Sveinung Rotevatn (V) [11:34:00]: Eg takkar for svaret. Det er godt at statsråden seier han vil vere ein pådrivar, og dette idéheftet som det blir vist til, høyrest ut som ein god idé.

Så er det openbert at delingsøkonomien medfører ein del utfordringar, men også nye moglegheiter. Utfordringar er det jo mange som er opptekne av – statsråden nemnde nokre av dei. Eg er mest oppteken av å sjå moglegheitene, også moglegheitene innanfor sektoren som statsråden har ansvaret for. Eg les vel også rapporten til dette utvalet til regjeringa, som det blir vist til, slik at dei der i høgste grad legg vekt på moglegheitene.

Så er spørsmålet kva for oppgåver ein kan sjå for seg som i dag blir utførte, som kan skape rom for ny næringsverksemd. Eg tenkjer at det er mogleg å sjå for seg ei utvikling der iallfall ein del heimehjelpstenester kan bli supplerte eller bli erstatta av ulike delingsmodelløysingar, f.eks. tilbydarar av måltid, reinhald, transporttenester m.m. Er statsråden einig i at dette kan vere område og tenester som er aktuelle for det vi no snakkar om? Og ser han eventuelt andre område der delingsøkonomien kan spele ei nyttig rolle innanfor kommunal sektor?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:35:09]: Jeg er helt enig i at vi skal se etter mulighetene, og det er nok av dem som er opptatt av å tegne skremmebilder av hva som skjer. Samtidig må vi selvsagt være opptatt av å ivareta arbeidstakerrettigheter og også sikre skatteinntekter til det offentlige.

Men jeg er helt enig i at eldreomsorg er et område hvor det åpner seg nye muligheter. Jeg kjenner til en kommune som nå bruker et nettbrett for å handle matvarer. Det gjør bl.a. at hjemmehjelpen ikke bruker 30 minutter på å gå i butikken, men at den eldre og hjemmehjelpen sammen kan gå igjennom hva som skal handles, og så bringes matvarene hjem til den eldre som har behov. Det er et eksempel på hvordan hjemmehjelpen også kan få mer tid til andre og mer tid til dem man har ansvaret for. Jeg er overbevist om at ny teknologi kan gi mer verdighet og mer trygghet for eldre, og det vil også bidra til at vi kan gi mer omsorg til flere.

Sveinung Rotevatn (V) [11:36:16]: Eg takkar igjen for svaret og for eit godt eksempel.

I denne rapporten som spørsmålet tek utgangspunkt i, frå Vista Analyse, vektlegg ein at offentlege reguleringar kan vere ein av dei store usikkerheitsfaktorane for kor stort omfang delingsøkonomien kan få framover – jo meir regulering, jo mindre omfang er nok hovudregelen.

Den mest aktuelle problemstillinga vi står overfor, er jo knytt til lovlegheita av tenester som i større eller mindre grad er regulerte, f.eks. transporttenester og overnatting. Men utgangspunktet mitt for spørsmålet er å sjå på kva konsekvensar ein større delingsøkonomi kan ha på gründerskap og nye arbeidsplassar innanfor kommunale oppgåver. Og då er spørsmålet om statsråden i dag ser regelverk, lovkrav osv. som kan stå i vegen for å utvikle eit større mangfald, utan at han med det treng å gå inn for verken å styrkje eller fjerne dei.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:37:14]: Det finnes det helt sikkert mange eksempler på, fordi dagens regelverk og dagens lover er tilpasset en litt annen tid. Derfor er det viktig at vi som politikere må forstå hva som skjer, og vi ser nå at den teknologiske utviklingen går raskere og også bredere enn tidligere. Hvem hadde trodd for 10–15 år siden at det var en digital plattform som skulle utfordre taxinæringen eller hotellnæringen? Vi ser at dette skaper utfordringer, men jeg ser også at det ligger mange muligheter i det.

Vi går igjennom på flere områder også regelverket, for å tilpasse regelverket til en digital fremtid. Et område som jeg har ansvaret for, er plan og bygg, og når vi nå skal ha en digital plattform for byggesøknader, er det klart at hele regelverket også må tilpasses at det kan automatiseres og kan digitaliseres. Det betyr at regelendringene også må følge den teknologiske utviklingen som vi er inne i.

Karianne O. Tung (A) [11:48:40]: Strekningen Sluppen–Stavne ligger inne som et prosjekt i gjeldende NTP, som ble vedtatt under den rød-grønne regjeringen, og er således et prioritert prosjekt for Arbeiderpartiet. Det er Statens vegvesen i Midt-Norge som kontant vil avvente å inngå kontrakter for videre prosjektering og byggeplanlegging inntil Nasjonal transportplan er vedtatt. Og sist undertegnede sjekket, er det statsråden som er øverste leder av Statens vegvesen, og som også har anledning til å gi Statens vegvesen mulighet til å si til Miljøpakken at brua kan forskutteres. Nå hører jeg at statsråden ikke vil garantere for framtiden til brua. Det synes jeg er veldig synd at han ikke vil, for dette er den største flaskehalsen i Trondheim og har vært det i mange, mange år. Er det sånn at regjeringen nok en gang snur opp ned på lokale og regionale prioriteringer, og at Sluppen bru nå er sendt langt ut i framtiden, og ikke vil bli realisert?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:49:41]: Jeg tror en skal være arbeiderpartipolitiker for å klare å konkludere sånn ut fra det jeg sa, for det jeg sa, var at vi skal legge fram dette om kort tid. Da skal Stortinget gjøre prioriteringene og vedtakene, og da er det helt unaturlig at jeg står og lekker fra et dokument som en ikke engang har vedtatt. Det er noe annet å si at vi planlegger å skyve ut, og det er heller ikke det samme som å si at vi planlegger å vedta det nå. Det er rett og slett måten Nasjonal transportplan håndteres på. Det trodde jeg en representant som Tung visste, som selv har vært med i et parti som, inntil nylig, har lagt fram to nasjonale transportplaner.

Så er det litt interessant å høre at dette prosjektet, som de selv ikke la fram i første periode, nå angivelig skulle være byggeklart i tråd med de vedtak vi hadde. Nei, de føringene lå ikke der fra Arbeiderpartiet, og jeg minner om at Arbeiderpartiet bidro til å underfinansiere sin egen nasjonale transportplan så fort den ble lagt fram. Dagens regjering måtte øke veibevilgningene med over 1 mrd. kr for å sørge for at det var god framdrift på mange prosjekter, men Sluppen bru var ikke av de prosjektene som var prioritert fra Arbeiderpartiet med hensyn til å komme i gang nå. Vi er ikke engang ferdig med reguleringsplanen lokalt, og derfor er det ikke noen grunn til å si at en kunne satse på alt en gjorde nå.

Karianne O. Tung (A) [11:50:52]: Ifølge orienteringen som Miljøpakken har gitt til politikerne i Trondheim og til Statens vegvesen – også gitt av Statens vegvesen – sier Statens vegvesen at det ikke er reguleringsplanen som er forsinket, men det er Statens vegvesen selv som vil avvente å inngå kontrakter, nettopp på grunn av manglende signaler i forbindelse med NTP.

Så er det interessant at statsråden er mer opptatt av å snakke om representanten Tung enn av å snakke om Sluppen-brua. Men for å snakke om Sluppen-brua: Det er selvfølgelig en utfordring for prosjektet Sluppen–Stavne, som i mange andre veiprosjekter, at kostnadene i prosjektet øker. Kostnadene i prosjektet har gått fra 565 mill. kr til 935 mill. kr. Da lurer jeg på: Hva gjør statsråden for å sørge for at kostnadene i prosjektet kan gå ned, men at kvaliteten holdes på tilsvarende nivå som i det prosjektet som ligger nå?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:51:43]: Med fare for å gjenta meg selv påpeker jeg at inntil NTP er lagt fram, kommenterer vi verken bekreftende eller avkreftende til veiprosjekter. Så selv om jeg mistenker at representanten Tung nå planlegger å gå ut og komme med såkalte lekkasjer, er det ikke kommet noen lekkasjer. Det jeg har lagt vekt på i mitt svar, er at det skal brukes mer penger på å bygge vei enn noen gang før. Det betyr at alle veiprosjekter vil stå nærmere å kunne realiseres.

Men representanten Tung peker jo selv på noen faktorer her, nemlig at kostnadene har gått opp. Slike ting må en håndtere. Jeg minner om at reguleringsplanen ikke er ferdig ennå. Det er litt rart av representanten Tung å påstå at et veiprosjekt blir mange år forsinket, når reguleringsplanen ennå ikke er vedtatt, og NTP skal jo vedtas lenge før reguleringsplanen er klar. Da er det ikke en sammenheng mellom kritikken og fakta i saken.

Vi har gjort veldig mye for å prøve å få kontroll på kostnadsveksten. Blant annet har vi opprettet Nye Veier, som går kritisk inn i mange prosjekter for å se hvordan kostnadene kan gå ned. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet stort sett har protestert og stemt imot alle våre forslag til å redusere kostnader, mens de nå i Stortinget ber om å få lavere kostnader. Det henger ikke sammen.

Kåre Simensen (A) [11:55:44]: Svaret var som forventet. Jeg oppfatter det svaret dit hen at dette er Arbeiderpartiets skyld. Men folk – ikke vi i Arbeiderpartiet – er faktisk forbannet og frustrert over de forslagene som er kommet, og det ber jeg om respekt for. Vi i Arbeiderpartiet er folkevalgte, og vi målfører dette videre til departementet og andre som er med i beslutningsprosesser. Man har lukket ørene for å lytte til folk. Det synes jeg er politisk dårlig håndverk, og det er litt derfor spørsmålet reises i dag. Det å da snakke om at det er god kontakt mellom dem det gjelder – det er det slett ikke, nettopp på bakgrunn av frustrasjonen og forbannelsen fra dem som skal reise. Så det er ikke blitt veldig mye bedre flyruter, tvert imot, det er fortsatt dårligere forbindelser på mange områder. Blant annet er lørdagene nesten helt fri for fly i Nord-Norge, i hvert fall i Finnmark. Også da er det behov for å reise, men den muligheten er tatt bort gjennom den prosessen som nå har vært. Så det å da si at dette er bra, synes jeg er dårlig håndverk, for å si det rett ut.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:56:51]: La meg prøve å ta tiradene i tur og orden. Jeg pekte på at Arbeiderpartiet har hatt en kampanje internt i sitt parti for å lage mest mulig misnøye rundt flyrutetildelingen. Jeg har sett kopi av en e-post som ble sendt ut, mellom Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter. Ut og skyld på regjeringen, var budskapet. Og da sier jeg at jeg synes ikke det er konstruktivt. Hvis en mener at Widerøe kan levere et bedre flytilbud, må en kontakte Widerøe, som faktisk setter opp rutene. Vi har hatt klare krav til hvordan dette skal fungere. Det fungerte veldig godt i Sør-Norge, og der har jeg ikke registrert at Arbeiderpartiet har satt i gang en sånn kampanje. Det har vært mer misnøye i Nord-Norge.

Det som er poenget, er at da Widerøe kom med sitt første ruteforslag, var det mange negative tilbakemeldinger, men mye av dette er jo justert. Da er mitt spørsmål tilbake til representanten: Hvilke ruter er det nå han mener ikke er gode nok, i forhold til de endringene som Widerøe har foreslått?

Kåre Simensen (A) [11:57:50]: Jeg kan jo starte med lørdagsrutene. Ut fra det jeg har sett i den nye tabellen, er det to avganger i hele Finnmark: én til Alta og én til Hammerfest. Og det er faktisk behov for å reise internt i fylket på lørdager. En kan jo selv tenke seg, med utgangspunkt i været: Hvis det er dårlig og en har kommet seg til Alta, som er stamflyplass, på en fredag og flytilbudet er stengt, så må en sitte og vente til langt ut på søndag før neste fly går. Vi er gode til å vente – det er sant nok, og vi blir bare bedre – men jeg synes det er ganske interessant å høre på statsråden, at man liksom hele tiden fører dette inn mot Arbeiderpartiets misnøye. Det er faktisk folks misnøye, og jeg synes den respekten, gjennom det å lytte til folk, er totalt fraværende hos statsråden i dag.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:58:40]: Jeg har reist mer i Finnmark enn de fleste samferdselsministre før meg nettopp for å lytte til folk. Jeg har reist såpass mye i Nord-Norge at samferdselsråden i Troms mente jeg burde være mer i Oslo. Det syntes jeg var en ganske interessant kommentar da jeg kjørte E10 for en tid tilbake.

Men det er jo nettopp den runden som har vært mellom Widerøe og aktørene, som har vært viktig. Da snakker man jo direkte med leverandøren. Det er åpenbart at representanten Simensen ikke har fått med seg den runden, men det er der han burde kanalisere energien sin, for det er de som leverer dette. Widerøe har en minimumsbestilling, og den er stort sett den samme som da Arbeiderpartiet styrte. Og så har Widerøe hatt en del tilbud utover minimumsbestillingen, men der har det vært endringer. Noen steder er det mange flere avganger nå enn før. Andre steder er det færre, rett og slett fordi det ikke har vært nok passasjerer til å forsvare det. Men minimumskravene er stort sett de samme. Og da må en jo gå på dem som leverer tjenesten, og si at her er det et tilbud som Widerøe kunne fått mange reisende på, men som de i dag ikke dekker. Og da vet vi at Widerøe ville levere flere tjenester, for de er opptatt av å tjene penger og ha passasjerer.

Rigmor Aasrud (A) [12:03:41]: Jeg takker for så vidt statsråden for svaret. Jeg regner med at han er veldig glad for de 10 mill. kr som Stoltenberg-regjeringen bevilget i 2013 i Oppland for å øke dekningsgraden der. Det står i sterk kontrast til de 56 000 kr som har kommet i år. I tillegg hadde man muligheten til å bruke de regionale utviklingsmidlene som vi nå akkurat har hørt at kommunalministeren har sagt er kuttet. Det er bra at det skjer noe i Oppland også.

Det er områder i Gran og Jevnaker kommuner, som ligger rett ved E16, som ikke engang har mobildekning. Mitt spørsmål er: Er statsråden bekymret for at det er med på å hindre bosetting i kommuner som våre, og hva vil statsråden konkret gjøre med det?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:04:30]: Det er mulig jeg snakket for lenge, slik at noen av hovedargumentene forsvant i mengden av andre gode argumenter. Men ja, vi er opptatt av dette. Det var det jeg prøvde å ha som hovedmål å kommunisere, og at styrkingen av både fiber- og mobildekningen er mye bedre nå enn den var før. Hvis det var sånn at en hadde en veldig satsing under forrige regjering, og den har forsvunnet helt under dagens regjering, kunne jeg i hvert fall ha forstått argumentene til representanten Aasrud. Jeg minner om at i perioden 2011–2013 fikk Oppland 18,6 mill. kr til utbygging av fiber. I årene 2014–2016, en treårsperiode, det også, har de fått 26,7 mill. kr og altså fått en økning på 30–40 pst. i bevilgninger fra staten til dette, samtidig som vi har gjort det mer interessant for de kommersielle selskapene å investere i dette. Det er riktig at det er 9 pst. av fylket som ennå ikke har 4G-dekning, men det er 91 pst. som har det – i motsetning til da Aasrud var statsråd, da det var 9 pst. som hadde dekning, og 91 pst. som ikke hadde det, så sjansen for en god mobildekning er langt bedre nå, og stadig økende.

Rigmor Aasrud (A) [12:05:41]: Jeg skulle ønske at statsråden kunne bli med på et lite besøk til noen av dem som opplever å ikke engang kunne bruke mobiltelefonen sin i det daglige i såpass sentrale strøk som det vi bor i, så jeg inviterer gjerne statsråden med på en tur for å møte noen av de folkene som står der ute og ikke kan bruke mobil telekommunikasjon sånn som andre.

Et siste spørsmål til statsråd Solvik-Olsen. I det første budsjettet som ble lagt fram, kuttet man ganske betydelig i midlene til bredbånd, og da uttalte statsråden at statlige midler dekker over kostnadsdrivende graveregler. Er statsråden fortsatt enig i at de statlige midlene dekker over kostnadsdrivende graveregler, og hva har statsråden gjort for å endre reglene?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:06:36]: Jeg skal ta det i tur og orden her også.

Ja, jeg er gjerne med og møter folk som bor langs veiene i Norge. Jeg kan si med hånda på hjertet at jeg har kjørt E6 fra Svinesund til Kirkenes, og jeg har kjørt E16 fra ende til ende nettopp for å oppleve hvordan mobildekningen er, hvordan folk som bor langs veiene, har det, og hvordan transportnæringen har det. Jeg tror jeg har snakket med mange av disse allerede. Men det er helt riktig: Representanten Aasrud kan ta meg med til folk som har dårlig mobildekning, men poenget er at det bare er en tiendedel så mange som har dårlig mobildekning nå, som da Aasrud selv satt i regjering. Det er jo et tegn på at vi håndterer utfordringene, selv om vi ikke er i mål. Hvis jeg hadde sagt at nå har vi gjort nok, nå gjør vi ikke mer, hadde jeg forstått kritikken, men når vi viser til at vi tvert imot har gjort mer enn det representanten Aasrud fikk til, så mener jeg at kritikken ikke er like berettiget. Men jeg skal ikke hvile på mine laurbær, jeg skal sørge for at vi jobber videre. Så minner jeg også om det tallet jeg nettopp ga: Vi gir mer penger i bredbåndsstøtte til Oppland nå enn Aasruds egen regjering gjorde – 18,6 kontra 26,2, og 26 er større enn 18.

Pål Farstad (V) [12:11:12]: Jeg takker for svaret. Både regjeringens politiske plattform og det statsråden her svarer, er gode tiltak som Venstre selvfølgelig støtter. Jeg har lyst til bare å understreke at en enklere hverdag for næringslivet generelt og for gründere og mindre bedrifter spesielt var nettopp en av hovedgrunnene til at Venstre ønsket å skifte regjering i 2013.

Men vi er altså utålmodige. Statsråden har nevnt gode tiltak som Venstre absolutt støtter, men vi savner litt mer fart i arbeidet her. Derfor er oppfølgingsspørsmålet fra meg: Hva er det som gjør at vi skal tro at regjeringen nå vil holde et større tempo for å levere på disse områdene? Det står på handlekraft. Regjeringen har flertall med Venstre i Stortinget i alle disse sakene, så vi har makten til å gjøre noe hvis regjeringen virkelig har ambisjoner om større hastighet.

Statsråd Monica Mæland [12:12:25]: Når det gjelder de lavthengende fruktene som fikk stor oppmerksomhet da forenklingsarbeidet begynte, er det ikke farten og handlekraften det står på, men kanskje mer synligheten av de små og store tiltakene. Jeg tror at bedriftene merker dette. Jeg synes for så vidt det er veldig bra at man er utålmodig, og vi skal stå på, vi skal levere. Vi skal levere lister som viser hvilke tiltak som er gjennomført, og hvilke kostnadsbesparelser dette er for næringslivet. Vi skal levere det ved utgangen av året. Vi har lovet 15 mrd. kr i besparelser ved utgangen av dette året, og det er jeg optimistisk nok til å tro at vi skal greie.

Pål Farstad (V) [12:13:07]: Jeg takker igjen for svaret, selv om jeg fortsatt ikke er overbevist om tempoet, om handlekraften, om den egentlige viljen til å gå fort fram her. Jeg har lyst til å nevne et eksempel på noe vi har fått gjennomført sammen med regjeringen, og det er etablering av et norsk regelråd, etter svensk suksessmodell. I Sverige har Regelrådets arbeid medført flere milliarder kroner i sparte kostnader til unødvendige regelverk og rapportering for svensk næringsliv. Dette er fordi regjeringen har vært lydhør for Regelrådets vedtak og behov.

Jeg må si at den norske regjeringen virker langt mindre ivrig. For eksempel foreslo regjeringen å kutte bevilgningen til Regelrådet med nesten 20 pst. i deres fulle driftsår. Regjeringen sier altså i praksis at forenkling ikke er prioritert på dette området. Hvorfor er ikke Regelrådet og forenkling prioritert hos regjeringen – forenkling knyttet til Regelrådet?

Statsråd Monica Mæland [12:14:16]: Jeg er helt uenig i premissene. Regjeringen er i aller høyeste grad opptatt av forenkling, og vi gjennomfører forenklinger – 66 forenklinger og 7 mrd. kr i besparelser siden vi tiltrådte. Det er et betydelig arbeid som pågår hver eneste dag i mange departementer.

Når det gjelder Regelrådet, er det ikke riktig at vi kuttet i deres første driftsår. Hele poenget var at de ikke var i drift hele året. De ble etablert, og jeg er takknemlig for samarbeidet med Venstre og Kristelig Folkeparti for å få på plass et regelråd. Jeg tror at like viktig som å ta bort regler og forskrifter er det å sørge for at vi ikke innfører nye byrdefulle. Jeg har stor tro på Regelrådets arbeid. Vi har fått på plass et svært dyktig sekretariat og et svært dyktig styre for Regelrådet. Jeg hadde nylig møte med dem, og jeg ser veldig frem til å se på resultatene av deres arbeid.

Ketil Kjenseth (V) [12:18:40]: Takk til statsråden for et grundig svar og for å vise fram en rekke tiltak som regjeringa – med støtte fra Venstre – har fått til. Når jeg treffer gründere innenfor helse- og omsorgssektoren, peker de på SkatteFUNN og Innovasjon Norges virkemiddelapparat som særlig viktig for at de greier å holde hodet over vannet i en vanskelig startfase.

Men jeg er også opptatt av kommunenes kompetanse innen anskaffelser. Selv om en har hevet grensen for offentlige anskaffelser og anbudskravet fra 0,5 mill. kr til 1,1 mill. kr, er det fortsatt noe med hvilke krav en stiller, og hvilke prosesser en har for den anskaffelsen. Innovative offentlige anskaffelser har vært et program i regi av NHO og KS, og der så vi at det kom opp mange helseanskaffelser. Like fullt er dette preget av en offentlig sektor som har sitt rutinemessige arbeid å gjøre, men hva vil statsråden særlig gjøre for at kommunene skal styrke sin kompetanse – for å skape og bidra til flere kvinnelige helsegründere?

Statsråd Monica Mæland [12:19:50]: Jeg er veldig glad for spørsmålet.

Det offentlige anskaffelsesregelverket som trådte i kraft ved nyttår, med nye forskrifter, er det veldig viktig at vi får opp kunnskapen om. Difi bruker nå mange ressurser på å bidra til kunnskap ute i kommunene, i fylkene og i staten. Jeg sender i dag et brev til alle offentlige innkjøpere hvor jeg gjør oppmerksom på det nye regelverket, og oppfordrer til å sette seg inn i det.

Vi skal ha et regelverk som fremmer miljø, som fremmer lærlinger, og som fremmer innovasjon. Men da må man bruke regelverket og det gode handlingsrommet som er der. Så må vi sørge for at de som kjøper inn, ikke er mer opptatt av prosessen enn av det de skal kjøpe.

Jeg har et veldig godt håp om at vi skal se resultater av dette, men det fordrer at vi greier å være nok på tilbudssiden når det gjelder å bidra til opplæring i regelverket. Jeg har også god kontakt med KS om nettopp det og har bedt om tilbakemelding fra dem med ris og ros knyttet til regelverket.

Ketil Kjenseth (V) [12:20:57]: Takk for det.

Mitt neste oppfølgingsspørsmål er knyttet til klyngeprogrammet i Innovasjon Norge, der bl.a. Venstre fikk forhandlet inn 10 mill. kr for at helse skulle inkluderes i klyngeprogrammet. Jeg er nysgjerrig på om statsråden har noen videre ambisjoner for det klyngeprogrammet – 10 mill. kr er jo ikke altfor mye.

Så ser vi at kvinner er i ferd med å dominere forsknings- og utviklingssektoren også innenfor helsesektoren i Norge. Vi har etter hvert stor kunnskap å bidra med, men vi ser også at en del er opptatt av kvinnelige gründere, som kanskje er litt mer forsiktige, ikke tar så stor risiko og er opptatt av å ha et miljø rundt seg. I klyngene etterlyser mange en satsing på det, at det gir en anledning både for små og for store klynger, men det krever litt nettverkssamarbeid.

Kan statsråden si noe om hvorvidt 10 mill. kr er et riktig nivå, eller om hun har litt større ambisjoner for klyngeprogram innenfor helse de neste årene?

Statsråd Monica Mæland [12:22:00]: Jeg er veldig glad for muligheter til å få på plass en skikkelig helseklynge – jeg er i det hele tatt veldig optimistisk når jeg ser hvordan det gror fram ulike helserelaterte bedrifter. Det er veldig mange gründere innenfor dette feltet nå, og jeg tror det kommer flere.

Vi bruker veldig mange ressurser på helse i dette landet, men vi har for få bedrifter, vi har for få gründere, vi har for få arbeidsplasser knyttet til dette feltet. Vi har klyngeprosjektet, sammen med det faktum at vi nå greier å videreføre Oslo Cancer Cluster – de får bidrag til å fortsette sitt viktige arbeid. Vi har også fått på plass en ny stipendordning rettet inn mot masterstudenter. Dem vet vi det er flest kvinner av. De kan nå få 1 mill. kr for heller å bli gründere enn å søke seg en fast jobb. Jeg tror vi samlet sett nå har virkemidler som gjør at vi skal kunne se effekten. Men vi vet jo at også innenfor helsesektoren tar ting tid – og det tar kanskje lengre tid for denne sektoren enn for andre å få fram livskraftige selskaper.

Så tror jeg utfordringen vår blir å få selskapene til å vokse her i Norge.

Jan Bøhler (A) [12:26:30]: Jeg sier mange takk for et interessant svar fra statsråden, som viser engasjement i dette spørsmålet.

Statsråden er sikkert klar over at hittil i år i Oslo har vi hatt 23 dager med røde varsler, hvor én hovedgrunn er NO2. Jeg husker ikke sist det var så mange varsler i løpet av en så kort periode som fra november til nå i februar, så det er en alvorlig situasjon med henblikk på NO2. Det jeg er redd for, er at vi kan lure oss selv litt ved å satse så sterkt på innføring av biodrivstoff til særlig tungtransportnæringen, hvor det er vanskeligere å finne utslippsfrie bilmodeller, kjøretøy, at man kan ty til å innfase biodrivstoff, at det blir en miljøvennlig løsning. Da vil utslippene av NO2, som transportnæringen har en stor del av ansvaret for, ligge på et like høyt nivå i årene framover.

Jeg vil spørre statsråden om han er enig i faren for at det kan bli en sovepute.

Statsråd Vidar Helgesen [12:27:36]: I det store bildet er det mitt håp at biodrivstoff vil være et overgangsfenomen i veitrafikken, og at elektrifisering og hydrogen – ikke bare i personbilmarkedet, men også i varetransportmarkedet og i tungtransporten – kommer til å bli så lovende og ha så høy kapasitet og en slik pris at det kan være det bærende. Da får man også gjort noe med mye av luftforurensningsutfordringene, selv om også bildekk og veistøv kommer til å være en konsekvens av elbiltrafikk.

Jeg er opptatt av at de endringene vi nå står foran, den opptrappingsplanen vi nå står foran, skal konsekvensutredes, og den skal sendes på offentlig høring før vi gjennomfører den i forskrift. Dersom konsekvensutredningen viser at den økte innblandingen fører til vesentlige endringer i den lokale luftkvaliteten, må man vurdere hvilke konsekvenser det skal få. Jeg vil ikke spekulere i det nå. I tillegg arbeider vi med mange forskjellige andre tiltak rettet mot å bedre den lokale luftkvaliteten.

Jan Bøhler (A) [12:28:42]: Jeg takker for tilleggssvaret.

Selv om ikke parallellen er fullstendig, er jeg litt bekymret for at vi kan få en lignende utvikling som den vi så etter stimuleringen av diesel i 2007–2008, da de lokale NO2-utslippene økte kraftig. Det blir ikke helt parallelt, men her er jeg redd for at man vil kunne nærmest forsinke innføringen av de utslippsfrie modellene og lavutslippsmodellene innenfor særlig transportnæringen, fordi man velger å satse på biodrivstoff i årene framover, at det altså vil skje en forsinkelse av den teknologiutviklingen som også statsråden understreker er den mest ønskelige.

Jeg er glad for det statsråden sier om konsekvensutredning, at han ser alvoret i det lokale forurensningsperspektivet. Det blir også viktig for oss når det gjelder å kunne innfri kravene som ESA-domstolen har stilt til Norge.

Jeg vil gjerne spørre om når statsråden ser for seg at disse konsekvensutredningene vil foreligge.

Statsråd Vidar Helgesen [12:29:50]: Dette er en opptrappingsplan som skal gå frem til 2020 i første omgang, og det er en første opptrapping allerede i år. Vi arbeider med konsekvensutredning i vår, og det er Miljødirektoratet som er ansvarlig for den. Vi legger vekt på at den skal bli gjennomført i vår.

Vi må samtidig være oppmerksom på andre tiltak for å motvirke de akutte forurensningssituasjonene vi ser i Oslo og i andre storbyer. Der har kommunene muligheter til å sette inn ulike tiltak – dieselforbud i en sone, som har vært forsøkt i Oslo, datokjøring, som i Bergen, høyere bomsatser. Vi har også tiltak og virkemidler for å motvirke høye årsmiddelverdier av NO2. Det gjelder f.eks. permanente lavutslippssoner og forbud mot bestemte kjøretøy i en sone. Og så arbeider vi med flere virkemidler – miljødifferensiering av bompengesatsene, f.eks.

Kjersti Toppe (Sp) [12:34:32]: Gjennomsnittsbelegget i norske sjukehus i dag er på heile 93 pst. Det er 8 pst. over den internasjonalt anbefalte øvre grensa for kva som er forsvarleg. Vi har ei rekkje eksempel på sjukehus som over lengre tid har hatt over 100 pst. belegg. Vi har hatt eksempel på avdelingar som i periodar kan ha belegg på opp mot 120 pst. Vi har hatt dødsfall som fylkeslegen har sett i samanheng med det høge belegget. Ei ny tysk undersøking viser at når belegget vert over 92,5 pst., aukar dødelegheita signifikant.

Ser ikkje helseministeren alvoret i at ein planlegg nye sjukehus med høgt belegg, og i at det er ein stor grad av overbelegg på norske sjukehus i dag?

Statsråd Bent Høie [12:35:29]: Det er viktig med god dekning, og at de nye sykehusene planlegges for det som er framtidens behov. Men jeg mener at representanten Toppe har en veldig unyansert framstilling av både situasjonen og dette tallet.

For det første er ikke beleggsprosent en nasjonal kvalitetsindikator og er isolert sett ikke et godt mål på kvalitet. Når det gjelder de faglige anbefalingene om beleggsprosenter, vet jeg at Statens helsetilsyn i en rapport fra 2001 anbefalte et gjennomsnittlig belegg på 85 pst. for planlegging av drift ved avdelinger med en høy andel av øyeblikkelig hjelp-innleggelser. I tillegg anbefalte tilsynet et belegg opp mot 90–95 pst. ved avdelinger med hovedsakelig planlagt virksomhet.

I etterkant av denne rapporten har det skjedd endringer i behandlingsmetoder, bl.a. med mer bruk av dagkirurgi og utbygging av kommunale tilbud. I tillegg vil nye, moderne sykehus som nå planlegges, legge bedre til rette for andre løsninger, bl.a. gjennom ensengsrom.

Kjersti Toppe (Sp) [12:36:36]: Det er ei unøyaktigheit i svaret frå statsråden, for når OECD og Statistisk sentralbyrå snakkar om beleggsprosent, snakkar dei om gjennomsnittstal, og det er gjennomsnittstalet som er på 93 pst. i Noreg. Statsråden svarar at enkelte avdelingar har lågare belegg, og det er jo klart. Men vi snakkar om eit gjennomsnittstal, som statsråden ikkje vil halda seg til.

Statsråden viser til nokre eldre rapportar, men i nyare tid har Helsedirektoratet anbefalt dette. OECD-landa har eit gjennomsnitt på 85 pst. og har anbefalt sine land å ha ei tilsvarande grense for kva som er forsvarleg. Noreg er blant dei landa i Europa som har høgast beleggsprosent og kortast liggjetid.

Eg må igjen spørja: Er statsråden trygg på at tilbodet er forsvarleg når belegget i norske sjukehus skal vera så høgt?

Statsråd Bent Høie [12:37:41]: Representanten skaper i sitt innledende spørsmål et inntrykk av at sykehus i Helse Sør-Øst planlegges med 90 pst. belegg uansett. Det er ikke tilfellet. Som jeg sa, planlegger en nå nye sykehusbygg der en har en høy utnyttelsesgrad, men der dette er definert som 90 pst. ved ordinære senger, 80 pst. for observasjonsplasser og 75 pst. for pasienthotellsenger.

Representanten Toppe må også ta inn over seg at de nye sykehusene som bygges, bygges på en annen måte enn de gamle sykehusene. Blant annet innebærer det at en har ensengsrom, en helt annen mulighet for å skape pasientsikkerhet også med en høyere beleggsprosent, bl.a. gjennom at en ikke trenger å ta hensyn til om det er en mann eller en kvinne som blir lagt inn, og ved at en i mindre grad trenger å ta hensyn til smittsomme sykdommer, som en har store utfordringer med når en har sykehus der flere pasienter ligger på samme rom. Så det å sammenligne gamle sykehus med nye sykehus blir feil i denne sammenhengen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:40:50]: For alle som hørte på svaret, var det ikke noe svar. Mitt spørsmål gikk konkret på hvordan man her kunne ha rustet opp Kongsberg sykehus til å ta en del av oppgavene. Helse Sør-Øst har gitt beskjed til Vestre Viken om en stor reduksjon i sykehusarealet for nytt sykehus i Drammen for å få ned kostnadene. I den forbindelse er det laget en samlerapport, Optimalisering av nytt sykehus i Drammen, hvor det bl.a. står:

«Flytting av 20 % av elektiv ortopedisk virksomhet (inneliggende, dag og poliklinikk) vurderes.» Og videre: «Eventuell begrenset flytting av annen aktivitet», som er definert.

Det står i rapporten at 20 pst. av Drammens kapasitet når det gjelder ortopedi, er tilrådd flyttet til Kongsberg. Det står videre at arealer da må etableres annet sted fra Vestre Viken. Er statsråden enig i de føringene fra Helse Sør-Øst?

Statsråd Bent Høie [12:41:49]: Som representanten vel er klar over, er noe av bakgrunnen for det arbeidet som er gjort for å optimalisere utbyggingen i Drammen, nettopp basert på Vestre Vikens og Helse Sør-Østs ansvar for å sikre oppgraderingen av de andre sykehusene i Vestre Viken. Det handler både om de bygningsmessige forholdene og om å følge opp det som er en klar føring i Nasjonal helse- og sykehusplan, nemlig å bidra til at funksjoner legges til de mindre sykehusene for å sikre og trygge deres videre eksistens. Jeg opplever at det arbeidet som foregår i både Vestre Viken og Helse Sør-Øst, er i samsvar med dette.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:42:42]: Da kan vi jo gå tilbake til mitt opprinnelige spørsmål, hvor jeg spurte om Kongsberg – men for så vidt også Ringerike og Bærum – kan få tilført de nødvendige opprustningsmidler, slik at deres sengekapasitet og oppgaver kan utvides, for dermed å avlaste det nye sykehuset i Drammen. Har jeg forstått det riktig, at det jeg nå sa, også er statsrådens mening, at en har skalert ned sykehuset i Drammen for dermed å få flere senger og større aktivitet på de tre andre sykehusene?

Statsråd Bent Høie [12:43:16]: Slik jeg kjenner prosjektet knyttet til utviklingen av sykehustilbudet i Vestre Viken, baserer det seg også på en større utnyttelse av kapasiteten både i Bærum, på Kongsberg og på Hønefoss. Når det gjelder behovet for investeringsmidler, vil det være Helse Sør-Øst som fremmer eventuelle lånesøknader overfor Helse- og omsorgsdepartementet for prosjekter som har en kostnad på over 500 mill. kr, og prioriterer mellom de prosjektene. Prosjekter som har en kostnad under 500 mill. kr, er det helseforetakene selv som har et ansvar for å finansiere. Jeg tar ikke stilling til de prosjektene før de fremmes overfor departementet, og da vil det bli fremmet overfor Stortinget i budsjettproposisjonen, slik det er vanlig.

Martin Henriksen (A) [12:46:57]: Jeg takker for svaret.

Nå var ikke spørsmålet om statsråden eller regjeringa vurderer å flytte virksomhet fra Tromsø, men at en del av dette omorganiseringsprosjektet foreslår at hovedkontorene til Senter for IKT i utdanningen og Norgesuniversitetet ikke lenger skal ligge i Tromsø. Jeg setter pris på det statsråden sier om at man skal beholde miljøene i Tromsø, men det er klart at det man ofte ser, er en tendens til at der virksomheter har hovedkontor, også er der organisasjonen vokser – og ikke ute. Dette er en del av frykten når departementet nå har en omstilling på gang, og det diskuteres å slå sammen IKT-tjenester til en større enhet med hovedkontor et annet sted i landet.

Jeg vil da spørre statsråden om han kan gi en garanti for at Tromsø-kontorene til Senter for IKT i utdanningen og Norgesuniversitetet ikke får reduserte oppgaver og ikke får redusert antallet arbeidsplasser som resultat av omorganiseringen – kort sagt at de ikke skal bygges ned.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:48:05]: Som jeg sa i mitt svar, har det ikke vært aktuelt å vurdere å legge ned eller flytte ut noen av de to nevnte virksomhetene i Tromsø, snarere snakker vi om hvordan vi kan styrke og videreutvikle disse to virksomhetene.

Det gir heller ikke et helt presist inntrykk når man snakker om at hovedkontoret skal flyttes, for det er det ikke snakk om. Hvis vi skal ha et senter for IKT som i dag, vil hovedkontoret ligge i Tromsø – punktum. Men hvis vi ikke skal ha et eget senter for IKT, men det skal inn i en større virksomhet, f.eks. Utdanningsdirektoratet, betyr det at teknisk sett ligger hovedkontoret til Utdanningsdirektoratet i Oslo, men det betyr ikke, som jeg gjentar og understreker, at virksomheten i Tromsø skal nedbemannes, endres, svekkes. Den skal snarere styrkes og bygges ut. Det er rett og slett fordi et av målene våre med dette, ved siden av effektivitet og god bruk av skattebetalernes penger, er å flytte virksomhet ut av Oslo.

Martin Henriksen (A) [12:49:09]: Frykten er, som jeg sa, hva utviklingen vil være på sikt dersom hovedkontoret vil ligge et annet sted enn i Tromsø. Den erfaringen vi har nå – til tross for det statsråden sier om målet om å flytte arbeidsplasser ut av Oslo – er at vi ser at når statsadministrasjonen har økt, har Oslos andel av statsansatte totalt også økt. I perioden 2013–2016 har det blitt drøyt 9 000 nye statsansatte, hvis man holder Forsvaret unna, og nesten halvparten av dem har kommet i Oslo. Ifølge regjeringas egne tall, når man sier at man har flyttet ut 428 arbeidsplasser, er over halvparten, nesten 60 pst., av dem flyttet fra Oslo til Norges nest største, tredje største og fjerde største by – altså flytter man arbeidsplasser mellom de store byene. Det er ikke akkurat desentralisering.

Hvis man skal ta dette på alvor: Vil statsråden sørge for at hovedkontorer og fagmiljøer også innenfor hans felt blir lagt utenfor Oslo og de største byene?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:50:16]: For det første vil jeg tro at representanten Martin Henriksen, som nå stiller spørsmål om Tromsø, som jo er en av våre største byer, er interessert i at vi skal flytte kontorfunksjoner og arbeidsplasser også til andre av våre større byer. Det er også viktig fordi hvis vi skal desentralisere, må vi desentralisere og også bygge opp sterke eller enda sterkere regionsentre. Tromsø er, for å si det forsiktig, et sterkt og viktig regionsenter i nord; det er om noe en underdrivelse.

Vi kommer også i organiseringsprosessen vår til å vurdere å flytte ut hovedkontorfunksjoner, også i samarbeid med det prosjektet som Kommunaldepartementet har. Det må legges til steder hvor det er tilstrekkelige fagmiljøer for å kunne opprettholde det, men det behøver ikke alltid bety at det må ligge i Oslogryta. Det er et viktig mål, og jeg mener at denne regjeringen er mer ambisiøs og får også til mer enn tidligere regjeringer.

Else-May Botten (A) [12:54:54]: Jeg takker for svaret.

Det er sånn at utnyttelse av beiteressurser i distriktene bidrar til å opprettholde et aktivt landbruk og et levende kulturlandskap over hele landet. Derfor er det viktig at vi stimulerer til dette gjennom landbrukspolitikken. Forslaget i jordbruksmeldingen som statsråden nevnte, om å satse på utmarksbeite, høres i utgangspunktet veldig bra ut, men mange reagerer på at regjeringen vil flytte tilskuddene over fra tilskudd til beiting i kulturmark og innmark til utmark – med andre ord en omfordeling internt mellom disse tilskuddene. Ser statsråden at en så stivbent omlegging kan ramme områder som bl.a. Geiranger hardt, der landskapet vil gro igjen uten beiting?

Statsråd Terje Søviknes [12:55:43]: De ulike virkemidlene over jordbruksavtalen må ses i en sammenheng, og jeg nevnte noen av virkemidlene i stad.

Jeg kan ta en rask opplisting, som viser hvor mange muligheter det ligger for det lokale landbruket i denne regionen også, knyttet til å holde i hevd kulturlandskapet. På de særskilte virkemidlene har man både tilskuddene direkte til verdensarvområdene, man har tilskudd til utsiktsrydding, man har tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket, og man har spesielle miljøtiltak i jordbruket. I tillegg kommer de generelle virkemidlene som har et stort omfang, både de regionale miljøprogrammene, beitetilskuddet generelt og areal- og kulturlandskapstilskudd. Samlet sett gir dette et grunnlag for at man også i Geirangerfjorden og andre verdensarvområder kan ha et grunnlag for et aktivt jordbruk, som igjen gir grunnlag for at man kan ha en kobling mellom jordbruk og reiseliv.

Else-May Botten (A) [12:56:47]: Poenget må være at vi gjennom beitetilskuddene stimulerer til å ta i bruk ressursene som ellers ikke ville blitt utnyttet. Og det er trist å vite at kanskje den siste bonden takker for seg i Geiranger. Det er 750 cruiseanløp i løpet av et år der, i løpet av en sommer, og da vil det også bli totalt forandret det de skal forholde seg til framover.

Jeg er ikke helt overbevist om at svarene treffer når det gjelder det statsråden sier her. Jeg var på Stranda i lag med Bondelaget for en uke siden, og der var bekymringen stor når det gjelder dette temaet. Og jeg lurer jo på om statsråden deler denne bekymringen for hva slags utvikling vi vil få innenfor dette området som vi her snakker om?

Statsråd Terje Søviknes [12:57:38]: La meg minne om at for snart tre år siden fikk Storfjordens Venner Den nasjonale kulturlandskapsprisen for sin innsats for å ta vare på jordbrukets kulturlandskap i nettopp Geirangerfjorden. Kulturlandskapsprisen blir delt ut i et samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet og Norsk Kulturarv.

Jeg vil benytte anledningen til å gi honnør til det lokale engasjementet som er for ivaretakelse av jordbrukslandskapene rundt om i landet. En skal ikke i denne diskusjonen underslå at gjengroing av areal og vedlikehold av bygninger som går ut av drift, er en utfordring. Men dersom en tar i bruk de virkemidlene som jeg har referert til tidligere, og som er tilgjengelig på ulike nivåer i forvaltningen, vil en basert på både kunnskap, bevisstgjøring og målrettet innsats sammen med aktørene kunne bidra til at det flotte kulturlandskapet også i fjordene våre blir tilrettelagt for reiselivsnæringen.

Terje Aasland (A) [13:03:06]: Takk for svaret. Det jeg er spesielt opptatt av, og som er det interessante her, er konkret hvordan regjeringen har tenkt seg at denne ordningen skal fungere etter 2020 – om man faktisk har lagt inn en argumentasjon som underbygger at dagens ordning må videreføres, for dagens ordning er en vesentlig faktor for investeringer i norsk kraftforedlende industri. Vi vet utmerket godt at Hydro Karmøy-piloten i dag ikke hadde vært en realitet dersom ordningen hadde blitt svekket, slik bl.a. regjeringen foreslo høsten 2013 – til alles overraskelse.

Det er også slik at den 9. februar i år skrev NHO ved Kristin Skogen Lund i en veldig tydelig skriftlig henvendelse til statsråden at hun er bekymret over situasjonen, og understreket også at slik de forstår situasjonen – i likhet med oss – er det ikke utarbeidet en norsk posisjon fra norske myndigheter i de pågående og krevende diskusjonene om reformen av kvotehandelsregimet.

Jeg gjentar spørsmålet: Kan statsråden allerede nå ramme inn hvordan regjeringen har argumentert for å opprettholde en ordning etter 2020, og kan han garantere for at en ordning etter 2020 vil stå seg for norsk industri?

Statsråd Vidar Helgesen [13:04:35]: Som jeg var inne på i mitt første svar, har vi lagt vekt på at virkemidler for å redusere risikoen for karbonlekkasje er viktig. Jeg var også tydelig på det i møtet i november i Green Growth Group, som består av de mest fremoverlente klimalederne blant EUs medlemsland, at det er viktig med et spillerom for nasjonale tiltak også i perioden 2021–2030. Det er en posisjon som vi viderefører og fastholder. I det brevet vi har sendt til formannskapet nå, har vi lagt stor vekt på forutsigbarhet, og vi har også lagt vekt på at karbonlekkasjevirkemidlene må tilpasses en utvikling der medlemslandene tar strammere virkemidler i bruk for å redusere klimagassutslippene. Vi er nødt til å sikre incentiver til omstilling og lavutslippsutvikling her også.

Terje Aasland (A) [13:05:47]: På vegne av nesten 11 000 ansatte i kraftforedlende industri er jeg bekymret. Jeg er bekymret over det svaret som nå gis. Det er jo ikke sånn at det er virkemidlene som i utgangspunktet betyr noe. Det er hvordan virkemidlene er som må bety noe. Slik jeg forstår posisjonen nå, reduserer en ordningen fra dagens nivå, med en 75 pst. tilskuddsordning i forhold til en CO2-kompensasjon, til en 50 pst.-ordning fram mot 2030 – med noen forbehold. Det betyr at grunnlaget for kraftforedlende industri i Norge vil bli betydelig svekket. Og jeg hører nå ikke en aktiv statsråd, som ønsker å argumentere videre i EU-sammenheng overfor sine kollegaer i Europa om behovet for å videreføre dagens ordning på dagens nivå.

Da spør jeg igjen veldig konkret: Vil statsråden ta et initiativ, reise til Brussel og argumentere for at dagens ordning blir videreført i sin nåværende form, slik at vi kan få en løsning for kraftforedlende industri med trygghet for investeringer fram til 2030?

Statsråd Vidar Helgesen [13:06:59]: Jeg skal reise til Brussel om mindre enn to uker, bl.a. for å delta i møte i Green Growth Group, og kommer der til å fastholde vår posisjon – og det er at det må være mulig med nasjonale ordninger mot karbonlekkasje også etter 2020.

Det er ikke sånn at de i Brussel bestemmer om vi kan videreføre vår CO2-kompensasjonsordning. Det bestemmer man i denne sal. Det som er viktig for oss, er at muligheten til å bestemme det vil være til stede. Og det ser ut til å være tilfellet.

Miljøkomiteen har i parlamentet foreslått at en ordning med gradvis redusert tillatt støttenivå er en viktig diskusjon, men det er ikke noe nytt. Det er også gjeldende i nåværende periode med en støttereduksjon fra 85 pst. i 2013 til 75 pst. i 2020. Begrunnelsen for at man ikke gir full kompensasjon, er å sikre at kvotesystemet skal gi incentiver til omstilling og lavutslippsutvikling. Dette er et klimapolitisk tiltak, og da må klimamålene være sentrale.

Helga Pedersen (A) [13:11:49]: Jeg takker for svaret, og jeg tror mange vil bli beroliget over at gasskraftverk ikke regnes som et alternativ til linjeutbygging.

Så er det jo sånn at det er et stort potensial for vindkraft i Øst-Finnmark, men det er også en rekke andre nye arbeidsplasser og industrielle muligheter som er helt avhengig av at nettet bygges ut. Det er den klassiske høna og egget. Derfor vil jeg spørre statsråden: Har regjeringen et mål om å bygge ny kraftlinje mellom Skaidi og Varangerbotn, som jo er der det mangler i dag? Skal den linjen på plass?

Statsråd Terje Søviknes [13:12:33]: Jeg understreker det jeg sa i mitt opprinnelige svar, at det er Statnett som gjør analyse av behovet for utvikling av transmisjonsnettet basert på de behov for elektrisitet som er i markedet, og basert på de behov som er for å få ut eventuell ny kapasitet etter utbygging av f.eks. vindkraft også i Finnmark.

Det som nå har skjedd i denne debatten, er at man har tolket rapporten fra Statnett i retning av at her har man koblet inn gasskraftverk. Det er altså ikke riktig. Man har hatt en sammenligning opp mot behovet for nettkapasitet knyttet til eventuelle alternativer, som kan være egenproduksjon av energi knyttet til petroleumsvirksomheten utenfor Finnmark.

Helga Pedersen (A) [13:13:28]: Igjen: Jeg er glad for at gasskraft er lagt bort. Men det er jo sånn at det å ha tilgang på nett vil utløse en rekke nye arbeidsplasser. På samme måte er det en rekke nye arbeidsplasser og industrielle muligheter som ikke vil komme i gang dersom man ikke har en forutsigbar, stabil og tilstrekkelig kraftforsyning i framtiden. Derfor er man fra Øst-Finnmark tverrpolitisk meget tydelig. Sist uke gikk Fremskrittspartiets stortingsrepresentant fra Kirkenes ut og sa at dette må på plass. Derfor er mitt spørsmål ikke hva Statnett tenker om denne saken, men hva tenker statsråden? Mener statsråden at linjen mellom Skaidi og Varangerbotn skal på plass?

Statsråd Terje Søviknes [13:14:19]: Det vil statsråden ta stilling til hvis det skulle bli aktuelt. Det er slik at vi har et regelverk her som gjør at Olje- og energidepartementet får saker til uttalelse hvis utbyggingen er over et visst volum. Utover det har Statnett anledning til gjennom behandling hos NVE å få iverksatt konkrete linjeutbygginger.

Det som er viktig for denne regjeringen, er at vi leverer strøm på en sikker og god måte, at forsyningssikkerheten er god, og at det er tilstrekkelig strøm til å utvikle regionen både i forhold til bosetting og nye industritiltak. Det skal vi sørge for også i Finnmark. Det som er viktig, er det jeg sa i innledningen min, at det er betydelige kostnader også knyttet til nettutbygging, og da må man sikre at man har en sekvensiell utbygging som gjør at ikke kostnaden blir for stor for dem som skal betale regningen, nemlig våre strømkunder.

Ruth Grung (A) [13:19:03]: Oppfatter jeg det rett at ministeren mener at valg av ord fra øverste leder i politi- og lensmannsetaten var fornuftig og godt når det gjelder å være god rollemodell og bidra til åpenhet? Politimesteren i Vest har høy anseelse i befolkningen og blant sine egne, og han er nytilsatt. Politiet i Vest politidistrikt har hatt en god del utfordringer i den senere tid. Han jobber systematisk for å bygge opp tilliten i befolkningen, og det er ganske spesielt – som den eneste politimesteren som tør å heve røsten, som kan bidra til å bygge opp under åpenhetskulturen – å bli møtt på denne måten og nærmest bli latterliggjort, akkurat som om han ikke har klart å sette seg inn i budsjettene. Ser ikke ministeren at det er svært uheldig at det kommer slike uttalelser fra en av de øverste lederne for politiet i Norge?

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:20:07]: La meg først gjøre det helt klart at jeg mener at det gjøres en svært god jobb i Vest politidistrikt, at man gjør en god innsats. Jeg vil også benytte muligheten til å skryte av politimesteren i Vest politidiskrikt, som jeg relativt nylig besøkte, og som på mange områder leverer gode resultater.

Jeg tror denne saken kom feil ut fordi man diskuterte en sak på feil premisser. Et brev om ressurssituasjonen var sendt fra Politidirektoratet til bl.a. Vest politidistrikt, men det tok ikke utgangspunkt i de faktiske midlene som vil tilføres distriktet i 2017, men derimot i en teoretisk situasjon hvor det var kutt i budsjettene. Så ble det kommentert på den bakgrunn. Det eneste politidirektøren bidro til, var å korrigere det som var et feil fremstilt bilde i media.

Ruth Grung (A) [13:21:11]: Men han valgte en god del ord som jeg ikke skal gjenta nok en gang. Det bør være positivt at en politimester bidrar til åpenhet, og han sa veldig tydelig at dette var en del av styringsdialogen. Så tror man at andre politimestere i framtiden vil tørre å heve sin røst hvis man blir møtt på den måten. Selv om kuttet nå er redusert fra 0,2 til 0,8, blir det i realiteten et kutt på 8 mill. kr i Vest politidistrikt, og i tillegg har man dratt inn midler som er knyttet opp mot forventet innsparing, innkjøp og andre ordninger, slik at det handlingsrommet som ministeren har snakket om, er særdeles lite i forhold til alle de pålagte oppgavene som de har i tillegg, pluss etterslepet. Hvordan definerer statsråden egentlig handlingsrommet? Tror han at framtidige politimestere vil tørre å heve sin røst til tross for at vi i Stortinget ønsker større åpenhet?

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:22:08]: Verken jeg eller politidirektøren har noen interesse av å korrigere uttalelser til politimestere – det er ikke det jeg heller oppfatter at skjedde i denne saken. Det var en klargjøring av premissene for en diskusjon som kom feil ut, hvor man framstilte det som at det som representanten helt riktig påpeker, var en del av den ordinære styringsdialogen i forbindelse med budsjettarbeidet, var et reelt kutt som Vest politidistrikt måtte gjennomføre. Jeg har stor forståelse for at dersom de kuttene som det ble bedt om beregninger på, og den framstillingen det fikk i media, hadde vært korrekt, så hadde det vært relativt utfordrende – for å uttrykke meg forsiktig – for Vest politidistrikt. Det var altså ikke den riktige framstillingen av saken. Jeg oppfatter at folk snakket litt forbi hverandre, og politidirektøren bidro til å klare opp det som var en del misoppfattelser som kom fram i pressen, men det er altså ingen kritikk av politimesteren.

Lise Wiik (A) [13:27:17]: Jeg takker statsråden for svaret. Fortsatt er jeg usikker på om distriktene i Telemark blir godt nok ivaretatt i den nye politireformen. Om det er for lite antall tjenestemenn tilgjengelig, vil avstandene bli veldig store. Den fysiske avstanden betyr mye når det oppstår et problem. Jeg vil peke på at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett la inn en økning på 150 mill. kr nettopp med tanke på å øke antall tjenestemenn ute i distriktene.

Jeg har også registrert en geografisk skjevhet ved nedleggelser av lokale lensmannskontorer – Nedre Buskerud og Vestfold er lite rammet, mens Vest-Telemark har mistet alt. Mener statsråden at dette er en god nok behandling av Telemarks innbyggere i politireformen?

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:28:12]: Igjen må jeg vise til det faktum at mitt departement er klageinstans for disse sakene, så jeg kan ikke uttale meg og gå i detaljer om lokasjoner og enkeltvurderinger.

Det jeg kan gjøre, er å vise til en ordfører fra representantens eget parti i Sørreisa som klart og tydelig har gitt uttrykk for hvordan han oppfatter nedleggelsen av sitt lokale lensmannskontor. Han sier selv rett ut, til avisen Nordlys:

«Vi har fått mer synlig og tilstedeværende politi, som fungerer preventivt og effektivt.»

Videre sier han:

«Vi var sterkt imot nedleggelsen den gangen, og daværende ordfører tok saken helt opp til justisministeren. Men kontoret ble nedlagt likevel.»

Fem år etter er han glad for at det gikk som det gikk, og ordføreren har i dag ingen ønsker om å få tilbake lensmannskontoret.

Lise Wiik (A) [13:29:07]: Jeg takker igjen for svaret. Det kan nok tenkes at noen lensmannskontorer bør legges ned, jeg ser ikke bort fra det. Jeg kan støtte statsråden på det. Men igjen er fortsatt min bekymring for de store distriktene i Utkant-Telemark, spesielt hvor avstandene til sentrale politikontorer nå blir store. Patruljer som er på veien, kan til enhver tid da være svært langt borte fra der hvor de er ønsket til stede. Deler statsråden min bekymring?

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:29:43]: Igjen: I og med at mitt departement er klageinstans, kan jeg ikke gå inn i enkeltheter. Det jeg kan si på generelt grunnlag, er at vi skal vurdere klagesakene nøye, og vi skal selvfølgelig gjøre en grundig jobb i den sammenheng. Så ber jeg om forståelse for at jeg ikke kan si noe mer enn det, i og med at det er Justis- og beredskapsdepartementet som til syvende og sist må ta stilling til klagesaksbehandlingen.

Kari Henriksen (A) [13:34:25]: Jeg kan registrere at justisministeren ikke svarte på spørsmålet, men beskriver prosessen, og det er for så vidt et svar, det også.

Politidirektoratet har vokst kraftig under Fremskrittspartiets ledelse av Justisdepartementet. Justisministeren har tydelig og klart prioritert og forsvart veksten, lagt fram en proposisjon om direktoratets rolle i nasjonal kriseledelse og stolt åpnet Situasjonssenteret. Arbeiderpartiet har i budsjettet styrket frie driftsmidler til politiet i distriktene og er kritisk til veksten i direktoratet. I media er det framkommet at Fremskrittspartiet i forbindelse med sitt programarbeid foreslår å legge ned Politidirektoratet. Kan justisministeren avklare sitt standpunkt når det gjelder Politidirektoratet?

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:35:14]: Regjeringspartiene sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti vedtok faktisk i Stortinget å øke de frie driftsmidlene til politidistriktene med 295 mill. kr. De pengene går direkte ut til distriktene nå, og det er klargjort i mitt tildelingsbrev til Politidirektoratet.

Når det gjelder Politidirektoratet og de oppgavene de utfører, skal man alltid være på vakt overfor økende byråkratisering, men det er en del sentrale funksjoner som Politidirektoratet gjennomfører på vegne av hele Politi-Norge som nødvendigvis må levere sentralt. Alternativet til å nedlegge Politidirektoratet er etter mitt skjønn relativt dårlig, det vil bety at man enten legger disse oppgavene til departementet, noe som ikke er naturlig, eller at man eventuelt overfører disse oppgavene til distriktene, noe som heller ikke nødvendigvis er den beste løsningen.

Kari Henriksen (A) [13:36:19]: Da kan jeg slå fast at justisministeren er imot nedleggelse av Politidirektoratet – det var jo en fin avklaring.

Så tidlig som i 1991 foreslo Josefsen-utvalget i NOU 1991:29 færre lensmannskontorer. Det ble da gjort en vurdering av hvilken bemanning de måtte ha for å gi tilfredsstillende beredskap. De landet på rundt ti tjenestemenn. Mener statsråden at vurderingen gjort i Josefsen-utvalget står seg i dag, og hvis ikke, hva er annerledes?

Statsråd Per-Willy Amundsen [13:36:53]: Jeg vet ikke om jeg forsto spørsmålet helt korrekt. Vi har i dag tolv politidistrikt – hvis det var det representanten viste til – som jeg mener er en god og fornuftig organisering. På samme tid – når en er inne på bemanningen – har regjeringen et veldig klart og tydelig mål om at vi skal ha to politifolk per 1 000 innbyggere, og vi skal ha det på plass før 2020. De satsingene som regjeringen har gjennomført på justis- og beredskapsfeltet generelt, og på politiet spesielt, kommer denne viktige tjenesten til gode. Vi har økt antall sysselsatte i politiet siden regjeringsskiftet med omtrent 1 800 årsverk, samtidig som vi har styrket budsjettet med 2,5 mrd. kr. Denne regjeringen satser i høyeste grad på politiet, og politiet er en budsjettvinner i budsjettene til denne regjeringen.