Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hårek Elvenes (H) [16:33:54]: (ordfører for saken): Det går mot jul, og tiden begynner å bli knapp og kostbar. Noen saker er vel allerede nokså ferdigdebattert, mens andre kanskje ikke er det.

Denne saken er langt på vei ferdigdebattert, for den debatterte vi da nærpolitireformen ble behandlet i vår. Da vedtok Stortingets flertall at dette spørsmålet om lokalisering av hovedsetene til politidistriktene skulle overlates til Politidirektoratet, og Stortinget ga en fullmakt i så måte.

Saksordføreren har intet å trekke fra, og intet å legge til i denne saken. Vi viser til de merknadene som ble skrevet i forbindelse med nærpolitireformen.

Jenny Klinge (Sp) [16:35:00]: Politireforma er ei stor reform. Store endringar skal skje i politietaten, og årsaka til at eg framhevar dette, er at regjeringspartia og stortingsfleirtalet har lagt vekt på at det nettopp er store endringar som skal gjerast. Talet på lensmannskontor skal ned, og talet på politidistrikt skal bli redusert frå 27 til 12. Regjeringa har vedteke eigne retningsliner for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon. Der har ein i punkt 3 slege fast:

«Ved avgjerd om lokalisering ved større strukturendringar og ved nyoppretting av statleg verksemd, skal saka leggjast føre regjeringa.»

Eg tykkjer det både er uforståeleg og ein smule pinleg at regjeringa og stortingsfleirtalet på den eine sida viser til kor store og flotte endringar som skal skje med den vedtekne politireforma, medan dei på den andre sida prøver å vri seg unna at ein reduksjon frå 27 til 12 er ei større strukturendring som dei nemnde retningslinene famnar om. Eg forstår kvifor, for innrømmer ein det, innrømmer ein også at ein bryt med desse retningslinene til regjeringa for lokalisering av statlege arbeidsplassar.

Og kvifor er dette så viktig for oss i Senterpartiet? Jo, det er fordi vi veit at fordelinga av statlege arbeidsplassar også heng saman med lokal og regional utvikling. Når vi fordeler slike arbeidsplassar, må vi ta ulike politiske omsyn i tillegg til dei faglege vurderingane som sjølvsagt må liggje til grunn.

No har vi den spesielle situasjonen at politidirektøren i går, dagen før denne stortingsdebatten, la fram si endelege avgjerd om kor politimeisterembeta skal plasserast. Eg tykkjer det er noko politisk umusikalsk ikkje å vente eit par dagar med det. Senterpartiet er likevel nøydd til å halde seg til avgjerda frå Politidirektoratet, og vi er også nøydde til å halde oss til haldninga til stortingsfleirtalet.

Eg vil til slutt understreke at dersom statlege retningsliner skal vere truverdige – noko dei bør vere – så må regjeringa sjølv klare å følgje dei. Det gjer dei ikkje i denne saka, og saksordførar Elvenes har heilt rett i at saka er ferdigdebattert, men eg vil tru at stortingsfleirtalet og regjeringa meinte det var ein grunn til å vedta dei statlege retningslinene for lokalisering av statlege arbeidsplassar den gongen dei gjorde det, og då bør det også vere ein grunn til å følgje dei.

Presidenten: Presidenten antar at representanten skal ta opp forslag.

Jenny Klinge (Sp) [16:37:47]: Det vil representanten gjerne gjere.

Presidenten: Representanten Jenny Klinge har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Anders Anundsen [16:37:56]: Det sies at politikk er det muliges kunst, og jeg mener at nærpolitireformen er et godt uttrykk for det. At det er blitt et så bredt og godt flertall i Stortinget, skyldes godt politisk skjønn fra flertallet i denne sals side.

Politikk er imidlertid også omkampenes arena, og det er det jeg mener Senterpartiet her veldig tydelig viser. Her forsøker de å kjøre omkamp i en sak der det er et bredt politisk flertall i salen mot Senterpartiets syn, under dekke av at det skulle være i strid med noen retningslinjer. Jeg synes det er spesielt, og jeg synes det blir enda verre når jeg i dagens medier kan lese at representanten Jenny Klinge går i strupen på politidirektør Humlegård og sier at han ikke har nødvendig respekt for Stortinget som institusjon fordi han i går presenterte lokaliseringen av de nye hovedsetene.

Vi har hatt mange diskusjoner i denne sal, og ikke minst i denne komité, om holdninger, kultur og ledelse. Hvis det virkelig er representanten Klinges mening at Politidirektoratet ikke skal gjennomføre vedtak fattet av et stort flertall i denne sal fordi ett parti ønsker omkamp om hovedsetelokalisering, da tror jeg rett og slett ikke representanten har forstått hva diskusjonen om holdninger, kultur og ledelse dreier seg om. Det politidirektøren har gjort, er jo nettopp å forholde seg til det brede flertallet, forholde seg til de tydelige styringssignalene og den klare ledelsen som dette storting, et klart flertall i Stortinget, har bedt Politidirektoratet om å gjøre. Det er i tillegg gjennomført en grundig prosess. Så kan man mene hva man vil om utfallet og de konkrete lokaliseringene, men det er da vitterlig slik at et klart flertall i denne sal har sagt at det skal avgjøres av Politidirektoratet. Det ville vært tjenesteforsømmelse om Politidirektoratet hadde lagt opp til noe annet fordi ett parti mente noe annet enn det det brede flertallet gjør. Så jeg håper at representanten Klinge er enig med meg i at vedtak i Stortinget går foran regjeringens retningslinjer, og at det er politidirektørens plikt å oppfylle Stortingets vedtak i samsvar med den klare instruks politidirektøren også har fått fra justisministeren.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jenny Klinge (Sp) [16:40:47]: Eg skal gjere det kort.

Når det gjeld retningslinene frå regjeringa for lokalisering av statlege arbeidsplassar, står det klart at ved større strukturendringar skal saka ikkje avgjerast av etaten, men av regjeringa. Då lurer eg berre på kva som var grunnen til at saka om lokaliseringa av politimeisterembeta ikkje skulle til regjeringa. Var det det at endringane ikkje fell inn under større strukturendringar?

Statsråd Anders Anundsen [16:41:19]: La meg først understreke at i arbeidet som Politidirektoratet har gjennomført, har de helt gjennomgående lagt til grunn retningslinjene, med unntak – selvfølgelig – av det besluttende organ. Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har ansvaret for disse retningslinjene, men det er altså inngått en politisk avtale og et forlik i dette storting som sier at det er Politidirektoratet som skal fatte den endelige beslutningen. Jeg fastholder – og jeg håper representanten Klinge er enig i det – at vedtak i Stortinget går foran regjeringens egne retningslinjer.

Jenny Klinge (Sp) [16:41:53]: Absolutt – det er ikkje gitt at vedtak fatta av Stortinget er fornuftig av den grunn. Men når det gjeld akkurat desse retningslinene, gjaldt det måten ein skulle gå fram i saka. Arbeidet med politireforma var lagt fram som eit forslag frå regjeringa, der ein gjekk inn for at POD – så vidt eg hugsar – skulle avgjere lokaliseringa av politimeisterembeta, så dette var noko regjeringa sjølv tok stilling til og meinte skulle skje på dette viset. Eg meiner det er i strid med formuleringa om at det ved større strukturendringar ikkje skal overlatast til etaten, men skal til regjeringa.

Eg spør ein gong til: Er det verkeleg slik at statsråden meiner at ein reduksjon frå 27 til 12 ikkje er ei større strukturendring?

Statsråd Anders Anundsen [16:42:38]: Det er vel nærmest et retorisk spørsmål. Dette er den største omorganiseringen av norsk politi i moderne historie. Det er åpenbart at dette er en stor omstilling, og jeg må si at jeg er litt overrasket over at representanten Klinge så tydelig sier at Stortinget ikke bestandig fatter fornuftige vedtak. Det er altså slik at Stortinget ikke bare har fattet et vedtak, men har fattet et vedtak med et bredt flertall, og det er stor enighet om at vi skal gjøre norsk politi mer fremtidsrettet og bedre gjennom denne strukturreformen. Ett av de elementene vi da ble enige om, var at det er Politidirektoratet som – basert på en faglig vurdering, hvor også hensynet til de nasjonale retningslinjene inngår – skal foreta den endelige lokaliseringen. Jeg tror det er viktig at både representanten Klinge og alle vi andre forholder oss til det Stortinget har fattet vedtak om. Det er altså slik at retningslinjer er retningslinjer. Det betyr ikke det samme som at man må forholde seg slavisk til disse hvis man mener det er grunnlag for å gjøre det på en annen og bedre måte, hvilket Stortinget har ment at det har vært.

Jenny Klinge (Sp) [16:43:39]: Ok – då er denne saka avgjord, og debatten er avblåst. Med den regjeringa vi har, ligg det føre ein del nye strukturendringar – i alle fall forsøk på det – framover. Viss ein tek utgangspunkt i at regjeringa tek sine eigne retningsliner på alvor, ser statsråden for seg at nye strukturendringar skal gjennomførast på same viset, slik det har skjedd med politireforma og lokaliseringa av politimeisterembeta, eller vil regjeringa ha ei anna haldning i andre saker framover?

Statsråd Anders Anundsen [16:44:18]: Jeg har ansvaret for gjennomføringen av nærpolitireformen og har hatt ansvaret for å bidra til å skape nærpolitireformen. Jeg tror jeg skal forholde meg til det som er mitt konstitusjonelle ansvarsområde og ikke spekulere i hypoteser om eventuelle fremtidige måter å organisere og gjennomføre dette på.

Men jeg har lyst til å si at vi har gjort arbeidet med nærpolitireformen på en veldig spesiell og ganske utradisjonell måte, med en bred involvering underveis i prosessen, hvor det har vært viktig at vi skulle finne de gode løsningene så tidlig som mulig. Det har vært en prosess som har vært utradisjonell. Det betyr at man noen ganger må velge utradisjonelt for å sikre at en får et så godt resultat som overhodet mulig. Jeg er stolt over at Stortinget med et så bredt flertall har blitt enige om en nærpolitireform, som jeg er helt overbevist om kommer til å gi oss et mye bedre, nærere og sterkere politi for fremtiden. Jeg registrerer at Senterpartiet bruker enhver mulighet og en masse kraft på å forsøke å lage det motsatte inntrykk. Jeg håper ikke de lykkes med det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Anders B. Werp (H) [16:45:43]: La meg først takke saksordføreren for å ha behandlet denne saken på en god måte i komiteen. Jeg vil også slutte meg til det statsråden sier om at dette er et veldig viktig element i hele nærpolitireformen, hvor poenget var å gi politiet større frihet under ansvar og større frihet til å gi politifaget mulighet til å styre utviklingen i større grad og dermed skape mer trygghet og forutsigbarhet.

Når jeg ba om ordet, var det i forlengelsen av det vedtaket som den nevnte politidirektøren fattet i går. Nå er beslutningen fattet, og vi må se framover. I mitt eget fylke har vi en samlokalisert sentral hvor alle de tre nødetatene sitter, bare skilt av vegger som kan flyttes. Den har fungert i seks år. De har lang erfaring, mye kompetanse og gode rutiner for å samordne redningsaksjoner, oppdrag og henvendelser til de respektive nødetatene. Resultatene står i stil ‒ de er gode. De har i aller høyeste grad vært viktige bidrag til en effektiv og god redningstjeneste i Buskerud, og for Vestfolds del også når det gjelder brann, fordi nødsentralen for brann også dekker Vestfold.

Mitt anliggende er å signalisere veldig tydelig at de kvaliteter, den samordningsevne og den kompetanse som er blitt bygd opp der, må videreføres på en måte i det nye og store distriktet som gjør at innbyggerne i Sør-Øst Politidistrikt kan oppleve den samme tryggheten, den samme kompetansen og det samme gode systemet som Buskeruds innbyggere har nytt godt av, og som også omfatter Vestfolds innbyggere når det gjelder brann. Det er viktig å signalisere, fordi prosjektet i Drammen har vært et nasjonalt foregangsprosjekt med særdeles gode resultater og med mye produksjon av god trygghet.

Lise Christoffersen (A) [16:48:29]: Statsråden var inne på det; politikk er det muliges kunst. Jeg har hørt en annen variant – at politikk er de umuliges kunst. Jeg synes kanskje statsråden beveget seg mer i retning av dét i sitt innlegg. Men jeg skal ikke bidra til omkamp.

Vi har nettopp hatt en budsjettdebatt hvor jeg fortalte om den smule nedturen vi følte i Drammen da vi ikke fikk penger til Drammen tinghus. Når det gjelder valg av hovedsete for nytt Sør-Øst politidistrikt, ble det nok en nedtur for Buskeruds hovedstad. Vi har argumentert tungt og hardt for lokalisering til Drammen tidligere. Lokallagslederen i Politiforbundet i Nordre og Søndre Buskerud politidistrikter har gjort likeså. Sånn ble det altså ikke selv om Politidirektoratet i den første runden anbefalte Drammen.

Det ble ikke samme nedtur for statsråden, går jeg ut fra. Men argumentene de hovedtillitsvalgte i politiet i vårt distrikt framførte, var mange og tunge. Jeg skal bare nevne ett av dem her og nå, og det var det som representanten Werp var inne på: Som eneste sted i landet har altså Drammen allerede nærmere seks års erfaring med en felles sentral for nødetatene, som skal bli et viktig element i de nye politidistriktene. Vi ligger i tillegg nær Oslo og kan lett bli reservesentral for Oslo. Det har vært med på å høyne beredskapen i det sentrale østlandsområdet, og det er viktig nå når det nye hovedsetet ikke blir Drammen, at vi ikke kaster den tryggheten, kompetansen og de pengene som har vært investert, ut av vinduet. For det er ikke befolkninga i det nye, store politidistriktet tjent med overhodet, enten vi bor i nærheten av Skien, Tønsberg eller Drammen.

Jeg har for så vidt tidligere kritisert Høyres justispolitiske talsperson Anders B. Werp for å uttale seg litt vagt om denne viktige saken før beslutninga falt. Den debatten kan vi ta videre i lokale medier. Her har jeg tenkt å signalisere at jeg er helt enig i det Anders B. Werp sier. Det er viktig at den kompetansen og det miljøet som er bygd opp, ikke går i oppløsning og må bygges opp på nytt. Det er svært gode resultater av den samlokaliseringa, som Werp gjorde rede for. Alle vet hvor alle er til enhver tid, stiller opp for hverandre, stiller opp for befolkninga. Det gir god responstid, og det har gitt bedre og bedre resultater etter hvert som en har fått samarbeidet til å gå bedre og bedre. Det bør befolkninga i det nye sammenslåtte Sør-Øst politidistrikt også få lov til å nyte godt av.

Sverre Myrli (A) [16:51:34]: Jeg skal ikke engasjere meg i hvor administrasjonsstedene for de nye politidistriktene skal lokaliseres, men jeg har sterke oppfatninger om navnene på de nye politidistriktene.

Når det har vært snakk om at noen av politidistriktene skal gis navn etter himmelretninger, har jeg – med all respekt – trodd at det var arbeidstitler i arbeidet. Noen politidistrikter får nå navn etter fylker, når de dekker et fylke – det er fornuftig. Andre får navn etter den regionen de dekker, f.eks. Innlandet – også fornuftig. Men så er det altså noen som skal ha navn etter himmelretninger, og der må jeg si jeg får problemer. Når man skal kalle et politidistrikt for politidistrikt Øst, må jeg virkelig spørre hva det betyr, og særlig når det er fire–fem andre politidistrikter som dekker områder i landet som ligger lenger øst enn politidistrikt Øst. Dette høres nesten litt sovjetisk ut, hvor man kunne kalt det politidistrikt 1, 2, 3, 4, 5 osv.

Jeg har i all vennlighet tillatt meg å tilskrive både Politidirektoratet, Justis- og beredskapsdepartementet og Stortingets justiskomité med en sterk anbefaling om at vi bruker navn på geografiske enheter som fra før er kjent. Å kalle et politidistrikt for Øst er intetsigende, det er misvisende, og jeg vil til og med si ganske fremmedgjørende.

Politidistrikt Øst er en sammenslåing av politidistriktene Romerike, Follo og Østfold. Det er en geografisk enhet som vi første gang fikk se i 1969, da vi fikk det nye bispedømmet Borg bispedømme – altså Østfold fylke og Akershus fylke unntatt kommunene Asker og Bærum. Da har vi en geografisk enhet som vi har navnet Borg på, og derfor har jeg tillatt meg å foreslå at politidistriktet bør hete Borg politidistrikt. Det sier noe. Det sier iallfall langt mer enn å kalle et politidistrikt etter en bestemt himmelretning. Navnet har avstedkommet mange henvendelser fra folk i politiet. Jeg skjønner at spørsmålet om navnene på politidistriktene også engasjerer i politiet.

Så det er rett og slett en meget vennlig henstilling til justisministeren om at han og departementet og Politidirektoratet kan se på navnene på nytt. Politidistrikt Øst bør bli Borg politidistrikt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.