk til Veireno fra tidligere avfallsinnsamlingsselskaper i Oslo. For NSB-ansatte er det store spørsmålet om de får beholde retten til AFP. De som er over 55 år og ansatt i NSB, og som må gå over til vinneren av anbud, vil ikke få opptjene rett til AFP om det ikke betales for det fra tidligere arbeidsgiver og eierne, nemlig staten.

Kan Ketil Solvik-Olsen garantere – med sikkerhet – alle NSB-ansatte over 50 år som må bytte arbeidsgiver hvis han anbudsutsetter NSB, AFP? Til nå har han nemlig unnveket – fra å svare på det spørsmålet hver gang jeg har spurt ham.

Presidenten: Presidenten synes kanskje dette ligger litt på siden av hovedspørsmålet, men statsråd Solvik-Olsen er selvfølgelig fri til å svare.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jeg svarer gjerne. Regjeringen har en god politikk på dette.

Men la meg først nevne Veireno. Avfallshåndtering i Oslo ble altså konkurranseutsatt første gang da SV satt med byråden for rundt 20 år siden, så det er litt rart at SV nå tar avstand fra den politikken SV igangsatte i Oslo. Avfallshåndtering i Oslo har vært bra håndtert av borgerlige byråd i mange år – de styrte vel 18 år i strekk – men da SV kom tilbake igjen til makten, ser jeg at det har blitt kaos igjen. Da er det ikke sånn at det er blå-blå politikk som har skapt utfordringene, som SV i sin tid var med å starte.

Jeg er opptatt av at når vi har konkurranseutsetting, skal vi ha ordnede forhold. Derfor har vi sagt at det vi gjør på jernbane, handler ikke om privatisering, sånn som SV ofte sier. Det handler om å skape bedre tjenester, det handler om å samle ansvar som før har vært spredt, ved at ting som har ligget i NSB-systemet, nå eies direkte av Samferdselsdepartementet. Det er ikke privatisering, det er faktisk enda tettere, god, statlig styring. Så skal vi sørge for at forholdene for dem som jobber der, er bra, og de løsningene skal vi finne. Det har jeg sagt i Stortinget mange ganger før.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: AFP!

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det har jeg sagt mange ganger før, som nevnt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: AFP.

Presidenten: Det er ikke noen debatt om dette. Vi går tilbake til hovedspørsmålene, og neste hovedspørsmål er fra Knut Arild Hareide.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Spørsmålet mitt går til olje- og energiministeren, og la meg få lov til å ønskje statsråden velkommen til sin første spontanspørjetime.

Som olje- og energiminister er statsråden ansvarleg for eit veldig viktig område av norsk politikk, eit område som er heilt avgjerande for at me skal lykkast med eit grønt skifte. Vi har i media kunna følgje statsråden gjennom hans første månader i embetet. Vi har kunna lese at stastråden har tatt til orde for å byggje ut vasskraft i verna vassdrag og ivra for oljeboring i sårbare område. Statsråden har òg uttalt at han meinte at ei 25 år gamal konsekvensutgreiing av Nordland VI med nokre tilleggsvurderingar burde vere tilstrekkeleg.

I førre veke stilte eg her i spørjetimen spørsmål til klima- og miljøministeren om hans vurdering av desse utsegnene. Helgesen svarte veldig godt, og det var gledeleg å høyre han understreke at regjeringas politikk er at verneplanane for vassdrag i hovudsak skal liggje fast, og at dei forvaltningssystema som er bygde opp både rundt norsk olje- og gassverksemd og rundt norsk vasskraft, har tent oss godt.

Det er alltid mogleg å trakke litt feil dei første månadene i ein ny jobb, så mitt spørsmål til statsråden er derfor: Er statsråden einig i vurderingane til regjeringskollegaen sin, at regjeringas politikk er at verneplanen for vassdrag og forvaltningssystem for olje- og gassverksemd ligg fast?

Statsråd Terje Søviknes []: Først får jeg få lov til å takke representanten for en varm velkomst – i alle fall innledningsvis.

For å svare veldig enkelt på spørsmålet fra representanten Hareide kan jeg svare ja og stoppe der. Men la meg utdype litt. Verneplanene for vassdrag ligger i hovedsak fast, det la vi til grunn i energimeldingen, og det står regjeringen og denne statsråden på. Vi skal ha et representativt utvalg av norsk vassdragsstruktur som er vernet og sikret for framtiden. Samtidig åpnet man for at man i særskilte tilfeller der det er snakk om flom eller skredsikring, kan vurdere kraftutbygging som et tiltak. Det ble behandlet i Stortinget, og Stortinget sluttet seg til prinsippet, men la noen ekstra føringer om at det skal være knyttet til liv og helse, og at alle andre mulige sikringstiltak er vurdert. Det er en politikk som jeg står for.

Når det gjelder forvaltningen av petroleumsressursene våre, har det vært riktig beskrevet fra statsråd Helgesen, vi har en god forvaltning som ivaretar de ulike hensynene vi skal – både hensynet til å utnytte disse naturressursene og hensynet til både miljø, sikkerhet og andre næringer i havområdene våre. Den forvaltningen ligger fast, og når jeg nå spesifikt har kommentert Nordland VI, er det for å beskrive historien, for det kan i den offentlige debatten virke som om man ikke har nok kunnskap, eller ikke har kunnskap i det hele. Det er vel knapt noe område på norsk sokkel som er mer utredet enn området utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Nordland VI var altså delvis åpnet etter en konsekvensutredning tilbake i 1994.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Eg takker for svaret. Eg er glad for eit tydeleg ja.

Mitt spørsmål er om også statsråden hugsar 9. mars 2000. Det var den dagen Carl I. Hagen, Jens Stoltenberg og Jan Petersen bestemte seg for å velte sentrumsregjeringa fordi dei ønskte å byggje eit sterkt forureinande gasskraftverk. Me veit at ved Mongstad blei det sleppt ut 550 000 tonn CO2 i fjor. Den gongen var ansvarleg statsråd Marit Arnstad, som sit her i salen i dag. Det partia Framstegspartiet, Høgre og Arbeidarpartiet gjorde den gongen, har vist seg å vere eit gigantisk feilgrep. Me har brukt milliardar frå fellesskapet, ikkje fordi marknaden ønskte det, men fordi tre politiske parti ønskte å presse gjennom sterkt forureinande gasskraftverk. Mitt spørsmål til ansvarleg statsråd er i dag: Innrømmer statsråden at det var eit gigantisk feilgrep, det som skjedde 9. mars 2000 i denne salen, når me veit at Mongstad blei vedtatt lagt ned i førre veke?

Statsråd Terje Søviknes []: Nå har nok representanten Hareide og partilederen i Kristelig Folkeparti kanskje et litt sterkere forhold til 9. mars 2000 enn undertegnede. Men historien husker jeg godt.

Vi tar til etterretning den beslutningen som Statoil har fattet knyttet til gasskraftverket på Mongstad. Det er en forretningsmessig beslutning som de har fattet etter å ha sett hvordan kraftprisen har utviklet seg, og hvordan økonomien i prosjektet har utviklet seg. Jeg vil ikke komme med noen dom over den beslutningen som ble fattet i Stortinget etter en demokratisk prosess i 2000. Det vi er opptatt av, er å ivareta CCS, altså karbonfangst og testsenteret på Mongstad, slik at de kan jobbe videre med et veldig viktig prosjekt for Norge og sikre at vi for framtiden kan få ned klimagassutslippene gjennom å jobbe med karbonfangst og -lagring. Der er testsenteret på Mongstad viktig, som ett av flere element i regjeringens politikk.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Kjell Ingolf Ropstad.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg husker iallfall den marsdagen i 2000 godt. Noen uker etterpå meldte jeg meg inn i KrFU med stolthet over at Bondevik hadde gått av på å stå opp for at han ikke ville bygge sterkt forurensende gasskraftverk. Men som representanten Hareide sier, vedtaket har kostet samfunnet ganske mye penger. Byggingen av Kårstø og Mongstad har kostet flere milliarder, driften har gått med tap, og ikke minst har det medført store utslipp uten at det har vært behov for gasskraftverkene.

Det er kanskje tidlig å spørre statsråden om han har rukket å regne på hvor mye Mongstad har kostet fellesskapet. Det er jo en stund siden Kårstø ble lagt ned, så jeg vil gjerne stille spørsmål om hvor mye det har kostet fellesskapet, Statkraft og Statoil å drive gjennom det at en skulle bygge sterkt forurensende gasskraftverk – og resultatet er at begge er lagt ned?

Statsråd Terje Søviknes []: Det er helt riktig som representanten Ropstad kommenterer her. Jeg har ikke rukket å regne på dette og har ikke prioritert å bruke tid på det heller i løpet av de første ukene som statsråd. Det er langt viktigere saker som ligger foran oss, kontra det som nå ligger bak oss. Det er altså tidligere tatt beslutninger om å bygge ut gasskraftverk, og det er tatt beslutninger om å legge dem ned av forretningsmessige årsaker. Det er veldig lite interessant for den energipolitikk som denne regjeringen skal føre i fortsettelsen. Jeg er opptatt av at vi skal legge forholdene til rette for både videreutvikling av sokkelen vår gjennom å ha gode rammebetingelser, få ut nye areal for leting og senere utbygging, og å jobbe med teknologi og forskning.

Når det gjelder disse tidligere sakene, synes jeg det har mindre relevans for denne regjeringens arbeid og mitt virke nå.

Presidenten: Anna Ljunggren – til oppfølgingsspørsmål.

Anna Ljunggren (A) []: Statsråden har hatt en rekke utspill etter at han overtok – et ønske om omkamp om vernede vassdrag, som det er under et år siden Stortinget slo fast at skulle ligge fast, i tillegg til at det ikke er behov for konsekvensutredning av Nordland VI. Det er to utspill som klima- og miljøministeren har avvist, senest i spørretimen her sist onsdag.

Statsråden har hatt en rekke følelser knyttet til olje- og gassaktivitet og klimaendringer og mener det er mer følelser enn edruelighet knyttet til klimaendringer. Er de to utspillene som hovedspørreren viste til her, og som jeg har vist til, også bare følelser fra olje- og energiministeren?

Statsråd Terje Søviknes []: Er det noe jeg har forsøkt å få fram i debatten i det offentlige ordskiftet disse ukene, er det at vi må snakke mindre om følelser og mer om fakta og kunnskap, både når det gjelder fornybar, og spesielt når det gjelder norsk olje- og gasspolitikk.

La meg kort kommentere det representanten nå tar opp. Når det gjelder vern av vassdrag, må jeg få presisere at det jeg sa, er at vi som en nasjon bygd på naturressurser, må ha en løpende debatt om bruk kontra vern. Det må også gjelde for vassdragene våre, på lik linje som det gjelder for de andre naturressursene våre, enten det er petroleumsressursene, mineraler, eller fiskeriforvaltning for den del. Den politiske debatten må vi tørre å ta også i kommende tiår.

Så til Nordland VI, bare kort: Det er sånn at jeg har sagt at det finnes mye kunnskap. Deler av Nordland VI har vært åpnet tidligere, og det er mulig å gå videre og supplere den kunnskapen og komme raskt til en konklusjon gjennom en tilleggsutredning, en konsekvensutredning av det som ikke er åpnet, og tilleggsinformasjon på det som er åpnet.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: I sitt svar til representanten Botten i første spørsmål i dag sa statsråden veldig klart og tydelig at han ikke skulle stå her på Stortingets talerstol og si noe om verken personlige holdninger eller partiets synspunkter, men det var regjeringens politikk. Det er jo det vi prøver å finne litt ut av, når han i januar går så tydelig ut og sier at han ønsker konsekvensutredning av sårbare områder i Lofoten og Vesterålen, og at han også kunne tenke seg en diskusjon om hvor lenge verneplanene skal gjelde, og om en skal åpne for omkamper bl.a. i Vefsna.

Så sier statsråden her nå at det står fast, at han er enig med sin kollega miljøministeren. Er det slik at dette er en enighet som nå varer i seks måneder, og så håper Fremskrittspartiet og Høyre på at det skal bli nye takter etter valget som gjør at de slipper å ta hensyn til sånne litt ubehagelige samarbeidspartnere som Venstre og Kristelig Folkeparti, slik at de kan sette i gang med å gjøre de tingene som statsråden sa i januar, nemlig omkamp om verneplaner og konsekvensutredning i Lofoten og Vesterålen?

Statsråd Terje Søviknes []: For det første har vi et utmerket forhold til våre samarbeidspartier, Venstre og Kristelig Folkeparti. I debatten er det viktig at vi synliggjør at man har et grunnlag gjennom regjeringserklæringen og samarbeidsavtalen med disse to partiene.

Så er det viktig i det politiske ordskiftet at man drøfter de sakene som til enhver tid er aktuelle. Diskusjonen rundt Lofoten, Vesterålen og Senja og en mulig åpning av de områdene har vært het og viktig å ta nå ved inngangen av 2017. Der har jeg deltatt, og jeg har presisert hva som er Fremskrittspartiet og Høyres syn, men vært tydelig på at i denne perioden ligger avtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre fast.

Når det gjelder diskusjonen om bruk og vern av vassdragene våre, viser jeg til svaret mitt til forrige representant: I en nasjon bygd på naturressurser må vi ha en løpende diskusjon om våre naturressurser.

Presidenten: Rasmus Hansson – til neste oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) []: Det var en uventet oppmuntring å høre Senterpartiet angripe Fremskrittspartiet for dårlig vassdragsvern. De skal ha takk! Det er også hyggelig å høre statsråd Søviknes være veldig opptatt av å ta vare på karbonfangst- og lagringsteknologien på Mongstad, nå når gasskraftverket blir lagt ned. Karbonfangst og -lagring har jo hele tiden vært den store lovnaden knyttet til det prosjektet, en lovnad som aldri er blitt holdt på noe punkt i Norge hittil. Nå gjenstår fortsatt Klemetsrud, Norcem Brevik og Yara som kandidater for karbonfangst og -lagring. Melkøya, som har det største utslippet, var en kandidat, men er nå klargjort for elektrifisering. Spørsmålet er: Kan statsråden nå forsikre oss om at det blir satt fortgang i og gjennomført karbonfangst og -lagring på Klemetsrud, Norcem Brevik og Yara?

Statsråd Terje Søviknes []: Jeg kan forsikre representanten om at regjeringen har jobbet fortløpende med fullskalaprosjektet knyttet til karbonfangst, -transport og -lagring. Vi er nå i en fase der man har gjennomført mulighetsstudier som viser at det er mulig å bygge ut fullskalaanlegg i Norge og faktisk til lavere kostnad enn tidligere. Nå er vi inne i en fase der man nettopp har lyst ut kontrakter knyttet til konseptfasen og forprosjekteringen. Det vil bli tildelt kontrakter i løpet av kort tid knyttet til disse tre arenaene for mulig fangst – Brevik, Yara og Klemetsrud. Vi kommer til å følge dette prosjektet tett. Stortinget har sluttet seg til og satt av 360 mill. kr til dette arbeidet i 2017, og vi legger opp til at vi skal kunne ha en investeringsbeslutning klar våren 2019.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Mitt spørsmål går til samferdsleministeren.

Jernbanereforma har som kjent medført oppretting av ei rekkje selskap. Dette har igjen medført kostnader, noko statsråden opplyste om i Meld. St. 27 for 2014–2015, om jernbanereforma, der statsråden skriv følgjande:

«I forbindelse med de organisatoriske endringene vil det oppstå kostnader knyttet til selskapsdannelser, lokaler/ flytting, informasjon, endringer av intern organisering/ arbeidsprosesser, eventuell endring av IKT-systemer, opplæring av ansatte mv.»

Så vidt eg veit, viser det seg no at desse selskapa ikkje lenger er ein del av sjølvassurandørordninga i staten. Det vil seie at dei ikkje lenger kan forsikre seg sjølve, og at dei difor må kjøpe forsikring av selskap som tilbyr dette. Når dette ikkje var ein del av opplistinga av ikkje-talfesta kostnader i meldinga, vil eg tru at det betyr at ein ikkje var kjend med at det var ei problemstilling, eller at ein ikkje ville opplyse Stortinget om det. Begge deler er i og for seg like ille.

Senterpartiet er kjent med at Bane NOR har gjort avtale om forsikringar som skal dekkje skade på materiell, avbrot, ansvar, byggherreforsikring, yrkesskade, cyber, styreansvar, kriminalitet, underslag og miljøansvarsforsikring. Det me derimot ikkje er kjende med, er kva kostnader desse forsikringane har. Me synest òg at det er merkeleg at statsråden ikkje tok opp problemstillinga om sjølvassurandørordninga i Meld. St. 27, om jernbanereforma.

Ein kan sjølvsagt spørje seg om statsråden var eller ikkje var kjend med at dette ville verte eit problem.

Spørsmålet mitt er: Kan statsråden opplyse Stortinget om følgjande: Kor store vert dei årlege kostnadene knytte til forsikringar i jernbanesektoren?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Den informasjonen skal jeg sørge for at Stortinget får skriftlig, for de tallene har jeg ikke i hodet. Men det som er viktig å huske, er at det ikke har vært gratis å forsikre seg selv om en er selvassurandør. Det handler jo om premier og hvilken risiko en tar på seg.

Det er ikke sånn at en ikke har hatt kostnader på det å forsikre seg tidligere. Det får en nesten inntrykk av at er tilfellet, med representanten Navarsetes inngang til dette. «Selvassurandør» betyr bare at en forsikrer seg selv, betaler premien til seg selv og tar all risikoen selv. Forskjellen er bare om en skal bruke et profesjonelt marked til det, eller om en skal gjøre det på egen hånd.

Det som er viktig i jernbanereformen, er at vi skal bruke mer penger i framtiden på å gi et enda bedre tilbud enn vi ville klart om vi brukte mer penger innenfor dagens system. Derfor har vi endret på organiseringen for å samle ansvar som i dag har vært spredt. Det er f.eks. sånn – i det gamle systemet – at på de fleste jernbanestasjoner eier Jernbaneverket litt, og NSBs ROM Eiendom eier andre ting. Nå samler vi alt på ett sted. Det betyr at vi vil få en besparelse på sannsynligvis hundrevis av millioner kroner årlig bare på forvaltningen av dette. En ser for seg at en i NSB nå skal kunne spare 1 mrd. kr. Det er målsettingen de har kommunisert utad. Det betyr at bare på de to områdene er en altså oppe i milliardbeløp i samlede besparelser årlig gjennom dette.

Det er noen kostnader når en endrer på organiseringen. Det blir som å investere i en butikk eller en fabrikk: En har utgifter når det skjer, og så får en besparelser eller inntekter senere. Vi ser at den endringen vi nå gjør, får sin besparelse sannsynligvis innen ett år, kanskje mindre, kanskje litt mer. Men uansett har en altså i en stortingsperiode frigjort mer penger til å gi et bedre jernbanetilbud totalt sett. Det betyr at vi kan subsidiere enda flere togavganger. Det betyr at vi kan kjøpe inn enda flere togsett. Eller vi kan gjøre det som den forrige regjeringen ikke klarte: Vi kan vedlikeholde enda mer jernbane, sånn at forfallet reduseres, istedenfor at det økes.

Men akkurat når det gjelder kronebeløp på enkelte poster innenfor etatenes budsjetter, må jeg få komme tilbake til Stortinget skriftlig med det, sånn at det blir mest mulig korrekt.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Eg synest nok det er litt oppsiktsvekkjande at statsråden avviser problemstillinga, og det er bra at det kjem ei skriftleg utgreiing om dette spørsmålet. Eg synest òg det er oppsiktsvekkjande at ein ikkje har fått denne informasjonen før, og at ein ikkje kan svare på kor store kostnader som er knytte til forsikringar som følgje av jernbanereforma. Det er ikkje ein liten sum, vil eg tru. At eit så viktig tema ikkje var ein del av meldinga då ho vart behandla, er ikkje bra. Når ein veit kva verdiar som ligg i desse selskapa, og ein veit kor alvorlege hendingar som kan oppstå på jernbanenettet, seier det seg sjølv at slike forsikringar eksternt vil koste mykje. I tillegg har me dei nemnde kostnadene som det ikkje var mogleg å talfeste før ein kom i gang med gjennomføringa av reforma, og det er lett å seie at ein skal spare. Det er av og til vanskeleg å finne dei innsparingane i ettertid.

Kan statsråden gjere greie for kor mykje pengar som er brukte til konsulentkjøp ved omorganisering og privatisering av norsk jernbane?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Hele premisset for det spørsmålet blir litt feil når en snakker om privatisering av norsk jernbane. Som jeg nevnte til representanten Eidsvoll Holmås, blir ikke de avdelingene som ble skilt ut fra NSB, lagt ut for salg i markedet. Billettsystem som har ligget som en ren NSB-funksjon, vil vi skal kunne utvikle seg til å bli noe som kan levere billettsystem for alle offentlige transportmidler. I dag må en ha en egen billett når en reiser med flytoget, en annen billett om en reiser med NSB, og en tredje billett om en reiser med et lokalt busselskap.

Vi ønsker å utvikle et system som gjør at en kan ha ett system som ivaretar alt dette. Da er ikke det privatisering. Det er faktisk slik at når vi legger eierskapet til Samferdselsdepartementet, er det for å ha sterkere kontroll med det. Det samme gjelder materiellselskapet. Vi ønsker å kunne ha ett område som har det, istedenfor at det ligger ulike steder i ulike selskap. Det er det som ligger til grunn. I denne organiseringen har det blitt brukt konsulenter, og Stortinget har blitt informert om det, bl.a. i budsjettpapirene. Det snakkes om hundrevis av millioner kroner for akkurat omorganiseringen, men besparelsene er langt større.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Ivar Odnes.

Ivar Odnes (Sp) []: Statsråden kan berre få stå, for spørsmålet går framleis til samferdselsministeren.

Denne regjeringa kjem til å verta hugsa for reformer som skal vera med og effektivisera og gje innsparingar. Men det er òg klart at reformarbeid kostar. FriFagbevegelse kunne i haust opplysa om at kostnadene til bruk av konsulentar i forbindelse med jernbanereforma var på minst 107 mill. kr, og då var ikkje NSB sine kostnader tekne med. Dette vil statsråden ikkje bekrefta eller avkrefta. I tillegg har vi òg høyrt om ueinigheit rundt pensjonsordningane her no, og rundt dei tilsette i fleire av selskapa. Ut frå det som har vore sagt tidlegare, kan det verka som om dette er ei reform som skal pressast igjennom kosta kva det kosta vil, og uansett kva resultat ein får. Det vi er opptekne av i Senterpartiet, er å få ei oversikt over eingongskostnader og dei jamne kostnadene som omorganisering og privatisering av norsk jernbane har ført med seg, og vil føra med seg framover.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Alle de tallene ligger i St.prp. nr. 1, som er statsbudsjettet. Der har vi gitt en redegjørelse for de kostnadene som har vært, og som altså er på noen hundre millioner kroner. Men som jeg nevnte, bare det første året regner vi med at vi vil kunne ta ut gevinster som gjør at de pengene er innspart, og deretter er dette netto for staten når det gjelder å få mer igjen for pengene, og kjøpe mer jernbanetjenester. I mange år har en nettopp påpekt at en kunne få mye mer nytte av det jernbanesystemet vi har hvis en drev det mer effektivt, og hvis en samlet ansvar som har vært fordelt. Forrige regjering ville ikke gjøre noe med det, men et faglig råd som kom fra alle aktørene i jernbanesektoren, var at vi må omorganisere her, ikke fordi staten skal ta mindre ansvar, men vi skal samle ansvaret på et bedre sted, så en trenger færre folk for å gjøre en del av jobbene. Da kan vi ha mer penger til å betale lokførere, betale togpersonale, for å få flere avganger. Det er jo det som er suksesskriteriet her, at vi bruker mer penger, men får enda mer tjenester. Det er derfor vi har redusert vedlikeholdsetterslepet, som økte under forrige regjering. En brukte pengene feil.

Presidenten: Sverre Myrli – til oppfølgingsspørsmål.

Sverre Myrli (A) []: Det popper nå opp med nye enheter og selskaper innenfor jernbanen. En av de nye enhetene er foretaket med det enkle og greie navnet Jernbaneinfrastrukturforetaket Bane NOR SF. I statsbudsjettet skriver statsråden at bare i 2017 trengs det 35 nye administrative stillinger i Bane NOR. Samtidig varsler nå foretaket kutt i driften på en halv milliard kroner og muligens nedbemanning blant fotfolket. Dette er en rød tråd i regjeringens jernbanepolitikk: mer administrasjon, mindre ut til fotfolket. Det er ikke riktig det statsråden sier, at alle kostnadene forbundet med den såkalte jernbanereformen står i statsbudsjettet. Samme dag som statsbudsjettet ble lagt fram, tror jeg det var, sendte departementet ut en pressemelding hvor det står at det koster 400 mill. kr. Det er bare deler av kostnadene. Spørsmålet er, som fra tidligere talere: Hva koster det å gjennomføre den såkalte jernbanereformen rent administrativt? Da vil jeg ha kostnadene for Samferdselsdepartementet, Jernbanedirektoratet og Bane NOR.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: For å begynne med det enkleste først, for å vise litt hvor sleivete dette blir: Selskapet heter Bane NOR, det heter ikke Infrastrukturselskapet Bane NOR. Hvis vi skal diskutere dette, kan vi i hvert fall ha en litt konstruktiv tilnærming til det.

Det er riktig at noen stillinger blir det flere av i Bane NOR, rett og slett fordi en når en samler oppgaver som har vært spredt mange steder, ikke kan samle dem i et selskap som ikke skal ha noen som skal gjennomføre det. Men det er jo nettopp derfor en kan ha færre mellomledere i NSB, som gjør at NSB snakker om å spare en milliard kroner. Jeg synes faktisk det er fornuftig å bruke litt mer penger i Bane NOR for å kunne bruke mye mindre penger i NSB og allikevel få den samme oppgaven løst. NSB skal ikke kutte sitt tilbud som følge av at de kutter kostnader, de skal levere det samme som i dag mer effektivt, men med færre mellomledere. Da må vi se på totaliteten i jernbanesektoren. Under rød-grønn regjering forfalt jernbanen, etterslepet doblet seg på åtte år. Det sier seg selv at noe burde bli gjort med det. De rød-grønne evnet det ikke. Dagens regjering kutter forfall og må organisere det bedre.

Sverre Myrli (A) []: Totale kostnader?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: De har du i regjeringens statsbudsjett.

Presidenten: Abid Q. Raja – til oppfølgingsspørsmål.

Abid Q. Raja (V) []: Gjennomsnittlig frakter jernbanen cirka 200 000 passasjerer og 85 000 tonn daglig. Det er klart jernbanen er veldig viktig med hensyn til både transportbehov, sikkerhet og miljø. Derfor er en god organisering viktig, det at vi får mest mulig igjen for de offentlige pengene som vi bruker nettopp på jernbanen. Målet med jernbanereformen, som vi var med på å framforhandle sammen – særlig etter at ekspertgrupperapporten viste at her var det stort potensial for bedring – var nettopp å gjøre jernbanen mer kundeorientert og mer effektiv, at vi klarer å stake ut de lange linjene. Det skal bli bedre organisering mellom aktørene, og vi skal tilrettelegge for konkurranse. Målet har aldri vært konkurranse for konkurransens skyld. Målet er at man skal klare å lage et kundetilbud som er bra, og at vi får mest mulig igjen for pengene.

Mitt spørsmål til statsråden er: Når mener statsråden at vi vil se de største positive effektene av jernbanereformen, og hvilken av dem mener statsråden at det vil være?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Jernbanereformen består av mange deler. Den består av bedre organisering. Det er det som trådte i kraft fra 1. januar 2017. Det er åpenbart at Arbeiderpartiet og Senterpartiet er imot hver krone brukt på bedre organisering, de ville bare videreført dagens system inn i evigheten. Det er ingen god løsning. Det ville koste skjorta.

Men den viktigste delen av det vi, de fire borgerlige partiene, har gjort sammen på jernbane, er faktisk å snu trenden når det gjelder infrastrukturen. Mange kritiserer oss og sier at vi heller burde brukt mer penger på å bygge jernbane og vedlikeholde det vi har. Det er jeg helt enig i, og det er nettopp det våre fire partier har gjort. Under den forrige regjeringen doblet det samlede vedlikeholdsetterslepet seg. Da de tiltrådte i 2005, var samlet forfall på 9,5 mrd. kr, og da de gikk ut, etterlot de seg et forfall på nesten 19 mrd. kr. Den trenden har vi snudd. Nå er samlet forfall ned mot 16-tallet. Det er nettopp fordi vi har prioritert, nettopp fordi vi har klart å prioritere bevilgninger, men vi har også gjort den tøffe jobben med å organisere det bedre. Når aktørene sier at her vil vi kunne drive mer effektivt når organisasjonen har fått satt seg, synes jeg det er verdt å lytte til.

Presidenten: Heikki Eidsvoll Holmås – til oppfølgingsspørsmål.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Jeg gir samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen én sjanse til, selv om ingenting tilsier at han fortjener det.

For NSB-ansatte er det store spørsmålet om de får beholde retten til AFP. De som er over 55 år og ansatt i NSB, og som må gå over til vinneren av anbud, vil ikke få opptjene rett til AFP om det ikke garanteres for fra tidligere arbeidsgiver, hvilket betyr NSB og staten.

Kan Solvik-Olsen garantere at han vil sikre alle NSB-ansatte over 55 år rett til AFP dersom de må bytte arbeidsgiver, dersom man anbudsutsetter NSB? Til nå har han nemlig unnveket å svare på det spørsmålet hver gang jeg har stilt det.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Det er ikke riktig, det som er påstanden her. Jeg har sagt mange ganger i Stortinget, og ikke minst mange ganger i den offentlige debatten, at vi gjennomfører ikke denne reformen for å ta pensjonen til folk. Vi skal finne en løsning på dette. Det har jeg sagt. Det er min intensjon. I det ligger svaret at vi skal ivareta dette. Jeg kan ikke forstå at det er så vanskelig å forstå det. Men det som er viktig for meg, er at vi skal sørge for at norsk jernbane er enda mer attraktiv å jobbe i framover. Da kan en ikke underbetale folk. Da kan en ikke ta pensjonen. Da skal en ivareta dem rett og slett fordi en trenger kompetente folk videre i jernbanen. Det er det vi skal ha. Så står representanten Eidsvoll Holmås her og rister på hodet. Det er mulig fordi han er imot hele reformen, men vi ser at det er mange gevinster med den, og vi kan glede oss over at med borgerlig flertall bruker vi 7 mrd. kr mer på å bygge jernbane i 2017 enn det Eidsvoll Holmås klarte i 2013. En må gjerne være misfornøyd med at en selv ikke sitter i regjering, men ønsker en en sterkere jernbane, må en stemme på et av de borgerlige partiene i 2017.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Pål Farstad (V) []: Spørsmålet mitt går til næringsministeren.

Vi har behov for å skape nye bedrifter og nye arbeidsplasser. Dette gjelder generelt for landet, og ikke minst gjelder det for mitt hjemområde på Møre. Her er det store muligheter bl.a. knyttet til det marine og maritime, i tillegg til andre bransjer. Det er derfor gledelig at regjeringen i går la fram en ny havstrategi. Jeg ser fram til konkretiseringen av denne strategien og forventer at den vil legge grunnlag for mye god næringsutvikling.

En viktig faktor for å komme i gang med nye bedrifter er tilgang på kapital. Her må det gjøres mer, virkelig. Venstre har foreslått å opprette en KapitalFUNN-ordning. Dette har vi fått regjeringen med på, og vi er glad for det. Det som gjenstår nå, er å utforme detaljene i hvordan KapitalFUNN-ordningen skal virke i praksis. Vi legger til grunn at denne ordningen er på plass i forbindelse med revidert budsjett nå i vår.

Kan næringsministeren bekrefte overfor Stortinget at ordningen som Venstre har etterspurt og fått gjennomslag for, nå blir innført? Og hvordan tenker statsråden at ordningen skal være innrettet?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er veldig glad for at regjeringen sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti i Stortinget har forsterket gründerpolitikken i Norge. Det var på høy tid. Vi la fram en gründerplan i oktober 2015, som la grunnlaget for en felles gründerpolitikk. Det handler om kapital i tidlig fase. Det handler om kunnskap. Det handler om å ha en kultur for gründerskap. Vi har sett hvor ekstremt sårbare vi er når vår største næring, oljenæringen, får plutselig og dramatisk prisfall, med de konsekvenser det får for kostnadskutt og nedbemanninger. Det må vi møte med å skaffe oss flere bein å stå på. Da trenger vi gode gründere. Venstre har i aller høyeste grad bidratt til at gründerpolitikken er fulgt opp i de ulike statsbudsjett, slik at vi nå har på plass et godt grunnlag for å være gründer i Norge.

Jeg er også glad for å se at politikk faktisk virker. I fjor så vi et rekordstort antall mennesker starte sin egen bedrift. Det tyder på at veldig mange kloke hoder som har opplevd f.eks. å miste jobben, benytter mulighetene som vi nå har gjennom Innovasjon Norge – spesielt ordningene der, men også Forskningsrådet – til å etablere og skape egen bedrift.

Så er det riktig at Venstre har foreslått og fått gjennomslag for å etablere en KapitalFUNN-ordning. Jeg mener det er en veldig god idé. Vi trenger incitamenter til at flere investerer i gründerbedrifter. Det er en ordning som er til behandling i Finansdepartementet – dette er jo en ordning som handler om skatteincentiver – så jeg kan ikke svare på hvor den ligger, og hvordan den utformes. Det er det finansministeren som kommer tilbake til Stortinget med.

Pål Farstad (V) []: Jeg takker for svaret. Mange starter bedrifter, men vi trenger flere som gjør det. Som litt hjelp for statsråden i det videre arbeid sammen med Finansdepartementet vil jeg nevne at et av landene vi i Venstre henter inspirasjon fra om dette temaet, er Storbritannia. Der får investorer 50 pst. skattereduksjon når de investerer i nye bedrifter. Det er et kraftig incitament til å styre investeringer inn i nye bedrifter. Det synes Venstre er meget fornuftig. Venstre mener derfor det er hensiktsmessig å legge opp til en ordning som gir så sterke incitament som det som er nevnt her. Venstre ønsker en ordning som ligger i nærheten av det Storbritannia har i sin ordning, altså nærmere 50 pst. Kan næringsministeren forsikre Venstre om at incitamentene i denne ordningen blir tilstrekkelig, slik at ordningen får den ønskede effekt?

Statsråd Monica Mæland []: Det er vårt mål å oppfylle Stortingets vedtak, som jeg har sagt tidligere i dag, det skulle bare mangle. Men innretning og utforming av ordningen må finansministeren svare på, og så skal jeg hjertens gjerne overbringe Venstres ønsker for utforming av ordningen. Det jeg er enig i, er at vi også må se på skatteincentiver, vi må se på opsjoner, vi må se på andre deler av gründerpolitikken for å få flere til å investere i gründerbedrifter. Vi trenger flere bedrifter, vi trenger bedrifter som kan vokse i Norge. Da må vi ta i bruk de verktøy vi har, og da er skattepolitikken veldig viktig.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Terje Breivik.

Terje Breivik (V) []: Å bruka skatteincitament som kapitalfond er eit målretta tiltak for å svara på ein av dei store flaskehalsane nystarta bedrifter møter – tilgang på risikokapital. At ministeren ikkje kan svara om tiltak som medfører skatteendringar, har eg ei viss forståing for, men Venstre har sjølvsagt fleire tiltak me har ambisjonar om å få regjeringspartia med på for å få private investorar på banen i denne såkalla dødens dal. Eitt slikt tiltak er ei førehandsgodkjenning av investorar og/eller nystarta bedrifter. Viss ein førehandsgodkjend investor, som både har tilgang på kapital og forretningsmessig kompetanse godkjend av Innovasjon Noreg, investerer i ei nystarta verksemd, kvitterer Innovasjon Noreg ut den same summen til gründerverksemdene utan krav til søknad eller anna byråkrati. Eg reknar med at ministeren på bakgrunn av at ho no sjølv sa at ho var interessert i andre ordningar, bidreg til at stortingsgruppene til regjeringspartia vert med på å få utgreidd og effektuert eit slikt verkemiddel når Venstre legg dette på bordet.

Statsråd Monica Mæland []: Vi har gjennom disse tre og et halvt årene fått på plass en rekke viktige ordninger. Vi har styrket etablerertilskudd, vi har styrket etablererlån gjennom Innovasjon Norge, og vi har rullet ut såkornfond. Noe av det siste vi rullet ut, var et presåkornfond. Det er veldig kjekt å få tilbakemelding om at tegningen fra de private – for det har vært noe av utfordringen – er tre ganger så stor som det offentlige bidraget. Det betyr at når det offentlige bidrar med én sum penger, kommer de private på banen.

Vi leter hele tiden etter gode, målrettede virkemidler for å få opp investeringene i tidlig fase, spesielt i vekstfasen, i «dødens dal», som representanten ganske riktig kaller det, og vi har invitert – og jeg bruker mye tid på å møte – gründere og investorer for å få innspill. Dette forslaget til Venstre skal vi selvfølgelig også diskutere på en grundig og god måte. Som sagt handler det om å innrette virkemidlene. Jeg tror ikke vi nødvendigvis mangler virkemidler, men vi må innrette disse slik at de faktisk treffer.

Presidenten: Else-May Botten – til oppfølgingsspørsmål.

Else-May Botten (A) []: Jeg merket meg at statsråden ikke svarte når det gjaldt skatteincentiv, men jeg tenker det kan være like viktig å snakke om tilgang på kompetanse, for det er helt avgjørende for at nye selskap skal lykkes. I 2014 sa en rapport som regjeringen selv hadde bestilt, at én av fire IT-jobber kom til å stå ledig i 2030. Abelia har sagt at regjeringen styrer mot kritisk kompetansemangel. For litt siden kunne vi lese følgende overskrift på Digi.no.:

«Sliter med å finne nok utviklere. Det kan tvinge «årets startup» ut av Norge».

Saken gjelder Xeneta, som i snart et år har søkt etter utviklere. Denne regjeringen har ikke foreslått en eneste IKT-studieplass, alt har blitt tvunget igjennom i forliket på Stortinget. Har ikke statsråden fått gjennomslag i sin egen regjering, eller forstår hun ikke hvor viktig teknologikompetanse er for å utvikle framtidens jobber?

Statsråd Monica Mæland []: Når man velger å stille spørsmål om skatt til andre enn finansministeren, får man selvfølgelig ikke svar. Når man velger å stille utdanningsspørsmål til næringsministeren, bør man heller rette det til kunnskapsministeren.

Vi har hatt en kraftsatsing på forskning og høyere utdanning. Det har aldri vært brukt mer penger og en større andel av BNP. Det er også tilbakemeldingen vi får fra forskning og høyere utdanning. Vi har styrket grunnskolen, vi har styrket realfagene, vi har styrket lærlingordningen. Vi har styrket hele utdanningsløpet i Norge gjennom de årene vi har sittet i regjering, og det er selvfølgelig alfa og omega.

Det rulles også ut et eget såkornfond for IKT-næringen, nettopp for å få flere gründere knyttet til denne næringen. Vi er verdensledende på deler av tech-løsningene, f.eks. knyttet til Finntech. Vi har veldig mange veldig dyktige miljøer. Det skal vi selvfølgelig bygge videre på.

Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Verden er i endring. Det er ikke tvil om at vi trenger de gode ideene – og menneskene som tør å satse på dem. Vi trenger gründere som er kreative og løsningsorienterte, og som ikke gir seg før en idé blir virkelighet. Norge har mange av dem, men vi trenger flere. Derfor er spørsmålet fra representanten Farstad om KapitalFUNN viktig. Men Norge er også et langstrakt land, med mange ulike ressurser. Det er viktig at vi skaper arbeidsplasser og legger til rette for gründerskap som også tar i bruk lokal kunnskap og utnytter de lokale og regionale fortrinnene, for jeg tror at i møte mellom lokalkunnskap om lokale fortrinn og gründernes kreative hode, kan de gode ideene virkelig komme fram.

I dag har regionreformen blitt presentert her ute. Nå vet vi hvordan regionene skal se ut i framtiden. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil statsråden gjøre for å legge til rette for at gründerne kan ta vare på og bruke de regionale fortrinnene som vi har?

Statsråd Monica Mæland []: Det tror jeg gründerne gjør. Man ser fantastisk mange eksempler på – f.eks. innenfor reiselivsnæringen – gründere i hele landet. Gründere er like vanlig i byene som i distriktene. Det er ikke slik at man må bo i en by for å være en vellykket gründer. Tvert imot er det regjeringen har gjort for å bredde ordningene som vi har i Innovasjon Norge, som vi har i Forskningsrådet, veldig viktig. Man skal ikke måtte ha en merkelapp knyttet til et universitet eller en by for å få tilgang til viktige ordninger i Forskningsrådet og i Innovasjon Norge. Man kan få tilskudd enten man bor i Alta, i Arendal eller i Oslo. Det skal ikke være ekskluderende om man bor i distriktene, eller om man bor i byene.

Jeg tror det viktigste vi kan gjøre, er å ha gode virkemidler. Det har vi, vi har økt satsingene med 3 mrd. kr i denne regjeringens periode. Jeg møter nå rekordmange som benytter seg av den tiden vi er i, og av de mulighetene man kan få, til å skape sin egen bedrift innenfor det området man selv er god på, og som veldig ofte er knyttet til det geografiske stedet.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Vi venter i spenning på hva som kommer til å skje når det gjelder KapitalFUNN i revidert nasjonalbudsjett – både om det blir noe, og hvor stor en eventuell ordning blir.

Bedriftsetablerere og gründere i distriktene er spesielt sårbare når det gjelder muligheten til å opprette og utvikle egen bedrift. De har vært sårbare på særlig to punkter i den siste perioden. Det ene er at denne regjeringen regelrett har rasert en del ordninger som har fungert veldig godt overfor bedriftsetablerere og gründere i distriktene, nemlig de regionale utviklingsmidlene som ble tildelt fra fylkene til bedrifter og gründere i hele landet. Det andre er at regjeringen i år etter år også har redusert ordningen med bredbånd, og at vi i realiteten i dag når det gjelder høyhastighetsbredbånd, har et geografisk digitalt klasseskille, som er et stort problem også for næringsaktører. Det er mange generelle virkemidler. Jeg skjønner at det er Alta og Arendal som defineres som distrikter i statsrådens øyne, men spørsmålet er: Hvorfor velger regjeringen å ødelegge incitament som er spesielt rettet mot distriktene? Hvorfor velger de heller ikke å prøve å oppheve det klasseskillet som er i ferd med å utvikle seg når det gjelder bredbåndstilgang?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er veldig glad for at de rød-grønne partiene nå også er for skatteincentiver. Det var ikke noe som sto på dagsordenen i de åtte årene de styrte Norge.

Når det gjelder de løsningene vi har valgt, handler det om nettopp å ta hele landet i bruk. Jeg har vært opptatt av å ha virkemidler som treffer. Derfor har vi – i motsetning til dem før oss – gjennomført en ganske grundig analyse av hvilke ordninger som gir innovasjon, som gir verdiskaping. Det er dessverre slik at de midlene representanten viser til, ikke hadde den effekten man skulle ønske seg. Det er ikke slik at de har god innovasjonseffekt. Da bør vi gjøre ting annerledes, og det gjør vi når vi styrker ordninger i Innovasjon Norge og i Forskningsrådet. SkatteFUNN er den mest vellykkede ordningen vi har. Den treffer alle bedrifter – små og store – i absolutt hele landet.

Vi bør bruke mer penger på det som virker, og mindre på det som ikke virker.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Statsråden kan eigentleg berre kome tilbake.

Omsider kom regjeringas strategi for havrommet, som det har vore så mykje snakk om dei siste fire åra. Etter å ha lese han: Det startar veldig bra. Her blir det vist til havets betyding for utviklinga av det moderne Noreg, utviklinga av Trondheim og Bergen ved hjelp av det rike fisket langs kysten og betydinga dette hadde for utvikling av dei maritime næringane og vidare for offshore og petroleumsverksemd.

Men der regjeringa tydelegvis har forstått kor viktige fiskeria har vore, har dei tydelegvis ikkje forstått kor viktige dei framleis er, for i havstrategien blir havet framstilt som eit drøymande teater, kor det spesielt blir gitt plass til dei største aktørane sine draumar om havet. Her blir havet betrakta som ei endeløyse, der alle sine draumar kan bli oppfylte, der reelle konfliktar blir skyvde under teppet, og der regjeringa heiar på olje og gass, mineralnæring og havbruk. Fiskarane, kystsamfunna og det levande livet i havet, som er utgangspunktet for at Noreg er best på havet, blir gitt liten plass. Det er som om kystfolket har blitt dei brysame, dei som står i vegen for framsteget. No skal havet ryddast for andre, aller mest petroleum, mineral og havbruk.

For å illustrere det heile: Ordet «petroleum» blir nemnt i strategien heile 90 gonger. Ordet «fiskeri» blir nemnt 18 gonger. Ordet «mineral» blir – til samanlikning – nemnt 29 gonger. Ordet «fiskar» blir ikkje nemnt ein einaste gong i regjeringas havstrategi. Det er på ein eller annan måte eit historisk sus over ein sånn prestasjon.

Så mitt spørsmål til ministeren er: Kva er grunnen til at havstrategien handlar meir om det som ligg under havet, enn om det livet som lever i det?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg konstaterer at de negative meldingene som har kommet etter at regjeringen la fram sin havstrategi i går, har kommet fra Arbeiderpartiet og SV. La meg si at jeg ble vel ikke veldig forundret.

Noen har også fått det for seg at denne har vi brukt lang tid på. Det er gått knapt ni måneder siden vi arrangerte en stor havkonferanse i Bergen, 30. mai i fjor, hvor vi sa at vi skulle sette i gang arbeidet med en havstrategi – det blir altså ni måneder. De månedene har vi brukt til å reise rundt og få innspill fra dem som jobber i havnæringene. Det er altså 250 000 nordmenn som går på jobb hver dag i havnæringene, og det har vært viktig for oss ikke å lage et skrivebordsprodukt, men lage et produkt som næringene, bedriftene, forskerne, organisasjonene og institusjonene kjenner seg igjen i. Vi har fått over 300 innspill. Dem har vi samlet i strategien, med 95 oppfølgingspunkter.

Jeg kan forsikre representanten om at da jeg i går innledet og presenterte havstrategien i Bergen, sa jeg, som det første og viktigste, at i grunnen handler vår veldig stolte historie når det gjelder det som befinner seg på, i og under havet, om mennesker. Det handler om dyktige fiskere, dyktige sjøfolk, dyktige forskere og dyktige ingeniører. Det er mennesker som har brakt oss dit vi er, og det er mennesker som skal bringe oss videre.

Så har vi en rekke oppfølgingstiltak på de ulike områdene, og det handler om å benytte de fantastiske mulighetene som finnes på, i og under havet, til å skape nye arbeidsplasser.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil gratulere statsråden med å vere den første som nemner ordet «fisker» i forbindelse med den framlagde havstrategien offisielt her på Stortinget. La meg tillate meg å invitere opp Solvik-Olsen for å illustrere eit anna poeng som går på det same, for havstrategi betyr lite utan hamner. Trass i store ord om havrom kuttar regjeringa i satsinga på fiskerihamner; berre 86 pst. av tiltaka i dagens NTP blir gjennomført. På den statlege investeringssida blir berre Båtsfjord og Mehamn finansiert i år. Gjerdsvika, Breivikbotn, Fosnavåg, Årviksand, Vannavalen og Kamøyvær er i det blå.

Når det gjeld hamnetilskota til kommunane, er situasjonen endå meir prekær. Her er det søknader for til saman 400 mill. kr, mens potten er på berre 60. Gamvik, Vardø, Karlsøy – 45 søknader står i kø. Så korleis kan ein seie at ein satsar på havet, sjømat og kysten, og så kutter ein i hamnene?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: La oss være klar over hva vi sammenligner med. Hvis en sammenligner med hvor mange kroner dagens regjering bruker på dette sammenlignet med forrige regjering, bruker vi faktisk mer penger langs kysten enn forrige regjering gjorde, det brukes mer penger. Så er det riktig at det var planer om enda litt mer, noe som gjør at innfrielsesprosenten blir mindre enn 100 pst. Men sammenligner man krone for krone – hvor mye bruker vi, hvor mye brukte SV – bruker vi faktisk mer.

Og når en framstiller en økning som et kutt, vil jeg minne om det som forrige statsminister, Stoltenberg, sa om at hvis man egentlig har lyst til å ta heisen til syvende etasje, men går av i femte etasje – og man gikk på i første etasje – så har man uansett kommet høyere opp, mens SV framstiller det som om man har tatt turen ned i kjelleren. Det er ikke riktig. Det er like lite riktig som når representanten Arnstad gir inntrykk av at det satses lite på bredbånd i distriktene. Nei, det satses mer målrettet i distriktene der behovet er, sånn som i Sogn og Fjordane, der satsingen er firedoblet. Men det er riktig at i bynære områder er det mindre penger til å subsidiere utbygging av fiber, for der tar markedet hånd om det selv. Det handler om å målrette innsatsen, og det gjør dagens regjering.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Oppfølgingsspørsmålet mitt går til Søviknes.

Stortingsflertallet har ved to anledninger vedtatt at regjeringen skal satse på havvind. Dessverre virker det som om regjeringen har gjort det til en del av sitt image å gi blaffen i Stortingets vedtak. Den 1. desember 2015 vedtok Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med energimeldingen legge frem en strategi som bidrar til realisering av demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind (…)».

Det gjorde ikke energimeldingen. Derfor gjorde Stortinget et nytt forsøk på vedtak, den 13. juni 2016:

«Stortinget ber regjeringen senest i 2017 sørge for en støtteordning til realisering av demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi.»

Det eneste som står i denne strategien som er lagt fram, er at regjeringen vil ta «sikte på å klargjøre» hvilke områder det kan være aktuelt å åpne for søknader om konsesjon på havvind. Dette er ikke i nærheten av å følge opp Stortingets vedtak, som regjeringens egne partier på Stortinget var med på, og derfor spør jeg: Har statsråden tenkt å gjøre en like dårlig jobb som sin forgjenger med å få bygget for havvind i Norge?

Presidenten: «Gi blaffen i» er ikke et parlamentarisk uttrykk.

Statsråd Terje Søviknes []: Regjeringen og min forgjenger har jobbet med det fornybare gjennom hele denne regjeringsperioden, og det kommer jeg også som statsråd til å gjøre.

Havvind er mulig i Norge. Vi har store vindressurser også til havs, men kostnadsbildet knyttet til havvind kontra vind fra land har foreløpig vist at det er bedre å utnytte vindressursene vi har på fastlandet. Derfor er det spennende å se den utbyggingen som nå skjer i Norge på vind, det begynner å bli konkurransedyktig, først og fremst med satsing på fastlandet.

Så ser vi at utviklingen går fort, kostnadene har falt med hensyn til både havvind og fastlandsvind, og jeg tenker at her må markedet virke. Vi kommer selvfølgelig tilbake til Stortinget når det gjelder de anmodningsvedtak som representanten refererte til. Vi er fortsatt bare i midten av februar når det gjelder 2017.

Presidenten: Else-May Botten – til neste oppfølgingsspørsmål.

Else-May Botten (A) []: Mitt spørsmål går til næringsministeren.

Havstrategien er et langt og – spør du meg – uferdig dokument med mange fine ord, men de av oss som har forventet en plan om høsting lenger ned i næringskjeden, kan lese at høstingspotensialet skal vurderes, at det eventuelt skal tilrettelegges for osv., og vi kan også lese at man skal følge nøye med på utviklingen i verftsindustrien, gjennomføre en utredning for et oppdatert kunnskapsgrunnlag osv.

Men dette handler også om folk, som næringsministeren selv sa. Mange har faktisk jobber knyttet til havrommet, så det er ikke bare teknikalitetene det er viktig å få på plass. Men da er det veldig rart å lese denne strategien, for lønns- og arbeidsvilkår er ikke nevnt i det hele tatt, og hvordan man skal bygge opp under for å sikre lønns- og arbeidsvilkårene for ansatte på norsk sokkel bl.a. Hvorfor har ikke statsråden lagt inn føringer og et engasjement rundt dette?

Statsråd Monica Mæland []: Som sagt registrerer jeg at Arbeiderpartiet og SV er kritiske til meldingen – det er ikke veldig overraskende. Det som er veldig mye viktigere for regjeringen, er at Havforskningsinstituttet, NHO, Universitetet i Bergen, Rederiforbundet, Norsk Industri, Kongsberg Gruppen og Ulstein-gruppen er veldig fornøyd med meldingen. Det er de som jobber i disse næringene, de som kjenner næringene, og det er de som kjenner utfordringspotensialet i næringene.

Når representanten viser til lønns- og arbeidsspørsmål, må jeg minne om at vi la fram en maritim strategi i mai 2015, hvor disse spørsmålene er behørig gjennomgått, og det skal vedkommende også behørig tilbake til i dagens ordinære spørretime.

Dette er en strategi som for første gang samler norsk havpolitikk. Over 250 000 mennesker jobber innenfor havnæringene, vi har et fantastisk potensial for å skaffe verden mat, medisiner, mineraler, nye transportløsninger. Det potensialet har vi tenkt å hente ut. Da må man først og fremst bygge på kunnskap, og man må først og fremst skaffe seg mer kunnskap om det som foreligger av muligheter.

Presidenten: Pål Farstad – til oppfølgingsspørsmål.

Pål Farstad (V) []: Jeg er glad for at en havstrategi er på plass – la det være sagt. Men en av de viktigste forutsetningene og egentlig også utfordringene for å kunne kalle oss en havnasjon er at vi skjøtter vårt hav med tanke på fornybare ressurser, fisk og andre marine ressurser, altså det som er i havet, og at vi sørger for reint hav. Det gjør vi ikke ved å ta sjansen på f.eks. sjødeponi av gruveavfall. Hva tenker statsråden om det? Hvordan tenker statsråden at vi framstår overfor våre markeder for f.eks. sjømat i et slikt perspektiv? Jeg tar da utgangspunkt i sjødeponi av mineraler?

Statsråd Monica Mæland []: Uten å gå inn på enkeltsakene her, for det tilligger ikke mitt departement å ha ansvaret for, mener jeg at de avgjørelsene er basert på kunnskap, og det er kunnskap som har brakt oss dit vi er i dag, og det er kunnskap som skal bringe oss videre.

Vi har også fattet noen avgjørelser basert på veldig grundige vurderinger av dem som har den faglige ballasten for å kunne treffe avgjørelser. Det har dannet grunnlag for regjeringens avgjørelser, og de mener jeg har vært helt riktig basert på den kunnskapen vi har.

Presidenten: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) []: Det er bra at vi har fått en havstrategi, og det er bekymringsfullt at den fortsatt er til de grader oljerelatert. Man kan diskutere hvorvidt oljeproduksjon har noe som helst med havet å gjøre, men i hovedsak er utfordringen: Hva er det vi skal leve av ved siden av og etter olja? Selv om man, som regjeringen, er av den oppfatning at oljevirksomheten vil vare lenge, hvilket jeg både håper og tror regjeringen tar feil i, så vil løsningen også for en oljevirksomhet som skal leve av en langt lavere oljepris enn det som er «break even» – Statoil opererer med 80 dollar som mål, i dag er prisen 55 – bli automatisering og kutt i arbeidsplasser.

Kan statsråden konkretisere hva som er målet for å produsere arbeidsplasser innen marine næringer utenom olje?

Statsråd Monica Mæland []: Det er egentlig veldig enkelt. Det er at de mulighetene vi har i et land som har seks ganger mer hav enn det har land, med en flere hundre år gammel historie, gir oss noen fantastiske muligheter til å skaffe nye arbeidsplasser, nye næringer. Det vi vet, og det OECD har anslått, er at 40 millioner mennesker globalt kommer til å være knyttet til havnæringene i 2030. Her må Norge ta ledelse. Vi har alle fortrinn, vi har mye teknologi spesielt innenfor petroleumssektoren, vi har mye teknologi vi har utviklet innenfor sjømat, fiske og oppdrett, og vi har mye teknologi innenfor det maritime. Den endringen maritim sektor har gått igjennom, fra seil til damp til nå høyteknologiske skip, har vært helt fantastisk. Så ja – automatisering, robotisering gir oss noen utfordringer, men det gir oss også fantastiske muligheter til å skape arbeidsplasser, og det er regjeringens mål med denne meldingen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Sverre Myrli (A) []: Spørsmålet mitt er til samferdselsministeren. I 2014 gikk NSB med 1,5 mrd. kr i overskudd og i 2015 med 1,3 mrd. kr i overskudd. Store beløp er ført tilbake til fellesskapet i form av utbytte de siste åra. Nå budsjetterer ikke regjeringen med utbytte fra NSB lenger, for NSB er ikke i stand til å levere det, som en følge av regjeringens vingeklipping av selskapet.

NSB mister nå togene sine til et nytt selskap, NSB mister verkstedene sine til et nytt selskap, NSB mister eiendommene sine, og NSB mister billettsystemet sitt. Dette er en villet politikk fra regjeringens side. Istedenfor å videreutvikle NSB ønsker regjeringen nå at kinesiske og andre utenlandske selskaper skal kjøre tog i Norge. Hadde en privat eier gjort slik med sine selskaper som staten og regjeringen gjør med sitt selskap NSB, hadde det blitt kalt slakt. Samferdselsministeren slakter nå NSB.

Spørsmålet mitt er til samferdselsministeren – og nå vil jeg ikke høre de vanlige frasene om jernbanereformen – som eier av selskapet NSB: Hva vil samferdselsministeren med NSB, og hva slags selskap er NSB om fem år?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Min målsetting er at NSB er det beste togselskapet i verden om fem år. De skal være best til å levere togtjenester: tog som går i rute, et attraktivt rutetilbud og attraktive tjenester om bord, sånn at flere og flere ønsker å reise med tog. Det er min visjon. Det vi nå gjør med NSB, sørger for at vi kan fokusere på hovedoppgavene til NSB, nemlig å kjøre tog og levere gode tjenester til sine reisende.

Den historien som representanten Myrli her forteller, har jo ingen relevans for det han skremmer med. Det er riktig at det har vært situasjoner der private aktører kjøper opp et selskap, splitter det opp og så selger det igjen. Men til alt vi gjør her: Det er den samme eieren av hele pakken. Forskjellen er bare at istedenfor at NSB også skal være et eiendomsselskap – ikke et togselskap, men et eiendomsselskap – så sier vi at det skal vi samle i Bane NOR, som skal ha nettopp eiendomsvirksomheten. Da forsvinner ikke overskuddet ut, det opprettholdes fortsatt. Det er bare det at forskjellen er at nå eies det fortsatt av Samferdselsdepartementet, så det å gi inntrykk av at en her privatiserer og mister noe, er bare tull. Det samme gjelder billettsystemet. Som jeg nevnte tidligere, er det ikke sånn at vi skiller ut billettsystemet og oppretter noe fra bunnen som aldri har eksistert, bare for å kvitte oss med det. Vi tar det jo inn som en del av det som Samferdselsdepartementet eier, for det skal ikke bare tjene NSB, det skal tjene hele kollektivsektoren. Det er med på å styrke Norge som et kollektivsamfunn når det gjelder å få flere til å reise med buss og tog, nettopp for at en skal slippe å ha mange ulike apper og mange ulike billettsystem.

De overskuddene som representanten Myrli snakker om, forsvinner ikke. Det er bare det at det overskuddet som ROM Eiendom har generert innenfor NSB, nå går over til Bane NOR, som staten fortsatt eier, og som jeg fortsatt er generalforsamling for. Så det er ingen forskjell her. Det er bare det at vi får bedre styring fordi vi får samlet all eiendom på ett sted, istedenfor at Jernbaneverket eide noe, NSB eide noe, og en hadde forskjellige folk som reiste rundt og kontrollerte det samme området. Nå er det én person som kontrollerer det samme området.

Sverre Myrli (A) []: Tanken med spørretimen er jo at stortingsrepresentantene skal stille spørsmål til regjeringsmedlemmene, og regjeringsmedlemmene skal svare fortrinnsvis på det stortingsrepresentantene stiller spørsmål om. Samferdselsministeren har i grunnen ikke svart på noe av det han har fått spørsmål om i dag, verken fra Navarsete, fra Odnes, fra Holmås eller fra meg. Spørsmålet mitt er igjen: Hva vil han med NSB? Hva slags selskap ser han for seg at NSB er om fem år?

Nå sa samferdselsministeren nylig at han ønsker at NSB skal kjøre tog. Hvorfor i all verden skriver samferdselsministeren da i stortingsmeldingen som danner grunnlaget for den politiske behandlingen av jernbanereformen, at han ønsker flere aktører innenfor jernbanesektoren? Han ønsker at flere enn NSB skal kjøre tog. Han ønsker å vingeklippe NSB. Han ønsker flere selskaper. Men nå sier han altså at han ønsker at NSB skal kjøre tog. Hvorfor setter han i gang jernbanereformen hvis han hadde ønsket at NSB skulle kjøre alle togene i Norge? Det er jo ikke riktig.

Jeg stiller spørsmålet igjen: Hva slags selskap ser samferdselsministeren for seg at NSB er om fem år?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Min visjon er like sterk nå som den var for 2 minutter siden: Jeg vil at NSB skal være det beste selskapet i verden til å drive tog, nettopp fordi det vil tåle å møte konkurranse.

Det er litt rart at da Arbeiderpartiet startet sin valgkamp i januar i Bergen, var det om bord på Bybanen. Hvem er det som driver Bybanen? Er det Bergen kommune? Er det NSB? Er det et statlig eid selskap? Nei, det er faktisk et franskeid selskap som heter Keolis. Det er jo litt rart at Arbeiderpartiet synes at Bybanen driver så fantastisk bra når det er et franskeid selskap som gjør det. Men troen på at NSB ikke skal kunne konkurrere mot dem i Norge, synes jeg vitner mer om at Arbeiderpartiet tror at utenlandske selskaper er bedre til å drive togtjenester i Norge enn norske selskaper. Jeg tror det motsatte. Jeg tror at når NSB klarer å vinne oppdrag i Sverige gjennom Tågkompaniet, skal de også klare å vinne oppdrag i Norge. Men jeg tror faktisk vi stimulerer dem gjennom konkurranse.

Vi ser at Nettbuss nå leverer sitt beste resultat noen gang. Nettbuss er eid av NSB-systemet og er eksponert for konkurranse. Og de har 7 pst. markedsandel i Sverige.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Kjell-Idar Juvik.

Kjell-Idar Juvik (A) []: I programutkastet til Fremskrittspartiet står det at NSB skal selges. Det er ikke noen ny politikk fra Fremskrittspartiet, som også har en ensidig tro på at privatisering er det eneste saliggjørende. Salg av NSB og fri konkurranse på sporet vil bidra til et svekket tilbud ikke minst ute i distriktene, og det vil kunne gi både et dyrere og et dårligere tilbud til de mange.

Statsråden har tidligere sagt at dagens regjering ikke har planer om å selge ut NSB. Men nå går vi mot et stortingsvalg, og det skal lages et nytt storting og en ny regjering. Derfor kunne det være interessant å høre om nestlederen i Fremskrittspartiet er enig i programutkastet til Fremskrittspartiet. Vil statsråden nå avklare en gang for alle om han vil fremme forslag om å privatisere NSB i framtida, i tråd med det han faktisk har gått til valg på?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: Arbeiderpartiet prøver dette mange ganger i stortingssalen, og jeg har sagt det hver gang at programbehandling i ett enkelt parti skjer ikke i stortingssalen, den skjer på landsmøtet.

Men la meg bare ta noen av påstandene som representanten Juvik kommer med, for de er ikke riktige. Jeg føler behov for å si at Arbeiderpartiet egentlig burde vært med på et seminar der vi hadde gått igjennom jernbanereformen, så de kunne sett hva det var, og ikke hva Arbeiderpartiet tror det er. For det er ikke sånn at det er NSB som definerer hva slags togtilbud det skal være i distriktene. Når representanten Juvik gir inntrykk av at jernbanereformen vil bety at NSB kan ha færre avganger i distriktene, er ikke det riktig, for det er staten som kjøper avgangene. Vi har sagt vi skal ha flere avganger, ikke færre. Det er flere avganger fra Oslo S nå, men det er også flere avganger i Trondheim, det er flere avganger på Jærbanen, det er flere avganger stort sett over hele landet, fordi dagens regjering bruker mer penger på å tilby togtjenester til folk. Der representanten Juviks regjering sørget for at jernbanen forfalt, sørger vi for at den både vedlikeholdes og går oftere. Det er jeg stolt av.

Presidenten: Heikki Eidsvoll Holmås – til oppfølgingsspørsmål.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: I stad sa Ketil Solvik-Olsen – og det kom også opp nå – at man ikke driver med denne jernbanereformen for å gi folk dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Det er med all respekt å undervurdere alle andre representanter som sitter her i Stortinget, og det er en beskrivelse av virkeligheten som ikke er presis. Alle vet jo at de private tariffavtalene som finnes innenfor transportordningen, er dårligere – særlig på pensjonsområdet – enn det offentlige tjenestepensjoner og NSB-ansattes pensjoner er. Setter man noe ut for konkurranse, er det all grunn til å tro at man får dårligere pensjonsvilkår. Derfor stiller jeg det samme spørsmålet som jeg har stilt to ganger tidligere i spørretimen, men ikke fått svar på: Kan statsråd Solvik-Olsen garanterer at han vil sikre alle NSB-ansatte over 55 år som må bytte arbeidsgiver dersom man anbudsutsetter NSB, en AFP-ordning?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen []: For ente gang i denne sal sier jeg at opptjente rettigheter er noe man har opptjent. Det er svaret på spørsmålet. Jeg forstår at Heikki Eidsvoll Holmås ikke vil akseptere det, men AFP-ordningen er en opptjent rettighet sånn sett.

Det er en ganske rar greie, for SV er med og styrer i en del byer rundt omkring, og SV har vært med på å styre dette landet. Det var konkurranse på gods, transport og jernbane da SV var i regjering. Nå er plutselig konkurranse fæle greier, men de praktiserte det selv. Det er konkurranse på flymarkedet, det er anbud på hvem som skal drive flytjenester i distriktene, det er anbud på busstjenester – noen av de største bussanbudene som bransjen nå går og venter på, er nettopp i Trondheim, der de rød-grønne styrer for ørtende året på rad. Det er litt rart hvis det er grusomt å ha konkurranse innenfor persontransport på jernbane, men det er helt greit innenfor godstransport, det er helt greit når det gjelder buss, ferge, hurtigbåt og fly. Jeg klarer ikke å forstå hva som er forskjellen på dette. SV forsvarer det på alle områder, men når det er én ting som endrer seg, er plutselig verden fæl. Jeg skal love representanten at vi lander godt på beina denne gangen også, og de reisende får et bedre tilbud med borgerlig regjering enn de fikk med sosialistisk regjering.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel