Åsmund Aukrust (A) [12:16:50]: «I etterkant av terroren i Brussel uttalte PST-sjefen at de viktigste virkemidlene for å bekjempe terrorisme og ekstremisme i Norge er å opprettholde et samfunn med stor grad av likhet der innbyggerne har tillit til myndighetene, politiet og domstolene.
Deler statsråden PSTs vurderinger, og hvordan mener han norske kommuner best kan forsterke arbeidet mot radikalisering og ekstremisme?»
Statsråd Anders Anundsen [12:17:13]: Myndighetenes viktigste oppgave er å trygge borgerne. Det er derfor viktig å bekjempe trusler mot vår styreform og vårt levesett. Det forhold at innbyggerne har tillit til myndighetene, politiet og domstolene, er helt avgjørende.
Jeg er enig i PST-sjefens uttalelser om at det er viktig at det ikke blir for stor avstand mellom styrende myndigheter og folk flest, og at det er tillit til myndighetene og sentrale institusjoner. I Norge er det korte linjer mellom politikerne og innbyggerne, og folk har stor innflytelse på det offentliges beslutninger. Videre har vi et velferdssystem som skal være et sikkerhetsnett for innbyggerne, men også gi dem mulighet til å utvikle seg og delta i samfunnet. Tillit til domstoler og politi er også avhengig av at disse instansene opptrer objektivt og effektivt. De siste årene har både domstoler og politi blitt vesentlig styrket.
Når det gjelder spørsmålet om hvordan norske kommuner kan forsterke arbeidet mot radikalisering og ekstremisme, er det en rekke tiltak som kan benyttes. Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme følges opp ved at tiltakene nå gjennomføres i både statlig og kommunal regi. Planen hadde opprinnelig 30 tiltak, men er blitt supplert i ettertid fordi det skulle være en dynamisk handlingsplan.
Lokalt forebyggingsarbeid har en sentral rolle i flere av handlingsplanens tiltak. Dette er konkrete tiltak som vil bidra til å styrke kommunenes arbeid og kompetanse. En nasjonal veileder ble lansert i april 2015 og er tilgjengelig digitalt på regjeringens nettside radikalisering.no. Det er ansatt egne kontakter mot radikalisering i alle de tidligere 27 politidistriktene som skal fungere som kontaktpunkt for lokale aktører ved bekymring om radikalisering. Videre er det igangsatt et forskningsprosjekt hvor flere kommuner er involvert. Det er også bevilget penger til å møte og bekjempe ekstremisme. I 2015 ble det bevilget totalt 17,5 mill. kr til to tilskuddsordninger som har gitt mange gode lokale prosjekt. Nyttige erfaringer fra disse lokale prosjektene skal nå samles inn og vil på egnet måte bli gjort tilgjengelig for andre kommuner. Tilskuddsordningene er videreført for 2016 med 13 mill. kr.
Radikaliseringsutfordringene vil imidlertid være ulike i de forskjellige kommunene. Noen kommuner vil arbeide mot radikalisering av voldelige islamister, mens andre kan ha utfordringer med ekstreme høyre- og venstremiljøer. Derfor er det også viktig at de tiltakene vi gjennomfører, i stor grad kan brukes mot alle former for radikalisering og legger til rette for at kommunene kan tilpasse sin innsats til sine utfordringer.
I 2016 står vi overfor et komplekst og sammensatt trusselbilde. Terror er den ytterste konsekvens av radikalisering og voldelig ekstremisme. Forebyggingsarbeidet er således helt sentralt for å sikre grunnleggende verdier som demokrati, menneskerettigheter og trygghet.
Åsmund Aukrust (A) [12:20:00]: Takk for svaret fra justisministeren.
Jeg synes det sier ganske mye om Norge som land, om PST som organisasjon og om at det er styrt på en god og klok måte, når man dagen etter en brutal terrorhandling på vårt eget kontinent, kunne sett for seg ganske mange ulike svar fra en PST-leder og krav om ulike virkemidler, men den ansatte PST-sjefen så på nettopp dette med et tillitssamfunn og pekte på at det viktigste vi gjør, er å ha tidlig innsats mot sårbar ungdom, å hindre marginalisering og å begrense «drop out».
Jeg er bekymret for at vi i hele verden, i hele Europa og også i Norge ser at det er stadig økte forskjeller. Det er mange grunner til at jeg er motstander av økte forskjeller, men en av dem handler om sikkerhetspolitikk. Er justisministeren bekymret for et Norge med økte forskjeller?
Statsråd Anders Anundsen [12:20:53]: Noe av terrorens formål er jo å bidra til å bygge opp under konfliktlinjer i samfunnet. I enkelte sammenhenger vil en kunne bruke endringer i samfunnet som begrunnelse for å skape en debattform og en radikalisering på ulike sider av en konflikt. Det er ingen tvil om at det å ha et sosialt sikkerhetsnett vil bidra til å redusere faren for at den typen ideologi får sterkere grobunn. Samtidig er jeg ikke helt sikker på om jeg vil dele spørsmålsstillerens utgangspunkt om at forskjellene i Norge er i ferd med å øke så voldsomt. Vi er et samfunn som har stor grad av likhet. Det er stor grad av deltakelse i demokratiske prosesser. Vi er et åpent, fritt samfunn. Det er helt grunnleggende, fundamentale verdier som vi bygger vår samfunnsstruktur på. Jeg mener vel at det er viktig å ivareta disse interessene, og jeg kan ikke si at det er noen klar tendens til at det er økte forskjeller i Norge som skulle bidra til å undergrave det.
Åsmund Aukrust (A) [12:22:00]: Det er jo økte forskjeller i Norge, og sannheten er jo at i framtiden vil det kreve ganske mye sterkere virkemidler enn det historisk sett har vært for å redusere forskjellene, fordi det er så sterke motkrefter som drar i retning av økte forskjeller.
Fremskrittspartiet har aldri vært et parti som har vært veldig opptatt av å bekjempe forskjeller – kanskje tvert imot sagt at det har vært helt greit og akseptabelt at vi har et samfunn med økte forskjeller. Derfor spør jeg igjen om justisministeren mener at det er et politisk mål, også av sikkerhetshensyn, å beholde et samfunn med små forskjeller, og at han vil føre en politikk i regjeringen for reduserte forskjeller i Norge.
Statsråd Anders Anundsen [12:22:39]: Jeg mener de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å ha et samfunn som det vi ønsker å ha, et fritt, demokratisk samfunn der menneskerettighetene står høyt i kurs, er å ha en god integreringspolitikk som gjør at personer som kommer til Norge, blir integrert, blir en del av samfunnet, får seg arbeid og blir aktive bidragsytere i det samfunnet de skal være en del av.
Den største utfordringen for Forskjells-Norge i dag, er jo at en ikke har lyktes godt nok med det, altså at en ikke har vært flink nok til å få engasjert våre nye landsmenn i ulike aktiviteter, som sikrer at de blir bedre integrert og en del av den samfunnsstrukturen som de skal bygge opp. Der tar regjeringen nå en rekke grep for å sikre at en skal lykkes bedre med integrering, for å sikre at disse personene både får nødvendig oppfølging og opplæring, kommer ut i arbeidslivet, får utdanning, osv., som jeg tror bidrar til at en får et samfunn med like muligheter. Det er det å ha like muligheter til å utvikle seg og like muligheter til å delta som er den viktigste delen av det med ulikheter eller ikke i et samfunn.
Jeg tror det er viktig at en ikke legger dette på et nivå der en drar inn f.eks. skattenivå eller inntektsnivå osv. Det er nok ikke det som har vært i fokus rent sikkerhetsmessig; det er mer det at en skal ha like muligheter, og at de like mulighetene faktisk blir benyttet og utnyttet av dem som skal være i Norge, på alle plan, ikke bare nyankomne, men også de som alltid har vært her.