Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 51 forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Marianne Marthinsen på vegne av Arbeiderpartiet

• forslagene nr. 2 og 5–19, fra Trygve Slagsvold Vedum på vegne av Senterpartiet

• forslag nr. 20, fra Terje Breivik på vegne av Venstre

• forslagene nr. 35–51, fra Snorre Serigstad Valen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 52, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 53, fra Geir Pollestad på vegne av Senterpartiet

Forslagene nr. 21–34, fra Terje Breivik på vegne av Venstre, er under debatten blitt trukket.

Det voteres først over forslag nr. 52, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslaget lyder:

«Tall i 1000 kroner.

Rammevedtak

1	Statsforvaltning	8 503 113
2	Familie og forbruker	48 164 435
3	Kultur	10 639 266
4	Utenriks	45 874 260
5	Justis	28 268 497
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	22 564 876
7	Arbeid og sosial	420 928 348
8	Forsvar	39 885 512
9	Næring	5 093 695
10	Fiskeri	978 545
11	Landbruk	17 697 442
12	Olje og energi	-88 107 893
13	Miljø	9 813 750
14	Konstitusjonelle institusjoner	2 513 843
15	Helse	178 489 578
16	Kirke, utdanning og forskning	69 374 771
17	Transport og kommunikasjon	57 034 255
18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.	169 858 386
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	4 100 000
20	Finansadministrasjon mv.	27 384 488
21	Skatter, avgifter og toll	1 065 746 502
22	Utbytte mv.	-34 347 202
	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	-3 721 957»

Votering:Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 102 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.00.52)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 35, 41 og 48, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 35 lyder:

«Rammevedtak

1	Statsforvaltning	8 436 201 000
2	Familie og forbruker	47 968 788 000
3	Kultur	10 751 765 000
4	Utenriks	43 924 895 000
5	Justis	27 484 477 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	21 495 621 000
7	Arbeid og sosial	421 380 277 000
8	Forsvar	42 690 235 000
9	Næring	5 060 778 000
10	Fiskeri	186 202 000
11	Landbruk	16 723 145 000
12	Olje og energi	-87 443 400 000
13	Miljø	7 709 128 000
14	Konstitusjonelle institusjoner	2 518 636 000
15	Helse	179 877 623 000
16	Kirke, utdanning og forskning	68 349 097 000
17	Transport og kommunikasjon	57 177 665 000
18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.	171 799 495 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	4 700 000 000
20	Finansadministrasjon mv.	26 882 574 000
21	Skatter, avgifter og toll	-1 052 421 411 000
22	Utbytte mv.	-29 275 702 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	-4 023 911 000»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan regjeringen vil sikre kontakt og reisestøtte til pårørende av innsatte som soner i Nederland, samt bygge opp kapasitet i norske fengsler for å gjøre plassene i Nederland overflødige, og gjennom dette forbedre kvaliteten i kriminalomsorgen.»

Forslag nr. 48 lyder:

«Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2016 kan gi tilsagn om økonomisk støtte ut over bevilgningen, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1825		Energiomlegging, energi- og klimateknologi
	31	Havvind	400 mill. kroner
1840		CO2-håndtering
	70	Gassnova	500 mill. kroner»

Votering:Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 100 mot 3 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.01.17)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 38, 39, 44, 45, 49 og 50, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en regelstyrt incentivordning for filmproduksjon i Norge.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, innenfor den foreslåtte økningen i årsverk til politiet, sette av ressurser til å opprette barnevoldsavsnitt i samtlige politidistrikt.»

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om utfasing av olje og gass i ordningene GIEK og Eksportfinans, og tilsvarende øke støtten til fornybare investeringer.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi GIEK anledning til å utstede garantier for norske selskapers kapital til infrastrukturinvesteringer, som fornybar kraftproduksjon og distribusjon, i utviklingsland.»

Forslag nr. 49 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ny utredning av høyhastighetstog mellom de store byene i Norge med sikte på utbygging.»

Forslag nr. 50 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for «elektrifisering av kysten», hvor utvikling av strømdrevne havgående fartøy får en sentral rolle.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 99 mot 4 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.01.43)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 47, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ved eierstyring sørge for at Statoil i så stor grad som mulig benytter seg av lokale leverandører.»

Senterpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 94 mot 9 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.02.07)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 37, 40, 42 og 43, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for tilskudd under kapittel 871 (Likestilling og ikke-diskriminering), post 70 (likestilling mellom kjønn mv.), slik at også organisasjoner som arbeider med likestilling og kvinners rettigheter kan få tilskudd fra denne posten.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan Økokrims arbeid mot miljøkriminalitet kan forsterkes, i revidert nasjonalbudsjett.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram endringer i bostøtten som sikrer at inntektsgrensene og boutgifts-taket reguleres slik at det dekker de faktiske økningene i boutgiftene.»

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette regelverk for differensiert arbeidsgiveravgift utenfor den notifiserte ordningen som sikrer at virksomhet som har økonomisk nytte av ordningen, må benytte innsparingen innenfor det gitte geografiske området.»

Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 67 stemmer mot og 36 stemmer for forslagene fra Sosialistisk Venstreparti.

Rigmor Aasrud (A) (fra salen): Jeg stemte feil.

Presidenten: Da er det 66 representanter som har stemt imot, og 37 som har stemt for forslagene fra Sosialistisk Venstreparti.

Det voteres over forslag nr. 51, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å reversere forslagene om å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sektor.»

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 62 mot 41 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.03.28)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 36 og 46, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre etableringen av den helhetlige arkivsatsingen på Tynset i henhold til gjennomført forprosjekt fra Statsbygg.»

Forslag nr. 46 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en egen virkemiddelsatsing for å utvikle de industrielle mulighetene knyttet til bruk av tre og biomasse.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 60 mot 43 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.03.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 20, fra Venstre.

Forslaget lyder:

«Rammevedtak

1	Statsforvaltning	8 243 257 000
2	Familie og forbruker	46 181 888 000
3	Kultur	10 721 611 000
4	Utenriks	41 371 004 000
5	Justis	27 943 577 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	20 523 556 000
7	Arbeid og sosial	417 178 277 000
8	Forsvar	40 323 235 000
9	Næring	4 570 425 000
10	Fiskeri	206 202 000
11	Landbruk	16 709 745 000
12	Olje og energi	-87 844 078 000
13	Miljø	7 856 128 000
14	Konstitusjonelle institusjoner	2 508 636 000
15	Helse	178 017 659 000
16	Kirke, utdanning og forskning	69 363 697 000
17	Transport og kommunikasjon	57 816 603 000
18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.	168 743 195 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	3 264 500 000
20	Finansadministrasjon mv.	26 857 274 000
21	Skatter, avgifter og toll	-1 031 601 411 000
22	Utbytte mv.	-29 233 202 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	-278 222 000»

Votering:Forslaget fra Venstre ble med 97 mot 5 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.04.14)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2, 6–8 og 15, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Rammevedtak

1	Statsforvaltning	8 113 555 000
2	Familie og forbruker	47 678 138 000
3	Kultur	10 785 481 000
4	Utenriks	41 367 283 000
5	Justis	28 418 477 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	21 384 716 000
7	Arbeid og sosial	421 935 277 000
8	Forsvar	43 326 935 000
9	Næring	5 142 225 000
10	Fiskeri	196 202 000
11	Landbruk	17 361 645 000
12	Olje og energi	-86 959 600 000
13	Miljø	7 181 578 000
14	Konstitusjonelle institusjoner	2 543 636 000
15	Helse	180 310 959 000
16	Kirke, utdanning og forskning	68 403 797 000
17	Transport og kommunikasjon	58 586 365 000
18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.	169 638 310 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	3 962 500 000
20	Finansadministrasjon mv.	26 906 603 000
21	Skatter, avgifter og toll	-1 044 234 611 000
22	Utbytte mv.	-29 063 202 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	2 986 269 000»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en gjennomgang av kraftverksbeskatningen med sikte på å gjenopprette den fordelingen av vannkraftformuen som et bredt stortingsflertall sto bak i kraftskattereformen.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning for refusjon av bompengekostnader til bompengeselskapene, med sikte på halverte bompengesatser for tunge kjøretøyer.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for halverte flyplassavgifter på kortbanenettet.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ny tilskuddsordning for sykehjem med mål om å tilby beboere én times aktivitet hver dag tilpasset den enkeltes funksjonsnivå. Tilskuddsordningen må bidra til blant annet flere fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører, musikkterapeuter og frivillighetskoordinatorer på sykehjem.»

Votering:Forslagene fra Senterpartiet ble med 97 mot 6 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.04.38)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11 og 19, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, som del av en større gjennomgang av incentivordninger for mer miljøvennlige emballasje og resirkuleringsløsninger, utforme et regelverk for å unnta bioplast fra grunnavgift på engangsemballasje.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at engangstilskuddet til vedlikehold og rehabilitering kan disponeres til skoler, omsorgsbygg, kirker og kulturbygg.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:Forslagene fra Senterpartiet ble med 96 mot 7 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.05.01)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Senterpartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et grønt investeringsselskap for utvikling av teknologibedrifter og komme tilbake til Stortinget med et forslag om å tilføre selskapet kapital på 10 mrd. kroner.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:Forslaget fra Senterpartiet ble med 94 mot 9 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.05.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Senterpartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utforme et regelverk for bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje for drikkevare.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:Forslaget fra Senterpartiet ble med 93 mot 10 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.05.49)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13, 16 og 17, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å styrke den norske humanitære innsatsen i Syrias nærområder.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Det skal ikke benyttes nøytral merverdiavgift i staten og i helseforetakene.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjenopprette et beredskapslager for matkorn.»

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:Forslagene fra Senterpartiet ble med 61 mot 42 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.06.11)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5, 9, 12 og 53, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at det legges fiberkabel samtidig som det bygges nye kraftkabler mellom Norge og Tyskland og Norge og Storbritannia.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi en reduksjon på 25 pst. i flyplassavgiftene for fly som bruker biodrivstoff.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge følgende kriterier til grunn for fordeling av økte bevilgninger til tapskompensasjon til fylkeskommunene:

• – 70 pst. i tilleggskompensasjon for tap mellom 200–799 kroner/innbygger

• – 85 pst. i tilleggskompensasjon for tap over 800 kroner/innbygger.»

Forslag nr. 53 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en konsekvensvurdering før seteavgiften for flyreiser iverksettes.»

Arbeiderpartiet har varslet støtte til forslagene.

Votering:Forslagene fra Senterpartiet ble med 64 mot 39 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.06.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Senterpartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre praksis når det gjelder avtaleinngåelse med kommersielle tilbydere av mottakstjenester slik at muligheten til å ta ut økonomisk profitt knyttet til å eie og drive asylmottak, strammes kraftig inn.»

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:Forslaget fra Senterpartiet ble med 60 mot 43 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.06.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet.

Forslaget lyder:

«Rammevedtak

1	Statsforvaltning	8 344 201 000
2	Familie og forbruker	46 728 488 000
3	Kultur	11 085 361 000
4	Utenriks	39 992 783 000
5	Justis	28 274 477 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	20 813 756 000
7	Arbeid og sosial	421 043 077 000
8	Forsvar	43 319 235 000
9	Næring	5 093 857 000
10	Fiskeri	208 202 000
11	Landbruk	16 791 145 000
12	Olje og energi	-87 144 600 000
13	Miljø	7 320 828 000
14	Konstitusjonelle institusjoner	2 519 636 000
15	Helse	180 053 759 000
16	Kirke, utdanning og forskning	68 623 097 000
17	Transport og kommunikasjon	57 603 677 000
18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.	169 372 188 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	3 546 738 000
20	Finansadministrasjon mv.	27 329 774 000
21	Skatter, avgifter og toll	-1 039 287 411 000
22	Utbytte mv.	-30 478 202 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	1 154 066 000»

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 70 mot 33 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 21.07.18)Komiteen hadde innstilt:

I

Rammevedtak

1	Statsforvaltning	8 464 189 000
2	Familie og forbruker	47 273 574 000
3	Kultur	10 572 546 000
4	Utenriks	40 132 271 000
5	Justis	28 171 677 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	19 664 684 000
7	Arbeid og sosial	421 394 544 000
8	Forsvar	43 054 958 000
9	Næring	4 889 780 000
10	Fiskeri	203 359 000
11	Landbruk	16 790 348 000
12	Olje og energi	-87 339 207 000
13	Miljø	7 294 956 000
14	Konstitusjonelle institusjoner	2 524 429 000
15	Helse	179 133 862 000
16	Kirke, utdanning og forskning	68 251 501 000
17	Transport og kommunikasjon	57 216 735 000
18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.	167 134 068 000
19	Tilfeldige utgifter og inntekter	4 250 000 000
20	Finansadministrasjon mv.	26 900 260 000
21	Skatter, avgifter og toll	-1 029 949 321 000
22	Utbytte mv.	-31 121 802 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	4 907 411 000

Presidenten: Presidenten antar at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 58 mot 45 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.07.50)Videre var innstilt:

II

Andre fullmakter

Stortinget samtykker at Finansdepartementet i 2016 kan:

• 1. ta opp nye langsiktige innenlandske statslån til et beløp inntil 75 000 mill. kroner.

• 2. ha utestående kortsiktige markedslån til et beløp inntil 125 000 mill. kroner.

• 3. ta imot innskudd i form av kontolån fra statsinstitusjoner og statlige fond, og fra institusjoner som kan bli pålagt å plassere likviditet som kontolån til staten.

inngå rentebytteavtaler og tilsvarende derivatavtaler.

III

Stortinget ber regjeringen:

• 1. Prioritere arbeidet med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad, og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt på tilstrømningen fremover. Videre bes regjeringen kontinuerlig sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser for å kunne drive et effektivt returarbeid. Regjeringen bes videre om å foreslå at utgifter knyttet til utsendelse av straffedømte utlendinger skilles ut i egen post, som gjøres til en overslagsbevilgning. Herunder bes regjeringen om følgende:

• Vurdere endring i forskrift til utlendingsloven for å redusere anketiden fra tre uker, for søkere som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov.

• Intensivere samarbeid med IOM for å sikre økonomiske incentiver til rask retur av grunnløse asylsøkere.

• Utvide 48-timersregelen til å omfatte flere land, der det foreligger et faglig grunnlag for dette, og styrke dialogen med de sentrale returlandene.

• Fortsette arbeidet med å differensiere ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.

• Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende vurdere forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.

• Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med nærstående land om dette.

• Opprette en hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres til opprinnelseslandet ved avslag.

• 2. Sikre retur av personer med åpenbart grunnløse asylsøknader til Norge eller personer som har fått avslag på søknaden, og gi dette arbeidet høyeste prioritet, samt sikre tilfredsstillende fasiliteter ved Storskog og i Kirkenes. Videre bes regjeringen sikre tilstrekkelige ressurser til å iverksette retur av personer som ikke har rett til opphold i Norge. Både UDI og PU må få tilført tilstrekkelig ressurser til å gi arbeidet med retur ved den norsk-russiske grensen høy prioritet.

• 3. Avlaste og styrke UDI. Hente inn jurister og annet nøkkelpersonell fra andre offentlige etater. Sørge for at alle relevante offentlige etater bidrar inn i arbeidet.

• Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater, for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.

• Vurdere om UDI bør innføre ordning med registrering etter modell av den PU benytter. Eksempelvis kan en se for seg en registreringsapplikasjon hvor søker selv legger inn grunnleggende informasjon om seg selv.

• 4. Suspendere utlendingsforskriften § 8-2 inntil videre (15-månedersregelen). Under opphold i asylmottak må det tas særlig hensyn til barnas behov, samt legge til rette for språkopplæring, egenaktivisering, og mulighet for å gjøre arbeidsoppgaver i tilknytning til asylmottaket.

• 5. Sørge for at utlendingsmyndighetene uten ugrunnet opphold kan starte med tilbakekalling av oppholdstillatelsen dersom grunnlaget for midlertidig beskyttelse kan ha falt bort som følge av politiske, sosiale eller humanitære forbedringer i hjemlandet, for de som fikk opphold på slikt grunnlag.

• 6. Sørge for at nivået på ytelsene til asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk attraktiv i forhold til sammenlignbare europeiske land. Disse vurderingene må skje fortløpende. Det bør iverksettes nødvendige tiltak for å hindre misbruk av ordningene. Videre bes regjeringen vurdere ordninger for i størst mulig grad å erstatte kontantytelser med en ordning der asylsøkerne får betalingskort (elektronisk som bankkort) som kan innløses i butikker for kjøp av mat og klær. Det er viktig at det lages ordninger som forhindrer at asylsøkerne blir presset til å betale gjeld til menneskesmuglere istedenfor å kjøpe mat.

• 7. Arbeide med ordninger som forsterker koblingen mellom ytelser og krav og fremme nødvendige lovendringer som bidrar til dette. Konkrete arbeidsoppgaver i mottak må i enda større grad enn i dag må kunne utføres av asylsøkerne selv. Det vurderes innført plikt til å delta i norskopplæring, samt insentiver for den enkelte asylsøker til å aktivisere seg i mottakssituasjonen. Fremfor tildeling av arbeidsoppgaver bør en legge om måten mottakene organiseres på, ved at de i større grad drives av beboere og at frivillige aktører bidrar mer.

• 8. Ta initiativ til et sterkere internasjonalt politisamarbeid, for å jobbe mot menneskesmugling og for å sikre gode returordninger for asylsøkere uten krav på beskyttelse. De land som mottar norsk bistand forventes å respektere forpliktelsen til å ta imot egne lands borgere.

• 9. Opprette en ordning med direktefly til de viktigste avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere uten reelt beskyttelsesbehov.

• 10. Legge spesiell vekt på enslige, mindreårige asylsøkere i asylmottak. Videre bes regjeringen sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse, herunder vurdere ulike ordninger for bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger, SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet.

• 11. Foreslå økt bistand til mottaksapparatene i Sør-Europa. Deler av EØS-midlene øremerkes til saksbehandlingskapasitet i middelhavsland som er medlem av EØS sine asylsinstitusjoner, slik at flere av de som kommer får behandlet sine asylsøknader der. Dette vil være gjenstand for forhandlinger mellom det enkelte land og Norge.

• 12. Overvåke nøye utvikling i fluktrutene over Middelhavet, med henblikk på å allokere norsk innsats der det er størst behov. Økt norsk tilstedeværelse skal vurderes.

• 13. Fremme et lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Beskyttelsesbehov skal ligge til grunn for innvilgelse av permanent opphold. Proposisjonen skal også omhandle bruk av integreringskriterier for innvilgelse av permanent opphold (dette i kombinasjon med krav til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier). Saken skal legges frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av første halvår 2016.

• 14. Fremme et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger.

• 15. Arbeide for opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland for å forebygge at enslige mindreårige sendes ut på farefulle reiser og for å legge til rette for trygg retur. Slike sentre må drives forsvarlig og i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.

• 16. Igangsette et arbeid i løpet av våren 2016 med sikte på innføring av botidskrav for mottak av kontantstøtte og ytelser som ikke støtter opp om arbeid og aktivitet.

• 17. Gjennomgå særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav til disse der det er naturlig, med sikte på dette fremmes for Stortinget så raskt som mulig.

• 18. Internasjonale konvensjoner er mindre tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. For at både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, bes regjeringen ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.

IV

Stortinget ber regjeringen forberede opprettelse av Fornybar AS («Greenfund»). Fondet skal sammen med private kunne investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi, herunder for eksempel fornybar energi, hydrogen, energilagring, transportløsninger med lave klimatrykk, reduksjon, fjerning, transport og lagring av CO₂, energieffektive industriprosesser, og innrettet slik at selskapet forventes å gi markedsmessig avkastning over tid. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et slikt selskap kan operasjonaliseres når det gjelder investeringsmandat, organisering, budsjettering og om det vil virke utløsende på denne typen investeringer i lys av eksisterende virkemidler, samt om slike investeringer bør begrenses til Norge eller ha globalt mandat, og komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2016. Det tas sikte på at fondet over tid får en forvaltningskapital på 20 mrd. kroner.

V

Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 fremme forslag om et grønt skatteskifte som en del av oppfølgingen av innstillingen fra grønn skattekommisjon. Et slikt skifte skal innebære en økning av avgifter på utslipp av CO₂ motsvart av en sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter. Avgifts- og skatteomleggingen skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket og gir betydelige reduksjoner i klimautslippene.

VI

Stortinget ber regjeringen omdanne rentekompensasjonsordningen for bompengeselskaper for 2016 til en rentetilskuddsordning til de prosjektene som har vært gjennom lokalpolitisk behandling og/eller stortingsbehandling etter Prop. 119 S (2013–2014) om bl.a. overgangsordning for rentekompensasjonsordningen. Regjeringen bes snarest mulig og senest i statsbudsjettet for 2017 vurdere andre alternative innretninger for å oppnå lavere finansierings- og innkrevingskostnader i tråd med intensjonen i bompengereformen. Grunnlaget for å redusere beregningsteknisk rente og en vurdering av statlige lån til etablerte og nye bompengeprosjekter inngår i vurderingen. Rentetilskuddsordningen vil for 2016 dermed gjelde for prosjekter som er fremlagt for Stortinget fra Prop. 119 S (2013–2014) til 21. november 2015. Nye bompengeproposisjoner må baseres på vurdering ovenfor.

VII

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om hvordan man kan innføre redusert elavgift for dedikerte ladeanlegg for elektriske kjøretøy og fartøy i næring. Dette må vurderes i lys av EØS-rettslige forpliktelser.

VIII

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan elavgiften slår ut for produksjon av hydrogen til transportformål.

IX

Stortinget ber regjeringen øke omsetningskravet for biodrivstoff fra 5,5 pst. til 7,0 pst. fra 1. januar 2017.

X

Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for ytterligere opptrapping av omsetningskravet for bio-drivstoff frem mot 2020. Planen skal legge opp til en overgang fra biodrivstoff basert på matvekster til mer avansert biodrivstoff med bedre bærekraft. Omsetningskravet for drivstoff til veitransport planlegges i denne forbindelse utvidet til å omfatte avgiftsfri diesel. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med planen i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.

XI

Stortinget ber regjeringen stille krav om at alt bio-drivstoff som omsettes i Norge skal tilfredsstille EUs bærekraftskriterier.

XII

Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med at det blir innført veibruksavgift på naturgass fra 1. januar 2016, fremme forslag om en overgangsordning med unntak for veibruksavgift på naturgass brukt som supplement. Overgangsordningen foreslås innført i samband med revidert nasjonalbudsjett 2016, om mulig med tilbakevirkende kraft til 1. januar 2016. Andelen naturgass som supplement settes til 30 pst. og fases gradvis ut, ned til 0 pst. frem mot 2025. Dette forutsetter et massebalanseprinsipp, slik det er for drivstoff for øvrig, hvor veibruksavgiften innberettes og innbetales per måned, men at det gjøres en etterberegning på hele året av faktisk levert andel biogass og naturgass. Det tas forbehold om EØS-rettslige problemstillinger.

XIII

Stortinget ber regjeringen gi en reduksjon i landingsavgiftene på 25 pst. for fly som bruker 25 pst. bærekraftig biodrivstoff. Regjeringen tar sikte på å erstatte denne ordningen med et omsetningskrav for bærekraftig biodrivstoff i flydrivstoff fra 1. januar 2018.

XIV

Stortinget ber regjeringen innføre krav om minimum 30 pst. miljøvekting ved alle offentlig anbud der det er relevant.

XV

Stortinget ber regjeringen utarbeide krav om eller iverksette tiltak som gjør at alle nye offentlige kjøretøy og alle nye drosjer, ferjer, rutebåter og dieseltog benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette. Krav og tiltak skal være på plass innen 1. januar 2017. Regjeringen orienterer Stortinget om fremdrift i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016. Det lages en egen strategi for Nordlandsbanen.

XVI

Stortinget ber regjeringen opplyse om ordningen med rettighetsbasert tilskudd/skattefradrag for ENØK-tiltak og gi en status i revidert nasjonalbudsjett 2016 for hvilke tiltak som er/blir iverksatt for å få utnyttet rammen til denne ordningen.

XVII

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med ny avtale og mandat for Enova rettighetsfeste støtten til offentlig tilgjengelig ladeinfrastrukur for elbil frem til 2020. Støtten vil ikke gjelde for privatpersoner. Enovas program for utrulling av hurtigladere i transportkorridorene mellom byene videreføres etter dagens prinsipper.

XVIII

Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning for hydrogenfyllestasjoner i forbindelse med utarbeidelse av ny avtale og mandat for Enova.

XIX

Stortinget ber regjeringen sette av 100 mill. kroner til en belønningsordning til klimatiltak i kommunene som skal forvaltes av Miljødirektoratet. Ordningen kan innrettes slik at kommuner som fremmer gode klimatiltak får midler til gjennomføring, etter gitte kriterier. Det legges opp til at ordningen skal ha en varighet på minst fem år og at midlene er overførbare.

XX

Stortinget ber regjeringen utarbeide og sende på høring endringer i regelverket slik at hele produksjonen av strøm fra solceller i plusshus, ikke bare overskuddet man sender ut i strømnettet, inkluderes i ordningen med grønne sertifikater.

XXI

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 komme tilbake med et konkret opplegg for å innføre 11 måneders studiestøtte med start i 2017 og opptrapping mot 2020.

XXII

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 utrede forslag om differensiert oppholdsbetaling i SFO/AKS etter modell fra barnehagene.

XXIII

Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for skatteinsentiver/skattefradrag for langsiktige investeringer i oppstartselskap bl.a. basert på den svenske investeraravdrag og den britiske SEIS-ordningen og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.

XXIV

Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 komme tilbake med en vurdering av kapasitetsbehovet for transplantasjoner.

XXV

Stortinget ber regjeringen vurdere om det bør innføres endring i rederiskatteordningen slik at fartøy som kvalifiserer for ordningen skal kunne delta i arbeidet med å etablere, utvikle og vedlikeholde off-shore vindmølleparker.

XXVI

Stortinget ber regjeringen utvikle den gylne regel, slik at den sikrer at intensjonen med regelen følges opp i RHF-ene.

XXVII

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med kommuneproposisjonen med en vurdering av hvordan det kan legges til rette for bruk av omsorgstilbud i frivillig sektor utenfor spesialisthelsetjenesten.

XXVIII

Stortinget ber regjeringen sørge for at det fastsettes regler for medikamentgjennomgang ved alle sykehjem.

XXIX

Stortinget ber regjeringen gjennomgå forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av antibiotikaresistente bakterier (MRSA).

XXX

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring i barnehageloven § 12a slik at barn som fyller ett år senest innen utgangen av oktober det året det søkes om barnehageplass, etter søknad har rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett år i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn født før 1. september skal få plass innen utgangen av august som i dag.

XXXI

Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere behovet for å øke rammen til Husbanken.

XXXII

Stortinget ber regjeringen vurdere om dagens regelverk og tolkningspraksis når det gjelder momskompensasjon og avgrensning for utleieboliger er hensiktsmessig og godt nok samordnet med tanke på å sikre like konkurransevilkår for offentlige og private utleiere, som leier ut til vanskeligstilte på boligmarkedet.

XXXIII

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2017 med vurdering av hvordan en kan sikre fortsatt god utvikling og aktivitet for lokalkringkasterne.

XXXIV

Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av å utvide ordningen med skattefradrag for gaver gitt til frivillige organisasjoner til også å omfatte stiftelser som ikke mottar offentlig støtte i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.

XXXV

Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av Statskog SFs ordinære skogeiendommer for verneverdig skog, og legge til rette for at verneverdig skog i deres eie kan vernes etter naturmangfoldloven.

XXXVI

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan kommunene kan få flere verktøy for å håndtere lokal luftforurensning som følge av biltrafikk m.m. i perioder der luftforurensningsverdiene overskrider eller er i fare for å overskride grenseverdiene angitt i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet.

XXXVII

Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økte bevilgninger til Redningsselskapet i revidert nasjonalbudsjett 2016.

XXXVIII

Stortinget ber regjeringen spesielt rette innsats mot karbonrike skogtyper, eksempelvis innenlands våtmarksskoger, torvmyrsskoger, og mangroveskoger innenfor en ramme på minst 30 mill. kroner.

XXXIX

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med at Stortingets anmodningsvedtak nr. 604 fra behandlingen av Meld. St. 12 (2014–2015) Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen, jf. Innst. 305 S (2014–2015) besvares, foreta en kvalitetssikring av planer, kostnader og samfunnsøkonomisk nytte med tanke på utbygging av Vik fengsel i Sogn.

XL

Stortinget ber regjeringen komme tilbake i Finansmarknadsmeldinga 2016 med en vurdering av kriteriene i EØS-regelverket for vekting av kommunelån ved beregning av kapitalkrav for banker og forsikringsselskaper.

XLI

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet, for det materiellet som inngår i statens trafikkavtale med NSB AS, i 2016 kan:

• 1. Gi NSB AS en restverdigaranti for bokførte verdier på inntil 6 162 mill. kroner.

• 2. Gi NSB AS ytterligere restverdigaranti på oppgraderinger og nyinvesteringer innenfor en ramme på inntil 2 620 mill. kroner knyttet til Gjøvikbanen, Vossabanen og kapasitetsøkning Østlandet, Trønderbanen, Eidangerparsellen og ERTMS. Det legges til grunn 75 pst. restverdigaranti.

Presidenten: Det voteres så over komiteens innstilling til V, XII, XXIII og XXV.

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 99 mot 3 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.08.15)

Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til XXXV og XXXVIII.

Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 96 mot 6 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.08.38)

Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til XXII.

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 93 mot 9 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.08.59)

Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til IV, XVI, XIX, XXVI, XXX og XXXIX.

Arbeiderpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 70 mot 33 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.09.25)

Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til XXVII, XXXII og XXXIV.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 67 mot 36 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.09.49)

Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til VI.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 60 mot 43 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.10.11)

Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til III.

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 100 mot 3 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 21.10.31)

Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til XXIX og XXXVII.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig innstilt.

Presidenten: Det voteres over II, VII, VIII, IX, X, XI, XIII, XIV, XV, XVII, XVIII, XX, XXI, XXIV, XXVIII, XXXI, XXXIII, XXXVI, XL og XLI.

Presidenten gjør oppmerksom på at det i II er falt ut et 4-tall foran siste punkt.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt:

XLII

Meld. St. 1 (2015–2016) – Nasjonalbudsjettet 2016 – vedlegges protokollen.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.