Lise Christoffersen (A) [13:29:32]: Mitt spørsmål til arbeids- og sosialministeren lyder:

«I trygdeoppgjøret 2015 og statsbudsjettet 2016 varslet regjeringen en gjennomgang av reguleringsprinsippene for løpende pensjoner i god tid før oppgjøret 2016, for å unngå at pensjonistenes kjøpekraft går ned i flere påfølgende år, mens arbeidstakernes øker. I RNB 2016 får Stortinget kun beskjed om at reglene er uendret, og at trygdeoppgjørene ikke lenger skal til Stortinget.

Hva er regjeringens begrunnelse for at Stortinget ikke lenger skal involveres i inntektsfastsettelsen til over 1 million innbyggere?»

Statsråd Anniken Hauglie [13:30:12]: Det ligger egentlig to ulike temaer – minst – i representantens spørsmål, og jeg skal besvare dem begge.

Gjeldende regler for regulering av pensjoner er fastsatt av Stortinget gjennom brede pensjonsforlik. Stortinget har ved lov fastsatt klare regler for hvordan pensjoner skal reguleres. Årets trygdeoppgjør er gjennomført helt i tråd med de reglene som Stortinget har vedtatt.

Gjeldende regulering sikrer pensjonistene forutsigbarhet ved at utviklingen i pensjonene er knyttet til lønnsutviklingen. Det bidrar også til at utgiftene til pensjoner står i forhold til lønnstakernes bæreevne.

Når det gjelder gjennomgangen av reguleringsprinsippene, som ble varslet i forbindelse med trygdeoppgjøret i fjor, var det enighet om at gjennomgangen skulle være klar i god tid før trygdeoppgjøret i 2016. I tråd med dette ble regjeringens gjennomgang og konklusjon grundig gjennomgått i møtet med representanter for alle partiene på Stortinget på Statsministerens kontor den 15. mars dette året. Pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner ble orientert tilsvarende i møtet 18. april i år. Videre har regjeringen redegjort for gjennomgangen av reguleringsprinsippene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og har der begrunnet sin konklusjon om at gjeldende regler – det som Stortinget har vedtatt om reguleringen av pensjonene – skal opprettholdes. Jeg mener derfor at Stortinget har fått en god og grundig orientering om regjeringens gjennomgang og konklusjon.

Fordi Stortinget har fastsatt klare, forutsigbare regler for regulering av pensjoner, er det mulig å hensynta utgifter til pensjon på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett allerede i statsbudsjettet. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 i fjor ble det vedtatt en endring i den budsjettmessige gjennomføringen av trygdeoppgjøret. Dette er en rent teknisk og praktisk endring, uten realitetsbetydning for selve trygdeoppgjøret. Den anslåtte effekten av inneværende års G-regulering ble budsjettert på relevante poster på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett, i motsetning til tidligere praksis med budsjettering på kapittel 2309 Tilfeldige utgifter under Finansdepartementet. Siden midlene allerede var bevilget på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett, var det ikke nødvendig å fremme en egen proposisjon i forbindelse med årets trygdeoppgjør for å flytte midlene fra én budsjettpost til en annen.

Annen relevant informasjon og bakgrunnsstoff om reguleringen, detaljer om ytelsene, skatteregler for pensjonister, protokollene fra drøftelsene osv., har vi lagt opp til skal legges fram i forbindelse med statsbudsjettet til høsten.

Jeg kan ellers vise til at spørsmålet om Stortingets behandling av trygdeoppgjøret også er fremmet – som representanten vet – som en egen sak, og den skal behandles i Stortinget allerede neste uke.

Lise Christoffersen (A) [13:33:15]: Takk for svaret. Jeg merker meg at regjeringa altså mener at en av budsjettets største utgiftsposter og levekår for en million mennesker ikke er viktig nok for Stortinget, selv om pensjonene går i minus for andre år på rad. Og heller ikke i år er det vurdert å bruke unntaket i pensjonsforliket om «særlige forhold». I RNB sier regjeringa tvert imot at skattekutt på 2,2 mrd. kr, redusert avkorting på 2,7 mrd. kr for pensjonistpar og 82 mill. kr til enslige minstepensjonister gir positiv kjøpekraftsutvikling i årene 2015–2016 og 2017. Verken av regjeringas forslag til statsbudsjett eller av flertallspartienes budsjettforlik i Stortinget framgår det at økt pensjon og skattekutt til noen pensjonister skulle påvirke reguleringen av løpende pensjoner for alle, men det har nå skjedd.

Hvordan slår disse pensjons- og skatteendringene ut etter inntekt og sivil status for de ulike pensjonistgruppene, og hvilke vurderinger har regjeringa gjort av disse fordelingsvirkningene?

Statsråd Anniken Hauglie [13:34:21]: «Særlige forhold» omhandler noe annet enn dette. Og at dette ikke skal være viktig nok? Jo, i aller høyeste grad. Dette er så viktig at vi mener det bør behandles sammen med budsjettet, og det er ikke sånn at det at man ikke flytter pengene fra «ymseposten» til Arbeidsdepartementets budsjett i år, er noen endring når det gjelder hvordan man behandler det. Forskjellen mellom nå og tidligere er at man ikke trenger å flytte pengene fra en post til en annen, fordi man bevilger det direkte. Og når man behandler det i budsjettet, kan man også prioritere andre spørsmål som er viktig for pensjonistene. Denne regjeringen, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, har bl.a. styrket samboende og ektefellers økonomi betydelig i tillegg til minstepensjonistenes økonomi, og det gjør vi altså i budsjettet.

Når det gjelder inntektsutviklingen til pensjonistene, kan jeg vise til en utmerket rapport under Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd. Den ble offentliggjort i går og viser en formidabel inntektsutvikling for pensjonistene de siste årene. Det er anbefalt lesning for alle som er interessert.

Lise Christoffersen (A) [13:35:26]: Spørsmålet gjaldt fordelingsvirkninger, men nok om det. Budsjettet har jo feil «timing» i forhold til trygdeoppgjøret, og jeg har lyst til å vise til budsjetthøringen for i fjor, budsjettet for 2016. Da advarte Pensjonistforbundet mot den nye budsjettpraksisen.

I budsjettinnstillinga merket regjeringspartiene og Venstre seg at ny budsjetteringsrunde ikke skulle påvirke gjennomføringen av trygdeoppgjørene, og så viser det seg at gjennomføringen av trygdeoppgjøret, tross forsikringer fra flertallet, ble endret på et svært vesentlig punkt. Det kommer ikke lenger til Stortinget på samme måte som før. Det er vel vanlig praksis at merknader fra regjeringspartiene sjekkes ut med angjeldende statsråd. Betyr det at denne forsikringen fra flertallspartiene slapp igjennom ved en glipp, eller har regjeringa og stortingsgruppen ulikt syn i denne saken, eller er det fordi regjeringa vil forhindre at Fremskrittspartiet nok en gang kjører dobbeltspill om pensjoner i Stortinget?

Statsråd Anniken Hauglie [13:36:24]: Her er det så mange premisser i spørsmålet at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne.

For det første ser vi at inntektsutviklingen for pensjonistene har vært god. Vi ser at kjøpekraften nå har gått ned fordi lønnsoppgjørene for øvrig har gått ned, men pensjonistenes økonomi har blitt vesentlig bedre, ikke minst som følge av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, på grunn av skattepolitikken, på grunn av økningen av grunnbeløpet til gifte og samboende og økningen til minstepensjonistene.

Trygdeoppgjøret gjennomføres som før. Vi har jo hatt trygdeoppgjør hvor man diskuterer både disse spørsmålene og andre spørsmål som pensjonistene er opptatt av, og det skal man fortsette med. Forskjellen i år, sammenliknet med i fjor, er at man ikke flytter penger fysisk fra Finansdepartementets budsjettpost til Arbeids- og sosialdepartementets budsjettpost, for det gjorde man allerede i budsjettet.

Jeg er opptatt av at pensjonistene skal ha en god økonomi, og de skal ha en god inntektsutvikling. Akkurat nå er det en vanskelig situasjon, ikke minst på grunn av økonomien for øvrig, men Stortinget blir invitert til høsten i forbindelse med budsjettet til å diskutere også andre spørsmål som pensjonistene er opptatt av.