Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:40:18]: I desember 2014 ble det vist en film på tv som heter «Pels». La meg først presisere at dette ikke skal være en debatt om vi skal ha en pelsdyrnæring eller ikke. Det skal dreie seg om dyrevelferd.

Om den filmen kan en si mye rart. En kan si mye om både metodebruk, om hvor lang tid de har brukt på å samle inn materialet, og hvor mye råfilm de hadde, og så se på resultatet som kom som film. Det var nok mange som hadde trodd at det skulle komme mye verre ting enn det som kom, men jeg må også si at det var ille nok det som kom fram i filmen. Samtidig må jeg også si at når en har jobbet så lenge med noe og hausset det så veldig opp, hadde kanskje både jeg og andre forventet noe mer.

Det var ille nok det som kom fram i filmen, og vi fikk se en del holdninger som absolutt ikke er Norge verdig. Vi så holdninger som vi absolutt ikke bør ha og ikke vil ha i pelsdyrnæringen, og som heller ikke pelsdyrnæringen ønsker. Når det er sagt, så har pelsdyrnæringen forbedret seg betraktelig de siste årene. Mange i pelsdyrnæringen har blitt bevisste på det å ha en god dyrevelferd. Mattilsynet har hatt hyppige kontroller av pelsdyrnæringen; det er faktisk den næringen som blir kontrollert aller, aller mest. Bare i 2013 hadde de nesten 260 kontroller av pelsdyrfarmer.

Det som har skjedd de siste årene, er at en god del useriøse aktører har forsvunnet fra næringen – og det skal vi være glade for – men fortsatt står det igjen litt å gjøre. Økt inspeksjon fra Mattilsynet og at hver enkelt pelsdyrbonde har blitt mye mer bevisst på det med dyrevelferd, tyder på en næring som tar dyrevelferd på alvor. Det fins selvfølgelig unntak – i pelsdyrnæringen som i andre næringer – men målet må være at disse unntakene skal bli færrest mulig.

Men dyrevelferd omhandler også annet enn bare pelsdyr. Vi registrerer stadig oppslag i media om husdyrbesetninger der det har skjedd store dyretragedier. Slike oppslag avdekker at det har skjedd noe spesielt, og det er veldig viktig at dette avdekkes så tidlig som mulig. Ved hyppige besøk av Mattilsynet har en mulighet for å se om det kan skje noe. Jo flere besøk Mattilsynet klarer å utføre, og jo flere gårder de får vært innom, jo tidligere kan de eventuelt oppdage at noe ikke er som det skal. Så får en da heller se om de lange kontrollene, der man går i detalj, kan bli noe færre. Selv om disse også er viktige, er det viktigere at Mattilsynet viser tilstedeværelse, at det blir foretatt kontroller, at noen er der og viser interesse for drifta. Hvis så ikke skjer, får vi slike oppslag som vi til tider har i media, der større besetninger har blitt utsatt for veldig lite pene ting. Dette ønsker ingen, og vi ønsker også å se på hva som kan gjøres, på en best mulig måte, for å unngå slikt i framtida.

Det er én del innen det å ha husdyr som det ikke er så enkelt å kontrollere, og det er det vi har hjemme hos oss selv, altså hunder, katter og de dyrene som er rundt omkring i de tusen hjem. Der har vi ikke de mulighetene til å foreta kontroller. Vi har ikke mulighet til å gå inn i hjemmene til folk og foreta kontroller på samme måte som i husdyrbesetninger. På en måte skal en være glad for det, men der er en da avhengig av andre metoder for å finne ut om dyrevelferden er god nok.

Så det som blir spennende framover, er å se på hva slags mulighet en har til å gå inn og avdekke forhold i husdyrhold uten å krenke privatlivets fred, som er utrolig viktig å ivareta i så måte. Men utfordringen er der, og jeg tror at statsråden også har gjort seg sine tanker rundt akkurat det. Om statsråden har konkludert på området, er jeg ikke så sikker på, men dette er som sagt en omfattende og stor utfordring og en problemstilling som det er viktig å ta på alvor. Det blir spennende å høre etter hvert hva som skjer også på den fronten.

Til slutt: Det er viktig at vi fokuserer på dette med dyrevelferd, det er viktig at vi er bevisste på at dyr skal ha det godt, men det er også viktig at vi gjør vårt for å kunne opprettholde næringer som har livets rett.

Statsråd Sylvi Listhaug [10:45:54]: Takk for interpellasjonen fra representanten Ørsal Johansen om dyrevelferd i pelsdyrnæringen.

Jeg er opptatt av at det må sikres god dyrevelferd i pelsdyrnæringen på samme måte som i andre husdyrnæringer. Jeg reagerte derfor på filmen «Pels», som viste flere alvorlige brudd på dyrevelferdsregelverket, uakseptable holdninger og manglende respekt for dyr og regelverk. Næringen må sørge for at dette tar slutt, selv om det også må sies at forholdene som belyses i filmen, ikke nødvendigvis er representative for næringen. Både jeg og Mattilsynet har hatt møte med Norges Pelsdyralslag om det som kom fram i filmen.

Utvalget som har gjennomgått pelsdyrnæringen, har pekt på flere tiltak som kan styrke dyrevelferden. Blant disse er tiltak som gjelder de forhold interpellanten er opptatt av, nemlig tiltak for å styrke og systematisere avlsarbeidet for å få fram mer tillitsfulle dyr og rask bruk av opptrappende virkemidler fra Mattilsynets side for å få enda bedre tilsyn og oppfølging. Når det gjelder tiltak for å styrke avlsarbeidet, fokuseres det på mer enn bare forskning.

Det er altså riktig at utvalget har pekt på at pelsdyrenes tillitsfullhet overfor mennesker er et av de områder der det fortsatt er velferdsutfordringer for pelsdyr. Dette vises bl.a. ved at det i tester har blitt avdekket store forskjeller mellom oppdrettere når det gjelder tillitsfullhet hos dyrene. Jeg er også enig i at et offentlig tilsyn som kan reagere raskt og hensiktsmessig ved avdekking av alvorlige brudd på regelverket, er nødvendig, slik utvalgets flertall har pekt på.

Jeg forventer at Mattilsynet vil gjennomgå tilsynsmetodikk og organisering av tilsyn i etterkant av filmen «Pels», og Mattilsynet har selv varslet dette. Tilsyn med pelsdyrnæringen har ellers vært intensivert de senere årene som følge av en prioritering fra Landbruks- og matdepartementet. Jeg har videreført prioriteringen av tilsyn med pelsdyrnæringen, og det er ingen andre typer dyrehold som inspiseres like mye av Mattilsynet som pelsdyr.

Regjeringen har nå også effektivisert Mattilsynet slik at det har gått fra tre til to forvaltningsnivåer, og antall regioner i organisasjonen er redusert fra åtte til fem. Endringene vil gi et mer helhetlig og effektivt mattilsyn, hvor det er et mål å øke tilsynsproduksjonen med 25 pst. i løpet av fire år. I praksis blir det færre ledere – en reduksjon på 30 pst. – mindre administrasjon og flere medarbeidere ute i felt til å drive tilsyn og veiledning. Dette vil bidra til enda bedre dyrevelferd i flere husdyrnæringer. I forbindelse med omorganiseringen av Mattilsynet opprettes det også en egen seksjon for dyrevelferd.

Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte også den 1. juli 2014 en ny forskrift om overtredelsesgebyr etter dyrevelferdsloven. Formålet er å fremme god velferd og respekt for dyr gjennom en forutsigbar, effektiv og ensartet bruk av overtredelsesgebyr. Mattilsynet har hatt hjemmel i dyrevelferdsloven § 34 til å ilegge overtredelsesgebyr siden loven trådte i kraft 1. januar 2010, men hjemmelen har ikke vært tatt i bruk i påvente av den nye forskriften. Med dette kan Mattilsynet ta i bruk et nytt virkemiddel for å fremme etterlevelse av dyrevelferdsloven.

Det er likevel ikke riktig av meg allerede nå å trekke konklusjoner om og å rangere de viktigste faktorene og satsingsområdene som kan sikre god dyrevelferd i pelsdyrnæringen i framtiden. Grunnen til dette er at utvalgets rapport nå er sendt på høring med høringsfrist 27. april.

Jeg forventer at det vil komme mange og fyldige høringsinnspill, både om tiltak for å gi næringen en bærekraftig utvikling med god dyrevelferd og om styrt avvikling.

Debatten som skal komme, og konklusjonene som skal trekkes av regjeringen, må ta hensyn til det som kommer fram i denne prosessen.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:50:54]: Jeg takker statsråden for svaret og er glad for at statsråden tar dyrevelferd på alvor. Jeg har aldri vært i tvil om det.

Jeg er også veldig glad for de tiltakene som statsråden her nevner, og som allerede er i gang. Og omorganiseringen av Mattilsynet, som nå er på trappene, vil helt garantert kunne gi en bedre dyrevelferd. Å øke tilsynshyppigheten er positivt, og jeg tror det vil glede veldig mange som er glade i dyr.

Så jeg registrerer at statsråden har planer for dyrevelferden, og jeg registrerer at statsråden har dyrevelferd høyt oppe på sin agenda, og derfor imøteser jeg også det arbeidet som statsråden skal gjøre framover, og de forslag og tiltak som statsråden kommer med i framtida.

Statsråd Sylvi Listhaug [10:51:51]: Ja, vi kommer til å jobbe veldig aktivt med dyrevelferd også i tiden som kommer. Vi jobber bl.a. med å se på hvordan vi kan få i gang et prøveprosjekt med en form for dyrepoliti, som vi mener er hensiktsmessig å prøve ut.

Representanten Ørsal Johansen var ellers innom at det er mange ting som kan skje på en gård som gjør at en får utfordringer når det gjelder dyrevelferd. Jeg mener også det er viktig at Mattilsynet har et godt samarbeid med alle potensielle gode hjelpere som er innom gården i løpet av en uke. Det kan være Felleskjøpet, som er der for å levere varer. Det kan være veterinærer som er innom besetningene, og som kan avdekke at ting ikke står bra til. Det kan være TINE eller Q-meieriene, som er ute for å hente melk, og som da også kan observere saker og ting. Og det kan være slakterier, som finnes rundt omkring, og som får disse dyrene til slakt – i hvert fall en del av dem. Så det å få til disse gode samarbeidsrelasjonene mener jeg det er veldig viktig at vi jobber videre med.

Når det gjelder kjæledyr, er det en krevende sak fordi de oppholder seg mye i våre private hjem, men vi har jo alle en plikt til å melde fra dersom vi ser at dyr ikke har det bra. Det skal være lett tilgjengelig informasjon på Mattilsynets hjemmesider om hvor en kan henvende seg, og det er en egen knapp til å sende inn bekymringsmeldinger.

Det er også sånn at et av de husdyrslagene som Mattilsynet er spesielt opptatt av og bekymret for, er hesten. Det er veldig mange som skaffer seg hest, uten at en kanskje har inngående kunnskap om hvordan en skal håndtere den. Mange unge jenter er veldig opptatt av hest. Det er det mange som har erfaring med, og som har barn som man opplever er i den situasjonen. Dette er en utfordring som også Mattilsynet er opptatt av at vi skal jobbe med i tiden som kommer, for å avdekke forhold som ikke er bra, knyttet til det dyreslaget. Men dette er et prioritert område for denne regjeringen, og vi kommer til å jobbe bredt, på mange fronter, for å gjøre det vi kan for at dyrene i Norge skal få det bedre i framtiden.

Gunnar Gundersen (H) [10:54:38]: Dyrevelferd er viktig. Jeg er veldig glad for statsrådens svar og også interpellantens innfallsvinkel, og for at også statsråden peker på det pelsdyrutvalget som har jobbet, og at det her er en prosess rundt hvordan vi håndterer denne type spørsmål.

Stortinget har akkurat gjort seg ferdig med eierskapsmeldingen, og samfunnsansvar var en viktig del av hele meldingen. Jeg tror det gjelder ethvert næringsliv, at man er nødt til å forholde seg til å operere innenfor rammer som samfunnet aksepterer, og hvor man ikke får et omdømme som gjør at det rett og slett er umulig å forsvare en næring. Det er det vi på mange måter snakker om her, grunnleggende sett: Hvordan skaper vi næringsvirksomheter som har et bilde ute i samfunnet som gjør at både politikken og de selv kan forsvare sitt grunnlag? Da må jeg samtidig si, som også statsråden sier, at brudd på dyrevelferden kan skje i mange situasjoner. Vi ser tragedier, det kan være alt fra psykiske sammenbrudd til mange forklaringer rundt dyretragedier, og da er det viktig at vi har et apparat som er på plass og tar tak i det så fort som mulig. Det er først og fremst Mattilsynets rolle.

Men så vil jeg også påpeke at Brennpunkt-programmet ikke var noe godt utgangspunkt for denne diskusjonen. Jeg vil bare referere – for det synes jeg er ganske viktig at man har med seg i debatten – Kringkastingsrådets uttalelse om Brennpunkt-programmet. Kringkastingsrådet er jo ikke noe hvem som helst når det kommer til å bedømme hva som faktisk kommer ut til seerne. De begynner med å si:

«Dokumentaren «Pels» er et sammenhengende, uttalt argumenterende innlegg fra én part i en omstridt sak.»

Dette er ganske ramsalt kritikk. Så kommer de selvfølgelig med at det her avdekkes ting som vi alle ikke liker, og som vi alle tar avstand fra, men så sier de også:

«NRK bør kunne benytte kontroversielle journalistiske metoder. På et område som dyrevelferd kan nettopp slike metoder i enkelte tilfeller være legitime. Kringkastingsrådet mener likevel Brennpunkt kunne oppnådd en god debatt om pelsdyrhold uten å utfordre kravene til kildekritikk og saklighet i dette tilfellet.»

Så fortsetter man:

«Kringkastingsrådet viser ellers til en uttalelse fra april 2014 der rådet oppfordret NRK til å prioritere arbeidet med kritisk, undersøkende journalistikk, bygget på et solid faglig og etisk grunnlag. Kringkastingsrådet slo også fast at Brennpunkt er en mektig og ressurssterk redaksjon med et spesielt ansvar for å lage programmer bygget på klare premisser, etterrettelighet, kildekritikk og saklighet. Dette ansvaret gjelder også for eksterne produksjoner.»

Det er altså en meget sterk og granskende rapport fra dem som overvåker NRK, og dermed er vi litt inne på hvordan vi skaper en god debatt rundt dette. Jeg synes det skal dreie seg om det overordnede: Pelsdyrnæringen er faktisk en næring som utnytter et produksjonsgrunnlag i naturen, den forholder seg til et internasjonalt marked som kommer til å være der enten Norge liker det eller ikke, og det helt overordnede for meg er om vi skal forby næringer, eller om vi skal gå inn og plukke ut de aktørene som ikke etterlever samfunnets krav. Det er en ganske prinsipiell debatt, som jeg tror kommer i oppfølgingen av statsrådens gjennomgang av saken.

Det er tross alt en liten næring, men den er lønnsom og den er internasjonalt orientert. Som jeg sa: Den forholder seg til et marked der ute. Jeg har nå besøkt ganske mange pelsdyrbønder. Det er en god attåtnæring til distriktsbaserte arbeidsplasser. Jeg møter en næring der i hvert fall de aktørene jeg har møtt – og det er heller ikke så overraskende – er uhyre seriøse mennesker som tar sitt ansvar på alvor, og det er, som jeg sa, heller ikke overraskende i lys av at dette er en næring som har hatt et sammenhengende kritisk lys på seg lenge. Det kommer de til å måtte lære å leve med, men jeg ser fram til en debatt som går på et objektivt og saklig faglig grunnlag, men som ikke tar utgangspunkt i et sånt program som Brennpunkt. Det er jeg helt sikker på at vi kommer til å få når statsråden har fått behandlet ferdig det utvalget som ligger der, og vi får konklusjoner fra det.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:59:42]: Aller først har jeg lyst til å si tusen takk til interpellanten Ørsal Johansen for å reise denne interpellasjonen om god dyrevelferd, eksplisitt innenfor pelsdyrnæringen.

Alt dyrehold skal baseres på god dyrevelferd. Det må være utgangspunktet. Vi må stille strenge krav til dyrevelferd, og det bør følges opp – slik Kristelig Folkeparti ser det – med både effektive og uanmeldte kontroller. Særlig gjelder det innenfor den næringen vi nå eksplisitt snakker om – pelsdyrnæringen – fordi det har, som også tidligere talere har pekt på, vært avdekket flere uheldige tilfeller av dårlig dyrehold innenfor denne næringen. Det er helt uakseptabelt når pelsdyroppdrettere ikke forholder seg til lover som dette huset har vedtatt, eller regler som regjeringen har vedtatt, når intensjonen med både lovene og reglene er å sikre god dyrevelferd. De som da ikke opptrer i tråd med gjeldende regelverk, bør ikke få fortsette med oppdrett, slik Kristelig Folkeparti ser det. Det som kom fram i Brennpunkts dokumentar «Pels», er at regelverket er på plass, men utfordringen er at det ikke følges, at kontrollen kanskje tilsynelatende ikke er god nok. Der har vi vel et forbedringspotensial.

Det har hele tiden vært hevdet at det er enkeltaktører – det er ikke de enkeltaktørene som skal være begrunnelsen for at vi gjør større endringer for hele næringen, vi må se både enkeltaktørene og helheten sammen samtidig. For Kristelig Folkeparti er det veldig viktig at vi skiller mellom de seriøse og de useriøse aktørene innenfor pelsdyrnæringen. De seriøse aktørene, som oppfyller kravene til god dyrevelferd, skal få fortsette sin virksomhet, mens de useriøse, som ikke oppfyller kravene til dyrevelferd, bør finne seg et annet næringsgrunnlag.

Jeg er også glad for at statsråden har sendt denne NOU-en, som vi fikk ca. samtidig, på høring, at statsråden ikke konkluderer veldig i dag, men at hun vil lytte til den høringsrunden som er nå, og som blir avsluttet 27. april. Så er det på sin plass at Stortinget på en egnet måte går inn i diskusjonen når regjeringen har konkludert når det gjelder den NOU-en, og tar dette videre, for dette Brennpunkt-programmet avdekket ting som vi ikke kan se gjennom fingrene med – at lover og regler ikke blir fulgt, som vi har sagt skal skje. Samtidig vet vi også gjennom besøk som sikkert alle i næringskomiteen har hatt, at de fleste innenfor denne bransjen driver etter lover og regler som dette hus har vedtatt.

Geir Pollestad (Sp) [11:03:08]: Jeg vil starte med å takke representanten Ørsal Johansen for å ta opp temaet dyrevelferd. Dyrevelferd er viktig, dyrevelferd er viktig innenfor pelsdyrnæringen også.

La meg starte med å si at jeg oppfatter pelsdyrnæringen som en viktig og levedyktig næring som vi ønsker å ha i Norge. Vi har fått en NOU som er et godt utgangspunkt for videre vekst innenfor pelsdyrnæringen. Når det gjelder Brennpunkt-dokumentaren, skal jeg ikke kommentere den så mye. Jeg synes representanten Gundersen gjorde det på en god måte. Dette er å oppfatte som et partsinnlegg, og det er klart at det blir krevende å diskutere når en har ulikt syn på om det i det hele tatt er rett for noe formål å holde dyr i fangenskap eller ikke. Jeg mener at politikken må bygges på den NOU-en som vi har fått, det faglige grunnlaget som en der har fått.

Så er det også en veldig klar oppfordring til næringen, som jeg opplever at næringen også har tatt: Åpenhet er viktig. Jeg blir glad når jeg ser i avisen at det annonseres om åpen pelsdyrgård. Det er ikke sånn at det er mulig å ha dårlig dyrevelferd på en mandag og god dyrevelferd på en tirsdag, selv om en vet at en får besøk. Det er ikke sånn husdyrhold virker, det er ikke mulig. En må ha jevn, god dyrevelferd for at en skal våge å slippe fremmede folk inn på sin gård.

Så undrer det meg litt at Høyre og Fremskrittspartiet som før valget var veldig tydelige i pelsdyrsaken, til en viss grad har mistet meningen sin i saken. Dette skaper en viss usikkerhet. Derfor er det viktig at vi nå får en sak fram for Stortinget, sånn at vi kan gjøre et vedtak og legge forutsigbare rammevilkår for næringen framover.

Komiteen har et representantforslag til behandling, og det ventes en sak fra regjeringen. Disse skal behandles med største alvor, og det kan godt være at resultatet av det blir endringer i måten det drives på. Det tror jeg er ganske viktig – en må ikke si at det regelverket og systemet som man har i dag, er perfekt. Man må være villig til, i samråd med veterinærmyndigheter og næringen selv, å se på om det er forbedringer en kan gjøre.

Så har det vært oppe i debatten at lykken i livet er å fjerne subsidiene til pelsdyrnæringen. Det er svært begrenset hva slags subsidier pelsdyrnæringen får, sammenliknet med den verdiskapingen som de står for. Jeg tror ikke at dyrevelferden i pelsdyrnæringen blir bedre om en fjerner bøndenes rett til ferie og fritid. Jeg tror ikke dyrevelferden blir bedre om en kutter den symbolske støtten som en gir til Pelsdyralslaget for å drive med dyrevelferd og avlsarbeid. Jeg tror ikke dyrevelferden blir bedre om man fjerner transportstøtten, sånn at pelsdyrhold blir noe som en kan drive med i sentrale strøk, men som ikke er mulig å drive på med i distriktene. Det er altså overhodet ingen god dyrevelferd å kutte ut støtten til pelsdyrnæringen. Det er ren symbolpolitikk, og det er dårlig næringspolitikk fordi pelsdyrnæringen er en næring som går med overskudd, og som skaper verdier og et produkt som er attraktivt.

Norsk pelsdyroppdrett og norske pelsdyroppdrettere fortjener at vi tar dem på alvor, og at vi bidrar til å rydde vekk den usikkerheten som er rundt næringen. Ja, en kan akseptere at det finnes parti og personer som er mot prinsippet om pelsdyrhold, men vi må ta stilling til om dette er en næring som vi ønsker å ha. Hvis svaret på det er ja, kan vi ikke leve med en usikkerhet fra år til år. Da må vi legge et grunnlag for videre vekst innenfor næringen.

Bård Vegar Solhjell (SV) [11:07:49]: Politikken er full av vanskelege spørsmål med store nyanser som det er vanskeleg å ta stilling til. Dette er ikkje eit slikt spørsmål, etter mitt syn. Dette er eit spørsmål der det er sjeldant lett å gjere det rette, nemleg at vi bør avvikle pelsdyrnæringa. Lat meg gå gjennom dei sju argumenta eg meiner peikar i den retninga:

Punkt 1: Rovdyr er ikkje meint å skulle leve i bur. Det strider mot deira instinkt, og det er ikkje rett å la dyr som ikkje er domestisert over tusenvis av år, leve i bur. Det er rett og slett etisk feil.

Punkt 2: Førre gongen Stortinget hadde ei grundig behandling av pelsdyrspørsmålet, i 2003, sa ein at det skulle vere eit klart mål å avle fram betydeleg meir tillitsfulle dyr – og ein har ikkje vore i nærleiken av suksess! På eit møte som Mattilsynet nyleg hadde med Norges Pelsdyralslag, går det fram av referatet at Mattilsynet meiner at det ikkje har vore nokon dokumenterbar effekt av dette i rett retning dei siste ti åra.

Punkt 3: Eg kjem sjølv frå ei landbruksbygd, Naustdal i Sogn og Fjordane, og har vakse opp med kor viktig landbruks- og matproduksjonen er for oss. Men pelsdyr er – i motsetnad til mykje av den landbruksproduksjonen vi har – ikkje eit nødvendig produkt for at vi skal kunne leve, og for at alle menneske skal kunne fø seg på ein god måte. Det er ein fundamental forskjell på andre delar av landbruket som har store utfordringar med dyrevelferda – som kylling – og pelsdyrproduksjonen.

Punkt 4: Pelsdyrnæringa er, sakleg sett, ei lita næring og ei lite viktig næring for Noreg. Det er svært få sysselsette – nokre hundretals – og det er berre nokre heilt få kommunar i Noreg der pelsdyrnæringa speler ei viktig rolle. Og med det nye utvalet si innstilling har vi ein mogleg og realistisk veg for raskt å leggje næringa ned. Omstillinga for Noreg frå å vere ein oljenasjon til ein nasjon som lever av noko anna, er nødvendig, men veldig tøff og vanskeleg. Omstillinga frå å vere ein nasjon som har ei pelsdyrnæring, er veldig lett.

Punkt 5: Det er ein utbreidd myte – som berre vert gjenteke og gjenteke utan dokumentasjon – at pelsdyrnæringa i Noreg er klart betre enn pelsdyrnæringa dei fleste andre stader. Eg har til gode å sjå vesentleg dokumentasjon for det. Tvert imot finst det gjennomgangar som viser at vi i hovudsak har det same regelverket som andre land med pelsdyrproduksjon.

Punkt 6: Det som gjer at det er slik, og som gjer det nesten umogleg å tenkje seg at vi skal ha ein heilt annan pelsdyrproduksjon med ein heilt annan etisk standard enn andre land, er at pels i all hovudsak – ca. 99 pst., viss eg ikkje tek feil – er eit eksportprodukt til heilt andre marknader, i stor grad det kinesiske, men òg nokre andre marknader. Det betyr at ein heilt og fullt konkurrerer med dei vilkåra produksjonen har i andre land. Så viss ein avlar opp blårev til å vere veldig mykje større enn han bør vere, i andre land – vel, da må vi òg gjere det på grunn av størrelsen på pelsen som vert etterspurd. Og viss ein har ein produksjon der bura vert små, vel, så er det veldig, veldig vanskeleg å gjere dei større for næringa i Noreg viss ein skal tene store summar.

Punkt 7: Bodskapen om at dyrevelferd er viktig, at seriøse aktørar skal få fortsetje, men ikkje dei useriøse, at nå må det ryddast opp, er ein utprøvd bodskap – ikkje éin gong, ikkje to gonger, men gjentekne gonger, nesten årleg, i altfor mange år.

Derfor er det no på tide at Stortinget tek seg saman. Heldigvis er det ei positiv utvikling: Fleire og fleire parti har teke etter det SV og andre i mange år har meint. Andre diskuterer dette meir internt. Viss eg får lov til å trekkje fram eitt parti spesielt, så er det Kristeleg Folkeparti. Eg synest det er veldig vanskeleg å forstå – med den ideologiske basisen til Kristeleg Folkeparti og det engasjementet partiet har i andre miljø- og verdispørsmål – at dei kan ha det standpunktet dei per i dag har til pelsdyrnæringa.

Det er eit tidsspørsmål før pelsdyrnæringa i Noreg vert avvikla. Ei liknande utvikling, på litt ulikt vis, skjer i mange land i Europa. Lat oss ikkje vere ei sinke. Lat oss ta det etiske valet raskt.

Lasse Juliussen (A) [11:12:57]: Opp gjennom årene har vi sett mange eksempler på dårlig dyrevelferd i pelsdyrnæringen, og med det forholdsvis skjøre ja-et som Pelsdyrutvalget har gitt, er det grunn til å stille spørsmål ved om framtiden vil se veldig annerledes ut, når utvalget samtidig er tydelig på at det fortsatt er flere utfordringer ved dagens pelsdyrhold.

Arbeiderpartiet har tatt det standpunktet at vi ønsker en styrt avvikling av pelsdyrnæringen, selvsagt med omstillingsmidler for etablering av ny landbruksvirksomhet. Pelsdyrutvalget peker også på nettopp det, altså behovet for videre utredning av kompensasjonsordninger. Jeg tror også uten tvil at det er sånn som representanten Gundersen var innom tidligere, at det er mange seriøse aktører i pelsdyrnæringen – jeg har møtt noen av dem selv – som er opptatt av dyrenes velferd. Men likevel ser vi altså at situasjonen fortsatt er utfordrende.

Det er også noen spørsmål å stille til Pelsdyrutvalgets rapport. De har bl.a. foreslått burfri drift, og spørsmålet er om det er et økonomisk reelt alternativ. Og når det er usikkerhet om hvorvidt det er økonomisk reelt, er det viktig å merke seg mindretallets merknad i rapporten om at det er betydelig usikkerhet knyttet til om revens og minkens behov for bevegelsesfrihet kan tilfredsstilles i lite komplekse nettingbur. De mener også at det er lite sannsynlig at forskning kan bidra til å løse behovet for nye driftsformer.

I næringskomiteens budsjettbehandling før jul var det flertall for å be regjeringen vurdere forbud mot pelsdyroppdrett i arbeidet med oppfølging av Pelsdyrutvalgets rapport. Og verken utvalgets rapport eller i og for seg debatten som har gått etter det, har gitt Arbeiderpartiet noe grunnlag for å gå bort fra det ønsket. Derfor mener vi fortsatt at en styrt avvikling av pelsdyrnæringen bør være målet, da med den forutsetningen at tilstrekkelig gode kompensasjonsordninger kommer på plass.

Så vil det, både for næringsaktørene og for dyrevelferden, være utfordrende å avvikle driften sånn som vi kjenner den i dag, over natten, men derfor er det altså også nødvendig med en god avviklingsplan.

Trine Skei Grande (V) [11:15:55]: Utgangspunktet for interpellasjonen, som jeg er veldig glad for at interpellanten har tatt opp, er en tv-dokumentar. Høyrerepresentanten leste opp noen uttalelser fra Kringkastingsrådet som han ga harde karakteristikker, som jeg ikke akkurat vil si at jeg er enig i. Kringkastingsrådet hadde noen påpekinger – noe man sikkert kan gjøre journalistisk – om tilsvarsrett, men det som ble framstilt, er det vel ingen som har stilt spørsmål ved.

Hovedproblemet her er to ting. Det ene er at man møter en holdning til dyr, måten man snakker om dyr på, utviklet i en næring der – det er mitt andre poeng – dyr ikke er domestisert på samme måte som andre husdyr er. Kyr, høner og griser har levd i symbiose med mennesker i tusenvis av år. Vi har utviklet egne raser, som gjør at vi i og for seg fungerer godt sammen med hensyn til det vi bruker dyrene til. De trives med folk, de trives i flokker, og det er utviklet egne raser som ikke finnes i vill form ute i naturen lenger. Det har tatt noen tusen år.

Det å holde pelsdyr har vi holdt på med i knapt 100 år. Dette er dyr som heller ikke lett domestiseres. Dette er små rovdyr, som vi bestemmer oss for å holde i små bur. Derfor er dette annerledes enn alt annet dyrehold. Disse dyrene er ikke domestisert – de kan ikke domestiseres. Hvis de domestiseres sånn at de fungerer som et husdyr, vil de heller ikke ha det karakteristiske man er ute etter, nemlig pelsen. Man vil kjapt få endringer i dyret, som gjør at man får hunder istedenfor rever. Da vil man heller ikke oppnå det man ønsker å oppnå med pelsdyrhold, nemlig å få pen pels.

Venstre mener at vi bør avvikle dette. Da Lars Sponheim var landbruksminister, la vi fram den første dyrevernmeldinga for Stortinget. Det ble da inngått en avtale med pelsdyrnæringa om at den skulle få ti år på seg – for å se om det gikk an å domestisere dyr slik at de både kunne fungere sammen med mennesker, og at dette dyreholdet kunne drives på en god måte. Venstres konklusjon er at det har vi ikke klart. De stadige avsløringene handler ikke om at det er slemme mennesker, det handler om at vi ser at dette er et dyrehold som vanskelig kan holde de etiske standardene som vi ønsker at dyrehold skal ha. Det handler om at vi ikke klarer å domestisere dette dyret sånn at det fungerer på den måten som mennesker trenger. Jeg mener at det er å kaste blår i øynene på dem som driver med dette nå, å si at dette kan vi holde på med for evig. For dette kommer til å ta slutt – alle vet at dette kommer til å ta slutt. Hvis du spør ungdomspartiene om holdninga til dette, er det ganske soleklart hva de mener at vi bør gjøre.

Vi bør sørge for at vi får til en avvikling der folk får muligheten til å drive med noe annet. Vi bør slutte å subsidiere et dyrehold der vi ikke vet om man klarer å holde de etiske standardene vi mener at dyrehold skal ha. Landbruksministeren skal vite at hun får full støtte fra Venstre hvis hun starter med en sånn plan.

Rasmus Hansson (MDG) [11:19:52]: La oss gjøre et enkelt tankeeksperiment: Vi tar en del tusen av landets hunder, putter dem i små bur, lar dem være der resten av livet og erklærer at de har det helt fint. Veldig mange vil mene at det er et vanvittig eksempel, men alle vil være enige om at det vil bli reagert meget sterkt på å gjøre noe sånt. Men det er ikke et vanvittig eksempel, det er et fullstendig relevant eksempel. Mink og rev er arter som er utviklet gjennom hundretusener av år til en uhyre kompleks livsførsel, hvor de skal hevde revir, de skal jakte, de skal pare seg, de skal forholde seg til andre dyr, de skal finne veldig mange forskjellige typer bytte, og de skal klare seg under en rekke forskjellige miljøforhold. Dette er veldig avanserte dyr, og for å si det enkelt og greit: De blir sprø av å oppholde seg i et nettingbur hele livet.

Dette er essensen av debatten om pelsdyrhold og pelsdyrproduksjon i bur i Norge. Det er en virksomhet som aldri i verden ville blitt tillatt i Norge hvis noen hadde foreslått å starte med den nå. Det er dessuten en virksomhet som helt åpenbart er i strid med den dyrevelferdsloven vi har i dag, på en rekke punkter, så mange punkter at jeg ikke skal bruke tida på å ramse dem opp her. De elementære kravene er at dyr i norsk husdyrproduksjon skal ha det bra, skal kunne leve ut sine naturlige miljøkrav osv. Det er helt meningsløst at vi i det hele tatt har en debatt om hvorvidt disse kravene blir brutt eller ikke. Det blir de.

Derfor vil jeg takke representanten Ørsal Johansen for initiativet til denne debatten, for det er veldig bra at vi nå får den opp en gang til. Jeg vil for øvrig takke Fremskrittspartiet for å ha vist ganske mye interesse og engasjement for dyrevelferd den siste tida. Vi får et pilotprosjekt om dyrepoliti i Trondheim, landbruksministeren har lovet et skikkelig kompetanseløft i politiet på dyrevelferd, Mattilsynet får sin egen seksjon for dyrevelferd – alt i tråd med det Miljøpartiet De Grønne har bedt om, og dette er veldig bra.

Miljøpartiet De Grønne vil også understreke at vi er sterke tilhengere av å videreføre næringsvirksomhet, ikke minst næringsvirksomhet i distriktene i Norge, men vi må altså legge til grunn det som er norsk lov, og det som er elementære krav til å utføre den typen næringsvirksomhet. Derfor er det et problem at vi nå er på vei inn i enda en runde med diskusjon som er basert på en forventning eller en forutsetning om at det går an å avle vekk de egenskapene som gjør at rev og mink mistrives i bur, og at det går an å utvikle disse artene til dyr som er så apatiske at de kan trives i det miljøet som pelsdyrnæringen nødvendigvis vil gi dem.

Pelsdyrhold er – for å si det enkelt – naturstridig. Det er teknisk sett lovstridig, hvis man respekterer lovverket, og det er politisk veldig problematisk at partier som har vedtatt dyrevelferdsloven, arbeider så hardt for å beholde en virksomhet som så åpenbart er i strid med det lovverket. Derfor forventer Miljøpartiet De Grønne at alle de partiene som fortsatt ikke har klart å ta et fritt og fagbasert standpunkt til pelsdyrnæringen i den politiske prosessen som nå kommer, vil gjøre det og være i stand til å ta et skritt tilbake og forholde seg til virkeligheten i denne næringen, den virkeligheten som mink og rev utgjør når man putter dem inn i små nettingbur.

Hvis en skal kunne sette denne typen skjønnsmessige vurderinger som ligger til grunn for å opprettholde pelsdyrholdet i Norge, foran det lovverket vi faktisk har vedtatt i Stortinget, ja da må jo spørsmålet være hva som er poenget med å ha et lovverk.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:25:03]: Jeg vil aller først si takk for en god debatt. Jeg vil si takk for de gode svarene som statsråden nå har gitt, og så vil jeg knytte noen få kommentarer til selve debatten.

Når det gjelder debatten om hvorvidt vi skal ha pelsdyrnæring eller ikke, akter jeg ikke å kommentere det. Det er noe vi skal ta opp senere i denne forsamlingen, og som egentlig ikke har noe med debatten å gjøre. Det vi skulle debattere her, var dyrevelferd, både innen pelsdyrnæringen og innen husdyrnæringen generelt. Så jeg kommenterer ikke noe utover det, bortsett fra det at Fremskrittspartiet ikke på noen måte har endret politikk. Fremskrittspartiet har ikke sagt at vi skal legge ned pelsdyrnæringen, og Fremskrittspartiet har ikke tradisjon for å forby næringer.

Så vil jeg knytte en liten kommentar til det representanten Pollestad var inne på, nemlig det med åpenhet. Jeg tror det er veldig viktig – både i pelsdyrnæringen og i andre næringer – at vi har åpenhet, og at det er mulig å komme og besøke gårder og se hvordan det er i pelsdyrnæringen, og se hvordan det er på gårder i tradisjonelt landbruk. Og representanten Pollestad sier at en har ikke dårlig dyrevelferd på mandag og god på tirsdag. Dårlig dyrevelferd er noe som går over tid, det samme gjelder god dyrevelferd. Det er noe som det tar tid å bygge opp, og som vil være vedvarende. Det er et innspill som jeg setter pris på, og som jeg tror flere bør merke seg.

Det ble sagt her at det var flertall i Stortinget for å utrede et forbud mot pelsdyroppdrett. Det var et flertall på Stortinget for å utrede et forbud og en bærekraftig utvikling. Det er viktig å få med seg den nyansen – at vi har med begge deler.

Pelsdyrutvalgets rapport er nå sendt på høring. Vi venter på høringsuttalelser og de konklusjonene som eventuelt kommer. Jeg tror – som statsråden også var inne på – at det kommer utrolig mange svar, jeg tror det kommer mange varierte svar. Så får vi se på svarene og på hvilke konklusjoner som blir tatt ut fra disse, og hva slags konklusjoner regjeringen kommer med.

Statsråd Sylvi Listhaug [11:27:20]: Takk for en god debatt, og en interessant debatt, som det alltid er knyttet til disse spørsmålene. Jeg er veldig enig med dem som sier at det er viktig at vi diskuterer disse spørsmålene på et objektivt, saklig grunnlag. Det mener jeg er det fine med den NOU-en som nå er sendt på høring, at både de som var for en videre drift av næringen, og de som er for nedleggelse, var enige om at faktagrunnlaget er godt, og at det er noe som kan legges til grunn i den videre diskusjonen.

Det startet med dyrevelferd, men som alltid når en diskuterer pelsdyrnæringen, blir det en debatt krydret med argumenter for å beholde næringen, argumenter mot næringen og argumenter for og imot subsidier. Det som i hvert fall er helt sikkert, er at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, der Stortinget blir invitert til å diskutere denne saken nærmere og ta stilling til dette spørsmålet. Dette er også en del av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti.

Takk for god tilbakemelding fra Miljøpartiet De Grønne på arbeid som regjeringen og Fremskrittspartiet gjør når det gjelder dyrevelferd. Det er ikke hver dag vi får skryt derfra, så det tar vi virkelig med oss videre. Vi kommer til å jobbe videre for å styrke dyrevelferden. Vi er gode i Norge, men vi skal aldri hvile på våre laurbær. Derfor skal vi hele tiden jobbe for å bli bedre.

Presidenten: Interpellasjonsdebatten er dermed avsluttet.

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 5 og 6, som er andre gangs behandling av lovsaker, behandles under ett. – Det anses vedtatt.