Rasmus Hansson (MDG) [12:09:24]: «I fjorårets jordbruksoppgjør stilte et enstemmig storting seg bak målet «om økt matproduksjon, med intensjon om økt selvforsyningsgrad med utgangspunkt i norske ressurser». Statsråden er vel kjent med at vi ikke kan produsere korn i hele landet, at vi importerer betydelige fôrressurser og at kraftfôrforbruket bl.a. i melkeproduksjonen øker betydelig.
Hva er statsrådens plan for å øke matproduksjonen, basert på norske ressurser?»
Statsråd Sylvi Listhaug [12:09:56]: Regjeringen ønsker å legge til rette for økt matproduksjon. God utnytting av jordbruksarealet er grunnlaget for det. Det produseres dyrefôr på rundt 90 pst. av jordbruksarealet i landet. I tillegg har vi store og gode beitearealer. Jeg er glad for å se at det er optimisme bl.a. blant saueprodusentene. Det gjør at vi kan utnytte de norske beitearealene på en enda bedre måte, og der ligger det mye norske ressurser.
Norge er et grasland, med mer begrensede muligheter for produksjon av energirike plantevekster til mat. Når vi ser grovfôr og kraftfôr samlet, så er nesten 80 pst. av dyrefôret produsert i Norge. Men jordbruket har alltid hatt behov for å importere noen fôrråvarer for å få god kvalitet på kraftfôret. Her har vi liten norsk produksjon, særlig etter at vi forbød bruk av kjøttbeinmel i kraftfôret.
Jeg er glad for at fôrutviklerne stadig kommer lenger i å lage fôrresepter som øker ytelsen og produktiviteten. Det er nødvendig at det arbeidet fortsetter, selv om det gir noe import. Også på dette området må vi handle med omverdenen og importere råvarer vi ikke klarer å produsere selv.
Norske bønder har alltid importert mange driftsmidler. Samtidig utgjør norske husdyrs fôrbehov et stort marked for norske produsenter, hvis de klarer å være konkurransedyktige. Det er behov for forskning og utvikling. Arealproduktiviteten må opp, og det foregår også mye spennende forskning for å utnytte ressursene i havet som fôrråvarer.
Rasmus Hansson (MDG) [12:11:34]: I statens tilbud i jordbruksoppgjøret foreslås det å kutte i kulturlandskapstilskudd og i beitetilskudd. Det vil nødvendigvis medføre at fôrressurser i kulturlandskapet utnyttes mindre, det vil føre til at det brukes mindre beite og grovfôr, og det vil føre til økt bruk av kraftfôr for flere dyreslag. Økningen av kraftfôr kan kanskje – som statsråden antyder – dekkes ved noe økt effektivitet i landbruket, men sannsynligheten er høy for at det også vil føre til økt import.
Kan statsråden forklare hvordan kutt i beitetilskudd og kutt i kulturlandskapstilskudd samsvarer med Stortingets målsetting om økt selvforsyningsgrad, basert på norske ressurser?
Statsråd Sylvi Listhaug [12:12:25]: Jeg kommer ikke til å kommentere tilbudet i jordbruksforhandlingene. Jeg kommer heller ikke til å kommentere noe som har med de pågående jordbruksforhandlingene å gjøre. Men jeg vil vise til det som har skjedd i sauenæringen, som er en næring som i veldig stor grad utnytter de norske ressursene.
Vi snakker veldig ofte om at bare 3 pst. av arealet vårt er dyrket. Samtidig er over 40 pst. av det norske arealet beiteressurser. Dermed er det store muligheter til å utnytte dette langt bedre enn i dag.
Det at vi nå ser en iver etter å investere i sauenæringen, at vi ser at sauetallet er på vei oppover, betyr at vi har mulighet til å utnytte norske fôrressurser på en enda bedre måte enn det vi gjorde før. Så jeg er veldig glad for å se at de grepene som ble gjort i fjorårets avtale, virker godt.
Rasmus Hansson (MDG) [12:13:20]: Det kan jo høres ut som om statsråden legger opp til å bytte ut ku med sau i norsk husdyrproduksjon, og det er interessant. Det får vi komme tilbake til senere. Men i dette spørsmålet er jeg opptatt av et annet tilbud som staten kommer med i jordbruksoppgjøret, nemlig å redusere antall kvoteregioner. En meget sannsynlig konsekvens av det er at vi får flere melkekyr i kornproduserende områder og færre melkekyr totalt sett, fordi grovfôrbasert produksjon i distriktene vil gå ned.
Igjen: Kan statsråden forklare hvordan et sånt tiltak – som altså vil redusere bruken av grasressurser på ku totalt sett – samsvarer med en politikk som skal øke produksjonen, basert på norske fôrressurser?
Statsråd Sylvi Listhaug [12:14:21]: Jeg kommer fremdeles ikke til å kommentere jordbruksoppgjøret som pågår nå, selv om det er fristende.
Melkeproduksjon er ryggraden i norsk landbruk, i distriktslandbruket. Så er det også slik at gjennom mange år har de norske kyrene fått opp yteevnen. Norsk rødt fe har blitt mer produktivt. Det betyr at det er færre kyr som produserer den samme mengde melk i dag som det veldig mange flere kyr gjorde for en del år siden. Ser en dette f.eks. i et klimaperspektiv, betyr jo dette at man trenger færre kyr for å produsere samme melkemengde. Dermed går bl.a. metanutslippene ned. Lystgass er vel også en viktig gass som kommer derfra. Så norsk landbruk har en positiv utvikling når det gjelder effektivisering, som også kommer miljøet – som jeg vet at representanten Rasmus Hansson er opptatt av – til gode.
Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.