Ove Bernt Trellevik (H) [11:45:09]: Når eg deltek i drøftingar kring bioøkonomi, er det ofte fire næringar som vert trekte fram. Det er helse, marin, landbruk og skog og industri. Likevel måtte eg avgrensa meg til berre å stilla spørsmål til ein statsråd, og valet fall på fiskeriministeren. Men når regjeringa vel å koma med både fiskeriminister og landbruksminister, vert eg begeistra. Det vitnar om at regjeringa prioriterer temaet bioøkonomi, og det synest eg er bra.
Det er bra fordi OECD, EU og andre sentrale aktørar forventar at bioøkonomien vil verta eit sentralt tema og eit viktig område for økonomisk vekst i åra som kjem. Her i stortingssalen har fleire teke til orde for at nasjonen treng fleire bein å stå på, og at me må gjera oss mindre avhengige av høg oljepris og store investeringar i oljesektoren for å oppretthalda velferdssamfunnet vårt. Oljesektoren har dei siste 40 åra hatt stor betydning for den økonomiske utviklinga i Noreg, og fleire spår at det vil verta mindre lønsamt å utvinna dei resterande oljereservane våre. Noreg treng såleis også nye konkurransedyktige næringar. Eg meiner difor Noreg må nytta det økonomiske handlingsrommet me har til å ta del i den tredje industrielle revolusjonen der me har konkurransefortrinn. Hav og skog er opplagde konkurransefortrinn me har.
Skal me lukkast med å auka verdiskapinga og potensialet innan bioøkonomi, er nye område for bruk av eksisterande råstoff innan marin-, landbruks- og skogsektoren avgjerande viktig. Innan bioøkonomien går det føre seg ein betydeleg internasjonal forskingsinnsats og industriell strategisk posisjonering på dette området. I Tyskland har dei både ein forskingsstrategi og ein politisk strategi for å fremja bioøkonomien. I Noreg har me hengt etter på strategiutforminga, men det er svært gledeleg å registrera at regjeringa har vedteke å utforma ein slik bioøkonomistrategi. Det går føre seg ei rekkje forskingsmessige, industrielle og andre viktige prosjekt, så det å få sett ting i ein samanheng i ein strategi meiner eg er eit godt tiltak. Fredag 6. februar vedtok også regjeringa opprettinga av Norsk institutt for bioøkonomi. Dette er teke godt imot, og regjeringa fortener ros for dette.
Nyleg arrangerte Høgre også eit seminar her på Stortinget om bioøkonomi. Mange interessentar stilte frå både forskingsmiljø, ulike bedrifter og organisasjonar. Felles var at alle hadde ambisjonar og tru på nye moglegheiter for betre ressursutnytting og bruk av biologiske råvarer i nye industrielle prosessar. På seminaret fekk me presentert bedrifta Borregaard, som tidlegare var ein viktig papirindustribedrift, men som etter ei vellukka omstilling har tatt steget inn i bioøkonomien, og no er ein global leiar på framstilling av biobaserte kjemikaliar og andre høgverdige bioprodukt. Alt dette er basert på ny og betre utnytting av tømmeret frå skogen.
Det er fleire som meiner at fokuset må rettast mot dei industrielle moglegheitene som opnar seg ved bruk av moderne biokjemi og bioteknologi. Her ligg det store potensial for verdiskaping, og det er viktig at fokuset ikkje vert retta mot råvarene, men vel så mykje mot dei industrielle prosessane som kan baserast på desse råvarene. Naturens fotosyntese har me gratis som ein ressurs, men me må ha ambisjonar om å bruka råvarene me har, til meir industriell bruk. Det er nettopp det som kjenneteiknar bioøkonomiens moglegheiter, altså ny industriell bruk av råvarer.
Det ligg også eit betydeleg potensial i bruk av havområda i ein moderne bioøkonomi. På Mongstad i Hordaland er det starta opp eit prosjekt for kunstig dyrking av algar ved bruk av CO2-avfall frå oljeraffineriet. I Øygarden rett vest for Mongstad er det eit prosjekt for dyrking av sekkedyr. Begge desse prosjekta kan bidra til nye ingrediensar til fôr til f.eks. lakse- og aureoppdrett.
Marin ingrediensindustri har vakse mykje i Bergensregionen og har teke i bruk bioteknologiske metodar som f.eks. enzymteknologi. Dette opnar også for framtidsretta satsing innan den nye bioøkonomien, der me brukar biologiske ressursar frå land og sjø og restråstoff frå produksjon. Dette vert nytta i framtidsretta, berekraftig industri som f.eks. bioraffinering av marint råstoff som ikkje vert nytta direkte til mat. Døme her kan vera restråstoff frå lakseindustri som vert omgjort til mat til mikroorganismar, som vert nytta til å produsera alt frå medisinar til kjemikaliar som er byggjesteinar i biobasert plast.
I min eigen heimkommune har me bedrifta Biomega, som nyttar restråstoff og avskjer frå lakseindustri til å produsera høgverdige bioprodukt og marine mineralar, ulike oljar, protein og kosttilskot. Denne bedrifta deltek saman med Borregaard i eit nasjonalt forskingsprosjekt saman med seks forskingsinstitusjonar. I alt vert det utført 42 forskarårsverk i dette prosjektet, og prosjektramma er på over 50 mill. kr. Universitetet i Bergen er med gjennom bioprospektering av organismar som lever i varme kjelder på havbotnen. Dette prosjektet vart kåra til det beste av 64 søknader til programmet BIOTEK2021 i Forskingsrådet. Målet er å utvikla enzym for å utnytta biomasse innanfor trevirke og restråstoff frå fiskeri og havbruk.
Arbeidet med nye fôrkjelder til både fisk og husdyr fekk eit godt løft på slutten av året i fjor, då Forskingsrådet støtta etableringa av Foods of Norway, eit senter for forskingsdriven innovasjon. Det spennande her er at ein også ser på trevirke som potensiell høgverdig proteinkjelde til fôr. Skal me ha auka matproduksjon i Noreg av både fisk og kjøt på ein berekraftig måte, utan at me nyttar for mykje råstoff til menneskemat til dyrefôr, må me få andre kjelder til fôr.
I Noreg vert det produsert 1,8 millionar tonn husdyrfôr og 1,6 millionar tonn fiskefôr årleg. Som kjent er det ambisjonar om å femdobla verdien frå havbruksnæringa. Då trengst det kanskje meir fôr frå nye råvarekjelder og fôr som vert basert på berekraftige fôrkjelder.
Det er fleire som meiner at Noreg hevdar seg i det blå segmentet av bioøkonomien. Norske bioteknologiske industribedrifter innanfor marin ingrediensindustri er verdsleiande. Likevel har me til gode å sjå den store oppblomstringa av nye industribedrifter innan denne delen av industrien og bioøkonomien.
Ei av utfordringane med å skapa ny vekst innan bioøkonomien er utfordringane me har med å kommersialisera nye idear og forskingsresultat. Dei få oppstartsselskapa me har, slit med å skaffa nok risikovillig kapital. For å løysa desse utfordringane er det viktig at det vert skapt eit miljø der det er god og attraktiv tilgang på innsatsfaktorane som skal til. Satsinga til regjeringa og samarbeidspartia på nye såkornfond er eit godt verkemiddel. Viktig er også det arbeidet som skjer i Innovasjon Noreg.
Sjølv om forsking ved universiteta er viktig, trur eg at den viktigaste innovasjonen skjer i bedriftene. Det marine ingrediensmiljøet langs kysten har vakse seg sterkt gjennom eit godt klyngesamarbeid mellom universiteta, forsking, leverandørar og kundar. Samspelet mellom forsking og næringsmiljø er såleis viktig for å skapa næringsvekst i bionæringane. Denne delen av industrien er ung, og fleire aktørar manglar både kultur og kompetanse på marknadsinnovasjon og merkevarebygging. Difor er dei næringsklyngene me har, svært viktige å byggja vidare på.
Moglegheitene som ligg i å nyttiggjera seg bioressursane, er store. Klarar me å utvikla og utnytta denne moglegheita, kan Noreg bidra til å løysa globale utfordringar knytte til produksjon, konsum, prosessering, lagring og resirkulering av biologiske ressursar. Dette kan skapa ny økonomisk vekst og utvikling. Det skjer såleis svært mykje innan bioøkonomien, og det har eit stort potensial. Som nemnt har både USA og EU eigne strategiar på dette, og eg forstår det slik òg at regjeringa har vedteke at dei òg skal utarbeida ein strategi.
Eg tillèt meg å spørja begge statsrådane: Kva er statusen for arbeidet med bioøkonomien i Noreg, og kva vil regjeringa gjera for å leggja til rette for at Noreg også skal verta ein sentral industrinasjon, med dei moglegheitene som bioøkonomien gjev?
Statsråd Elisabeth Aspaker [11:53:42]: Interpellanten tar opp en viktig problemstilling i forhold til omstillingen av norsk næringsliv. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for et mest mulig omstillingsdyktig og konkurransedyktig næringsliv i en situasjon der næringslivet møter store globale samfunnsendringer knyttet til klima- og miljøutfordringer, tilgang på ressurser, demografiske endringer, reduksjon i oljepris, for å nevne noe. Tiltak som legger til rette for nye og innovative næringer, vil være avgjørende for å styrke grønn konkurransekraft og gjøre norsk økonomi mindre sårbar for svingninger i pris og etterspørsel i petroleumssektoren.
Et aktuelt tiltak er å tilrettelegge for utvikling av en bioøkonomi, der fremtidig verdiskaping baserer seg på bærekraftig utnyttelse av fornybart biologisk materiale, som vil bidra til å løse utfordringer knyttet til miljø, klima, helse og matsikkerhet. Det er mulig å øke bruken av tradisjonelle bioprodukter til erstatning for mer ressurskrevende eller oljebaserte produkter. Samtidig gir nyere forskning muligheter for mer bærekraftig, effektiv og lønnsom produksjon og bruk av bioråvarer. En rekke land, bl.a. USA, Finland, Tyskland samt EU, har utarbeidet egne bioøkonomistrategier og ser for seg betydelig sysselsettingsvekst og verdiskaping innenfor denne typen produksjon i årene fremover. OECD ser sågar for seg at bioøkonomien vil være et bærende element for Europas økonomi innen 40 år.
Norge har naturressurser og en kompetansebase som er godt egnet til å utnytte dette potensialet, og gjennom en målrettet og koordinert innsats kan Norge være en viktig bidragsyter i utviklingen av den nye bioøkonomien. Selv om bioøkonomi er et relativt nytt begrep i Norge, så har det innenfor våre forskningsinstitusjoner vært arbeidet med dette temaet i lang tid. Temaet har vært særlig relevant for de marine forskningsinstitusjonene. La meg f.eks. nevne SINTEF Fiskeri og havbruk innenfor tang og tare, NIFES med nye kilder til fôr, IRIS, som har jobbet med å utvikle fôr og stoff fra naturgass, Universitetet i Nordland jobber med mikroalger som kan lagre CO2, og Nofima i Tromsø driver nasjonalt senter for marin bioraffinering og utvikler bl.a. industriprosesser for raudåte.
Innenfor institusjoner knyttet til skog og landbruk er det også mange initiativ. Innenfor bioøkonomien har man i lang tid vært opptatt av å få mer verdiskaping ut av eksisterende råstoff, utvikle nye råstoffkilder og -produkter, redusere svinn i fangst, høsting og produksjonsleddet samt bærekraft i vid forstand. En interessant utvikling i senere tid er at forskere innenfor henholdsvis «blå» og «grønn» sektor i økende grad finner fram til problemstillinger som er felles for de to sektorene.
Jeg er i den sammenheng glad for å få anledning til å fremheve satsingen på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Regjeringen har store forventninger til effekten av dette i årene fremover. Det nye universitetet vil kunne bli et viktig redskap til utvikling av norsk bioøkonomi når det står ferdig i 2018.
I tillegg til etablering av det nye universitetet vil det også bli etablert et moderne laboratoriebygg for Veterinærinstituttet som er i tråd med de nyeste EU-standardene på området. Med en investeringsramme på mer enn 6 mrd. kr representerer dette en tung nasjonal satsing nettopp på bioøkonomien. Denne satsingen ligger i et skjæringspunkt mellom havbruk, husdyrfag, fiske- og dyrehelse og næringsmiddelkompetanse som er relativt unikt for Norge. På litt sikt vil denne unike fagkombinasjonen kunne utvikle seg til et internasjonalt senter for blå-grønn bioøkonomi. Som representanten Ove Trellevik viste til, har universitetet allerede fått et senter for forskningsdrevet innovasjon, kalt Foods of Norway, innenfor nettopp dette feltet.
Vi ser også en rivende utvikling av en ny type biokjemisk industri som baserer seg på videreforedling av biologiske råvarer og biprodukter fra land og hav. Innenfor industriell bioteknologi anvendes biologisk baserte innsatsvarer sammen med biologiske og prosesstekniske prinsipper i produksjon av bl.a. kjemikalier, enzymer, materialer og bioenergi. Slik kan vi få fram nye produksjonsmåter og nye produkter i svært forskjellige sektorer – som mat og fôr, finkjemikalier, kosmetikk, tekstiler, papir og treforedling, polymerer, plastprodukter og energi. En overgang til bioteknologiske prosesser kan være et miljøvennlig alternativ som gir færre biprodukter og mindre forbruk av energi og vann.
Borregaard er trolig den største industriaktøren i det norske markedet og representerer et mangfold av forskning og produkter. Selskapet er et av verdens mest avanserte bioraffinerier og verdensledende i å utvikle og benytte tømmer som utgangspunkt for råstoff, som igjen er utgangspunkt for produkter til farmasi, næringsmidler, fiskefôr, biodrivstoff og andre kjemisk-tekniske anvendelser, samt i betong og bygningsrelaterte produkter. Selskapet er dessuten verdens største produsent av 2. generasjon bioetanol.
Vi har også nasjonale ordninger som støtter opp under bioøkonomien i virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge har allerede en bioøkonomisatsing konsentrert rundt det såkalte bioraffineringsprogrammet, og i Forskningsrådet har man bl.a. programmer som BIOTEK2021, Havbruksprogrammet, BIONÆR, ENERGIX og Havet og kysten, som vil kunne støtte opp under en utvikling av norsk bioøkonomi.
Norge deltar også i internasjonalt forskningssamarbeid på feltet, bl.a. i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horizon 2020, og gjennom Nordisk Ministerråd, der bioøkonomi også er et viktig tema.
Det er allerede gjort et betydelig stykke arbeid med å styrke kunnskapsgrunnlaget for den fremtidige bioøkonomien. Det er bl.a. gjort en vurdering av de teknisk-økonomiske mulighetene for næringsutvikling basert på strategisk viktige norske råvarer, som tang og tare, tremasse og naturgass. Jeg har også nylig mottatt en utredning av barrierer for utvikling av bioøkonomien, som vil være et godt grunnlag for regjeringens videre arbeid. Det vil også bli initiert en utredning av muligheter for verdiskaping innenfor jordbruksbasert bioøkonomi. For øvrig arbeides det med å se på hvordan den norske bioøkonomien kan integreres og utvikles i samarbeid med våre naboland.
I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S for 2014–2015 så flertallet i næringskomiteen et behov for en bioøkonomistrategi. En slik strategi bør etter komiteens mening utarbeides i 2015, og «i et samarbeid mellom næringslivet, organisasjoner og regjeringen». Flertallet ba også om at «tiltakene i bioøkonomistrategien må sikres finansiering i budsjettet for 2016».
Regjeringen har konstatert at det er bred politisk enighet om å utvikle en bioøkonomistrategi, og vil følge opp næringskomiteens merknad. Regjeringen tar derfor sikte på å utarbeide en bioøkonomistrategi i løpet av 2015, og vil i den sammenheng legge opp til en nær dialog og et konstruktivt samarbeid med næringslivet, organisasjoner, forskningsinstitusjoner og andre berørte aktører.
Statsråd Sylvi Listhaug [12:01:42]: Regjeringen legger stor vekt på tiltak som kan styrke fastlandsøkonomien, stimulere til verdiskaping og sikre framtidige norske arbeidsplasser. Bionæringene, med primærproduksjon og tilhørende industri, er en helt sentral del av dette. En bioøkonomistrategi vil være et viktig tiltak for å styrke bionæringenes rolle i norsk økonomi.
På samme måte som kunnskap har vært avgjørende for produktivitetsvekst og videreutvikling av primærnæringene, er kunnskap bærebjelken i bioøkonomien.
Kunnskap om biologiske sammenhenger og teknologiutvikling vil legge et viktig grunnlag for bedrifter som baserer sin virksomhet på utnyttelse og videreforedling av fornybar biomasse fra hav, skog og landbruk.
Om Norge skal lykkes innenfor bioøkonomien, kreves det imidlertid et tett samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og bransjeorganisasjoner – og et næringsliv som griper sjansen.
Regjeringens satsing på kommersialisering og styrking av de virkemidler og arenaer som omvandler kunnskap til gode innovasjoner, er et viktig grep for videreutvikling og forståelse av bioøkonomien.
Regjeringens satsing på denne typen virkemidler gir resultater, også innen de biobaserte næringene. Vi ser bl.a. en rekordsøking til SkatteFUNN, en ordning som lar bedrifter trekke kostnader til forskning og utvikling fra på skatten – ca. 20 pst. økning sammenliknet med 2013.
I 2014 hadde SkatteFUNN over 4 800 aktive prosjekter. Budsjetterte prosjektkostnader var på totalt 16,2 mrd. kr, med et budsjettert skattefradrag på 2,7 mrd. kr. Bionæringene viser en økende interesse for å utnytte denne muligheten. I 2014 var det nærmere 900 aktive prosjekter innen områdene hav, jordbruk og skog.
Blant prosjekter som får eller har fått midler fra SkatteFUNN, finnes det flere prosjekter som bidrar til utvikling av bioøkonomien i Norge.
Den lille Toten-bedriften Selmer Utvikling AS har benyttet seg av SkatteFUNN til å videreutvikle sin virksomhet. Gjennom videreforedling av annensorteringsvarer og restråstoff fra grøntsektoren nyttiggjør bedriften råstoff som ofte blir kastet. De gjør avfall om til salgbare produkter. Dette betyr høyere utnyttelse av råvaren, mindre produksjonsavfall og bedre lønnsomhet for bedriften. Samtidig blir miljøpåvirkningene redusert som følge av at behov for kostbar destruksjon og/eller deponering bortfaller.
Kretsløpstankegangen og bedre ressursutnyttelse, bl.a. det å redusere matsvinn, er en viktig del av bioøkonomien.
Selskapet Kebony AS er et annet godt eksempel på at virkemidler som fremmer innovasjon, gir resultater. Med støtte fra SkatteFUNN-ordningen og Forskningsrådets BIA-program har selskapet utviklet en patentert metode som gjør det mulig å benytte planteavfall fra jordbruket i impregneringsvæske for trevirke.
Metoden gjør at nordisk tre er like robust som tropiske tresorter, uten bruk av miljø- og helseskadelige midler. Kebonys trevirke blir benyttet i alt fra fasader, båtdekk og terrasser til storstilte prosjekter som Kragerø Spa & Resort og Farris Bad og rene designprosjekter som paviljonggruppen KREOD i London. Selskapet har mottatt en rekke priser for sin virksomhet og har i dag 60 ansatte og en årlig omsetning på i overkant av 100 mill. kr.
Fiskeriministeren nevnte betydningen av satsingen på Campus Ås for bioøkonomien i Norge. Det miljøet som bygges opp på Ås, med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norsk institutt for bioøkonomi, Nofima og Veterinærinstituttet, vil være attraktivt for både studier, forskning og arbeid med innovasjon. Et slikt ledende miljø vil gi et løft for bionæringens omdømme, økt rekruttering av dyktige fagfolk og mer innovasjon i næringene. Miljøet på Ås vil på denne måten være en sentral driver for norsk bioøkonomi.
Fiskeriministeren nevnte også det nye senteret for forskningsdrevet innovasjon på Ås. De problemstillingene som skal løses ved dette senteret, vil være viktige for både blå og grønn sektor.
Under navnet Foods of Norway skal dyktige forskere i tett samarbeid med sine bedriftspartnere utvikle nye fôrprodukter basert på biomasse fra skog, landbruk og hav – biomasse som i seg selv er uegnet til mat.
Både globalt og nasjonalt er det et stort behov for protein av god kvalitet til bruk i husdyr- og fiskefôr. I Norge dekkes behovet for proteinråvarer i stor grad av soyaprotein, hovedsakelig gjennom import av soyabønner fra Brasil. Foods of Norway vil gi et viktig bidrag til at Norge i større grad kan basere sin matproduksjon på nasjonale ressurser.
Samtidig vil dette senteret kunne legge grunnlaget for en ny type industri og nye lønnsomme næringer innenfor bioøkonomien.
Bioøkonomien er et godt utgangspunkt for en videreutvikling av skog- og trenæringen. I dag går en langt større andel av norsk tømmer til eksport enn for bare et par år siden. Eksport kan være viktig og riktig for å sikre avsetning av alle sortiment, men vi er ikke tjent med at skognæringen ender opp som en ren råvareeksportør. Vi har en ressursbasis som gjør at vi har gode muligheter til å utvikle skog- og trenæringen. Vi har dessuten kunnskap og kompetanse til å utnytte de ressursene vi har.
Borregaard, som både fiskeriministeren og interpellanten var inne på, er et godt eksempel på hva innovative bedrifter kan få til. Så mye som 18 pst. av selskapets omsetning kommer fra produkter som ikke fantes for fem år siden.
SKOG22-rapporten er et godt og gjennomarbeidet innspill fra skog- og trenæringen og vil være en viktig premissleverandør både for regjeringens arbeid med bioøkonomistrategi og for utarbeidelsen av en melding om landbruket og en melding om skognæringen. Det er naturlig at disse arbeidene ses i sammenheng.
Ove Bernt Trellevik (H) [12:09:02]: Eg må takka statsrådane for deira gode og utfyllande svar. Begge statsrådane sine innlegg vitnar om at den sitjande regjeringa tek utfordringa og moglegheitene bioøkonomien gjev oss, på alvor.
Eg er spesielt oppteken av den blå bioøkonomien og HAV21-rapporten, som var grunnlaget for sjømatmeldinga Verdens fremste sjømatnasjon frå den førre regjeringa. Ho viser kva kunnskap det vert behov for for å utvikla den globale posisjonen innan marin næring og sjømat.
Noreg er verdas nest største produsent av sjømat, berre Kina er større, og me har mange gode klynger i Noreg. I Tromsø skjer det svært mykje, det høyrde me statsråd Elisabeth Aspaker seia, , og i Ålesundsregionen er det ein betydeleg marin ingrediensindustri. Landbruksministeren framheva miljøet på Ås, som er veldig viktig for bioøkonomien.
Det største oppdrettsselskapet har hovudkontor i Bergensregionen, og dei står for 60 pst. av verdas lakseproduksjon. Bergen er også sentrum for marin forsking og fiskeriforvaltinga i Noreg. Universitetet i Bergen er kjent internasjonalt for si marine forsking, og Bergen er vertsby for Havforskingsinstituttet, NIFES, NHH, Uni Research, Nansensenteret og ikkje minst Helse Bergen.
Alle desse er viktige aktørar innan bioøkonomi, og forskingsmiljøa står for over halvparten av den norske marine FoU-innsatsen. Dei viktigaste forskingsaktørane er samla i Bergen marine forskingsklynge. Det gjer at Bergen utmerkar seg som den trettande viktigaste marine forskingsbyen globalt, målt i produserte vitskapelege artiklar.
Saman med næringsliv og innovasjonsaktørar som Bergen Teknologioverføring, Sarsia Seed, Sarsia Innovation og Sarsia Development er dette ei kjede frå forsking til bedriftsetablering. Slikt klyngesamarbeid er sjølve fundamentet for å få bioøkonomien til å veksa. Når kompetanse, kapital, forsking og produktutvikling er i tett samspel, gjev dette konkurransefortrinn. Prosjektet Et kunnskapsbasert Norge, som vart leia av professor Torger Reve, slår fast at nærleik til konkurransedyktig universitet, miljø med mange internasjonale kunnskapsmedarbeidarar og infrastruktur er viktig og avgjerande for framtidig verdiskaping.
Ei av utfordringane i Bergen, slik eg oppfattar det, er behovet for samlokalisering av delar av forskings- og forvaltingsmiljøet innan marin sektor. Dette har forskingsmiljøet sjølv teke til orde for i fleire samanhengar. Ei større samlokalisering av Havforskingsinstituttet, Nofima og NIFES på Marineholmen hadde styrkt miljøet i Bergen.
Fleire bedrifter erfarer flaskehalsen for meir industrialisering og kommersialisering, og me manglar eit «state of the art» pilotanlegg – testanlegg – for å prosessera i den marine bioøkonomien (presidenten klubber).
Presidenten: Da er tiden dessverre ute.
Ove Bernt Trellevik (H) [12:12:06]: HAV21-rapporten slår fast at dette er viktig å ta med seg.
Presidenten: Interpellanten har 3 minutter senere i debatten.
Statsråd Elisabeth Aspaker [12:12:23]: En viktig milepæl i mobiliseringsarbeidet for bioøkonomi i Norge var den konferansen som Innovasjon Norge og Forskningsrådet arrangerte i september i fjor. På den konferansen, som var svært godt besøkt, var nettopp fokuset samspillet mellom blå og grønn sektor, og målsettingen med konferansen var å øke bevisstheten hos næringslivet, kunnskapsmiljøene og allmennheten om begrepet «bioøkonomi» og om de nye mulighetene knyttet til bioøkonomien.
Som jeg var inne på i mitt første innlegg, har vi særlig gode forutsetninger i Norge med de naturressursene vi har, til å kunne utnytte dem også innenfor en bioøkonomisatsing.
Representanten Trellevik viste til Bergen og Ålesund, men jeg tror vi kan henge på – vi har allerede nevnt Ås – Tromsø, Universitetet i Nordland og mange flere. Vi er faktisk så heldige i Norge at vi har mange kompetansemiljøer som ligger langt fremme, og som kan bidra til at vi virkelig kan få fart på en slik satsing i Norge. For det sektorområdet som jeg har ansvar for, er jeg mer enn oppmerksom på at vi har sett noen muligheter i dag, men det er mange uoppdagede muligheter i den blå åkeren. Det borger for at når vi skal skaffe oss flere solide bein å stå på i fremtiden, er det faktisk slik at marin sektor i Norge kan bli mye større, og den kan også komme til å utvikle seg til å bli mye mer mangfoldig i et fremtidig perspektiv.
Jeg har lyst til å si at Forskningsrådet allerede bruker om lag 1 mrd. kr årlig på bioøkonomirelatert forskning, og det arbeides videre med å se på hvordan man skal kombinere virkemidler for å få kraft i satsingen på bioøkonomien. Det er viktig når de gode ideene kommer, å sørge for at vi får prosjekter over fra et forskningsstadium til kommersialisering og til å skape arbeidsplasser i Norge.
Innovasjon Norge lanserte sin bioøkonomisatsing i 2013 og har bygd satsingen opp rundt spesialiserte ordninger som Bioraffineringsprogrammet og Miljøteknologiordningen, og det er bevilget 40 mill. kr til 25 prosjekter under Bioøkonomiprogrammet og 133 mill. kr til 29 marine prosjekter under miljøteknologiprogrammet. Det gjøres en hel del allerede, så vi har et fantastisk utgangspunkt i Norge for å kunne videreutvikle og bygge en stor bioøkonomi basert på de naturressursene vi har tilgjengelig.
Frank Bakke-Jensen (H) [12:15:26]: Jeg må få takke interpellanten for å ha tatt opp et viktig tema og også bemerke at det var en glitrende søknad til sommerjobb som Bergens-guide som ble levert i siste innlegg. Det kan komme godt med.
Jeg har også lyst til å si noe om fargekartet i salen. Det er jo ikke sånn at hele spekteret er her, men vi får i hvert fall tolke det sånn at de viktige stemmene er til stede på talerlisten når vi diskuterer temaet bioøkonomi.
Droppet i oljepris og usikkerheten i energibransjen har ført til en økt debatt om hva slags næringer vi kan lene oss på i Norge. Hva skal vi leve av etter oljen? er etter min mening et noe upresist spørsmål, all den tid oljealderen ikke på langt nær er over. Men lavkonjunktur åpner for en annen debatt, en mangfoldig debatt, som kanskje løfter evighets- og fornybarperspektivet på en annen måte og gjør det litt mer forståelig. Høyre arbeider mye med det som kan bli morgendagens gullnæringer for Norge, og bioøkonomi er ett av disse feltene.
Bioøkonomi er ikke noe nytt. Allerede under andre verdenskrig hadde forskerne sterkt fokus på ressursen de kalte universalressursen. Fotosyntesen er basis for alt liv og vil være fundamentet i et samfunn som har bærekraft som en av sine viktigste og etablerte verdier. Her vil både skog og hav spille en betydelig rolle.
Statsminister Erna Solberg sa tidlig at oppdrett kan bli Norges IKEA, for å synliggjøre hvilket potensial havbruk har. En tilleggsobservasjon vil være at IKEA har mange produkter i tre, og IKEA-metaforen kan også vise vei i hvordan man kobler forvaltningen av en helt sentral landressurs som skog, med vekst i havbruksnæringen. Nå antyder nemlig forskningen at vi kan ha den første «granlaksen» på bordet innen få år – laks som mer eller mindre er alet opp på fôr laget av tre. Én ting er at bare tanken på at fisk skal spise tre, er fantastisk. En annen ting er at vi her ser en fantastisk kobling mellom klima, bærekraft og forvaltning av en landressurs og en hav- og distriktsressurs i en særdeles viktig vekstnæring.
På Høyres stortingsseminar Bioøkonomi – den nye oljen? i midten av mars deltok mange interessante forskningsmiljøer, bedrifter og organisasjoner. Felles for dem alle var at de utviste optimisme og framtidstro og var ambisiøse på vegne av denne næringen. Det har vi i Høyre merket oss, og vi vil også være med og legge til rette for denne typen framdrift og optimisme. Tidligere nevnte Borregaards vellykkede dreining av forretningsfokus fra tradisjonell papirindustribedrift til en global aktør basert på framstilling av biobaserte kjemikalier er et viktig og godt eksempel til etterfølgelse. Mulighetene som ligger i å nyttiggjøre seg bioressursene, er store. Klarer vi det, kan vi i Norge bidra til å løse globale utfordringer knyttet til produksjon, konsum, prosessering, lagring og resirkulering av biologiske ressurser. Fotosyntesen er bærebjelken for alt liv. Dens kraft har vært tatt for gitt og kan hende ignorert. Det er det forskerne forteller oss.
Regjeringen har ambisjoner for bærekraft og bioøkonomi. Det skal utvikles en strategi, men det viktigste er grep som allerede er gjort, gjennom sammenslåing av forskningsinstitusjoner – et kraftløft som gjøres, der man har fokus på forskning på feltet.
Står vi nå på terskelen til en ny epoke? Vel, det er vanskelig å si, men lavkonjunktur i en så kompetanse- og kapitalkrevende bransje som olje- og energinæringen åpner i alle fall store muligheter for andre bransjer. Min spådom er at vi nå vil se en kompetanseforskyvning fra energi over til sjømat, over til bioøkonomi og over til mineralnæringene. Derfor arrangerer Høyre et åpent seminar her på Stortinget den 14. april. Temaet er dyrking av tare og mulighetene dette åpner for når vi snakker om ny verdiskaping for framtida.
Hva er de politiske flaskehalsene som må passeres, slik at Norge kan utvikle en ny økonomi basert på dyrking av tare? Vi har i samarbeid med Sintef hentet inn ekspertise på dyrking, høsting og videreforedling av tare. Biokraft, biopolymer og biotech er stikkord for seminaret.
Hvordan skape en ny politikk som legger til rette for en ny næring, som legger til rette for en ny økonomi og ny verdiskaping med fotosyntesen i havet som basis? Det er spørsmålet vi stiller oss. Ny næring, ny økonomi i fornybarhetens og evighetens perspektiv kan faktisk være resultatet når vi en eller annen gang får svaret.
Tone Heimdal Brataas (FrP) [12:20:19]: Norge har store naturressurser knyttet til bl.a. landbruk, skog, fiskeri og havbruk. Fremskrittspartiet mener at vi fremover i større grad må legge til rette for økt utnyttelse av disse ressursene, med sikte på å utvikle lønnsomme næringer og biobaserte petroleumserstatninger. Biomasse kan gi mat og energi og erstatte, eller være et supplement til, mange av de produktene vi i dag lager av olje.
En viktig utfordring fremover blir å styrke utviklingen i andre deler av økonomien. Vi erkjenner at vi står overfor en omstilling. Men det betyr ikke at oljenæringen ikke vil være viktig i lang tid fremover. Fremskrittspartiet vil ikke på noen måte snakke ned oljenæringen, tvert imot. Den vil fortsatt være en svært viktig næring for Norge i mange år. Her skal vi være tydelige og forutsigbare, også når det gjelder norsk petroleumspolitikk.
Med stadig sterkere internasjonal konkurranse om rammebetingelser samt mer mobil kapital er det viktig å føre en næringspolitikk som gjør det lønnsomt og attraktivt for bedrifter å drive sin virksomhet i og fra Norge. Det er viktig å fokusere på investering i forskning og utvikling. Regjeringen vil styrke tiltak som stimulerer til økt innovasjonsrettet forskning og utviklingsinnsats i og for næringslivet. Vi er med på å prioritere landsdekkende virkemidler og videreutvikle virkemidler med høyest innovasjonseffekt.
Fremskrittspartiet ønsker også et mer vekstfremmende og enklere skattesystem. Skatte- og avgiftslettelser gjør det mer lønnsomt å jobbe, spare og investere. En slik skattepolitikk vil ha gode virkninger på verdiskaping og inntekt over tid. En enklere samhandling mellom næringsliv og det offentlige vil frigi verdifull tid både i bedrifter og i forvaltningen.
Fremskrittspartiets og regjeringens fokus på å redusere formuesskatten er svært viktig for å sikre innovasjonskraft og utvikling av fremtidig verdiskaping.
Skogbruk er bioøkonomi. Den norske skogen og trenæringen kan bidra vesentlig til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og samtidig bidra til å løse den globale klimautfordringen. Det er en strategisk viktig næring for Norge, som kan videreutvikles gjennom langsiktig samspill mellom næringens aktører, forskningsinstitusjoner, myndigheter og andre næringer. Norsk skog kan ikke stå og råtne på rot, derfor er satsingen på utbygging av skogsveinettet viktig. Vi må få tilgang på ressursene våre.
Økt investering i jernbane og kai og å fjerne flaskehalsene på offentlige veier er også viktig. Den 1. juli opprettes Norsk institutt for bioøkonomi. Norsk landbruks- og matsektor behøver effektive kompetanse- og forskningsmiljøer for å utvikle konkurransedyktige produkter og tjenester og å ivareta andre samfunnsbehov.
Willfred Nordlund (Sp) [12:23:43]: Representanten Bakke-Jensen etterlyste alle fargesjatteringene. Jeg følte derfor det var på sin plass at også Senterpartiet tok ordet.
Menneskeskapte klimaendringer truer livsgrunnlaget for kommende generasjoner. Overgangen fra fossile til grønne energikilder er et grønt skifte som er helt nødvendig for å begrense omfanget av klimaendringer. Kampen for et bedre miljø krever at alle gjør en innsats. Gode holdninger, bevissthet rundt miljøproblemer og tilstrekkelig kunnskap er viktige forutsetninger for en miljødugnad.
Bruken og forvaltningen av energiressursene, som kanskje er en av de viktigste mulighetene vi har for å foreta det grønne skiftet, krever helhetlig og langsiktig satsing. Vi har et ansvar for å dekke samfunnets energibehov, og dette må etter Senterpartiets syn skje på en bærekraftig måte. Senterpartiet vil derfor stimulere til vekst i næringer med langsiktig, positiv effekt på både økologi og økonomi. Det gir også muligheter for nye arbeidsplasser og teknologisk innovasjon. Det er derfor en glede å høre svarene fra regjeringen.
Fornybare energikilder som sol, vind og bølger må utnyttes bedre. Senterpartiet støtter mer forskning på umodne teknologier nettopp for å få til de innovative energiløsningene som framtiden krever. Produksjon av ny fornybar energi, omstilling av teknologimiljøene og den nye bioøkonomien kan ta Norge til tetsjiktet i det grønne skiftet som verden nå står overfor. Bioøkonomi handler jo bl.a. om å bruke grønt karbon i stedet for fossilt karbon både i materialer, i kjemikalier og til energi og drivstoff. Norge har store muligheter for å øke verdiskapingen knyttet til bioøkonomi, for Norge har nemlig store ressurser innenfor bl.a. havbruk, som fiskeriministeren var inne på.
Utvalget SKOG22 har anslått at det er mulig å firedoble verdiskapingen, bl.a. fra skogbruket. I tillegg er det mange andre områder der en satsing på overgang fra svart til grønt karbon kan gi større investeringer i Norge, samtidig som det tar oss mot et mer bærekraftig samfunn. Et grønt skifte vil også bidra positivt og aktivt til å nå internasjonale målsettinger om kutt i karbonutslipp. Klimaforliket for 2012 åpnet jo for en målsetting om karbonnøytralitet i 2030 så lenge andre industriland påtar seg store forpliktelser. Denne målsettingen ligger fast.
En ny internasjonal klimaavtale må bl.a. stimulere til økt bruk av trevirke til energi og materialer. Samtidig må den også stimulere til konkrete tiltak for å øke opptaket av CO2 i skog gjennom aktiv skogsdrift. Industrien i Norge har en rekke prosessutslipp med stort reduksjonspotensial der det er stort behov for teknologiutvikling. Det er derfor en glede å høre representantene i denne sal snakke positivt om satsing på teknologi.
Ved å gå fra fossile til fornybare innsatsfaktorer kan flere av prosessutslippene gjøres nøytrale. Det er derfor viktig at vi stimulerer til en slik overgang.
I dagens samfunn er privatbilisme en stor utslippsfaktor. Senterpartiet ser derfor positivt på at vi fortsatt skal bidra til at elbilene beholder sine fordeler. Det norske næringslivet skal i størst mulig grad drives på en energieffektiv måte og baseres på bærekraftig bruk av ressursene. Det er en grunnleggende forutsetning for å stimulere til bl.a. økt energiproduksjon og økt energisparing. Det er derfor også nødvendig at Stortinget ser på muligheter for grønne støtteordninger.
Fallet i oljepris har gjort fossile løsninger billigere. For å få til et grønt skifte må derfor prisen på svart karbon opp og prisen på grønt karbon ned. Norge må derfor bruke sin markedsmakt gjennom Statens pensjonsfond utland til å investere i klimavennlige løsninger og slik bidra til det grønne skiftet også i internasjonale markeder.
Vi skal komme tilbake med flere ulike tiltak framover som faktisk skal hjelpe til med å nå det nødvendige bærekraftige samfunnet i framtiden – og en aktiv sterk økonomi basert på grønt karbon.
Rasmus Hansson (MDG) [12:28:47]: Dette er en god debatt. Jeg vil si takk til representanten Trellevik for å ha tatt den opp, og jeg vil umiddelbart også slutte meg til jubelkoret over at regjeringen har varslet en bioøkonomistrategi. Dette er viktig. Det er faktisk den viktigste næringspolitiske debatten vi skal ha her i landet framover. For hva er det vi skal leve av når vi skal gjennomføre det grønne skiftet, som statsministeren vår stadig oftere snakker om? Jo, vi skal grovt sett leve av tre ting: Vi skal leve av hjernekraft, vi skal leve av fornybar energi, og vi må leve av natur eller bioressurser. Det er ikke noe annet å leve av i en framtidig bærekraftig verden, som vi alle vet at vi skal inn i og må inn i.
Da er to ting viktig. Det ene er å starte nå, og vi får altså en start. Utfordringen blir: Er perspektivet stort nok? Det vi skal gjøre, er å erstatte veldig store deler av det næringslivet vi har i dag. Vi skal ikke flikke litt på skogindustrien. Vi skal lage et nytt næringsliv, en ny sektor, nye arbeidsplasser, ny verdiskaping, som skal erstatte oljenæringen – og det perspektivet. Det er snakk om hundretusenvis av arbeidsplasser, det er snakk om hundrevis av milliarder i investeringer. Jo fortere vi får det perspektivet inn, desto større sjanse er det for at vi kan få dette til å skje.
Så er det slik, som mange har påpekt, at Norge har helt unike forutsetninger for å gjøre dette grønne skiftet, for å utvikle denne bionæringen. Ikke bare har vi mange penger på sparebøssa, men vi har et velordnet samfunn med høy kompetanse. Vi er gode på prosesser, og vi krangler relativt lite. Og så har vi noen gigantiske grunnforutsetninger. Vi har en relativt omfattende og intakt natur på fastlandet i Norge, men framfor alt har vi Europas suverent største havområder, med svære og heldigvis godt forvaltede og foreløpig – vi får se hvordan det går med den globale oppvarmingen og havforsuring – intakte og svært artsrike økosystemer. Bioressursene, biomulighetene i slike økosystemer, er fabelaktig store, og det er et ressursgrunnlag som alle andre land må misunne oss enormt.
Det er disse ressursene vi må se som livsgrunnlaget vårt, allerede nå, og vi må, som flere allerede har påpekt, i veldig stor grad begynne å se dem sammen. Det er ikke noen forskjell på bioøkonomi på land og bioøkonomi til havs. Så det å binde disse miljøene sammen, binde innsatsen og virkemidlene sammen allerede nå, er veldig viktig.
Så er det selvfølgelig et poeng at det står en naturverner på talerstolen og sier: Bruk naturen, bruk ressursene. Det mener Miljøpartiet De Grønne fullt og helt og i veldig stor grad, men vi mener også at det er helt avgjørende at man allerede nå, og i hvert fall i en biostrategi, slår fast rammene og forutsetningene for dette, og det er: Dette må skje innenfor økosystemenes tålegrenser. Dette er ikke en høstingsstrategi som kan gå utover det naturen tåler. Det må være helt klart, helt fra starten, at her er det snakk om å høste fornybare ressurser som reproduserer seg, uten at det går utover økosystemenes tålegrenser.
Vi trenger innsatsmidler som likner på ambisjonsnivået innenfor oljevirksomheten, for det er den vi skal erstatte. Jeg henviser der til Miljøpartiet De Grønnes statsbudsjett, hvor de som er interessert, kan se at vi er opptatt av å flytte flere statlige innsatsmidler over til investeringskapital, risikokapital og forskningssatsing innenfor den grønne økonomien enn noe annet parti foreløpig gjør. Ta en titt på de perspektivene, og se framfor alt på forskning og kartlegging. Det er veldig spennende det som skjer på Universitetet for miljø- og biovitenskap, men vi trenger to ting: Vi trenger en kartlegging av den norske naturen, til lands og til vanns, i en mye større faglig detaljeringsgrad om et mye høyere faglig ambisjonsnivå nå, og vi må utdanne de folka som kan gjøre det, for de har vi latt være å utdanne de siste 20 åra. Og vi trenger et bioprospekteringsprogram i Norge. Vi trenger et program av samme typen som INBio i Costa Rica, som bokstavelig talt går gjennom all natur i Norge, kartlegger den og legger den til rette for næringsutvikling.
Ove Bernt Trellevik (H) [12:34:12]: Eg fekk litt kort tid på talarstolen i stad, men poenget mitt var då at HAV21-rapporten som eg viste til, tek til orde for å etablera eit nasjonalt pilotanlegg av betydeleg storleik for bioprosessering. Det har eit stort potensial for å realisera forsking, og det kan brukast til industriell bruk. Så eg håpar at me kan få med det òg i ein slik strategi som regjeringa no skal jobba med. Det var det eg ville seia i stad.
Elles har debatten vist at moglegheitene er mange langs heile kysten vår og kanskje andre plassar òg, og det er mange gode og innovative klynger her i landet som har eit potensial til å ta eit større ansvar for utviklinga innan bioøkonomi. Det er svært, svært lovande.
Eg oppfatta det slik at regjeringa har gjort mykje, at regjeringa også har ambisjonar om ytterlegare tilrettelegging for både god forsking og næringspolitikk, for å støtta opp under dei moglegheitene industrien og bioøkonomien gjev, og at mykje av dette kjem til å verta skrive om i den komande bioøkonomistrategien.
Min gode kollega Frank Bakke-Jensen oppfordra meg til å søkja om å verta guide i Bergen, og det gjer eg gjerne – spesielt viss eg skal til Bergen for å diskutera bioøkonomi og marin næring. Det anbefaler eg at regjeringa gjer, for det er svært mykje spennande som skjer der, og eg vart litt begeistra over statsråden då ho signaliserte at ho ønskte god dialog, og at ho ønskte å reisa rundt og diskutera dette og få gode innspel når ho skal laga bioøkonomistrategi. Så eg inviterer statsråden til Bergen.
Så vil eg takka for debatten og ønskja alle saman ei god påske. Det har vore både lærerikt og interessant for meg å delta her i dag, og eg håpar eg òg får delta i den spennande debatten om bioøkonomi ein gong i framtida.
Statsråd Elisabeth Aspaker [12:36:07]: Jeg vil takke for en engasjert debatt. De som har vært til stede, har med all tydelighet understreket hvor viktig den omstillingen vi skal igjennom i norsk økonomi, er, og hvor store de mulighetene som ligger innenfor utvikling av en ny bioøkonomi, er.
Interpellanten stilte spørsmålet om hva som er status for bioøkonomien i Norge. Det tror jeg vi har fått godt illustrert i denne debatten. Vi er godt i gang. Det skal utarbeides en slik strategi i løpet av året, og vi ser for oss at den skal trekke opp rammen for hvordan vi skal satse, og synliggjøre hvilke muligheter vi har i Norge.
Så har jeg lyst til å henlede oppmerksomheten på den langtidsplanen for forskning som ble lagt fram av regjeringen samtidig med statsbudsjettet i fjor. Mange av de tunge, tematiske satsingene – eller hovedsatsingsområdene – i den planen er nettopp områder som vil bygge opp under også en bioøkonomisatsing. Den planen tar også til orde for at vi trenger et løft når det gjelder forskningsinfrastruktur, så også på dette området er det mulig å se gode koblinger mellom en bioøkonomistrategi og de føringene som er lagt i den langtidsplanen.
Så har jeg på det marine området tatt initiativ til at vi skal utvikle en masterplan for marin forskning for å se på hvordan vi bør prioritere enda mer målrettet, for å få til innovasjon og mer kommersialisering og få ny industri ut av de fantastiske ressursene som vi rår over innenfor den blå sektor. Stortinget har altså bedt regjeringen om å legge fram en strategi i løpet av 2015. Det tidspunktet mener vi er godt, tida er moden for å gjøre det, og vi har satt i gang arbeidet og skal legge fram den strategien, og den skal utarbeides i nært samarbeid med – som jeg sa i sted – næringsliv, forskningsmiljøer, organisasjoner og andre aktører som er interessert i og som jobber på dette området, og som har gode bidrag å gi.
Så har vi også fått illustrert i debatten at det er viktig med det internasjonale samarbeidet. Det er et samarbeid på nordisk plan, det er et samarbeid når det gjelder forskningsprogrammene i EU, men det er også mulig å skue lenger. Jeg besøkte nylig Universitetet i Nordland. De fortalte om et veldig spennende forskningssamarbeid som de var inne i, med seks ledende universiteter i USA – faktisk som eneste universitet utenfor USA – hvor man ser på hvordan man kan bruke mikroalger til å lage bioenergi. Reststoffene man sitter igjen med der, ser man på med tanke på om det kan være ingrediens i fiskefôr. Så her er det store muligheter, og for en næring som skal utvikle seg til å bli mye større i Norge, er det å finne alternative fôrstoffer til oppdrettsnæringen i Norge en av de store oppgavene vi absolutt bør gå løs på.
Presidenten: Debatten i sak nr. 5 er dermed avsluttet.