Gunvor Eldegard (A) [16:00:52]: (ordførar for saka): Då me fekk rapporten frå Riksrevisjonen, kunne ein kanskje få inntrykk av at ein kunne smugla nesten kva som helst inn i landet utan å verta oppdaga. Heldigvis er bildet noko meir nyansert.

Me behandlar no Riksrevisjonens rapport om undersøking av Toll- og avgiftsetatens grensekontroll. Enkelte av medlemene i komiteen og rådgjevarar var på studiebesøk til Svinesund, slik at me kunne setja oss meir inn i arbeidet til etaten. Me fekk òg kopi av brevet som etaten hadde sendt Riksrevisjonen. Tolletaten har som verksemdsidé:

«Vi beskytter samfunnet og sikrer statens inntekter.»

Hovudoppgåvene deira er å motverka ulovleg inn- og utførsel av varer og å krevja inn avgifter og toll til finansiering av velferdssamfunnet, medrekna motarbeiding av økonomisk kriminalitet.

Riksrevisjonen har mange merknader til etaten, og komiteen har i innstillinga kommentert ein del av dei. Eg har lyst til å seia at komiteen står samla om innstillinga. Den fyrste store merknaden frå Riksrevisjonen er:

«Manglende prioritering av arbeidet med å avdekke alvorlige overtredelser for å bekjempe organisert kriminalitet»

Riksrevisjonen seier at arbeidet mot smugling bør styrkjast. Vidare seier dei at undersøkinga syner at arbeidet med å avdekkja alvorlege brot i mindre grad vert følgt opp av Finansdepartementet i styringa av Toll- og avgiftsdirektoratet. Stortinget har tidlegare understreka kor viktig det er å motarbeida organisert kriminalitet ved å redusera distribusjon av narkotika.

Me merkar oss at Toll- og avgiftsdirektoratet skriv om grensekontrollen at det viktigaste målet deira er å motarbeida den organiserte kriminaliteten – særleg narkotikakriminaliteten. Vidare skriv dei at dersom dei ikkje hadde prioritert dette, ville tollvesenet ha gjennomført langt fleire kontrollar med omsyn til småsmugling av alkohol og tobakk, der ein nærmast er sikra mange beslag og høg treffprosent.

Eg registrerer òg at tollvesenet har satsa sterkt på etterretning og analyse dei seinare åra, at dei har etablert styringsparametrar for alvorlige hendingar og utvikla resultatindikatorar for AOT-poeng som honorerer dei store beslaga, og at dette no vert innført. Her er Riksrevisjonen og tollvesenet ueinige. Me meiner at ut frå den informasjonen som komiteen har fått, prioriterer etaten arbeidet med å avdekkja alvorlege hendingar.

Riksrevisjonen seier at det er låge tal når det gjeld beslag av fleire typar narkotika og valuta. Sjølv om talet på beslag har auka i perioden frå 2007 til 2013, skriv Riksrevisjonen:

«Sett opp mot anslått mengde narkotika som er i omløp, er det lite som tas i toll- og avgiftsetatens grensekontroll.»

Her syner Riksrevisjonen til Innst. 207 S for 2012–2013 frå helse- og omsorgskomiteen, som utrykkjer at dei er tilfredse med at regjeringa vil sikra målretta arbeid for å avdekkja og avgrensa organisert narkotikakriminalitet og auka mengd av stoff som vert beslaglagd på den norske marknaden.

Med dei opplysningane komiteen har fått frå tollvesenet, har me fått samanlikna tala for dei nordiske landa når det gjeld dei vanlegaste typane av narkotika. Desse tala syner at samanlikna med Sverige, Danmark og Finland er dei norske resultata i sum bra, særleg viss ein tek omsyn til storleiken til landet og til bruksmønsteret, og særleg det at Sverige og Danmark ikkje berre er sluttbrukarland, som Noreg er, men òg er transittland for smugling til Noreg. Tala for dette er refererte i innstillinga.

Eg trur at det uansett er viktig at me alltid fokuserer på at me kan få betre resultat, og at arbeidet må ha høg prioritet framover. Nye utfordringar som at det f.eks. er eit større mangfald av nye stoff som er identifisert, og, ikkje minst, Internett som marknadsplass gjer det nødvendig med ei mykje sterkare fokusering.

Riksrevisjonen har eit eige kapittel om bemanning og skriv at bemanninga i liten grad er tilpassa trafikkmengda i helger og feriar. Dette spurde me om då me var på besøk på Svinesund. Dette er òg kommentert i det brevet som eg har referert til tidlegare. Tolletaten seier til oss at ut frå det kontrollfaglege omsynet er det ikkje rett å fordela ressursane sterkare mot den auka helge- og ferietrafikken.

Me i komiteen forstår at det er tolletaten som veit når det er forventa alvorleg smugling – og er einig med etaten i at det er rett å leggja kontrollfaglege omsyn til grunn. Det er ikkje sikkert at det er lurast å setja mykje folk inn på helgedagar og i feriar, dersom analysane til etaten ikkje tilseier det. Så må me hugsa på eit krav om effektivitet, som skal balanserast opp mot kontroll.

Riksrevisjonen skriv at etaten manglar oversikt over fleire ubemanna grenseovergangar. Me i komiteen meiner at dei ubemanna grenseovergangane må byggjast ut med videoovervaking, slik ein har gjort når det gjeld pilotprosjektet i region aust.

Undersøkinga syner òg at det er svakheiter i verkemiddel som IKT, kontrollfasilitetar, skannarar og kanalar for tips. Det er komiteen einig i og meiner at regjeringa må tilføra ressursar, slik at teknisk utstyr og tipskanalar kan bidra til betre grensekontrollar.

Regjeringa og finansministeren har sagt at dei ser behovet for ein sterkare og betre grensekontroll. Det er bra, og komiteen har i ein merknad bedt regjeringa om å følgja opp rapporten.

Eg har lyst til å leggja til at fyrste gong eg var på besøk på Svinesund, var i juni. Det var eigentleg som representant for Nordisk råd. Me skulle sjå på grensehinder. Me tok for oss grensekontrollen på spedisjon. Der fekk me demonstrert eit effektivt system. Ein kunne f.eks. stoppa berre på ei side av grensa og fekk kontrollert både for Noreg og for Sverige på det eine stoppet. Her fungerte òg datasystema veldig godt, noko som me må seia er eit ekstra pluss.

Enkelte av oss i komiteen reiste på besøk til Svinesund i november for å sjå på grensekontrollen. Me fekk demonstrert korleis dei jobba med narkotikahundar. Me fekk ein gjennomgang av arbeidet på stasjonen. Me fekk sett korleis dei jobba med skanning av bilar, og korleis dei tyda dei skanna bilda.

Med dette legg eg fram innstillinga frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøking av Toll- og avgiftsetatens grensekontroll .

Erik Skutle (H) [16:09:30]: Komiteen har samvittighetsfullt behandlet Riksrevisjonens rapport, og vi har også vært på befaring på tollstedet Svinesund for å få en orientering om hvordan etaten organiserer sitt arbeid, og hvilke verktøy etaten har for å utføre oppdraget. På dette grunnlaget har komiteen trukket sine konklusjoner, som i denne omgang bare delvis sammenfaller med Riksrevisjonens konklusjoner.

Riksrevisjonens undersøkelse er både grundig og relevant, og på mange områder er både tollvesenet, Riksrevisjonen og komiteen enige om at det er svakheter i grensekontrollen, men ikke på alle områder. Det vanlige er at komiteen i stor grad deler Riksrevisjonens merknader og anbefalinger, men jeg tror det er en stor styrke for kontroll- og konstitusjonskomiteens autoritet at vi gjør våre egne, selvstendige og samvittighetsfulle vurderinger, og det har vi gjort i denne saken.

Vi merker oss at tollvesenet ikke deler Riksrevisjonens oppfatning av at alvorlige overtredelser ikke prioriteres høyt nok. Basert på den informasjonen komiteen har fått, spesielt med vekt på informasjonen vi fikk på befaringen, er vår vurdering at ressursprioriteringen i tollvesenet er tilfredsstillende. Vi merker oss at Riksrevisjonen mener at beslagene for flere typer valuta og narkotika er lave, noe som er helt korrekt dersom man sammenligner med den totale mengden som er i omløp i Norge. Samtidig merker vi oss at beslagstallene for 2013 var høyere enn for våre nordiske naboland hva gjelder de aller fleste typer narkotika.

Vi merker oss Riksrevisjonens bemerkning om at bemanningen i liten grad tilpasses økt trafikk i helger og ferier, men merker oss også at tollvesenet mener at det ligger rent kontrollfaglige begrunnelser til grunn for bemanningen gjennom hele året. Komiteen er også enig i at det må være kontrollfaglige hensyn som er førende for bemanningssituasjonen og vaktplanen.

I helger og ferier er det stort sett vanlige folk som krysser grensene, ikke trailere med mye gods. Etter min oppfatning er det et gode i seg selv at grensekryssinger går så smidig som mulig for vanlige folk. Total kontroll av vanlige borgere er ikke mulig og definitivt ikke ønskelig.

Vi merker oss også at undersøkelsen viser at det er svakheter når det gjelder IKT, fysiske kontrollfasiliteter ved enkelte grenseoverganger, bruken av mobile skannere og tipskanaler. Komiteen er enig i at dette er svakheter, og vi ber om at det følges opp.

I sum har jeg inntrykk av at denne rapporten er nyttig for Toll- og avgiftsdirektoratet på mange områder, selv om direktoratet ikke er enig i alle Riksrevisjonens merknader.

Ellers kan det nevnes at dette er en enstemmig avgitt innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, og vi stiller oss bak saksordførerens gode redegjørelse.

Helge Thorheim (FrP) [16:12:43]: Riksrevisjonens undersøkelse av Toll- og avgiftsetatens grensekontroll, som omfatter perioden 2011–2013, er en viktig undersøkelse, da Toll- og avgiftsetatens grensekontroll er kontroll av gods, reisende og transportmidler for å avdekke smugling.

Som det fremgår av rapporten, er etatens hovedmål å hindre og motvirke ulovlig inn- og utførsel av varer nær knyttet til Toll- og avgiftsetatens samfunnsbeskytterrolle.

Stortinget har tidligere understreket hvor viktig det er å motarbeide den organiserte kriminaliteten ved å redusere distribusjon av narkotika. Toll- og avgiftsdirektoratet skriver om grensekontrollen at det viktigste målet er å motarbeide den organiserte narkotikakriminaliteten. Hadde tollvesenet ikke vært så tydelig på dette og i stedet satset på å kontrollere småsmugling av tobakk og alkohol, ville kanskje beslagene vært flere, og en var sikret høy treffprosent.

Jeg finner det betryggende at hovedfokuset for tollvesenet er å motarbeide den organiserte kriminaliteten, med hovedvekt på narkotikakriminaliteten.

I tollvesenets brev av 1. oktober 2014 viser tollvesenet til tall for beslag av de vanligste typene narkotika for 2013 og sammenlikner tallene med tilsvarende beslag i de andre skandinaviske landene, altså Sverige, Danmark og Finland. Den tabellariske opplistingen som etaten har opplyst, viser at tollvesenet ikke står tilbake for noen av de andre skandinaviske landene, snarere tvert imot. Jeg finner derfor grunn til å berømme tollvesenet for dette.

Som det fremgår av statsrådens kommentarer til Riksrevisjonens rapport, fremhever statsråden at Riksrevisjonens undersøkelse av Toll- og avgiftsetatens grensekontroll er oversiktlig og relevant. Samtidig mener statsråden at rapporten kan gi inntrykk av at etatens grensekontroll ikke fungerer, eller prioriteres, og at dette ikke gir et dekkende bilde av grensekontrollen.

Finansdepartementet finner Riksrevisjonens merknad om manglende prioritering av arbeidet med å avdekke alvorlig overtredelse for å bekjempe økonomisk kriminalitet for unyansert.

Jeg har merket meg at statsråden mener at det alltid vil være rom for forbedringer, at det er behov for en sterkere og bedre grensekontroll, og at det vil bli lagt til rette for dette. Jeg har videre merket meg at det foretas en organisatorisk omlegging ved at skatteetaten får et helhetlig ansvar for skatter og avgifter, mens den nye tolletaten skal styrkes og rendyrkes til å drive grensekontroll og vareførseladministrasjon ved grensen. Herunder vil regjeringen også gi Toll- og avgiftsetaten begrenset politimyndighet.

Med den omleggingen som statsråden varsler, og som jeg har forstått allerede har startet, vil dette trolig bidra til å spisse tolletatens innsats for en sterkere og bedre grensekontroll for bekjempelse av organisert kriminalitet. Fremskrittspartiet er meget godt fornøyd med at regjeringen varsler at tolletaten får politimyndighet.

Med de omlegginger som er varslet, og som delvis allerede er satt i gang, tror jeg at tollvesenet i fremtiden i større grad enn nå blir i stand til å løse sine viktige primæroppgaver, samtidig som de møter kritikken fra Riksrevisjonen der dette er relevant, på en god måte. For øvrig viser jeg til saksordførerens gode kommentarer.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:16:36]: Riksrevisjonens undersøkelse av Toll- og avgiftsetatens grensekontroll er et svært viktig dokument. Vi har en etat som står overfor stadig mer krevende utfordringer, og det er viktig at vi hele tida har et våkent blikk på hvordan det fungerer. Etatens hovedmål er å hindre eller motvirke ulovlig inn- og utførsel av varer, og det er nært knyttet til Toll- og avgiftsetatens samfunnsrolle. Toll- og avgiftsetatens samfunnsrolle er også knyttet til samfunnssikkerhet. Vi har hatt flere eksempler på at Toll- og avgiftsetaten har vært observant og på en god måte pekt på risiko i det som skjer i varebevegelsene.

Bemanninga i 2013 var i etaten 1 840 årsverk, og derav var det 260 netto årsverk som gikk til operativ grensekontroll, eller om lag 14 pst. Når vi vet at én grensekontrollør på post hele døgnet, hele året, utgjør om lag seks årsverk, er 260 netto årsverk til operativ grensekontroll etter Senterpartiets vurdering et svært lavt tall. Det er et meget lavt tall med tanke på den oppgaven som skal skjøttes.

Jeg syns at sjøl om det er litt divergenser, er det viktig å ta fram hovedfunn som Riksrevisjonen kommer med i rapporten: manglende prioritering av arbeidet med å avdekke alvorlige overtredelser for å bekjempe økonomisk organisert kriminalitet, store regionale variasjoner i kontrollen av reisende, lave beslag for flere typer narkotika og valuta, at bemanningen i liten grad tilpasses økt trafikkmengde i helger og ferier, at etaten mangler oversikt over trafikken ved flere ubemannede grensestasjoner, svakheter i sentrale virkemidler og, til slutt, på flere områder sikrer ikke etats- og virksomhetsstyringen et tilstrekkelig grunnlag for en kunnskapsbasert styring av Toll- og avgiftsetatens grensekontroll.

Statsråden sier at Riksrevisjonens undersøkelser av grensekontroll er oversiktlig og relevant, men at den samtidig ikke gir et dekkende bilde, og statsråden har – som flere har nevnt – brukt begrepene «unyansert» og «for bastante». Jeg vil si at samtidig som statsråden mener det er behov for en sterkere og bedre grensekontroll, hadde jeg ventet en noe mer ydmyk og lyttende statsråd med tanke på utfordringen vi står overfor. Representanten Skutle sa at det var viktig å ha en mest mulig smidig kontroll for privatpersoner. Ja, jeg er enig i det, men det skal være en reell kontroll, slik at ikke Toll- og avgiftsetaten blir en papirtiger når det gjelder privatpersoner. Det skal være en reell risiko for å bli tatt. Ellers blir det vanskelig å fastsette regler i Stortinget for hva en kan innføre uten toll, hvis det ikke er realiteter ved vår kontroll. Derfor slutter jeg meg helt til den enstemmige komiteen, som sier en skal legge kontrollfaglige hensyn til grunn.

Det er vesentlig i denne saken, som i alle andre saker, at det er det kontrollfaglige eller det faglige som skal tillegges vesentlig vekt. Men samtidig må jeg si at i Senterpartiet er det en utålmodighet i spørsmålet. Det er en utålmodighet knyttet til tre temaer. Det første er at vi må ha en kontinuerlig forbedring i det strategiske lederskapet, etablere en bedre felles virkelighetsforståelse mellom ledelse og grensekontrollører og lytte mer til fagfolkene i felten. Det er så viktig å lytte dynamisk til fagfolk i felten. Det er der en først opplever hva det er som skjer, og en må kontinuerlig forbedre organisasjonen med det en erfarer ute i felt.

Punkt to: Det trengs større økonomiske ressurser for å møte ulovlig inn- og utførsel. Det må flere mennesker ut i praksis, det må bli økt risiko for å bli tatt. Vi har mange etater hvor det er for få mennesker ute i den konkrete kontrollsituasjonen. Vi har sett at hvis en slipper opp på det området, blir det en kultur hos dem som ønsker å begå ulovligheter, som er mer offensiv, og vi mister grepet.

Til slutt: Det tredje punktet er bedre teknologi, ikke minst ved å etablere smarte overvåkningskameraer, såkalte ANPR-kameraer, ved alle kjørbare grensestasjoner, slik at dette kan settes i verk i 2015. Ved det kan man få skiltgjenkjenning og informasjon om kjøretøyene. Det vil føre til et mer effektivt og målrettet arbeid, noe som er helt nødvendig, slik at det ikke skal være enkelte overganger hvor de fleste vet at det er lettere å kjøre over uten å bli tatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.