Audun Lysbakken (SV) [12:01:32]: «Mer enn 100 land krever at den globale oppvarmingen ikke skal overstige 1,5 grader. Bakgrunnen er at det såkalte 2-gradersmålet har store negative konsekvenser for disse landene.

Hva er Norges posisjon knyttet til dette?»

Statsråd Tine Sundtoft [12:01:53]: Å bekjempe klimaendringer er en av de viktigste utfordringene i vår tid. Derfor sitter nå 190 land og forhandler om en ny klimaavtale. På fredag reiser jeg tilbake til Paris for å følge slutten av forhandlingene. Målet for Norge er å få en sterkest mulig avtale som er juridisk bindende. Jeg har sagt det lenge, jeg er en optimistisk realist. Stemningen på åpningen i forgårs var positiv, selv om mange hindre gjenstår før vi kan få enighet om en ny avtale.

I FN-prosessen vi er en del av, er 2-gradersmålet et viktig konsept. Men verken 2 grader eller 1,5 grader er et magisk tall. Det som er viktig, er å redusere de globale utslippene av klimagasser mest mulig og raskest mulig.

I Paris nå er vi en pådriver for å inkludere et maksimumstemperaturmål. Det er absolutt ikke alle land som er enig i å nedfelle et slikt mål.

FNs klimapanels siste hovedrapport inneholder en rekke scenarioer for hvordan man best kan redusere klimagassutslippene. Ingen av disse scenarioene er i tråd med en økning på 1,5 grader. Dette illustrerer at 2-gradersmålet blir sett på som ambisiøst.

Norge er imidlertid åpen for å referere til 1,5 grader som en viktig temperaturgrense og å formulere 2-gradersmålet som et minimumsmål. Norge mener at den nye klimaavtalen bør fastslå at temperaturstigningen skal begrenses til «well below 2 degrees». Vi skal med andre ord gjøre alt det vi kan, og ikke stoppe selv om 2-gradersmålet skulle være innen rekkevidde. Men igjen, det er absolutt ikke alle land som er enig i å nedfelle et slikt mål.

I tillegg arbeider Norge for – det har vi jobbet lenge med – å inkludere et langsiktig utslippsmål på klimanøytralitet i 2050 i avtalen. Et slikt mål er offensivt, men vil være det målet som vil gjøre oss best i stand til kanskje også å nå 1,5 grader.

Audun Lysbakken (SV) [12:04:24]: Jeg takker for svaret og vil følge opp med et spørsmål som er relatert til dette, nemlig den norske posisjonen under klimaforhandlingene. Under sin deltakelse i Paris uttalte statsministeren at hennes mål er at Norge skal motta klimakvoter for den norske regnskoginnsatsen.

Vi kan se at det forslaget har møtt både forundring og avvisning hos forhandlingslederen til Brasil, som uttalte i går:

«Det er ikke noe å vurdere i det hele tatt.»

Og det er ikke så vanskelig å forstå at Brasil ikke synes det er greit at Norge skal få utslippsrettigheter for å brenne fossil energi fordi Brasil klarer å stoppe sin egen avskoging. Det spørsmålet som da melder seg, er rett og slett: Var Norges viktigste samarbeidspartner for regnskogsbevaring, nemlig Brasil, informert om at Norge kom med dette utspillet under klimaforhandlingene?

Statsråd Tine Sundtoft [12:05:30]: Hvis det hadde medført riktighet det som har stått i avisene de siste dagene, at vi har bedt om det, skjønner jeg veldig godt at Brasil reagerte. Men det er ikke riktig. Det statsministeren har sagt, er at vi ønsker å doble støtten til det grønne fondet, under forutsetning av at en får verifisering av utslipp inn i det grønne fondet.

Så har vi også vært med på å lansere et nytt fond. Vi har sagt at det er viktig med markedsmekanismer inn i den nye avtalen. Det er viktig hvis vi skal øke våre ambisjoner utover 40 pst., eller om vi ikke får en avtale med EU. Dette er dessverre rotet sammen på en sånn måte at det framstår som ganske egoistisk – jeg vil nesten bruke det ordet – fra Norges side, men det er altså ikke riktig.

Audun Lysbakken (SV) [12:06:34]: Da vil mitt neste spørsmål være om det betyr at regjeringen er helt klar på at den ikke ønsker et kvotesystem hvor man blander fossile utslipp og utslipp fra avskoging i det samme kvotesystemet, for det er jo det som er utgangspunktet for at det reageres her. Kvoter er jo til syvende og sist utslippsrettigheter. Utslippsrettigheter er noe vi ønsker å sikre oss for å kunne fortsette å forurense. Det fattige land frykter, er at de vil havne i en situasjon der de blir bedt om å la skogen stå, slik at rike land kan fortsette å bruke fossil energi. Det finnes betydelige faglige innvendinger mot å blande fossile utslipp med utslipp fra skog i samme kvotesystem – fordi skoger er viktige karbonlagrere, men også usikre, ikke sant? Hvis vi betaler for å la skogen bevares, og dermed krever utslippsrettigheter for fossil energi, har vi ingen garanti likevel for at skogen står i årene etterpå. Så mitt spørsmål er om klima- og miljøministeren er imot et kvotesystem der disse ulike utslippstypene blandes?

Statsråd Tine Sundtoft [12:07:46]: Når Norge i lang tid har snakket om viktigheten av et globalt klimamål og om klimanøytralitet, er det fordi det er viktig for Norge å bidra til at vi tar vare på regnskogene. Det er viktig at vi på den måten klarer å binde karbon. Den støtten vi har gitt, bl.a. til Brasil, er viktig. Det blir anerkjent som et av de viktigste klimatiltakene verden har sett, og som Brasil selv sier er årsaken til at de kunne presentere et ambisiøst klimamål for Brasils egen del. Så vi gjør ikke vår skogsatsing for å dra det inn i kvotene. Det vi har gjort, er at vi har sagt at vi også ønsker en markedsmekanisme som gjør at vi kan øke våre ambisjoner utover 40 pst. Prinsippet om at vi kan samarbeide for å gjøre mer, er viktig for Norge å ha med inn i avtalen, fordi klimautfordringen er global.