Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Marianne Aasen til ministeren ved Statsministerens kontor for samordning av EØS-saker og forholdet til EU, er overført til næringsministeren som rette vedkommende.

Marianne Aasen (A) [12:08:31]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til næringsministeren:

«Regjeringen har nå varslet at Norge ikke skal delta i Copernicus-programmet innen romfart.

Hvordan kan statsråden forsvare at vi nå svekker vår posisjon som en sterk og konkurransedyktig aktør i romfartsteknologi i Europa?»

Statsråd Monica Mæland [12:08:51]: Norge deltar med store beløp i en lang rekke av EUs forsknings- og utviklingsaktiviteter. I 2015 foreslår vi å bevilge over 2 mrd. kr til deltakelse i EUs rammeprogrammer og 224,4 mill. kr til deltakelse i EUs satellittnavigasjonsprogrammer EGNOS og Galileo. I tillegg deltar vi med 505,6 mill. kr i den europeiske romorganisasjonen ESAs ulike programmer.

Avgjørelsen om ikke å delta i Copernicus i 2015-budsjettet har ikke vært lett. Nå er det slik at politikk – og ikke minst statsbudsjettet – dreier seg om å prioritere. Det er flere gode formål som ikke har funnet sin plass i årets budsjett. Slik er det, og slik har det alltid vært. Bevilgningen til romvirksomhet i statsbudsjettet for 2015 er imidlertid på hele 857,2 mill. kr. Deltakelse i Copernicus ville ha medført et ytterligere bevilgningsbehov på 167 mill. kr i 2015 og totalt på 1,14 mrd. kr for hele programperioden fram til 2020.

Regjeringen gjør tydelige prioriteringer i statsbudsjettet. Vi har sagt at vi skal forbedre rammebetingelsene for næringslivet – og det gjør vi. Vi har økt bevilgningene betydelig til samferdsel, til vekstfremmende skatteletter og til styrket innsats på kunnskap, innovasjon, forskning og næringsrettet FoU.

Det medfører – som sagt – at ikke alle gode formål kan prioriteres. Som følge av det nådde ikke deltakelse i Copernicus opp i budsjettet for 2015.

Marianne Aasen (A) [12:10:38]: Jeg vil takke statsråden for et ærlig svar. Jeg vil likevel bore litt mer i dette.

Den informasjonen vi her får tilgang til, og som miljøene får tilgang til, er veldig betydelig når det gjelder miljø- og klimapolitikk, havovervåking, forskning og samfunnssikkerhet. Det er et viktig program. Det er tverrpolitisk enighet om det. Det er stor overraskelse i miljøene over at vi ikke er med på det. Problemet er at det påvirker hvordan prioriteringene av dataene rundt satellittene som vi har der ute, blir fanget opp. Det betyr at områdene rundt Norge f.eks. ikke vil bli overvåket, hvilket er svært uheldig.

Industrien selv snakker om et mulig tap på 80–100 mill. euro på grunn av dette. Én krone inn betyr seks–syv kroner tilbake i industri. Spørsmålet mitt er: Betyr dette at regjeringen svekker romforskningen i Norge?

Statsråd Monica Mæland [12:11:45]: Som jeg redegjorde for, har vi en betydelig satsing på romforskning. Det er ikke slik at det gjøres noe kutt når vi nå ikke deltar i Copernicus. Det var altså spørsmål om å delta i et nytt, ganske kostbart program, og jeg har vært tydelig på at det ikke nådde fram i en vanskelig prioritering av mange gode saker.

Det er vanskelig å si hvordan innretningen av Copernicus blir. Konsekvensene er todelt for norsk næringsliv. Det ene er at vi ikke får være med på den innretningen, det andre er at man ikke får delta på næringslivets side i kontrakter tilknyttet programmet. Men vi får de dataene som kommer ut av Copernicus – de er åpne for alle, også for våre virksomheter.

Marianne Aasen (A) [12:12:32]: Utfordringen når man ikke er med på den typen programmer, er at man mister nettverksmuligheter og kontaktflate. Det svekker betydelig potensen i den forskningen som statsråden viser til at vi allerede bevilger penger til. Vi svekker nå gode forskningsmiljøer på områder hvor vi er svært konkurransedyktige, og vi fjerner oss fra nettverkene, som bl.a. påvirker om vi får bedre tilslag i Horisont 2020. Vi mister partnerskap, vi mister kontaktflate. Vi blir ikke med i den neste generasjonen på utviklingssida når det gjelder å innhente de enorme mengdene med data som etter hvert kan hentes ut fra den typen satellittovervåking. Dessuten flyttes programmet fra ESA til EU, som svekker vår europeiske tilknytning ytterligere, siden vi ikke er medlem av EU, men er medlem av ESA.

Mitt spørsmål er om statsråden ser noen andre muligheter til å klare å komme på disse nettverkene når nå dette programmet kuttes.

Statsråd Monica Mæland [12:13:37]: Jeg er enig i at ikke å delta har konsekvenser. Så er vi nok uenige om omfanget av konsekvensene, fordi det er, som jeg sa, slik at vi for 2015 foreslår å bevilge over 2 mrd. kr til deltakelse i EU-programmer. Vi har et nettverk, og vi jobber veldig aktivt med EU-programmer. For romvirksomhetens del bevilger vi 857,2 mill. kr. Så vi er aktive i nettverkene, men vi vil altså ikke delta i Copernicus.

Presidenten: Da går vi til spørsmål 9.