Odd Omland (A) [14:38:28]: (ordfører for saken): Bakgrunnen for dette lovforslaget er EØS-komiteens beslutning nr. 97/2016 om å endre EØS-avtalens vedlegg XVI om offentlige innkjøp.

Lovforslaget omhandler de tre såkalte anskaffelsesdirektivene, og de anses som EØS-relevante.

Komiteens flertall, alle med unntak av SV, slutter seg til vurderingene som er gjort i proposisjonen, og flertallet tilrår at Stortinget samtykker til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 97/2016 av 29. april 2016.

Saken er også blitt forelagt utenrikskomiteen, som har sluttet seg til innstillingen. Ellers viser jeg til innstillingen fra næringskomiteen i neste sak om offentlige anskaffelser.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:39:40]: Desse direktiva vi behandlar i dag, tredde i kraft i EU i 2012. Da hadde det kanskje vore på sin plass å finne ut kva erfaringar offentlege myndigheiter i EU har hatt med direktiva.

Påbodet om EØS-anbod med likebehandling av selskap i 30 land er både dyrt og tungvint for mange kommunar og offentlege instansar. Det kostar arbeidstid og andre ressursar å setje seg inn i anbodsprosedyrane, utforme anbodsdokumenta slik at dei kan lysast ut internasjonalt, og gjennomføre vurderingar av dei tilboda som kjem inn, på ein slik måte at ingen klagar.

Dette anbodsregimet er like plagsamt i EU som i EØS-landet Noreg. Dette blir bekrefta av ein større studie frå EIPA, European Institute of Public Administration, frå 2009. Studien har tatt for seg fire EU-land pluss Noreg og Island og kritiserer at innkjøpsreglane avgrensar den lokale fridomen til å velje korleis tenestetilbodet skal organiserast.

Ifølgje CEMR, Europarådets forum for kommunar og regionar – paraplyorganisasjonen til Noregs KS – er innkjøpsreglane blitt så innfløkte at dei er meir skadelege enn nyttige. I ei høyring i EU-parlamentet fastslo talspersonen for CEMR at anbodsordninga har blitt dyrare, meir komplisert og meir konfliktskapande for alle partar.

Regelverket utløyser f.eks. stadig rettssaker reiste av dei som taper anbodskampane. Det fører til at oppdragsgivarane må leggje mykje arbeid i å passe på at dei ikkje blir trekte inn for domstolane.

Juridisk tryggleik blir ofte viktigare enn å utforme anbodet slik at oppdraget kan utførast best mogleg. Rettssakene fører til forseinkingar, usikkerheit og auka kostnader både for oppdragsgivar, leverandør og utbyggjar.

Anbodskravet skulle gjere det billigare for det offentlege, men har i praksis ofte ført til det motsette. Ei undersøking i England i regi av søsterorganisasjonen til KS der viste at to tredelar av dei undersøkte kommunane og regionane meinte at kostnadene og dei administrative byrdene hadde auka.

CEMR vedtok i 2009 eit charter om lokale og regionale tenester som går inn for ei kraftig avgrensing i kva oppdrag som bør utløyse anbod på EU-nivå. Ifølgje myndigheitene må ein ha grunnleggjande rett til å bestemme når dei skal leggje oppdrag ut til open anbodskonkurranse, og når dei ikkje skal det. Tenester av lokal karakter må ikkje utløyse sånne anbod, ifølgje CEMR.

I tillegg må EU avklare skiljet mellom kommersielle og ikkje-kommersielle tenester. Dei siste er prinsipielt ikkje omfatta av anbodskravet, men EU har gjort det ytst uklart kva som er rekna som ikkje-kommersielt.

Men det viktigaste kravet til CEMR er altså at det må vere opp til kommunen kva som skal leggjast ut på anbod, og kva kommunen kan utføre med eigne tilsette uansett organisasjonsform.

Så det var litt om erfaringane i Europa med desse direktiva vi i dag skal vedta, som i liten grad har blitt diskuterte – kanskje ikkje i det heile – i forbindelse med behandlinga her på Stortinget.

Her i Noreg har KS konstatert at med det nye handhevingsdirektivet blir juristar viktigare enn økonomar på arenaen for offentlege innkjøp. Denne paraplyorganisasjonen for norske kommunar og fylkeskommunar er også sterkt bekymra for «overimplementeringa» Noreg har valt når det gjeld anskaffingsdirektiva. Vi går på viktige punkt mykje lenger enn direktiva krev av oss.

Med dagens regelverk kan ein offentleg oppdragsgivar skilje mellom ideelle og kommersielle utførarar når helse- og sosialtenester skal kjøpast. Dette blir ein høgst uklar affære innanfor det nye regelverket, som vi skal kome inn på i neste sak, og dermed vil alle som i dag stemmer for innføringa av desse direktiva, setje ideell sektor i ein potensielt vanskeleg situasjon.

Det er på denne bakgrunnen, dei erfaringane som er gjorde i Europa, og dei problematiske situasjonane dette set bl.a. ideell sektor i, at SV går inn for å avvise desse anskaffingsdirektiva ved å ta i bruk reservasjonsretten i EØS-avtalen.

Gunnar Gundersen (H) [14:44:32]: Jeg vil bare si at neste sak er oppfølging av disse direktivene, og det er velkjent at SV er imot EØS og EU og alt sammen. Men hele komiteen har forberedt seg på at vi tar debatten rundt det som er regjeringens oppfølging, og det er i neste sak. Jeg ville bare gjøre oppmerksom på det. Det er derfor ingen andre tar ordet i denne saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.