Anne Tingelstad Wøien (Sp) [13:00:15]: Jeg ønsker å stille kunnskapsministeren følgende spørsmål:
«Regjeringa har varslet innføring av 5-årig lærerutdanning på masternivå fra 2017. Foreløpig er det svært uklart hvordan oppbygningen av en ny masterutdanning skal være. Kravene til fordypning vil påvirke hvor mange og hvilke fag studentene kan velge.
Hvordan vil statsråden sørge for fortsatt tilstrekkelig rekruttering i alle undervisningsfag utover basisfagene norsk, matematikk og engelsk?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:00:47]: Jeg må si meg enig i premisset til representanten Tingelstad Wøien, og det er at enkelte ting fortsatt er uklart med hensyn til oppbygningen av en ny femårig lærerutdanning, som vi tar sikte på å innføre i 2017. Dette er imidlertid forhold som vi arbeider for fullt med å klargjøre. Jeg har nylig satt ned et rammeplanutvalg som skal foreslå en oppbygning som er i tråd med strategien Lærerløftet – På lag for kunnskapsskolen. Utvalget legger frem forslaget sitt i november. Gjennom normal høring og beslutning vil mye av oppbygningen bli fastlagt, og den nye grunnskolelærerutdanningen blir en femårig integrert lærerutdanning.
Selv om det er besluttet at norsk, matematikk og engelsk er masterfag som skal prioriteres, så vil lærerutdanningene selvfølgelig også bestå av de andre undervisningsfagene som vi har bestemt at grunnskolen skal inneholde. Med det mener jeg rett og slett at de nye femårige lærerutdanningene skal være flerfaglige utdanninger som møter skolens behov for lærerkompetanse. Det er helt naturlig at studentene får undervisningskompetanse i flere fag, fordi masterfordypningen bare delvis sier noe om hva utdanningen skal inneholde.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) [13:02:01]: Takk for svaret.
Jeg vet at statsråden har satt ned dette rammeplanutvalget, og vi er jo spente på hva de vil legge opp til når de kommer med sin anbefaling i november.
Bakgrunnen for spørsmålet mitt er – som statsråden sikkert har observert – at jeg de siste månedene har fartet litt rundt i Norges land og vært på veldig mange av landets lærerutdanningsinstitusjoner, og der ute har det vært en usikkerhet og uklarhet når det gjelder innføringen av den femårige masterutdanningen i lærerutdanningen. Det er sagt en del om hvordan en ønsker å bygge det opp, hvilke fag en ønsker å ha mastere i, og jeg lurer på hvordan statsråden vil sikre at effekten av masterutdanningen og strengere krav til undervisningskompetanse og innstramming i muligheten til dispensasjon fra disse ikke vil føre til en økning i antall ufaglærte lærere også i skolen.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:03:04]: En femårig masterutdanning og de nye kompetansekravene som vi nå har sendt til Stortinget, vil ikke, mener jeg, i seg selv føre til et større behov for ufaglærte, men det er jo allerede i dag for mange ikke-lærerkvalifiserte som tar vikartimer og jobber i den norske skolen. Samarbeidspartiene gjorde i statsbudsjettet for 2015 et grep med tanke på det. Det ligger i dag 50 mill. kr inne i statsbudsjettet, som skal brukes i år nettopp for å kunne målrette seg inn mot de som jobber i skolen, men som ikke har lærerkvalifikasjoner. Det kan f.eks. være alt fra yrkesfaglærere som mangler yrkesfagpedagogikk, til personer som har en bachelorutdanning og jobber i skolen, men mangler pedagogikk. Jeg mener at samarbeidspartiene er godt i gang med å adressere den store utfordringen; at det er for mange som ikke er kvalifiserte lærere, som allikevel jobber i skolen.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) [13:04:02]: Hvis vi ser den modellen fra Tromsø, så er jo den lagt opp til at en skal kunne velge noen fag, og at noen fag skal være obligatoriske. Det er basisfagene det da er lagt vekt på som de obligatoriske fagene som lærerstudentene skal kunne velge i undervisningen.
Det var en artikkel i Bergens Tidende rundt juletider, tror jeg, der det bl.a. sto at en kartlegging fra SSB om lærerkompetanse i 1999, 2005 og 2014 viser en negativ utvikling, særlig for fagene kunst og håndverk. Det er disse fagene som blir kalt for litt tullefag i skolen, som vi har hatt lite vekt på de senere årene, som bekymrer særlig meg når det gjelder det med bredden i kompetanse. I 2014 var det altså nær 70 pst. av de lærerne under 30 år som underviser i kunst og håndverk i grunnskolen, som ikke hadde et eneste studiepoeng i faget. I 2005 var tallet 50 pst. Dette bekymrer meg veldig. De kreative fagene gir også bedre læring i andre fag, har det vist seg, så jeg lurer på hvordan statsråden vil sørge for at f.eks. kunst- og håndverksfagene og de praktisk-estetiske fagene ikke reelt blir tullefag i skolen, ikke minst når det gjelder ungdomstrinnet.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:05:11]: De praktiske og estetiske fagene, kunst og håndverk har en viktig, naturlig og selvfølgelig plass i den norske skolen. Hvis noen prøver å påstå at det er fag som er «tullefag», så tar de feil. Dette er en viktig del av den kompetansen som grunnskolen i Norge skal gi. Det er i dag fag med både praktiske elementer og teoretiske elementer, så det er ikke rene praktiske fag eller rene teorifag.
Jeg er helt enig i at det er et problem at det er veldig få som har fordypning i f.eks. kunst og håndverk. Jeg er ikke fremmed for at man også, etter at vi nå innfører kompetansekrav og forsterker kompetansekravene i norsk, engelsk og matematikk, skal se på kompetansekrav for andre fag i skolen, men jeg mener at vi må gjøre én ting av gangen, og i første omgang har vi nå sagt at det viktigste, og det vi prioriterer først, er norsk, matematikk og engelsk. Så er jeg åpen for den diskusjonen, selv om det også kan skape noen praktiske problemer ute på skolene.
Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.