Stortinget - Møte tirsdag den 14. februar 2017

Dato: 14.02.2017
President: Marit Nybakk

Innhold

Dagsorden

  • Formalia

  • Sak nr. 1 [10:03:17]

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe om ein nasjonal handlingsplan for arbeidet mot hepatitt C med mål om å utrydde hepatitt C i Norge (Innst. 166 S (2016–2017), jf. Dokument 8:8 S (2016–2017))

  • Sak nr. 2 [10:56:41]

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helseberedskapsloven mv. (beredskapsregistre mv.) (Innst. 165 L (2016–2017), jf. Prop. 7 L (2016–2017))

  • Sak nr. 3 [11:00:10]

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Kjenseth, Trine Skei Grande og Sveinung Rotevatn om utredning av tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren (Innst. 169 S (2016–2017), jf. Dokument 8:90 S (2015–2016))

  • Sak nr. 4 [11:00:36]

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Janne Sjelmo Nordås og Jenny Klinge om en offentlig granskning av tvangsbruk i norsk psykiatri (Innst. 174 S (2016–2017), jf. Dokument 8:23 S (2016–2017))

  • Sak nr. 5 [11:56:58]

    Interpellasjon fra representanten Ruth Grung til helse- og omsorgsministeren: «Det er i utgangspunktet positivt at unge velger å ta utdanning i utlandet, og at vi får beriket våre fagmiljø med nye landsmenn med utdanning og erfaring fra andre land. Norge har en åpen økonomi, og bør ha gode og effektive systemer for godkjenning av annen helseutdanning, og tilby tilleggskompetanse samtidig som vi tar hensyn til den totale kapasiteten for praksiskrav i ulike profesjonsutdanninger. Dessverre erfarer vi at våre ordninger er lite transparente, etterprøvbare og forutsigbare. Unge studenter har siden 2003 fått godkjent psykologutdanning fra Ungarn, men i 2016 fikk de uten forvarsel avslag. Helseprofesjoner blir behandlet ulikt. Sverige har langt mer effektive systemer og gir godkjenning for utdanning som ikke blir verdsatt i Norge. Hva vil statsråden gjøre for at Norge får et mer tjenlig system for godkjenning av helseutdanninger fra andre land»?

  • Sak nr. 6 [11:56:58]

    Interpellasjon fra representanten Marianne Aasen til kunnskapsministeren: «Stadig flere nordmenn tar utdanning i utlandet, noe som er en villet utvikling. Samtidig er det mange med utdanning som kommer til Norge, fra EØS-land eller fra land utenfor Europa. Ofte er dette mennesker som har kompetanse på områder hvor Norge mangler fagfolk. Det kan være ulike yrkesfagutdanninger eller på universitetsnivå. Ofte kreves det kvalitetssikring og godkjenning av mange utdanninger, noe som er betryggende. Særlig gjelder det ulike fag innen helse- og omsorgssektoren eller mer tekniske fag. Samtidig er det uheldig om skrankene blir så høye for godkjenning av utenlandsk utdanning at det å ta den samme utdanningen i et norsk system i praksis blir eneste farbare vei. Det er kostbart og tidkrevende og bør unngås. Er statsråden enig i at dette er en utfordring, og hva vil han gjøre for å forenkle disse godkjenningsprosessene betydelig»?

  • Voteringer

  • Referatsaker

Møtet hevet kl. 13.39.