Bakgrunn

Forslagsstillerne viser til at promillekjøring er en av de viktigste risikofaktorene i vegtrafikken her i landet. Omtrent en tredjedel av alle drepte bilførere har promille i blodet. Tradisjonelle tiltak mot promillekjøring, som politikontroll og opplysningsvirksomhet, er ikke nok alene. Forslagsstillerne mener derfor det er behov for flere virkemidler slik at omfanget av promillekjøring reduseres. Alkolås kan være en effektiv metode for å fjerne alkoholpåvirkede sjåfører fra trafikken.

I dag kan kollektivselskapene selv velge å installere alkolås, og bruke dette i konkurransen med andre selskaper ved å garantere at de leverer alkoholfri kjøring.

Enkelte fylker stiller i dag krav om alkolås knyttet til det fylkeskommunale kjøpet av transporttjenester for skoleelever. Det er imidlertid ulik praksis i fylkene hva gjelder krav om alkolås, både på skoleskyss og alminnelig kollektivtransport for øvrig. I Agderfylkene er alkolås under implementering, og Troms innførte alkolåskrav allerede i 2012. Flere busselskaper ellers i landet, som for eksempel Nettbuss og Time-ekspressen, har implementert alkolås i deler av flåten og har besluttet å implementere alkolås i øvrige. Alkolås er nå en godt utprøvd teknologi, og forslagsstillerne mener tiden er moden for å ta nye skritt. Forslagsstillerne mener det bør innføres krav om alkolås i busser, drosjer og alle kjøretøy på veg som bedriver persontransport mot vederlag.

Forslagsstillerne viser til at resultater fra forsøksordninger med alkolås er lovende. En evaluering som Transportøkonomisk institutt har utført på oppdrag fra det svenske Vägverket, viser at den svenske forsøksordningen førte til en langvarig effekt med mindre promillekjøring og trafikkulykker blant deltakerne. Erfaringer med ordningen viser at den er samfunnsmessig lønnsom, jf. TØI-rapport 905/2007 «Forsøk med alkolås i Sverige. Evaluering av forsøksordning med betinget førerkortinndragning ved promillekjøring».

Forslagsstillerne viser til at spørsmålet om alkolås har vært tema på den politiske dagsorden lenge. Det kan i den forbindelse vises til Stortingets behandling av gjeldende Nasjonal transportplan 2010–2019 jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009) hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mente at krav om alkolås på buss ville være et viktig tiltak i forbindelse med Barnas transportplan. Disse fire partiene ba regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende et eventuelt påbud av alkolås.

I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2015, jf. Innst. 13 S (2014–2015), viste komiteens flertall til Stortingets vedtak fra juni 2013, der Stortinget ba regjeringen vurdere å ta inn bestemmelser om alkolås i skolebusser i «forskrift om sikring av skyssberettigede skoleelever». Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen påpekte at det i dag er forskjellig praksis i fylkene, og komiteen etterlyste regjeringens vurdering og tiltak i saken.

Forslagsstillerne ser at et nasjonalt krav om alkolås vil kunne medføre en ekstra kostnad for kollektivselskapene og for drosjenæringen. Det kan derfor være behov for å vurdere overgangsordninger eller statlige incentivordninger for å sikre rask og smidig innfasing av alkolås i de kjøretøy som blir omfattet av en regelendring.

Forslagsstillerne mener tiden nå er moden til at det tas et statlig initiativ for å sikre alkolås i busser, drosjer og kjøretøy på veg som bedriver persontransport mot vederlag, og vil på denne bakgrunn fremme forslag om det.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

• 1. Stortinget ber regjeringen i løpet av 2015 fremme forslag om at kjøretøy på veg som bedriver persontransport mot vederlag, skal ha alkolås installert.

• 2. Stortinget ber regjeringen vurdere overgangsordninger eller statlige incentivordninger for å sikre rask og smidig innfasing av alkolås i de kjøretøy som blir omfattet av en regelendring knyttet til alkolås.