Iselin Nybø (V) [11:52:50]: «Ifølge den nye forskriften utviklet av rammeplanutvalget for grunnskolelærerutdanninger vil det ikke lenger være mulig å spesialisere seg i pedagogikk eller spesialpedagogikk. Den femårige lærerutdanningen vil gi masterkvalifikasjon, men fordypningen må være i et såkalt «undervisningsfag». Statsråden har uttalt at Ludvigsen-utvalgets «Fremtidens skole» ikke skal få en sentral plass i utdanningen.
Er statsråden bekymret for konsekvensen av mangel på spesialpedagoger framover?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:53:21]: Representanten Nybø spør meg om jeg er bekymret for konsekvensene av mangel på spesialpedagoger fremover. Det enkle svaret på det kunne vært ja, fordi en kunnskapsminister alltid vil være bekymret dersom det er mangel på kompetanse i samfunnet, og særlig innenfor skole. Det er imidlertid noen premisser i spørsmålet om den nye grunnskolelærerutdanningen som ikke er riktige, og da blir heller ikke svaret så enkelt.
Det blir ikke færre muligheter til å tilegne seg kunnskap og kompetanse i pedagogikk og spesialpedagogikk i den nye masterutdanningen. Master i spesialpedagogikk gis i dag som egne utdanninger. Det er ikke mulig å utdanne seg til spesialpedagog verken i dagens grunnskolelærerutdanninger eller innenfor det forslaget vi har sendt til høring. Forslaget betyr derfor ikke i seg selv at vi får redusert tilgang på spesialpedagoger. I dag er det slik at etter at man har tatt grunnskolelærerutdanning, kan man ta en master i spesialpedagogikk. Tilsvarende vil være tilfellet med ny femårig masterutdanning for lærere. Problemstillingen – grunnen til at dette kommer opp – er jo at det vil bli et år lenger, og at man da vil måtte ta en master på toppen av en master.
Med vårt forslag vil det også være mulig fortsatt å velge 30 studiepoeng i et skolerettet fag, og her kan spesialpedagogiske emner være et alternativ. På dette punktet viderefører vi dagens grunnskolelærerutdanning.
Et viktig nytt element i den nye grunnskolelærerutdanningen er masteroppgaven. Selv om disse skal være innenfor undervisningsfag, vil det også her være god anledning til å inkludere spesialpedagogiske temaer og kunnskap i oppgavene. De nye utdanningene må bruke elementer fra de ulike fagene, fra didaktikk, pedagogikk og spesialpedagogikk, slik at studentene får det læringsutbyttet de skal.
Så skal vi sette oss betydelig høyere ambisjoner for den nye lærerutdanningen. Studentene skal møte høyere forventninger, og de skal lære mer. Det vil også gjelde for de spesialpedagogiske delene av utdanningen.
Kort oppsummert mener jeg derfor at forslaget vårt ikke reduserer tilgangen på personer med master i spesialpedagogikk. Kandidater fra grunnskolelærerutdanningene som ønsker det, vil komme ut med mer spesialpedagogisk kompetanse. Erfaringene tyder også på at mange studenter ønsker å inkludere denne typen kompetanse i sin utdanning.
Så må det også sies at forslaget til nye rammeplaner har vært på høring nå, og vi vil bruke de høringsinnspillene vi har fått, og vurdere hvordan vi kan gjøre rammeplanen enda bedre.
Når det gjelder oppfølging av Ludvigsen-utvalget, er det ikke helt klart for meg hva representanten sikter til. Det kan være et svar på et spørsmål jeg fikk hos Pedagogstudentene, som jeg gjestet forrige uke, hvor jeg sa det motsatte. Jeg sa riktignok at Ludvigsen-utvalget kommer etter at vi har startet arbeidet med vår stortingsmelding, men at det også har vært et av grunnlagsdokumentene som rammeplanutvalget har jobbet ut fra.
Iselin Nybø (V) [11:56:10]: Da vil jeg først takke for svaret.
Jeg har mottatt en rekke bekymringer fra fagfolk når det gjelder dette med spesialpedagogikk, og de er bekymret for at det ikke blir sett på på lik linje med andre masterfag som en kan ta. Jeg antar jo at statsråden har mottatt enda flere henvendelser om det enn det jeg har. Det er ganske tunge aktører som er inne og mener noe om dette, bl.a. folk som jobber innen lærerutdanningen, Lesesenteret – det er tunge aktører som nå er bekymret.
Jeg vil gjerne høre statsråden si litt mer om hva han tenker når tunge fagfolk går inn og er bekymret over en slik konkret ting. Er statsråden villig til å tenke seg om en gang til og vurdere å tillate spesialpedagogikk som master, på lik linje med matte, norsk osv.? For som statsråden selv sa, det er på høring nå, og det har kommet innspill.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:57:17]: Hele poenget med en høring er jo nettopp å få innspill og få debatt. Det betyr også at vi kommer til å se på de høringsinnspillene vi får, bl.a. knyttet til master i spesialpedagogikk.
Det er allikevel viktig å sortere, for i dagens grunnskolelærerutdanning kan man ikke spesialisere seg innenfor spesialpedagogikk – det er en master man tar på toppen av det. Fordelen med ikke å ha en spesialpedagogisk master, men ha det på toppen, er at da får man både full undervisningskompetanse og spesialpedagogikk på toppen.
Så skjønner jeg at problemstillingen dukker opp, fordi den nye masterutdanningen da vil bli en masterutdanning, og dette vil øke den med et år. Samtidig er det heller ikke uproblematisk at man skal få spesialpedagogisk utdanning, men kutte ned utdannelsen med ett år. I dag er det jo seks år, fire år GLU og så to år med master, mens det da vil bli fem år.
Så vil jeg også holde fast på at det viktigste løftet med den nye masterutdanningen er knyttet til undervisningsfagene.
Iselin Nybø (V) [11:58:22]: Nok en gang takk for svaret.
I Venstre er vi opptatt av pedagogene, de som skal lære ungene våre ting. Det å lære folk å lære noe er en utfordring i seg selv, og et av de temaene som ofte er oppe i den politiske debatten, er lese- og skrivevansker. Det å ha lærere som er i stand til å se elever som har utfordringer som lese- og skrivevansker, språkvansker, og kunne gjøre noe med det – være den læreren i klasserommet som kan ta tak i slike konkrete problemstillinger – er vi avhengig av å ha gode pedagoger for å få til. Mener statsråden at den pedagogiske tyngden i den nye lærerutdanningen er stor nok til at vi vil kunne ivareta de problemstillingene, slik at hver enkelt lærer kan se de elevene de har i klasserommet, og følge opp de vanskene de måtte ha?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:59:16]: Takk for oppfølgingsspørsmål.
Jeg tror igjen at det er viktig å skille, for vi trenger også spesialpedagoger fremover, for all del. I dag ansettes det spesialpedagoger, og det vil også bli ansatt spesialpedagoger fremover. Men det aller viktigste er at alle lærere som utdannes, har en mulighet til å se og i hvert fall ha en slags grunnleggende verktøykasse for å kunne følge opp f.eks. elever med lese- og skrivevansker.
Litt anekdotisk, men likevel: Jeg har møtt lærere som sier at i deres lærerutdanning var dysleksi – lese- og skrivevansker – og dyskalkuli knapt berørt. En av de tingene som rammeplanutvalgets innstilling, som da er sendt ut på høring, er opptatt av, er at det skal tydeligere inn i lærerutdanningen for alle, og at lærerne skal få en bedre verktøykasse for å kunne håndtere disse elevene. Så betyr det også at en del av disse elevene vil måtte få spesialoppfølging i tillegg til ordinær undervisning, men jeg mener at dette skal ivaretas bedre i den nye lærerutdanningen enn i dag.