Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Kari Henriksen til innvandrings- og integreringsministeren, vil bli besvart av justis- og beredskapsministeren som rette vedkommende.

Kari Henriksen (A) [12:24:21]: «Kvinner på flukt er sårbare. Norge har forpliktet seg til å beskytte kvinner på flukt gjennom internasjonale konvensjoner. Mange utsettes for voldtekt, seksuell trakassering og menneskehandel. Blant dem som flykter til Norge, er det mange kvinner.

Hvilke tiltak har statsråden satt i verk, eller vil han sette i verk for å avdekke om kvinner har vært utsatt for slike kriminelle handlinger og hjelpe dem det gjelder med konsekvensene av slik kriminalitet?»

Statsråd Anders Anundsen [12:24:50]: La meg først få takke representanten Henriksen for et godt spørsmål om et veldig viktig tema for en svært sårbar gruppe.

Politiet skal som utgangspunkt levere de samme tjenestene til alle som har vært utsatt for kriminelle handlinger, og som ønsker å anmelde forholdet i Norge. Det innebærer at personer som kommer til Norge som asylsøkere, kan anmelde straffbare forhold til politiet på lik linje med alle andre som oppholder seg i landet. Politiets oppfølging av fornærmede skal være svært god helt uavhengig av om fornærmede er norsk borger, asylsøker eller flyktning, eller for den saks skyld utenlandsk statsborger som oppholder seg i Norge av andre grunner.

Dersom handlingen er begått i utlandet, vil naturligvis etterforskningen kunne bli gjenstand for særlige utfordringer, bl.a. vil biologiske spor eller andre spor kunne ha gått tapt på grunn av tidsforløpet mellom det straffbare forholdet og anmeldelsen, og avhør er også erfaringsmessig mer krevende og komplisert når vitnene befinner seg utenfor Norge.

Jeg har lyst til å nevne at når asylsøkere kommer til Norge, skal de på mottakene få informasjon om kvinners rettigheter, om likestilling og om vold i nære relasjoner.

I 2015 fikk også fem politidistrikter egne midler for opprettelse av spesialiserte grupper som skal bekjempe menneskehandel. Effekten av dette forventes å komme til syne utover i 2016. Personer som utsettes for seksuelle overgrep, menneskehandel eller annen alvorlig integritetskrenkende kriminalitet, er ofte i en svær sårbar situasjon, og det er etablert rutiner og tiltak som også er viktig for den gruppen representanten omtaler – kvinner og barn som er flyktet til Norge. Jeg skal si noe om de tiltakene også.

Det er riktig at hjelpeapparatet og politiet kan fange opp kvinner som har vært utsatt for menneskehandel underveis til Norge. Særlig viktig er det at kvinner som utnyttes også etter ankomst til Norge, får den nødvendige oppfølgingen, blir identifisert og får bistand etter at det er blitt klarlagt. Dette avhenger ikke minst av at det er kompetanse innenfor de profesjonene som kommer i kontakt med disse mulige ofrene.

Hvert enkelt politidistrikt har ansvar for å forebygge, avdekke og straffeforfølge menneskehandel. Ofre eller andre som ønsker å anmelde, skal henvende seg til sitt lokale politi på vanlig måte. Politiet har da plikt til å vurdere trusselsituasjonen for offeret og vurdere hvilke tiltak som skal til. De kan også gi beskyttelse til vitner som anmelder menneskehandel.

Politiets utlendingsenhet har ansvar for å registrere personer som søker asyl i Norge, og de har også spesielle rutiner for oppfølging av mulige ofre for menneskehandel og annen kriminalitet, herunder seksuelle overgrep. De ansatte får opplæring i hva som kan være mulige indikatorer for å identifisere eventuelle ofre. I registreringsintervjuet skal det også legges til rette for slik identifisering. Dersom det er behov for det, og det er nødvendig, vil PU varsle barnevernet, UDI og asylmottak i det aktuelle politidistriktet og eventuelt Kripos avhengig av omstendighetene i saken.

Kari Henriksen (A) [12:27:50]: Takk for et grundig og godt svar. Det er tverrpolitisk enighet om å bekjempe vold og overgrep mot kvinner og barn og mot personer i nære relasjoner, så jeg synes for så vidt det var et fyllestgjørende svar som statsråden ga. Men Amnesty har to rapporter, den ene fra 2014, som viser at kvinner på flukt er, som statsråden sa, i en svært sårbar situasjon, og de har også gjort et intervju nå i 2016, med kvinner, som viser at de blir trakassert og faktisk utsatt for denne type kriminalitet av myndighetspersoner på flukt gjennom landet. Så hvis du kunne utdype litt hvilke signaler du har gitt til dine underliggende etater eksplisitt om denne gruppen? Jeg har stilt det samme spørsmålet til statsråd Horne, og da nevnte hun også dette med å gi informasjon om lover og regler, men når jeg snakker med uteapparatet, sier de at det kan være litt variabelt hvordan det blir fulgt opp.

Presidenten: Presidenten minner om at spørsmålet skal rettes til presidenten.

Statsråd Anders Anundsen [12:28:58]: Det er en kompleks problemstilling. Det er en alvorlig problemstilling, men den er også veldig kompleks, for det første fordi dette er kriminalitet disse kvinnene blir utsatt for veldig ofte på reise til Norge. Det skaper de utfordringene som jeg var inne på i svaret mitt når det gjelder bevissituasjon, avhør, oppfølging sånn sett.

En annen utfordring som gjør det ekstra krevende, er at dette er fortsatt, og kanskje særlig for mange av de kvinnene som er på flukt, et veldig tabubelagt og vanskelig område. Det skal ofte mer til før de får kraft og mot til å gå til politiet, også fordi de har ulik erfaring med myndigheter i hjemlandet, og ulik erfaring knyttet til oppfølging, anmeldelser og kontakt med politi. Derfor er vi først og fremst fokusert på å skape den nødvendige tillitsrelasjonen, slik at disse kvinnene får tillit til politiet, får tillit til myndighetene, som gjør at de kan komme med sine historier. Det er først og fremst viktig ikke nødvendigvis bare for iretteføring og oppfølging av kriminalsaker, men kanskje først og fremst for å gi de kvinnene den oppfølgingen de trenger.

Kari Henriksen (A) [12:30:08]: Statsråden var inne på noe av det som er viktig, og det er dette med forebygging. Det er også viktig fordi det legger til rette for at vi kan integrere disse kvinnene på en god måte, slik at de ikke lever sitt liv med traumatiserte opplevelser som gjør at de blir utestengt fra arbeidslivet når de skal fortsette å bo her. Det synes jeg er viktig.

Statsråden påpeker også dette med behovet for kompetanse. Jeg må si at jeg reagerer med litt bekymring – og det er ikke noe som ligger under statsrådens ansvarsområde – når Helsedirektoratet nå gir signaler om at de ikke vil foreta helsekontroller av nyankomne asylanter. De tilbakemeldingene jeg har fått både fra fagmiljøer og fra dem som har kontakt med flyktninger, sier at det er ganske viktig, nettopp fordi, som statsråden sier, disse kvinnene er så sårbare, og det tar tid å etablere disse kontaktene.

Jeg vil da bruke mitt siste spørsmål til å spørre om statsråden vil oppmuntre helseministeren til ikke å lytte til Helsedirektoratets råd?

Statsråd Anders Anundsen [12:31:13]: Jeg tror det er best at helseministeren foretar sine vurderinger på selvstendig grunnlag, men jeg er helt enig med representanten Henriksen i at det er nødvendig å ha kompetanse og kunnskap underveis i en sånn prosess. Vi mener at en har lagt til rette for det bl.a. gjennom politiets registreringsintervju, hvor en skal se på tydelige indikatorer, og så vil det aldri være et godt nok virkemiddel, en vil aldri klare å finne alle, men en vil da kunne finne noen som vil få den hjelp og oppfølging som de er avhengig av å få. Jeg er glad for – og det er heller ikke under mitt ansvarsområde – at en på mottakene har kompetanse og oppfølging av de personene som har vært utsatt for menneskehandel. Og jeg er også veldig glad for at vi nå får en kompetanse i politiet, som er av en helt annen dimensjon enn vi har hatt tidligere, for å håndtere og hjelpe personer som har vært utsatt for menneskehandel og seksuelle overgrep på vei til Norge.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.