Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:53:09]: «I GAP-rapporten fra Miljødirektoratet fra mars 2014, med senere oppdateringer, ble regjeringen presentert for oppskriften på hvordan Stortingets klimamål om å redusere norske klimagassutslipp fra dagens 53,8 til 45–47 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, kunne nås.
Hvorfor har ikke statsråden og regjeringen fulgt oppskriften fra Miljødirektoratet, men i stedet bevisst unnlatt å gjennomføre viktige tiltak slik at utslippene ligger an til å øke fram mot 2020?»
Statsråd Tine Sundtoft [11:53:50]: Jeg mener representanten Holmås bør merke seg to interessante forhold ved rapporten. Først og fremst gir Miljødirektoratets rapport ikke en anbefaling om hvordan man bør gå fram for å oppfylle 2020-målet. Rapporten vurderer avstanden til målet og ser på mulige tiltak som kan iverksettes raskt for å nå målet.
For det andre er avstanden interessant. Rapporten viser status for da denne regjeringen tok over styringen av klimapolitikken fra forrige regjering. Den viste et gap opp til klimamålene på 8 millioner tonn. Derfor var det bra at det i 2013 kom et nytt flertall og en ny regjering. Det betyr at vi kunne gjennomføre sterkere klimatiltak enn hva representanten Holmås’ egen regjering gjennomførte.
Vi har gjennomført mange nye tiltak som vil gi effekt fram til 2020 og følger opp rapporten i arbeidet vi gjør. Vi har satt av mer penger til Klimateknologifondet langt utover enigheten i klimaforliket.
Rapporten peker bl.a. på målet om at utslipp fra nye personbiler skal holdes under 85 gram CO2 per km i 2020. Dette målet ser nå ut til å være innenfor rekkevidde.
Miljødirektoratet peker på oppfølging av målet om at persontransportveksten i de store byene skal tas med kollektiv, gange og sykkel. Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti fyller vi på belønningsordningen for kollektivtransport i større byområder. Regjeringen er også i gang med forhandlinger om bymiljøavtaler som vil bidra til langsiktige utslippsreduksjoner.
Ifølge Miljødirektoratet kan økt omsetning av biodrivstoff redusere utslipp. Omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken er økt fra 3,5 til 5,5 pst.
Videre peker rapporten på utfasing av oljekjeler og på økt produksjon og bruk av biogass. Vi faser ut oljefyr som forutsatt, og vi la fram en nasjonal biogasstrategi for ett år siden som er fulgt opp med nye virkemidler og penger i budsjettet. Regjeringen satser også på utvikling av et fullskala anlegg for karbonfangst og -lagring. Ambisjonen er at et anlegg skal være på plass innen 2020.
I lys av dette er det underlig å få kritikk for ikke å følge opp rapporten. Det er klart vi er ikke ferdige med klimajobben. Men vi er i gang, og utslippene i Norge har stabilisert seg.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:56:39]: Det er to ting jeg er nødt til å påpeke her.
Det første er at det er ikke riktig det statsråden sier at det ikke var gjort noe fra den rød-grønne regjeringen. Tvert imot er det slik at utslippsprognosene for 2020 beveget seg ned fra 59,2 millioner tonn i 2007 til 54 millioner tonn. De var med andre ord nesten halvveis på vei nedover mot målet på 47 millioner tonn. I den perioden statsråden har sittet, har dette ikke beveget seg ytterligere nedover, verken dokumentert i prognosen i statsbudsjettet eller i den rapporten som Miljødirektoratet selv la fram i juni 2013.
Det andre er at alle de tiltakene som Sundtoft her trakk opp som kom fra denne rapporten – fyringsolje, biodrivstoff – enten lå inne i klimaforliket fra 2012 eller er tvunget inn av Kristelig Folkeparti og Venstre i budsjettforhandlinger. Derfor spør jeg: Hvorfor vil ikke initiativene om å gjennomføre de tiltakene som ligger i rapporten, komme fra statsråd Tine Sundtoft?
Statsråd Tine Sundtoft [11:58:00]: For det første: De siste framskrivningene som er gjort, er basert på politikk til og med revidert nasjonalbudsjett for 2014. Vi har ikke gjort framskrivninger som inneholder det som regjeringen, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, har fått på plass i 2015. Heller ikke i revidert for 2015, eller hva vi nå får på plass i budsjettet for 2016.
Det var et gap på 8 millioner tonn da vi overtok. Derfor har regjeringen, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, sagt at det er et behov for å forsterke klimaforliket. Og det er det vi har gjort. Det er derfor vi har satset mer på kollektivtrafikk, mer på jernbane, mer på miljøteknologiordningen og mer på klima- og energifondet. Vi går inn på område etter område og gjør mer, fordi vi jobber for å nå klimaforliket i 2020, og vi har også satt oss ambisiøse mål for 2030.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:59:03]: I Miljødirektoratets oppdatering av prognoser og de siste oppdateringer av all ny politikk ligger det ikke inne at man kommer til å nå klimaforlikets mål om reduksjon til 47 millioner tonn. Ikke kommer man til å nå det i 2020, og man kommer heller ikke til å nå det i 2030, slik som politikken er i dag.
I forrige uke stilte jeg spørsmål til statsråden om noe som er et godt tiltak i Miljødirektoratets oppdaterte rapport, om hvordan man skal nå nullutslippssamfunnet – altså lavutslippssamfunnet – i 2030 med ytterligere reduksjoner, noe som også vil ha betydning for 2020. I det ligger det å sørge for å tilrettelegge for en større andel nullutslippsbiler innenfor transportsektoren som et helt avgjørende og viktig mål. I forrige uke hadde ikke statsråden lagt fram et eneste konkret forslag fra regjeringen. Er det slik at statsråden nå kan peke på noen forslag som regjeringen har lagt fram for å få flere nullutslippsbiler?
Statsråd Tine Sundtoft [12:00:17]: Som jeg også fortalte representanten Eidsvoll Holmås i forrige uke, er det denne regjeringen som sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti ble enig om prinsippene for omlegging av bilavgiftene. Det gjorde vi gjennom revidert nasjonalbudsjett for 2015. Noen av endringene tas nå i 2016. Vi har også informert om at vi skal gjøre mer når Grønn skattekommisjon kommer.
Det å endre bilavgiftene slik at det skal lønne seg å kjøpe biler som slipper ut mindre, en omlegging med mer vekt på utslipp og mindre på vekt og effekt, er en omlegging som denne regjeringen tok initiativ til, og som vi har fått støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti til å gjennomføre.