Tone Merete Sønsterud (A) [15:19:16]: (ordfører for saken): På vegne av komiteen legger jeg fram en enstemmig innstilling, og jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken.

Vi ser fram til at det nå skal utarbeides en stortingsmelding om en helhetlig politikk for tros- og livssynsfeltet i Norge.

Stoltenberg II-regjeringa satte ned Stålsett-utvalget, og de leverte sin NOU med navnet «Det livssynsåpne samfunn» 7. januar 2013. Utvalget formulerte noen grunnleggende prinsipper som det er verdt å merke seg når den framtidige politikken på området nå skal nedfelles i nye dokumenter. De nevnte bl.a. at tros- og livssynsfriheten skal beskyttes for alle, at den enkeltes tros- og livssynspraksis ikke må krenke andres rettigheter og friheter, at staten ikke må utsette noen for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling på grunn av deres tro eller livssyn, og at det må legges aktivt til rette for at alle skal kunne utøve sin tro.

De påpekte viktigheten av at de som mottar statlig støtte, må vise vilje til åpenhet, at man viser annet tros- og livssyn den samme respekt som en selv forventer og nyter godt av, og at vi bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom. Utvalget påpekte at staten bør tilstrebe at enhver borger – i prinsippet og i rimelig praksis – får samme grad av støtte til sin tros- og livssynsutøvelse.

Komiteen mener at dette er noen viktige innspill, som må være en del av stortingsmeldingen, men understreker at Den norske kirke både historisk og kulturelt står i en særstilling, at det i Grunnloven slås fast at den «forbliver» – eller som det nå heter, «forblir» – Norges folkekirke, at den har krav på både nasjonal og lokal tilstedeværelse på en helt annen måte enn det som gjelder andre trossamfunn, og at den har en rolle og plikter som de andre ikke pålegges.

Komiteen har også påpekt at Kulturutredningen 2014 kan være relevant som bakgrunn for stortingsmeldingen fordi den berører tema som minoriteter, fellesskap, ytringsfrihet og kulturelt mangfold.

Så er det viktig at en framtidig tros- og livssynspolitikk i sin utforming må vurderes opp mot sentrale fellesverdier som demokrati, ikke-diskriminering, likestilling, menneskerettigheter og at vi er en rettsstat.

Komiteen er glad for at regjeringa nå endelig tar tak i dette, og som sagt innledningsvis, ser vi fram til at det skal legges fram en melding for Stortinget.

Iselin Nybø (V) [15:22:08]: Dette er ikke en sak som i dag skaper noen særlig debatt i denne salen. Det er av to grunner: for det første fordi en enstemmig komité står bak innstillingen, for det andre fordi denne debatten ikke skal foregå her og nå – i dag – men der ute i tiden som kommer.

Som forslagsstiller er jeg veldig glad for at statsråden tok ballen så raskt og var så offensiv og sa ja, dette høres ut som en god idé, dette har jeg lyst til å være med på, dette har jeg lyst til å legge fram en stortingsmelding om. Jeg er like glad for at resten av komiteen også syntes dette var en god idé, og jeg synes saksordføreren har redegjort godt for saken.

Vi lever i et mangfoldig samfunn. Vi lever i en tid med store endringer. Med jevne eller ujevne mellomrom har vi debatter om én og én ting som angår dette området. Det er på tide at vi løfter blikket litt og ser dette i en helhet. Jeg ser fram til debatten som kommer framover.

Jeg synes statsråden har lagt opp til noe litt spennende. Hun har gitt uttrykk for at hun ønsker å inkludere mest mulig folk, for dette er ikke en stortingsmelding som kan skrives på statsrådens kontor. Dette er en stortingsmelding som må involvere folk, den må involvere dem det angår. Flere stemmer må høres enn bare stemmene til oss som sitter her inne, og stemmene til dem som jobber for statsråden.

Nok en gang takk til saksordføreren, til komiteen og til statsråden for at de var så positive til forslaget vårt. Dette blir en spennende sak å følge framover.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [15:24:01]: Jeg vil også takke saksordføreren for en fin redegjørelse for komiteens arbeid. Jeg vil særlig takke Venstre for å ha kommet med forslaget. Venstre tok et veldig godt initiativ til en samtale, ikke minst i Stortinget, om tros- og livssynspolitikk.

Regjeringen ønsker en bred og involverende debatt om tros- og livssynsspørsmål, fordi vi som fellesskap må ha eierskap til tros- og livssynspolitikken. Som mange i salen vet, har vi signalisert at vi vil igangsette et arbeid med stortingsmeldingen om en helhetlig tros- og livssynspolitikk på en litt annen måte, som representanten Nybø helt riktig var inne på.

Jeg tror også at like viktig som skrivingen av stortingsmeldingen og vedtaket i Stortinget, er prosessen fram dit. Hvordan kan vi ha en offentlig, god samtale, satt inn i et større perspektiv enn kun knyttet til enkelthendelser? Utfordringen Norge og Europa nå står midt oppe i, særlig med hensyn til migrasjon, er å utvide konteksten og kompleksiteten også i tros- og livssynsspørsmål. Derfor trenger vi et nytt veikart for kultur- og religionsmøter. Det håper jeg alle partiene på Stortinget ønsker å bidra til.

I sin innstilling viser komiteen til flere utredninger som er foretatt, og jeg ønsker å ta med dem i det videre arbeidet. Jeg håper vi får en debatt som legger til rette for et samfunn der tro og livssyn har en naturlig plass og kan hjelpe oss til å finne tjenlige og praktiske løsninger når vi møter gamle og nye utfordringer på tros- og livssynsfeltet. Disse utfordringene handler ofte om likebehandling og likeverdighet i møte med tros- og livssynsmessige behov, f.eks. når det gjelder religiøse symboler i det offentlige rom, tro og livssyn i skolen og religiøs betjening i offentlige institusjoner.

Jeg vil avslutte med å si at jeg ser fram til den gode offentlige samtalen som vi skal ha rundt disse spørsmålene, og jeg håper Stortinget kan bidra til en god prosess rundt dette. Så håper jeg at komitébehandlingen som har vært til nå, er starten på et veldig godt samarbeid mellom alle partier som er representert på Stortinget. Jeg tror det er et godt utgangspunkt for at vi står godt rustet til å ta en debatt på en åpen, bevisst og respektfull måte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.