Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torill Eidsheim (H) [15:51:33]: (ordførar for saka): Køyring i ruspåverka tilstand er eit alvorleg trafikksikringsproblem både nasjonalt og internasjonalt. Data frå Statens vegvesen viser at påverknad av alkohol eller andre rusmiddel er ein medverkande faktor i heile 22 pst. av alle vegtrafikkulykker med drepne.

Bruk av alkolås kan vere eit viktig trafikksikringstiltak, og tiltak for auka bruk av alkolås har vore teke opp i fleire samanhengar tidlegare, sist av transport- og kommunikasjonskomiteens medlem Kjell-Idar Juvik, ved skriftleg spørsmål i februar, som ei oppfølging av NTP.

I representantforslaget til behandling her i dag frå stortingsrepresentantane Grøvan, Bollestad, Toskedal og Ropstad om alkolås for persontransport har vi på ny fått sett søkjelys på korleis vi kan finne fram til dei beste verkemidla for å hindre køyring i ruspåverka tilstand.

Ministeren har sett i gang eit arbeid i Vegdirektoratet for å kartleggje økonomiske og administrative konsekvensar ved ei eventuell nasjonal regulering av alkolås. I komiteen har vi peika på at det er naturleg å vente på svar frå det arbeidet som er sett i gang, før ein konkluderer med verkemiddelbruken. I tillegg har vi vore opptekne av at arbeidet i Vegdirektoratet òg må bli koordinert godt med norsk deltaking i grunnlagsarbeidet for eit eventuelt EU-direktiv knytt til alkolås.

Vi ser klart at ein treng raskare implementering av alkolås. Som saksordførar vil eg få takke komiteen for eit godt samarbeid, og eg er glad for å kunne vise til at vi no er ein samla komité som stiller oss bak eit nytt framlegg til vedtak som vil kunne bidra til raskare og smidigare innfasing av alkolås i køyretøy som blir nytta til persontransport.

Bruk av alkolås er ein naturleg del av ei systematisk sikkerheitstenking i vegtransporten. Likevel ligg faktisk Noreg langt bak våre nordiske naboar. Sverige har i dag 80 000 alkolåsar innan yrkestransporten, medan Noreg har 4 000. Vi ser at det er eit aukande tal transportbedrifter som på eige initiativ bruker alkolås på sine bilar. Fleire fylkeskommunar stiller krav til bruk av alkolås i anbodsgrunnlag for skuleskyss. Dette er ei positiv utvikling, men vi ser at det er behov for betre tilretteleggjing.

For oss i Høgre er det viktig at det i første rekkje er positive verkemiddel som blir vurderte. I tillegg er det heilt vesentleg å sjå til at ikkje lovverket er til hinder for å take valet om å montere alkolås.

Ein må òg vere observant på at eit påbod vil kunne medføre auka kostnader for transportnæringa. Difor er vi særleg opptekne av at det vidare arbeidet blir gjort i tett dialog med dei ulike aktørane, og at det å innføre eit påbod skal vere vel gjennomtenkt. Ei regulering må heller ikkje bidra til konkurransevriding der norske aktørar kjem dårlegare ut enn sine internasjonale konkurrentar. Difor er det òg vesentleg å følgje tett det arbeidet som går føre seg i EU vedrørande alkolås.

Vi må sikre eit velfungerande system rundt alkolås, med sertifisering og eit godt fagleg-politisk avtaleverk for korleis det skal praktiserast, handterast og brukast. Eg er glad for at det er sett eit positivt fokus på alkolås og eit auka trykk på kva incentiv som best vil gje auka bruk av alkolås. Det er eit viktig skritt nærmare trygg ferdsel på vegen.

Med dette legg eg fram innstillinga på vegner av komiteen.

Åse Michaelsen (FrP) [15:56:24]: Trolig kjøres det mellom 10 000 og 15 000 turer daglig av sjåfører med promille bare i Norge. Selv om de fleste turene gjøres av privatpersoner, vil alkolås ved persontransport være et viktig trafikksikkerhetstiltak. Det er allerede mange transportbedrifter som på eget initiativ bruker disse på sine biler, og flere fylkeskommuner stiller krav til bruk av alkolås i anbudsgrunnlaget for skoleskyss. Dette er en positiv og også en riktig utvikling.

Dessverre ser vi på Folkehelseinstituttets rapport «Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2014» at antallet førere som viser tegn på å være ruset på andre midler enn alkohol, dessverre er økende, mens antall blodprøver med alkohol er synkende tredje år på rad. For å sitere UP-sjef Øystein Krogstad: Vi ser oftere at bilførere er ruset uten at det er alkohol med i bildet, sier han. Dette er urovekkende, da disse førerne er vanskelig å ta i forkant, slik en alkolås tar dem som er ruset på alkohol. Så også her trengs nye verktøy.

Vi i Fremskrittspartiet mener det er grunn til å se nærmere på hvordan man best kan legge til rette for at flere aktører tar i bruk alkolås på sine kjøretøy. En samstemt komité har jo nå bedt om en utredning av hvordan dette eventuelt kan innføres på et bredere grunnlag enn hva tilfellet er i dag. Vi ønsker ikke statlige krav og påbud der man heller kan se på nye virkemidler og tiltak. Kanskje kunne det å benytte gulrot i form av finansielle lettelser for transportselskaper som innfører dette frivillig, ha vært en idé. Uansett er det er helt vesentlig for saken at vi avveier hva EU faller ned på, for deretter å kunne vurdere hva som nå må til i Norge av tiltak for å få den ønskede implementeringen. Derfor er det også for oss viktig at det brukes gulrot og ikke pisk, hvor positive virkemidler må vurderes for å legge til rette for at flere frivillig velger å installere alkolås. I tillegg er det viktig å sørge for at lovverket ikke er til hinder for å ta valget med å montere alkolås, som også saksordføreren påpekte.

En ordning med påbudsregulering fra statlig hold er for oss lite aktuelt per i dag, da dette vil kunne medføre økte kostnader for den norske transportnæringen der dette ikke er nærmere avklart. Konkurransevridende tiltak som faller negativt ut for den norske næringen, og som forskjellsbehandler de ulike aktørene, er lite heldig. Vi er opptatt av at videre arbeid gjøres i tett dialog med de ulike aktørene. Vi er veldig glad for at dette arbeidet nå har fått fortgang – positivt fokus på alkolås og hvilke insentiver som best vil gi økt bruk. Dette er et viktig skritt nærmere trygg ferdsel på veiene.

Kjell-Idar Juvik (A) [15:59:40]: Jeg vil starte med å takke saksordføreren, som har loset dette igjennom på en fortreffelig måte i komiteen. Som dere også ser, førte det til et samlet forslag til innstilling. Jeg vil også takke Kristelig Folkeparti og representantene der som har fremmet forslaget.

Kravet om alkolås har vært tatt opp i flere sammenhenger tidligere. I forbindelse med Nasjonal transportplan som ble vedtatt sommeren 2013, altså for ca. to år siden, ba flertallet – bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti – regjeringen om å ta inn bestemmelser om alkolås i skolebusser i forskrift. Dagens storting fulgte opp dette med en flertallsmerknad i budsjettinnstillingen for 2015, og den har jeg lyst til å sitere:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser videre til Stortingets vedtak fra juni 2013, der Stortinget ba regjeringen vurdere å ta inn bestemmelser om alkolås i skolebusser i «forskrift om sikring av skyssberettigede skoleelever». Flertallet har merket seg at det i dag er forskjellig praksis i fylkene, og etterlyser regjeringens vurdering og tiltak i denne saken.»

Jeg vil vise til, som også saksordføreren gjorde, mitt spørsmål til ministeren 4. februar i år, og svaret fra statsråden, der han skriver at han vil sette i gang en utredning for å få bedre oversikt over hvordan et krav om alkolås i skolebusser vil slå ut, både økonomiske og administrative konsekvenser ved en slik regulering.

Dette viser at det er stor politisk enighet – dog kanskje med unntak av Fremskrittspartiet – om å ta i bruk alkolås for å redusere kjøring i ruspåvirket tilstand, i hvert fall om det som går på krav; frivillighetslinja er jo der allerede. De vil også – det bør forslagsstillerne registrere – avvente EU. Det ligger ikke i forslaget til innstilling.

Vi har sett tilfeller der bussjåfører har blitt tatt for promillekjøring. I siste utgave av MAs magasin kan vi lese om en skolebuss som ble stoppet med bussen full av skoleelever, der sjåføren hadde en promille på 2. Vi kan alle tenke oss hva som kunne ha skjedd i en slik situasjon. I det samme magasinet kan vi også lese at så mange som 130 000 – ja, kanskje 140 000 – kjører rundt ruspåvirket daglig på norske veier, og her er det da, som det riktig er sagt, både alkohol, narkotika og veldig mange ulike legemidler.

Ruspåvirket kjøring er et betydelig trafikksikkerhetsproblem, og som vi også kan lese i svarbrevet fra statsråden, som er datert 29. april, så viser dybdestudier fra Statens vegvesen at rusmidler er en medvirkende faktor i 22 pst. av alle fatale kollisjoner, dvs. der utfallet er dødsfall.

Stortingets utredningsseksjon har kartlagt status i fylkene på hvor mange som har alkolås i skolebussene. Oversikten viser at det er store forskjeller rundt om i fylkene. Aust-Agder, Oppland, Sør-Trøndelag, Troms, Vestfold og Østfold er de fylkeskommunene som er kommet lengst i innføringen av alkolås i skolebussene – eller når det gjelder anbud. Åtte av fylkene har krav om alkolås i dag eller i nye anbud som er på gang. Dette viser at bare halvparten av fylkene har innført alkolås helt eller delvis og har krav i nye anbud. Dette viser at det ikke er tilstrekkelig med en frivillig innfasing, men at man må få dette inn i forskrift, slik at alle skolebarn i Norge får de samme sikkerhetskravene.

Frankrike og Finland har i dag krav om alkolås i skolebussene, og allerede i 2011 hadde 85 pst. av alle kommuner i Sverige krav om alkolås i skolebussene. Vi er også kjent med det arbeidet som pågår i EU med hensyn til alkolås.

Arbeiderpartiet slutter seg til at man utvider det pågående arbeidet med å utrede alkolåstiltaket for skoleskyss til å omfatte all persontransport mot vederlag. Vi mener det er viktig at man får fram fordeler, kostnader og kontrollmuligheter ved innføring av alkolås for all persontrafikk mot vederlag, samt hvordan man skal håndtere utenlandske kjøretøy som kjører i Norge.

Vi stiller oss også positivt til å vurdere overgangsordninger og/eller incentivordninger for å sikre en rask og smidig innfasing av alkolås i de kjøretøy som blir omfattet av regelendringen knyttet til alkolås, hvis det blir bestemt.

Vi støtter forslaget til vedtak og forventer at regjeringen kommer med en sak til Stortinget til høsten, slik det står i forslag til vedtak fra en samlet komité. Jeg presiserer igjen at det betyr at man avventer den rapporten som pågår internt, hos ministeren, men det betyr ikke at man skal avvente sluttføringen av EUs arbeid.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [16:04:35]: La meg først få takke saksordføreren for godt arbeid og en samlet komité for støtte til dette viktige trafikksikkerhetstiltaket.

Promillekjøring er en av de viktigste risikofaktorene i veitrafikken her i landet. Frihet fra trafikkrus er frihet til å bevege seg trygt i trafikken. Omtrent en fjerdedel av alle drepte bilførere hadde promille i blodet. Tradisjonelle tiltak mot promillekjøring, som politikontroll og opplysningsvirksomhet, er gode tiltak, men det alene er ikke nok.

Kristelig Folkeparti har derfor ment at det er behov for flere virkemidler, slik at omfanget av promillekjøring reduseres. Alkolås vet vi kan være en effektiv metode for å fjerne alkoholpåvirkede sjåfører fra trafikken. Alkolås er også et viktig forebyggende tiltak.

I dag kan kollektivselskapene selv velge å installere alkolås og bruke dette i konkurransen med andre selskaper ved å garantere at de leverer alkoholfri kjøring.

Enkelte fylker – som det allerede er blitt sagt – stiller allerede i dag krav om alkolås i forbindelse med det fylkeskommunale kjøpet av transporttjenester for skoleelever. Det er imidlertid ulik praksis i fylkene hva gjelder krav om alkolås i tilknytning til både skoleskyss og alminnelig kollektivtransport for øvrig. I Agder-fylkene, som jeg kommer fra, er alkolås under implementering. Troms innførte alkolåskrav allerede i 2012. Flere busselskaper ellers i landet, som f.eks. Nettbuss og TIMEkspressen, har implementert alkolås i deler av flåten og har besluttet å implementere alkolås i den øvrige.

Alkolås er nå en godt utprøvd teknologi. Kristelig Folkeparti mener tiden derfor er moden for å ta nye skritt. Vi mener det nå bør innføres krav om alkolås i busser og i drosjer, ja rett og slett i alle kjøretøyer på vei som bedriver persontransport mot vederlag.

Resultatet fra forsøksordningen med alkolås er lovende. Alkolås gir økt trygghet for alle som ferdes på veien, og er et viktig signal fra partene i arbeidslivet om at trafikksikkerhet tas på alvor. En evaluering som Transportøkonomisk institutt har utført på oppdrag fra det svenske Vägverket, viser at den svenske forsøksordningen hadde en langvarig effekt, med mindre promillekjøring og færre trafikkulykker blant deltakerne i prosjektet, jf. «Forsøk med alkolås i Sverige».

Jeg vil benytte anledningen til å takke de organisasjonene som har stått på for å få gjennom dette forslaget i dag, nemlig MA og Alkolås for motorkjøretøyer, som har drevet et utrettelig arbeid for å overbevise om nødvendigheten av å innføre alkolås i buss og i taxi. Vi trenger den type organisasjoner også i dette arbeidet vårt.

Spørsmålet om alkolås har vært et tema på den politiske dagsordenen lenge. Det kan i den forbindelse vises til Stortingets behandling av gjeldende Nasjonal transportplan for 2010–2019, hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mente at krav om alkolås på buss ville være et viktig tiltak i forbindelse med Barnas transportplan. Tre av disse partiene – Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre – ba regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende et eventuelt påbud om alkolås.

I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for inneværende år viste komiteens flertall – Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre – til Stortingets vedtak fra juni 2013, der Stortinget ba regjeringen vurdere å ta inn bestemmelser om alkolås i skolebusser i «forskrift om sikring av skyssberettigede skoleelever». Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen påpekte at «det i dag er forskjellig praksis i fylkene», og komiteen etterlyste «regjeringens vurdering og tiltak» i saken.

Vi er kjent med at det er satt i gang et arbeid i Vegdirektoratet om økonomiske og administrative konsekvenser av en nasjonal ordning med alkolås. Det foregår også et meget lovende arbeid i regi av EU, som forbereder innføring av alkolås på utvalgte kjøretøygrupper i EU-landene. Tiden er derfor inne for å be om at regjeringen legger fram forslag om innføring av alkolås og hvordan innfasingen kan skje på best mulig måte. Tidspunktet for når dette skal skje, vil være når arbeidet i Vegdirektoratet foreligger.

Vi er klar over at et nasjonalt krav om alkolås vil medføre en ekstra kostnad for kollektivselskapene og for drosjenæringen. Det kan derfor være behov for å vurdere overgangsordninger og statlige incentivordninger for å sikre en rask og smidig innfasing av alkolås i de kjøretøyer som blir omfattet av regelendringen. Vi mener tiden nå er moden for en nasjonal ordning som kan sikre innføring av alkolås i alle busser, drosjer og andre kjøretøyer på vei som bedriver persontransport mot vederlag.

Dette handler ikke om noe mindre enn å redde liv i trafikken og å bidra til en mest mulig trygg transport for alle som er passasjerer i buss og i taxi.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [16:09:58]: Det er rett som flere har vært inne på, at dette er en sak som det har vært jobbet med tverrpolitisk over ganske mange år. Man har kommet et stykke på vei med at en del av busselskapene som frakter skoleelever, har innført det. Det er veldig bra.

Kjøring i ruspåvirket tilstand er et alvorlig trafikksikkerhetsproblem, både nasjonalt og internasjonalt. Det er behov for å gjøre tiltak som kan forhindre at flere kjører med rus. Det er slik at en alkolås vil ikke løse alle typer rusproblematikk. Det er kanskje andre typer måleinstrument som må på plass i større skala for at en skal komme dit. Men det er et viktig tiltak for å redusere risikoen for alkoholpåvirket kjøring.

Som sagt stiller flere fylkeskommuner i dag krav om at bare alkolåste kjøretøy skal brukes til skoleskyss. Det har man hatt positive erfaringer med. Det er flere transportfirma som også bruker dette virkemiddelet i dag.

Fra Senterpartiets side ser vi at hvis vi ender i et nasjonalt påbud om alkolås i all transport som frakter mennesker, så kan det føre til en ekstra kostnad for både kollektivselskap og drosjenæringen. Jeg sa også at det er reist en problemstilling fra taxiforbundet om at en må være sikker på at denne teknologien fungerer, og at man ikke kommer i en situasjon der man ikke er sikker på det. Derfor er det viktig at vi avventer det igangsatte arbeidet i Vegdirektoratet før man endelig tar stilling til hvordan dette kan innfases. Jeg er enig med forrige taler, som pekte på at man må bruke virkemiddel for å bidra til å få det på plass, slik at det økonomiske aspektet ikke blir for tungt å bære for transportfirmaene – kanskje taxinæringa særskilt.

Senterpartiet slutter seg til de forslagene som nå er lagt fram fra en samlet komité. I likhet med flere syns jeg det er betimelig å takke saksordføreren for jobben med å sy sammen et forslag som alle kunne gå for. Det styrker saken videre. Derfor er det en enstemmig komité som står bak det som fremmes i dag.

Abid Q. Raja (V) [16:12:50]: Jeg vil takke forslagsstilleren for et godt forslag og saksordføreren for et godt arbeid med saken.

Vi ønsker at trafikksikkerheten skal være på et nivå som medfører færrest mulig ulykker, og i særdeleshet færrest mulig ulykker som medfører personskader og dødsfall. Statistikken viser at risikoen for ulykker øker betydelig når sjåføren er påvirket av rusmidler. De som utøver persontrafikk mot vederlag, har et spesielt stort ansvar for at passasjerene kommer trygt fram.

Det mest effektive tiltaket for å hindre at sjåfører får kjørt med kjøretøy i alkoholpåvirket tilstand, er å montere alkolås på kjøretøyet. Det er det mest effektive tiltaket for å hindre dette. Representantforslaget som vi i dag behandler, gjelder innføring av obligatorisk krav til montering av alkolås i kjøretøy på vei som bedriver persontransport mot vederlag, og en slik innføring støtter Venstre, slik resten av komiteen også gjør.

Sjåfører som utøver persontrafikk mot vederlag, enten i egen næring eller som ansatt, skal være skikket til å føre kjøretøyet. Selv om det er klare bestemmelser om pliktmessig avhold, vet vi at noen velger å sette seg bak rattet i beruset tilstand. Dette kan skje fordi de ikke er klar over at de fortsatt er påvirket, eller fordi de rett og slett ikke tar hensyn til at de har inntatt rusmidler. Siden ulykkesrisikoen er større når sjåføren er ruspåvirket, er det i særdeleshet viktig at ruspåvirkede sjåfører ikke kjører.

Mange kjøpere av transporttjenester stiller i dag krav om at det er montert alkolås i kjøretøyene som skal benyttes. Dette er et incitament for noen transportører til å montere alkolås i kjøretøyene, men fortsatt bør enda flere få det montert, og aller helst alle. Derfor er et påbud veien å gå for at dette skal skje raskere, og at passasjerene får enda større sikkerhet for at de blir fraktet i et kjøretøy med en sjåfør som ikke er påvirket av alkohol. Fylkeskommuner som legger ut anbud, har mulighet til å stille krav om alkolås, og den muligheten bør de benytte seg av.

For å hindre at det skal bli en konkurranseulempe å ha montert alkolås, er det viktig at regelverket blir likt for alle, og at ordningen er konkurransenøytral. Derfor er det viktig at et framtidig regelverk tar hensyn til dette − et regelverk vi håper kommer raskt på plass. Inntil alle har fått montert alkolås, må det derfor være tiltak som gjør at det blir lik konkurranse mellom tilbydere med og uten alkolås.

Alkolås har under forsøk på buss vist seg å medføre verken forsinkelser eller at busser ikke har gått. Sjåførene venner seg raskt til bruken, og derfor er det et tiltak som virker etter hensikten uten at det er til stor ulempe.

For å bidra til at passasjerer som tar buss eller taxi, skal være sikre på at sjåfører ikke kjører i ruspåvirket tilstand, mener vi i Venstre det er fornuftig at kjøretøy som brukes til persontransport mot vederlag, har montert alkolås. Alt tyder på at dette kan bidra til at antall ulykker vil bli redusert.

Nok en gang vil jeg takke forslagsstilleren for å fremme dette forslaget og ikke minst saksordføreren for å ha dratt en enstemmig komité til den slutningen den har kommet til.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:16:20]: Trygge veier er viktig for oss. Det å kunne ferdes og vite at risikoen for at noe skjer, er minimal, tror jeg er viktig. Alle vi som har mistet noen i trafikken, vet hvor tungt og trist det kan være. Hver ulykke er en tragedie i seg selv.

Det er et prioritert arbeid for denne regjeringen, men jeg er sikker på at det var like prioritert for den forrige regjeringen, og den foregående før det, å få tryggere ferdsel på veiene. For oss handler det både om å forbedre infrastrukturen, få tryggere kjøretøy og bedre kjøreferdigheter. Veivedlikehold har vært noe av det vi har prioritert opp fordi det gir bedre infrastruktur, og vi har sett at i det året som har gått, har vi fått etablert tre ganger flere forsterkede midtdelere enn det som var planlagt. Vi vet også at det er tiltak som har veldig god effekt når det gjelder økt trafikksikkerhet. Men hvis ikke førerne av kjøretøyene er kvalifisert, eller er edru, vet vi også at det er en stor ulykkesrisiko. Rundt 22 pst. av de fatale ulykkene som skjer i trafikken, har rus som en medvirkende faktor til at ulykkene finner sted. Rus finner en i mange former. Noen av dem er lette å måle, som alkohol, men noen av dem er også vanskelige å måle, som pillebruk og annet. Vi har i vår jobbet med nye forskrifter som skal omfatte flere typer tabletter og piller innenfor ruskategorien, så det kan gå an å aksjonere mot dem.

Når det gjelder alkohol, vet vi at det finnes et stort misbruk hos enkelte. Alkolås er en måte å sikre samfunnet mot at sånne folk kjører i ruset tilstand. Jeg vil derfor gi Vegdirektoratet i oppdrag å utrede de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget om å innføre krav om alkolås i all persontransport som foregår mot vederlag, i tråd med de føringene som nå er gitt av komiteen.

La meg likevel si at oppdraget, som det nå foreligger, er betydelig bredere enn det arbeidet som Vegdirektoratet har jobbet med. Det de har gjort så langt, har vært innføring av alkolås i skoleskyss med buss. Nå inkluderer en også all persontransport. Det betyr også alle drosjer. Det betyr at Vegdirektoratet allerede har informert oss om at det arbeidet vil ta litt lengre tid enn det vi ellers hadde lagt opp til, rett og slett fordi det er et mye bredere perspektiv. Jeg kan derfor ikke garantere at vi blir ferdige høsten 2015, som planlagt, men det skal foregå så fort som det realistisk lar seg gjennomføre. Det er viktig at vi har kvalitet på det arbeidet, sånn at Stortinget får en leveranse i tråd med de vedtakene en nå fatter.

Komiteen ber også om at regjeringen sikrer at arbeidet blir koordinert godt med den norske deltakelsen i det pågående grunnlagsarbeidet for et eventuelt EU-direktiv knyttet til alkolås. Vi er positive til at vi får et generelt regelverk som gjør at en får en utstyrsleveranse her som det er lett å forholde seg til, for noe av det som er om å gjøre når vi får krav om dette, i motsetning til når det er frivillig, er at vi må kunne sanksjonere overfor dem som ikke har brukt det, eller som bruker det feil. Det betyr at en må ha mye større kartlegging og dokumentering av f.eks. kalibrering og tilsyn, tekniske krav, hvordan det skal lovreguleres og forskriftsreguleres, hva slags kjøretøy som faktisk skal anvende dette, hvor en skal sette grensen, og hvordan en skal sanksjonere ved brudd. Jeg skal sørge for at det arbeidet skjer så fort og effektivt som mulig, men det er altså en del komplekse sider her – ikke nødvendigvis komplekse, men alle ting trenger en avgrensning, og den må vi sørge for å få på plass. Og igjen, hvis vi hadde fått EU til å lage et regelverk som betyr at alle produsentene forholder seg til noenlunde det samme systemet i bunnen, ville det forenkle innføringen, ikke bare i Norge, men i alle andre land. Så det vi også må ta med oss i betraktningen her, er at når vi stiller dette kravet i busser, vil vi måtte ha en tilnærming der utenlandske busser som kommer til Norge, også må forholde seg til det regelverket. Det er også en kompliserende, men ikke umuliggjørende faktor i dette.

Det overordnede er jo at vi får økt trafikksikkerhet for en relativt rimelig penge. En har gjort en kost–nytte-vurdering, og i den grad en kynisk kan sette pris på trafikkdrepte, ser en at dette er et tiltak som svarer seg økonomisk, og det er ingen grunn til at vi skal holde igjen. Jeg er glad for at Stortinget er så tydelig i den bestillingen de har gitt, og at vi skal sette i gang arbeidet og sørge for at dette blir innført.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjell-Idar Juvik (A) [16:21:32]: Krav om alkolås, spesielt i sammenheng med skoletransport, har vært tatt opp i flere sammenhenger tidligere, noe jeg også nevnte i innlegget mitt. Det er også sånn at alle partiene har stilt seg positivt til dette, med unntak av Fremskrittspartiet. Det viser at det er stor politisk enighet – som sagt med unntak av ministerens parti – om å ta i bruk alkolås for å redusere kjøring i ruspåvirket tilstand, i hvert fall et påbud. Hva som er grunnen til at Fremskrittspartiet ikke vil ta i bruk virkemidler som man vet har effekt, kan man jo spekulere på, men vi ser dette når det gjelder nei til flere streknings-ATK-er, som man vet har en reduserende effekt på opptil 50 pst., og vi ser det i alkolåsdebatten. Jeg mener også at det er tydelig at frivillighetslinjen ikke er nok, og mitt spørsmål til statsråden er da: Er statsråden positiv til å innføre et krav om alkolås i skolebusser i hvert fall, og eventuelt i alle kjøretøy som driver med personbefraktning mot vederlag?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:22:40]: Stortinget holder nå på med å vedta dette – kan skjønne vi skal gjennomføre det. Noe annet ville jo vært meningsløst for en statsråd.

Jeg synes jeg ser en gjennomgående tendens i dagens tre debatter til at en lager kunstige konflikter som nesten ikke eksisterer. Det så vi i første debatt, om luftfart og sikkerhet, det merket vi i debatten om bobil, der det ble en debatt om hvem som var den første til å nevne temaet, selv om jeg kan dokumentere det på papir, og det ser vi i denne saken.

I forrige stortingsperiode fremmet en samlet opposisjon forslag om å se på alkolås i forbindelse med transport av barn. Fremskrittspartiet var med på det forslaget, og det man prøver å skape et inntrykk av nå – at Fremskrittspartiet går imot det uansett sammenheng – er rett og slett ikke riktig. Samtidig er det en del kompliserende faktorer her som jeg mener det er viktig å ha med seg, og som jeg vil påpeke handler om personvernhensyn. Men det handler også om å vekte ting opp mot hverandre, og her er konklusjonen ganske tydelig – at i denne situasjonen mener vi at fordelene med bruk av alkolås er større enn ulempene. Da er det naturlig at vi har et enstemmig storting som vedtar det.

Kjell-Idar Juvik (A) [16:23:52]: Forslaget i dag ber om en enstemmig utredning og om å få saken tilbake til høsten, men skal man legge til grunn det som er sagt tidligere, og som også er sagt i debatten i dag, av representanten Åse Michaelsen, er det ganske tydelig at Fremskrittspartiet ikke vil være med på en påbudslinje. De vil fortsatt ha gulrot og en frivillighetslinje.

Jeg forstår jo at ministeren må forholde seg til det vedtaket som Stortinget gjør. Jeg registrerer også at det er stor enighet i denne salen om å innføre alkolås i alle fall i all skolebarntrafikk, og så vil man se på det andre.

Når det gjelder framdriften, forstår jeg at det tar lengre tid når man skal utvide utredningen. Har ministeren vurdert en framdrift der man deler dette i to faser – at man kan ta stilling til det med skolebusser først, og så eventuelt i fase 2 ta en videre utvidelse?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:24:56]: Vi kan godt begynne å dele opp ting i to faser, men jeg tror ikke vi i sum kommer raskere i mål av den grunn. Jeg tror det er veldig viktig at vi her får en helhetlig, ikke en stykkevis og delt, tilnærming. Det er ikke mange måneders forskjell det er snakk om, men det kan være snakk om noen måneder.

Så vil jeg også bare nevne at trafikksikkerhet har denne regjeringen og dagens flertall prioritert veldig høyt. Det framkommer også i Statens vegvesens årsrapport for 2014. Med det budsjettet som den rød-grønne regjeringen framla i 2014, anslo statistisk at tiltakene som lå der, ville redusere antall hardt skadde og drepte med rundt åtte personer. Etter at dagens flertall hadde økt satsingen på vedlikehold, var det tallet økt til elleve, altså nesten 50 pst. økning.

Det å diskutere hvilke tiltak som er best, kan vi godt gjøre, og det er fornuftig. Men det å gi inntrykk av at hvis noen ikke støtter ens eget tiltak, så er de imot trafikksikkerhet generelt, det gir en ganske meningsløs debatt.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [16:26:09]: I punkt nr. 3 i innstillingens forslag til I, som blir vedtatt i dag, ber vi «regjeringa også vurdere behovet for overgangsordningar eller statlege insentivordningar for å sikre rask og smidig innfasing av alkolås i dei køyretøya som vil bli omfatta av ei regelendring knytt til alkolås.» Det kan – som jeg var litt inne på i mitt innlegg – føre til en ekstra kostnad for både kollektivselskap og ikke minst taxinæringen, og derfor er det jo litt viktig, tenker jeg, at vi også vurderer det.

Hvordan ser statsråden på det å bidra til at man får løst litt av de utfordringene – som kanskje særlig drosjenæringen har pekt på – som et sånt krav medfører, ved å bidra med overgangsordninger og kanskje litt incentiver, for å komme i mål med dette?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:27:05]: Det er ingen tvil om at å kreve sånne tiltak som Stortinget nå vedtar, også har en kostnad. Hvis en anslår at hver alkolås koster rundt 10 000 kr, og at det er rundt 25 000 busser og drosjer, betyr det at en pålegger transportnæringen en kostnad på rundt 250 mill. kr. Om Stortinget mener at dette er noe som bransjen selv skal ta kostnaden for, eller om en ønsker å vedta penger til dette i neste års statsbudsjett, er en prioritering Stortinget gjør.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [16:27:35]: Jeg oppfatter vel at Stortinget ber om at regjeringen vurderer det, nettopp fordi man ønsker å få på plass en løsning, men man ønsker samtidig en smidighet når det gjelder innfasingen av det, og at ingen skal bli rammet voldsomt hardt. Og som statsråden sa i innlegget sitt, som jeg synes var veldig bra og positivt, er det et godt tiltak, og da er det naturlig at man også ser på hvordan man kan få til innfasingen så smidig som overhodet mulig og på en så sikker måte at selskapene – enten vi snakker om kollektivselskap eller taxinæringen – får trygghet for at det er et godt tiltak.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:28:14]: Regjeringen vil gjøre den vurderingen når vi legger fram vårt budsjett. Det er flere faktorer en kan vektlegge her. Det ene er den kostnaden en pålegger aktørene. Samtidig vet vi at en del aktører allerede har tatt den kostnaden frivillig, og da vil de kunne oppfatte det som urimelig at de har tatt kostanden 100 pst. selv, mens andre, som ikke var tidlig ute, skal få dekket det helt eller delvis av staten. Det er sånne vurderinger av hva en opplever som rettferdig mellom aktørene kontra hvilken totalsum det har i budsjettet opp mot alle andre gode formål, en må gjøre.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [16:28:52]: Jeg tenker kanskje særlig på at man i løpet av behandlingen i komiteen ber om å få vurdert taxinæringen også. Der er jo ikke dette innfaset, slik det er i skolebusser i en del fylker. Da kunne det kanskje ha vært viktig å ha sett særskilt på det hvis man konkluderer utredningen med at man skal ha et nasjonalt krav også til taxinæringen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:29:20]: Det synspunktet tar jeg i så fall med meg i diskusjonen vi må ha i regjeringen. Det vil ikke være naturlig for meg å gi en full vurdering nå, men jeg ser hva Stortinget vedtar, og vi forholder oss selvsagt til det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Åse Michaelsen (FrP) [16:29:53]: La meg gjøre det helt klart: Fremskrittspartiet er for alkolås. Punktum. Jeg finner det urimelig når det nå igjen konstrueres et eller annet om at Fremskrittspartiet ikke er for alkolås. Det er egentlig ikke det vi diskuterer. Det vi diskuterer, er: Hvordan skal vi få det på plass? Det har vi kanskje forskjellig tilnærming til.

Jeg vil referere noe jeg sa i mitt innlegg tidligere, og jeg gjentar – her står det, og jeg sa det i stad:

«En ordning med påbudsregulering fra statlig hold er for oss lite aktuelt per i dag, da dette vil kunne medføre økte kostnader for den norske transportnæringen der det ikke er avklart.»

Det var det jeg sa i stad. Derfor vil jeg igjen påpeke at Fremskrittspartiet er for alkolås, nettopp på grunn av at det fungerer. Men vi ser også at vi kanskje har en annen oppfattelse av veien dit. Vi tenker i mye større grad at det må finnes muligheter til å velge det frivillig. Og om den evalueringen og vurderingen som kommer fra statsråden, kommer fram til at det ikke er mulig, så tar vi stilling til det da. Målet er det samme for oss som for andre her, men vi ønsker først og fremst gulrot i stedet for pisk. Vi har tro på at det enkelte busselskap, det enkelte transportselskap, selv ser seg tjent med å innføre alkolås. Da må vi fra statlig hold legge til rette for det – med gulrot og ikke pisk.

Torill Eidsheim (H) [16:31:37]: Som saksordførar vil eg først få lov til å minne om at det er ein samla komité som står bak dette vedtaket.

Den pågåande utgreiinga har blitt varsla utvida av ministeren til å gjelde all persontransport mot vederlag. Det er bra, og det er viktig. Komiteen si innstilling er å avvente konklusjonen når det gjeld tiltak, til den interne rapporten er på plass, og når det gjeld arbeidet i EU, må det følgjast tett. Prosessen der er faktisk i gang, og i morgon er det eit møte i EU-parlamentet med norsk deltakar. Det er interessant og viktig at Noreg er delaktig i påverknaden av både sertifiseringa og avtaleverket.

Eg ser veldig fram til resultatet av den utgreiinga vi har gåande i Vegdirektoratet, og ikkje minst til at regjeringa då fremjar eit forslag om korleis alkolås best kan innfasast i køyretøy som driv med persontransport på veg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.