Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:29:44]: «Statsråden har tidligere slått fast at krenkelse av enkeltpersoner som er motivert av religiøs forankring, vil bli sett på som hatkriminalitet. Undertegnede har fått flere henvendelser om saker der konvertitter har blitt utsatt for sjikanering, overgrep og drapstrusler på grunn av sin nye tro. Utfordringen er at få vil anmelde, og det finnes lite statistikk. Men alt fra prester, biskop og PST-sjef er bekymret.
Hva kan statsråden gjøre for å få flere saker frem i lyset og sikre beskyttelse for konvertitter?»
Statsråd Anders Anundsen [12:30:20]: La meg først få takke representanten Ropstad for spørsmålet.
Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme gir veldig klare føringer for bekjempelse av hatmotivert kriminalitet. Politidirektoratets disponeringsskriv for politi- og lensmannsetaten i 2015 bygger også opp under dette. Samtidig står det i Riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv fra 2015 at hatkriminalitet skal ha en sentral, landsdekkende prioritet i statsadvokatembetene og i politidistriktene. Nærpolitireformen – som det nå er kommet i stand enighet om, hvor bl.a. Kristelig Folkeparti er en viktig aktør – vil også ha til hensikt å styrke fagmiljøene i de ulike politidistriktene og samarbeidet mellom politiet og kommunene. Slik sett vil også nærpolitireformen bidra til å styrke arbeidet mot hatkriminalitet.
Det gjøres mye viktig arbeid i politiet mot hatkriminalitet. Men siden representanten først og fremst tar opp spørsmålet om hatkriminalitet rettet mot konvertitter, har jeg lyst til å peke på viktigheten av at terskelen for å anmelde den formen for hatkriminalitet mot konvertitter ikke må være høyere enn terskelen for å anmelde annen type hatkriminalitet.
Dette kan by på utfordringer. Vi har – som representanten Ropstad også var inne på i spørsmålet sitt – rett og slett et noe snevert kunnskapsgrunnlag til å kunne trekke noen klare konklusjoner. Noe av årsaken kan være at det er relativt få anmeldelser i slike saker, som representanten også var inne på.
Det er også naturlig at Kirken vil spille en viktig rolle i å støtte opp om dem som utsettes for slik kriminalitet, og også hjelpe til med å skape trygghet for at det å gå til politiet i Norge med en anmeldelse ofte vil være noe helt annet enn å gå til politiet i deres opprinnelsesland med en anmeldelse. Å skape den tryggheten tror jeg også Kirken vil ha en viktig rolle i. I tillegg tar politiet denne formen for kriminalitet på alvor, men de er avhengig av anmeldelse for å kunne gjøre den jobben de skal gjøre.
Så har jeg lyst til å nevne noen av de prosjektene som er i gang i politiet. Oslo politidistrikt har utvidet sin spesialistgruppe ved Manglerud politistasjon. Den er spesialisert innen kunnskap om og kompetanse på hatkriminalitet. Den første dommen kom 19. mars 2015, etter en sak som denne nyopprettede hatkrimgruppen hadde ført for retten. Det var en mann på 57 år som ble dømt for hatkriminalitet. Politidirektoratet publiserer også årlige rapporter om utviklingen av hatkriminalitet i Norge.
I mai 2015 utarbeidet Oslo politidistrikt en egen veileder om hvordan hatkriminalitetsbestemmelsen i straffeloven skal anvendes. God anvendelse og registrering etter hatkriminalitetsbestemmelsen i straffeloven bidrar til å kvalitetssikre politiets etterforskning i denne typen saker, samtidig som det signaliserer tillit og styrker borgernes vilje til å anmelde hatkriminalitet. Flere saker frem i lyset gir også lavere mørketall og bedre overblikk over den faktiske kriminaliteten i Norge.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:33:21]: Jeg vil takke statsråden for et godt svar.
Jeg er veldig glad for at han er tydelig på at det ikke skal være en høy terskel for å anmelde. Derfor tror jeg det er viktig at det kommer et tydelig signal fra justisministeren om at det å gå og anmelde ikke innebærer en fare. Vi ønsker å ta vare på dem som velger å gå til et slikt skritt.
Men jeg vil også vise til at for annen type kriminalitet – enten det gjelder menneskehandel, vold i nære relasjoner eller lignende – har en sett at det har vært lite statistikk, store mørketall. Så, etter den enorme fokuseringen som har vært, har tallene kommet fram i lyset, noe som er bra.
Agderposten har skrevet en rekke artikler der de bl.a. har fortalt om biskopen i Agder, som har hatt konvertitter på kontoret som sitter og skjelver fordi de ikke tør anmelde. Uansett hvor mye tid Kirken har brukt på å bygge tillit – jeg er helt enig med justisministeren i at den har en nøkkelrolle – har den ikke klart å få dem til å gå og anmelde. Kanskje er det – som også statsråden peker på – på grunn av situasjonen med sikkerhetsmyndigheter i deres heimland, eller kanskje de er redde for represalier. Noen peker også på, f.eks. i Dagen i dag, at de opplever at politiet mangler kompetanse. Hvordan kan en bygge en bedre tillit mellom politi og konvertittene?
Statsråd Anders Anundsen [12:34:28]: Et viktig element vil være at kirker og menigheter som får denne typen opplevelser, kanskje på eget initiativ tar kontakt med politiet for å diskutere problemstillingen, for å få den nødvendige kontakten etablert, slik at politiet lettere kan fortelle hva de kan bidra med frem til en anmeldelse, og hvordan de kan bidra til å bygge den tilliten som er nødvendig for at anmeldelse også i denne typen forhold skal fremmes.
Jeg tror at vi også her på mange måter vil kunne få hjelp av nærpolitireformen, hvor alle kommunene skal ha sin egen politikontakt, slik at man får et klart kontaktpunkt i f.eks. Kirken, i kommunen og hos andre som er borti denne typen tilfeller, som gjør at man lett kommer i kontakt med politiet – at man har en person som kan innhente den kompetansen som er nødvendig, og vise og veilede underveis i en slik prosess. Det å senke terskelen for at også Kirken – der vedkommende som er utsatt for dette, er helt anonymisert, hadde jeg nær sagt – kan starte en prosess med det lokale politiet for å gjøre oppmerksom på at her er det noe som en må ha dialog om, tror jeg også kan være et viktig bidrag for å sikre dette.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:35:35]: Takk igjen for godt svar. Jeg er enig med statsråden.
Statsråden peker på at Kirken kan spille en rolle og ta kontakt med politiet. Jeg vil utfordre litt tilbake igjen: Har statsråden noen intensjon om at politiet kan være den oppsøkende kontakten, altså gå på f.eks. gudstjenester eller lignende og besøke religiøse ledere – ikke nødvendigvis bare i kristen sammenheng, men også i f.eks. muslimsk sammenheng – for å tydeliggjøre retten til å konvertere, som jo kan være et betent spørsmål? Dette er kanskje også bakgrunnen for at f.eks. Mathias, konvertitt, står fram i Dagen i dag og forteller om at han ble utsatt for drapstrussel, og at det er mange som ikke tør gå med kors eller snakke om trua si, nettopp av frykt for represalier.
Vil statsråden ta initiativ til at politiet kan drive en sånn type arbeid? Vil han – som jeg også var inne på i starten – ta initiativ til å finne mer dokumentasjon?
Ellers er jeg helt enig i at Kirken og organisasjoner som f.eks. Kristent Interkulturelt Arbeid kan gjøre en kjempejobb også i samarbeid med politiet, for sikre beskyttelse og sikre anmeldelser.
Statsråd Anders Anundsen [12:36:41]: Det som kan være en utfordring i dette bildet, er at omfanget av dette er, for det første, lite kjent og, for det andre, vil variere veldig fra politidistrikt til politidistrikt.
Ved å igangsette en stor prosess, hvor alle politidistrikter skal drive aktiv, oppsøkende virksomhet, tror jeg ikke vi vil nå det målet som representanten Ropstad her er ute etter. Men i politidistrikter hvor man vet at dette er en utfordring – eksempelvis gjennom lokale medieoppslag, eksempelvis gjennom kontakt med frivillige organisasjoner, menigheter eller lignende – er det ikke noen tvil om at politiet, som et ledd i sitt forebyggende arbeid, har mulighet til å drive oppsøkende virksomhet, eksempelvis slik som representanten Ropstad skisserer. Men det må være en vurdering som gjøres ut fra det behovet politiet mener foreligger i den aktuelle regionen.
Også her tror jeg ordningen med faste politikontakter vil være et viktig bidrag. Da vil politikontaktene raskt kunne se at i dette området er det en utfordring. Det betyr at de må prioritere sin tid også i den retningen, for å skape den dialogen og tilliten som er nødvendig.